Søk
Kari Odland, kandidat til Bergen Bystyre

Pengene må følge pasienten

Publisert BT 24. juli 2015

For meg er det en gåte at de fleste offentlige tannklinikkene behandler voksne, betalende pasienter under påskudd av at de har ledig kapasitet.

Regjeringens kommunereform og oppgavemelding ble vedtatt i Stortinget tirsdag 9. juni. Det innebærer at ansvaret for tannhelsetjenesten blir overført til kommunene. Et flertall av Stortingets medlemmer mener at kommunene vil kunne sikre et fortsatt godt tannhelsetilbud, og at velfungerende tannklinikker skal kunne fortsette som før. Men flertallet åpner også for at kommunene skal kunne velge private løsninger for organiseringen av sin tannhelsetjeneste. Opposisjonen (Ap, SV, og Sp) er kritisk til overføringen.

Norge kan vise til gode tall for tannhelse, pasienttilfredshet, tannlegedekning og andel av befolkningen som går regelmessig til tannlege. Det betyr ikke at dagens organisering av de offentlige oppgavene ikke kan forbedres.

I mange fylker har det lenge foregått en sentralisering av tannklinikker. Små klinikker ute i kommunene blir lagt ned og erstattet med større klinikker i mer sentrale strøk.

Fylkestannlegen i Hordaland har fremmet forslag om å legge ned alle offentlige tannklinikker i Nordhordland og sentralisere tjenestene til Knarvik. Argumentene for dette er økonomiske, og at det er lettere å rekruttere tannleger til større og mer sentrale klinikker. Resultatet er imidlertid økt reisetid for brukerne. Folk må ta seg fri fra jobben for å følge barna sine. Eldre i institusjon har i realiteten ikke noe tilbud, da de ofte er for yke til å reise.

Den offentlige tannhelsetjenesten mottar penger til drift som rammetilskudd. Fylkestannlegen må prioritere slik at oppgavene løses best mulig. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, så skal gruppeprioriteringen følges. Barn og unge har altså førsteprioritet. De blir riktignok innkalt regelmessig, men med stadig lengre intervall. Kun de med stort behandlingsbehov blir innkalt årlig, de resterende hvert andre eller tredje år. Gruppe C-pasienter blir ikke innkalt. De får et tilbud i den grad det er kapasitet til det. I mange fylker har denne gruppen et svært dårlig tilbud. Dersom disse pasientene ønsker å gå til privat tannlege, må de betale all behandling selv. De har ingen trygderettigheter.

De fleste offentlige tannklinikker behandler i dag voksne, betalende pasienter under påskudd av at de har ledig kapasitet. Dette til tross for at mange av de offentlige tannhelseoppgavene står uløst. Det betyr at penger og ressurser som er ment å løse offentlige oppgaver blir brukt til å behandle betalende pasienter, ofte til subsidierte priser.

Derfor er det bra at regjeringen vil åpne for private løsninger når kommunene nå skal organisere tannhelsetjenesten. Pengene bør følge pasienten, slik at det blir fritt behandlervalg. Det sikrer at pengene som er satt av til prioriterte grupper faktisk når dem det gjelder. Pasientene kan da velge fritt, offentlig eller privat tannlege.

Kommunene kan også legge de offentlige oppgavene ut på anbud, og lage avtaler med private tannleger om å utføre disse oppgavene. I en tid hvor vi er i ferd med å bygge opp et overskudd av tannleger, vil dette absolutt være en realistisk løsning.

Jeg tror det offentlige tannhelsetilbudet vil bli bedre hvis tannhelsen får de samme betingelser som andre omsorgstjenester. Ikke et eneste sykehjem bør planlegges i dag uten en tannpleierstilling for beboerne.