H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 22. januar 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 6 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/194\/2023\/04\/Anne-Undahl-kandidat-nummer-2.jpeg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nLes denne! Oppfordringen kom fra en god l\u00e6rerkollega. <\/strong>Hun viste til rapporten, med den kompliserte tittelen: <\/strong>\u00abEffective and equitable teacher practice in mathematics and science education. A Nordic perspective across time and groups of students.\u00bb Rapporten viser at flere og flere elever ikke forst\u00e5r norsk i tilstrekkelig grad til \u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg ordin\u00e6r undervisning. De forst\u00e5r alts\u00e5 ikke spr\u00e5ket det undervises p\u00e5 i norske klasserom. Flere elever mangler dessuten n\u00f8dvendige faglige forkunnskaper for \u00e5 kunne henge med i undervisningen. Dette rapporteres ogs\u00e5 som en utfordring i flere klasserom i Fredrikstad.<\/p>\n\n\n\nRapporten er teknisk og for omfattende for fullstendig gjengivelse i denne lille teksten, men rapporten minner oss om hvor viktig skolen er, for \u00e5 skape sosial mobilitet. Skolen er viktig for \u00e5 sette elevene i stand til et voksenliv som skattebetalende borgere. Rapporten minner oss ogs\u00e5 om hva som kan skje, om skolen ikke lykkes i samfunnsoppdraget. I Fredrikstad lever mange barn i varig fattigdom. Vi har gjennom \u00e5r, lagt i norgestoppen, nettopp p\u00e5 dette feltet. Slik kan det ikke fortsette. Vi m\u00e5 finne en vei ut av uf\u00f8ret. Dette er en sv\u00e6rt utfordrende situasjon, n\u00e5r vi samtidig m\u00e5 redusere kommunes kostnader med flere hundre millioner kroner, de neste \u00e5rene. <\/p>\n\n\n\n
Fredrikstadskolen skal, som en lokal del av enhetsskolen i Norge, gi alle elever like muligheter \u2013 uavhengig av sosial bakgrunn. Likevel viser b\u00e5de forskning og erfaring, at barn med ressurssterke foreldre har bedre forutsetninger for \u00e5 klare seg i skolen og i samfunnet ellers, enn barn fra lavinntektsfamilier. Derfor peker rapporten p\u00e5 noe viktig, n\u00e5r den peker p\u00e5 at n\u00e5r noen faktorer endres i klasserommet, kan det skapes nye muligheter. For at endring skal skje, m\u00e5 l\u00e6reren f\u00e5 v\u00e6re sjefen i klasserommet, og f\u00e5 bruke sin tid til pedagogisk arbeid. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 et annet omr\u00e5de. Det m\u00e5 iverksettes tiltak som reduserer sosio\u00f8konomiske ulikheter. Dette tiltaket krever politisk handlekraft. Bare gjennom \u00e5 l\u00f8fte barn ut av varig fattigdom, kan vi forvente at barna lykkes p\u00e5 skolen, og kan skape seg et \u00f8konomisk selvstendig liv som voksne.<\/p>\n\n\n\n
Dette er et l\u00f8ft H\u00f8yre mener krever samarbeid mellom familien og samfunnet. Barnas vei ut av fattigdom, g\u00e5r gjennom foreldrenes deltakelse i arbeidslivet. Dette er ikke kun et lettvint politisk synspunkt, men et forskningsbasert synspunkt. Vi vet at fattigdom er arvelig, og at voksnes utenforskap, skaper utenforskap hos barna, ogs\u00e5 n\u00e5r barna blir voksne. Vi kan ikke akseptere en situasjon der en stor del av voksne i arbeidsf\u00f8r alder er mottakere av \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger, og ikke er aktive deltakere i arbeidslivet. Dette er ikke en b\u00e6rekraftig situasjon, verken for barna, foreldrene eller samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Derfor er H\u00f8yre sv\u00e6rt bekymret n\u00e5r NAV melder at befolkningsveksten i Fredrikstad, for en stor del skapes av tilflyttere, som ikke flytter hit fordi de har f\u00e5tt jobb her og skaffet seg et sted \u00e5 bo, men for \u00e5 leve segregert fra storsamfunnet. Vi opplever en bosetting i nabolag, der andre med samme etniske og kulturelle bakgrunn allerede bor. Dette gj\u00f8r at vi mister den kraften som ligger i et sammensatt og flerkulturelt samfunn, og gjennom det et sammensatt og flerkulturelt klasserom. Gjennom noen typer sekund\u00e6rbosetning blir Fredrikstad p\u00e5f\u00f8rt en demografiendring, og en \u00f8kning i presset p\u00e5 sosialtjenestene, som er helt utenfor kommunens styringsmulighet. Dette krever st\u00f8rre \u00f8konomisk kraft, enn vi har.<\/p>\n\n\n\n
