H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 26. juni 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/83\/2025\/06\/495377247_1222225802594906_8896812781832069287_n.jpg\")
<\/div>Nikolai Astrup<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nRegjeringen har tatt inn 130 milliarder kroner mer i skatt siden 2021. N\u00e5 lover statsministeren \u00e5 fryse skattene p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. L\u00f8ftet er lite verdt n\u00e5r tilliten er brukt opp og kapitalen allerede er p\u00e5 vei ut av landet.<\/p>\n\n\n\n
Norske bedrifter har f\u00e5tt skattesjokk etter skattesjokk de seneste \u00e5rene. Det er blitt innf\u00f8rt nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft.<\/p>\n\n\n\n
\nEt skattel\u00f8fte som ikke inkluderer nye skatter, er ikke mye verdt<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\nDenne politikken har f\u00e5tt konsekvenser. If\u00f8lge Finansdepartementets beregninger <\/a>har utflyttere p\u00e5 tre \u00e5r tatt med 54 milliarder kroner i skattbar formue ut av Norge, og 184 milliarder kroner<\/a> i latente gevinster. Dette er norskeid kapital som trolig i \u00f8kende grad vil bli investert utenfor v\u00e5re landegrenser i \u00e5rene fremover.<\/p>\n\n\n\nNorske gr\u00fcndere gj\u00f8r oppr\u00f8r <\/a>, og vi ser allerede eksempler<\/a> p\u00e5 at gr\u00fcndere heller velger \u00e5 bygge bedriftene sine fra utlandet.<\/p>\n\n\n\nSkattesjokkene kan ogs\u00e5 ha f\u00e5tt betydning for utlendingers investeringsvilje i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser <\/a>at utlendinger har solgt norske aksjer i ti kvartaler p\u00e5 rad. Lavere tillit kan v\u00e6re en av \u00e5rsakene. Etter en av St\u00f8re-regjeringens mange skatteendringer, uttalte<\/a> en tysk forvalter at deres selskap heller vil investere i Sverige, Finland, eller til og med Den dominikanske republikk, fordi rammevilk\u00e5rene der var mer stabile enn i Norge.
I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 konsekvensene av regjeringens egen skattepolitikk, lovet statsministeren i Stortinget 26. mars<\/a> \u00e5 fryse det samlede skatteniv\u00e5et for norske privatpersoner og bedrifter p\u00e5 dagens h\u00f8ye niv\u00e5 i perioden 2025\u20132029, hvis regjeringen blir gjenvalgt.
For det f\u00f8rste er det \u00e5 fryse skatteniv\u00e5et p\u00e5 et rekordh\u00f8yt niv\u00e5 ingen l\u00f8sning \u2013 det er en videref\u00f8ring av problemet. For det andre har Arbeiderpartiet lav troverdighet for sine skattel\u00f8fter.<\/p>\n\n\n\n\nVi trenger flere gr\u00fcndere og folk som t\u00f8r \u00e5 satse. Og vi trenger dem her i Norge, ikke i Sveits eller Sverige<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\nDette er ikke f\u00f8rste gang Arbeiderpartiet gir et skattel\u00f8fte f\u00f8r et stortingsvalg. Det gjorde de ogs\u00e5 f\u00f8r valget i 2021. Da lovet partiet \u00e5 holde skatten p\u00e5 inntekter uendret. Dav\u00e6rende finanspolitisk talsperson, Eigil Knutsen, presiserte ved fremleggelsen av l\u00f8ftet til Aftenposten 17. november 2020<\/a> at \u00abn\u00e5 foresl\u00e5r vi kun \u00e5 \u00f8ke formuesskatten, resten ligger i ro\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
<\/div>Regjeringen har tatt inn 130 milliarder kroner mer i skatt siden 2021. N\u00e5 lover statsministeren \u00e5 fryse skattene p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. L\u00f8ftet er lite verdt n\u00e5r tilliten er brukt opp og kapitalen allerede er p\u00e5 vei ut av landet.<\/p>\n\n\n\n
Norske bedrifter har f\u00e5tt skattesjokk etter skattesjokk de seneste \u00e5rene. Det er blitt innf\u00f8rt nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft.<\/p>\n\n\n\n
\nEt skattel\u00f8fte som ikke inkluderer nye skatter, er ikke mye verdt<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
Denne politikken har f\u00e5tt konsekvenser. If\u00f8lge Finansdepartementets beregninger <\/a>har utflyttere p\u00e5 tre \u00e5r tatt med 54 milliarder kroner i skattbar formue ut av Norge, og 184 milliarder kroner<\/a> i latente gevinster. Dette er norskeid kapital som trolig i \u00f8kende grad vil bli investert utenfor v\u00e5re landegrenser i \u00e5rene fremover.<\/p>\n\n\n\n
Norske gr\u00fcndere gj\u00f8r oppr\u00f8r <\/a>, og vi ser allerede eksempler<\/a> p\u00e5 at gr\u00fcndere heller velger \u00e5 bygge bedriftene sine fra utlandet.<\/p>\n\n\n\n
Skattesjokkene kan ogs\u00e5 ha f\u00e5tt betydning for utlendingers investeringsvilje i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser <\/a>at utlendinger har solgt norske aksjer i ti kvartaler p\u00e5 rad. Lavere tillit kan v\u00e6re en av \u00e5rsakene. Etter en av St\u00f8re-regjeringens mange skatteendringer, uttalte<\/a> en tysk forvalter at deres selskap heller vil investere i Sverige, Finland, eller til og med Den dominikanske republikk, fordi rammevilk\u00e5rene der var mer stabile enn i Norge.
I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 konsekvensene av regjeringens egen skattepolitikk, lovet statsministeren i Stortinget 26. mars<\/a> \u00e5 fryse det samlede skatteniv\u00e5et for norske privatpersoner og bedrifter p\u00e5 dagens h\u00f8ye niv\u00e5 i perioden 2025\u20132029, hvis regjeringen blir gjenvalgt.
For det f\u00f8rste er det \u00e5 fryse skatteniv\u00e5et p\u00e5 et rekordh\u00f8yt niv\u00e5 ingen l\u00f8sning \u2013 det er en videref\u00f8ring av problemet. For det andre har Arbeiderpartiet lav troverdighet for sine skattel\u00f8fter.<\/p>\n\n\n\n\nVi trenger flere gr\u00fcndere og folk som t\u00f8r \u00e5 satse. Og vi trenger dem her i Norge, ikke i Sveits eller Sverige<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
Dette er ikke f\u00f8rste gang Arbeiderpartiet gir et skattel\u00f8fte f\u00f8r et stortingsvalg. Det gjorde de ogs\u00e5 f\u00f8r valget i 2021. Da lovet partiet \u00e5 holde skatten p\u00e5 inntekter uendret. Dav\u00e6rende finanspolitisk talsperson, Eigil Knutsen, presiserte ved fremleggelsen av l\u00f8ftet til Aftenposten 17. november 2020<\/a> at \u00abn\u00e5 foresl\u00e5r vi kun \u00e5 \u00f8ke formuesskatten, resten ligger i ro\u00bb.<\/p>\n\n\n\n