Søk
Foto: Malinski

Leveringsplikt eller lønnsomhet?

Etter å ha lest de første reaksjoner på regjeringens forslag til tiltak for å øke lønnsomheten i sjømatindustrien er det behov for å nyansere debatten.


La meg først kort oppsummere hva som er bakgrunnen for regjeringens forslag.

Lønnsomheten i sjømatindustrien har vært lav over lang tid. Årsaken er sammensatt, men det er klart at det er vanskelig å tjene penger når maskinene står stille tre av fem dager.

Jeg mener det er mulig å snu denne utviklingen. For det første kan vi få mer igjen for torsken. Ja, det er gode torskepriser om dagen. Men det er enda bedre laksepriser. I mitt hode er det ingen rasjonell grunn til at markedet verdsetter laksen til 41 kroner kiloet, mens torsken må ta til takke med 27.

For det andre kan vi skape nye verdier av den delen av fisken som i dag ikke brukes. Det foregår en rivende utvikling av en ny type biokjemisk industri som baserer seg på videreforedling av biologiske råvarer og biprodukter fra land og hav.

langt tror jeg de fleste kan enes om målet. Spørsmålet er hvordan vi kommer dit.

Jeg hører ofte at problemet er at industrien ikke får råstoff. Ja, industrien må ha råstoff. Men det får den ikke uten å være konkurransedyktig. Det er nemlig ikke bare trålernes fangster som havner utenlands. I 2014 gikk også en tredjedel av kystflåtens fangst ubearbeidet ut av landet.

Jeg mener leveringsplikten ikke er svaret på dagens utfordringer. Den har utspilt sin rolle i nåværende form. Både industriens og fiskeflåtens organisasjoner er klare på at dagens system ikke fungerer. Skal vi øke lønnsomheten i sjømatindustrien kan vi ikke foreskrive mer av den medisinen som ikke lenger virker.

Men en ting skal det ikke være tvil om. Aktivitetsplikten skal ikke avvikles uten en avtale som lokalsamfunnene kan leve godt med. Regjeringen foreslår å opprette en kommisjon som skal utrede kostnader og verdier knyttet til aktivitetsplikten, og legge til rette for en dialog mellom de berørte partene. Jeg ønsker å finne løsninger som gagner både bedriftene og lokalsamfunnene bedre enn dagens system. Her har vi allerede erfaringer å bygge på. Bø i Vesterålen er et eksempel på at lokalsamfunnet er kommet styrket ut av et slikt oppgjør.

Når det gjelder leveringsplikten foreslår regjeringen en regionalisering. I dag har de som har leveringsplikt, plikt til å tilby fangst til spesifikke anlegg eller geografiske områder. Regjeringen foreslår at plikten i stedet skal gjelde innenfor fylket. Dette gir en mer dynamisk ordning som legger til rette for at råstoffet kan gå til den bedriften i fylket som best kan nyttiggjøre seg det.

 Industriens muligheter til å lykkes skapes ikke i det øyeblikket fisken lander på kaia. De starter mye før. Jeg registrerer at deler av fiskeflåten ikke vil bli dradd inn i debatten om industrien. Det er en tankegang vi må snu. Fiskeflåten kan ikke stå på den ene siden og sjømatindustrien på den andre.

Vi må gi fiskere og industri mer frihet til å finne gode løsninger sammen. Det dukker stadig opp nye samarbeidsformer mellom industri og flåte. Myndighetene må legge til rette for slike samspill som kan bidra til omstillinger og innovasjoner.

I dette bildet er det nødvendig å gjøre justeringer av dagens pris- og avtalesystem. Det gagner ikke gode samarbeidsløsninger at den ene parten har vetorett.

Økt verdiskaping handler mye om markedstilpasning og produktutvikling. Sjømatindustrien må øke sin innovasjonsevne. Økt satsing på forskning og utvikling er tvingende nødvendig. Regjeringen har derfor økt forskningsbudsjettene innen marin sektor betydelig, og vi har utarbeidet en masterplan som skal sikre riktige prioriteringer.

Sjømat er Nord-Norges største eksportnæring, målt i inntekter. Men den er også grunnlag for annen aktivitet og næringsutvikling, ikke minst turisme. Når det nye fiskemottaket i Kjøllefjord står klart neste sommer vil det bli mulig for Hurtigrute-turistene å komme inn på anlegget å både se og smake på fisken. Kanskje får de til og med forsøke seg på å skjære fisk. Det gir gode turist-opplevelser men også en unik mulighet for markedsføring av norsk sjømat når turisten vender tilbake til Tyskland, Frankrike eller langt fjernere himmelstrøk.

Sjømatnæringen vil være svært viktig for Nord-Norge også i framtiden. Omstillingen av økonomien, fremtidens arbeidsplasser og det grønne skiftet handler om at vi må lykkes med å skape større verdier av naturressursene enn vi gjør i dag og at vi blir bedre til å ta vare på de ressursene vi høster.