Denne situasjonen f\u00e5r betydning for det som skjer i klasserommet. Elever som starter med d\u00e5rligere forutsetninger, risikerer \u00e5 falle bak tidlig i skolel\u00f8pet og dermed f\u00e5 begrensede muligheter senere i livet. Dette skaper en ond sirkel hvor sosiale forskjeller reproduseres fra generasjon til generasjon, til tross for at vi lever i et samfunn som verdsetter likhet og rettferdighet.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 er det vanskelig b\u00e5de \u00e5 snakke og skrive om dette. Man kan lett tillegges holdninger og verdier, man ikke har. Men, for at sosial mobilitet skal finne sted, er l\u00e6rerne et kritisk personale, og l\u00e6rerne m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 lykkes. Da m\u00e5 de f\u00e5 den kraften som ligger i elevgrupper, som sammensatt p\u00e5 en slik m\u00e5te, at l\u00e6rerne, gjennom sin pedagogiske ekspertise, kan l\u00f8fte elevenes faglige resultater, slik at de gjennomf\u00f8rer skolel\u00f8pet, og kan bli \u00f8konomisk selvstendige.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 kan man lettbeint si at det m\u00e5 tilf\u00f8res ressurser til skolen. H\u00f8yre kan v\u00e6re enig i det. Og vi vil jobbe for \u00e5 endre kommunenes inntektssystem, for \u00e5 sikre st\u00f8rre, frie overf\u00f8ringer til kommunen v\u00e5r. Det er uansett bare en del av l\u00f8sningen. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sikre endringer i systemene knyttet til mottak av flyktninger. En l\u00f8sning er at det ikke bosettes flere flykninger i omr\u00e5der med levek\u00e5rsutfordringer, eller en innvandrerandel p\u00e5 over 25%.<\/p>\n\n\n\n
Fredrikstad er ikke \u00f8konomisk rigget for \u00e5 ta imot flere flyktninger enn det vi \u00e5rlig gj\u00f8r gjennom politisk behandling av foresp\u00f8rsel fra IMDI. N\u00e5r vi utfordres av en sekund\u00e6rbosetting, av flyktninger som har bodd fem \u00e5r i en annen kommune, men som enn\u00e5 ikke er satt i stand til \u00e5 endre status fra st\u00f8ttemottaker til skattebetalende borger, s\u00e5 er det en situasjon vi ikke kan akseptere \u00e5 v\u00e6re satt i.<\/p>\n\n\n\n
Derfor vil H\u00f8yres bystyrepolitikere bruke de mulighetene vi har for \u00e5 endre systemet. Vi kan ikke ta ansvar for andre kommuners unnfallenhet, eller for konsekvensene av et nasjonalt system, som ikke sikrer v\u00e5re innbyggere tilstrekkelige muligheter for \u00e5 bygge en framtid i Fredrikstad. Vi m\u00e5 skjerpe fors\u00f8rgerkravet for flyktninger som s\u00f8ker familiegjenforening, og stille krav til norskoppl\u00e6ring for dem som blir gjenforent. Her har danskene utviklet en god modell, som vi kan benytte. Vi er glade for at H\u00f8yres stortingspolitikerne n\u00e5 vil utvide aktivitetsplikten, til alle under 40 \u00e5r. Det er dette vi allerede har lagt inn som et virkemiddel i \u00e5rets budsjett.<\/p>\n\n\n\n
Kommunene i pressomr\u00e5der m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre overf\u00f8ringer fra staten. Vi mener overf\u00f8ringene m\u00e5 v\u00e6re frie midler, slik at kommunen kan rigge seg for en framtid, der flest mulig voksne er i arbeid, er skattebetalende borgere, som sikrer barna et liv i \u00f8konomisk frihet, i b\u00e6rekraftige lokalsamfunn.<\/p>\n\n\n\n
Lenke til rapporten: (https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-031-49580-9<\/a>)<\/p>\n\n\n\n\t\t\n\t\t\t\t\tSkole og utdanning<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/194\/2026\/04\/IMG_0144-768x770.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t24. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tBl\u00e5 mandag<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tArne Sekkelsten er v\u00e5r ordf\u00f8rerkandidat <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nLes denne! Oppfordringen kom fra en god l\u00e6rerkollega. <\/strong>Hun viste til rapporten, med den kompliserte tittelen: <\/strong>\u00abEffective and equitable teacher practice in mathematics and science education. A Nordic perspective across time and groups of students.\u00bb Rapporten viser at flere og flere elever ikke forst\u00e5r norsk i tilstrekkelig grad til \u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg ordin\u00e6r undervisning. De forst\u00e5r alts\u00e5 ikke spr\u00e5ket det undervises p\u00e5 i norske klasserom. Flere elever mangler dessuten n\u00f8dvendige faglige forkunnskaper for \u00e5 kunne henge med i undervisningen. Dette rapporteres ogs\u00e5 som en utfordring i flere klasserom i Fredrikstad.<\/p>\n\n\n\n Rapporten er teknisk og for omfattende for fullstendig gjengivelse i denne lille teksten, men rapporten minner oss om hvor viktig skolen er, for \u00e5 skape sosial mobilitet. Skolen er viktig for \u00e5 sette elevene i stand til et voksenliv som skattebetalende borgere. Rapporten minner oss ogs\u00e5 om hva som kan skje, om skolen ikke lykkes i samfunnsoppdraget. I Fredrikstad lever mange barn i varig fattigdom. Vi har gjennom \u00e5r, lagt i norgestoppen, nettopp p\u00e5 dette feltet. Slik kan det ikke fortsette. Vi m\u00e5 finne en vei ut av uf\u00f8ret. Dette er en sv\u00e6rt utfordrende situasjon, n\u00e5r vi samtidig m\u00e5 redusere kommunes kostnader med flere hundre millioner kroner, de neste \u00e5rene. <\/p>\n\n\n\n Fredrikstadskolen skal, som en lokal del av enhetsskolen i Norge, gi alle elever like muligheter \u2013 uavhengig av sosial bakgrunn. Likevel viser b\u00e5de forskning og erfaring, at barn med ressurssterke foreldre har bedre forutsetninger for \u00e5 klare seg i skolen og i samfunnet ellers, enn barn fra lavinntektsfamilier. Derfor peker rapporten p\u00e5 noe viktig, n\u00e5r den peker p\u00e5 at n\u00e5r noen faktorer endres i klasserommet, kan det skapes nye muligheter. For at endring skal skje, m\u00e5 l\u00e6reren f\u00e5 v\u00e6re sjefen i klasserommet, og f\u00e5 bruke sin tid til pedagogisk arbeid. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 et annet omr\u00e5de. Det m\u00e5 iverksettes tiltak som reduserer sosio\u00f8konomiske ulikheter. Dette tiltaket krever politisk handlekraft. Bare gjennom \u00e5 l\u00f8fte barn ut av varig fattigdom, kan vi forvente at barna lykkes p\u00e5 skolen, og kan skape seg et \u00f8konomisk selvstendig liv som voksne.<\/p>\n\n\n\n Dette er et l\u00f8ft H\u00f8yre mener krever samarbeid mellom familien og samfunnet. Barnas vei ut av fattigdom, g\u00e5r gjennom foreldrenes deltakelse i arbeidslivet. Dette er ikke kun et lettvint politisk synspunkt, men et forskningsbasert synspunkt. Vi vet at fattigdom er arvelig, og at voksnes utenforskap, skaper utenforskap hos barna, ogs\u00e5 n\u00e5r barna blir voksne. Vi kan ikke akseptere en situasjon der en stor del av voksne i arbeidsf\u00f8r alder er mottakere av \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger, og ikke er aktive deltakere i arbeidslivet. Dette er ikke en b\u00e6rekraftig situasjon, verken for barna, foreldrene eller samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Derfor er H\u00f8yre sv\u00e6rt bekymret n\u00e5r NAV melder at befolkningsveksten i Fredrikstad, for en stor del skapes av tilflyttere, som ikke flytter hit fordi de har f\u00e5tt jobb her og skaffet seg et sted \u00e5 bo, men for \u00e5 leve segregert fra storsamfunnet. Vi opplever en bosetting i nabolag, der andre med samme etniske og kulturelle bakgrunn allerede bor. Dette gj\u00f8r at vi mister den kraften som ligger i et sammensatt og flerkulturelt samfunn, og gjennom det et sammensatt og flerkulturelt klasserom. Gjennom noen typer sekund\u00e6rbosetning blir Fredrikstad p\u00e5f\u00f8rt en demografiendring, og en \u00f8kning i presset p\u00e5 sosialtjenestene, som er helt utenfor kommunens styringsmulighet. Dette krever st\u00f8rre \u00f8konomisk kraft, enn vi har.<\/p>\n\n\n\n Denne situasjonen f\u00e5r betydning for det som skjer i klasserommet. Elever som starter med d\u00e5rligere forutsetninger, risikerer \u00e5 falle bak tidlig i skolel\u00f8pet og dermed f\u00e5 begrensede muligheter senere i livet. Dette skaper en ond sirkel hvor sosiale forskjeller reproduseres fra generasjon til generasjon, til tross for at vi lever i et samfunn som verdsetter likhet og rettferdighet.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 er det vanskelig b\u00e5de \u00e5 snakke og skrive om dette. Man kan lett tillegges holdninger og verdier, man ikke har. Men, for at sosial mobilitet skal finne sted, er l\u00e6rerne et kritisk personale, og l\u00e6rerne m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 lykkes. Da m\u00e5 de f\u00e5 den kraften som ligger i elevgrupper, som sammensatt p\u00e5 en slik m\u00e5te, at l\u00e6rerne, gjennom sin pedagogiske ekspertise, kan l\u00f8fte elevenes faglige resultater, slik at de gjennomf\u00f8rer skolel\u00f8pet, og kan bli \u00f8konomisk selvstendige.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 kan man lettbeint si at det m\u00e5 tilf\u00f8res ressurser til skolen. H\u00f8yre kan v\u00e6re enig i det. Og vi vil jobbe for \u00e5 endre kommunenes inntektssystem, for \u00e5 sikre st\u00f8rre, frie overf\u00f8ringer til kommunen v\u00e5r. Det er uansett bare en del av l\u00f8sningen. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sikre endringer i systemene knyttet til mottak av flyktninger. En l\u00f8sning er at det ikke bosettes flere flykninger i omr\u00e5der med levek\u00e5rsutfordringer, eller en innvandrerandel p\u00e5 over 25%.<\/p>\n\n\n\n Fredrikstad er ikke \u00f8konomisk rigget for \u00e5 ta imot flere flyktninger enn det vi \u00e5rlig gj\u00f8r gjennom politisk behandling av foresp\u00f8rsel fra IMDI. N\u00e5r vi utfordres av en sekund\u00e6rbosetting, av flyktninger som har bodd fem \u00e5r i en annen kommune, men som enn\u00e5 ikke er satt i stand til \u00e5 endre status fra st\u00f8ttemottaker til skattebetalende borger, s\u00e5 er det en situasjon vi ikke kan akseptere \u00e5 v\u00e6re satt i.<\/p>\n\n\n\n Derfor vil H\u00f8yres bystyrepolitikere bruke de mulighetene vi har for \u00e5 endre systemet. Vi kan ikke ta ansvar for andre kommuners unnfallenhet, eller for konsekvensene av et nasjonalt system, som ikke sikrer v\u00e5re innbyggere tilstrekkelige muligheter for \u00e5 bygge en framtid i Fredrikstad. Vi m\u00e5 skjerpe fors\u00f8rgerkravet for flyktninger som s\u00f8ker familiegjenforening, og stille krav til norskoppl\u00e6ring for dem som blir gjenforent. Her har danskene utviklet en god modell, som vi kan benytte. Vi er glade for at H\u00f8yres stortingspolitikerne n\u00e5 vil utvide aktivitetsplikten, til alle under 40 \u00e5r. Det er dette vi allerede har lagt inn som et virkemiddel i \u00e5rets budsjett.<\/p>\n\n\n\n Kommunene i pressomr\u00e5der m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre overf\u00f8ringer fra staten. Vi mener overf\u00f8ringene m\u00e5 v\u00e6re frie midler, slik at kommunen kan rigge seg for en framtid, der flest mulig voksne er i arbeid, er skattebetalende borgere, som sikrer barna et liv i \u00f8konomisk frihet, i b\u00e6rekraftige lokalsamfunn.<\/p>\n\n\n\n Lenke til rapporten: (https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-031-49580-9<\/a>)<\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tArne Sekkelsten er v\u00e5r ordf\u00f8rerkandidat <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/194\/2026\/04\/skole1-768x544.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/194\/2026\/04\/att.XiFg1q1Qugi0c8G-yCUH2SBeNTi2reWpAV3x4kUDOA8-768x960.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t