![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/107\/2020\/11\/fiske-ny.jpg\")
<\/div><\/figure>Nedgongstidene har gjort seg gjeldande for mange tilsette ombord p\u00e5 offshore-skip, der nokon har vorte permitterte og andre til og med mista jobben. Og grunnane til at mange skip vart lagt i b\u00f8ya, er mange og komplekse. Men enkelt sagt har det med oljeprisen \u00e5 gjere, og mykje med at norske offshorerederi konkurrerer i ein internasjonal marknad der det finnast langt fleire skip en det er behov for. Den norske fl\u00e5ten er jamt over nyare og dyrare \u00e5 drifte, difor er det stort sett flunkande nye skip vi ser har lagt fort\u00f8yd langs kysten. Avskrivne utanlandske skip er billige nok til \u00e5 konkurrere om dei lave ratene.<\/p>
I 2017 har vi ved fleire h\u00f8ve sett positive teikn til at offshore-aktiviteten har teke seg opp att. Fleire og fleire skip i opplag slepp tampane og dreg avg\u00e5rde p\u00e5 st\u00f8rre eller mindre oppdrag. Spot-marknaden har seinast no i sommar n\u00e5dd eit rateniv\u00e5 som fleire norske fart\u00f8y finn l\u00f8nsame. Slike positive teikn vert s\u00e6rs godt tekne i mot i n\u00e6ringa. N\u00e5r ei stor n\u00e6ring er i s\u00e6rstilling som dette, krevst det nye virkemiddel og insentiv for \u00e5 oppretthalde og styrke konkurranseevna til sj\u00f8s. H\u00f8gre i regjering har betra vilk\u00e5ra for skipsfartsn\u00e6ringa mellom anna gjennom:<\/p>
\u2022 Styrking av tilskuddsordninga for sj\u00f8folk<\/p>
\u2022 Oppmjuking av fortsomr\u00e5debegrensningane for NIS-skip<\/p>
\u2022 Styrking av norsk maritime kompetanse gjennom Markom2020<\/p>
\u2022 Satsing p\u00e5 tvers av havn\u00e6ringane<\/p>
Hovudpoenget med desse tiltaka er at s\u00e5 mange sj\u00f8folk som mogleg har ein jobb \u00e5 g\u00e5 til. Og for \u00e5 trygge arbeidsplassane, m\u00e5 rederia ha konkurransedyktige vilk\u00e5r. Den vanskelege perioden som offshorerederia er i, viser med tydelegheit kor s\u00e5rbare dei norske arbeidsplassane til sj\u00f8s er, n\u00e5r utanlandske akt\u00f8rar har konkurransefortrinn. H\u00f8gre i regjering s\u00f8rger difor for betre tilh\u00f8ve for norskeigde arbeidsplassar. Endringane i NIS-krava har gjort det mogleg for fleire norske skip \u00e5 konkurrere om jobbane, samstundes som dei byttar ut dei utanlandske flagga til fordel for det norske. Meir enn 40 skip har flagga heim som f\u00f8lgje av desse endringane som regjeringa har vedteke.
<\/p>
Opposisjonen har likevel teke til orde for at endringane i NIS-krava berre er \u00e5 g\u00e5 skipseigarane sitt \u00e6rend, og at dei ikkje gjer nok for den norske sj\u00f8mannen. Det er sj\u00f8lvsagt ei altfor enkel framstilling. H\u00f8gre har med desse tiltaka lagt eit betre grunnlag for dei norskeigde rederia sin eksistens, noko som dei fleste forst\u00e5r er ein klar f\u00f8resetnad for \u00e5 oppretthalde norske arbeidsplassar. Det er og gjort ulike tiltak for \u00e5 avgrense omfanget av utanlandsk arbeidskraft p\u00e5 norsk sokkel, som til d\u00f8mes tilskuddsordninga for tilsetting av sj\u00f8folk. I ei n\u00e6ring som opererer i ein open internasjonal marknad er det imidlertid ur\u00e5d \u00e5 overregulere arbeidsmarknaden. Proteksjonismen som ein kan sj\u00e5 eksempel p\u00e5 i enkelte land, er ikkje ein modell vi vil innf\u00f8re p\u00e5 norsk sokkel, n\u00e5r n\u00e6ringa treng \u00e5 utvikle seg vidare opp og fram. Allmenngjering p\u00e5 norsk sokkel er uheldig d\u00e5 det vil heve kostandsniv\u00e5et her heime, samstundes som ein m\u00e5 konkurrere p\u00e5 internasjonale vilk\u00e5r n\u00e5r dei same norske fart\u00f8ya g\u00e5r i internasjonal skipsfart. Allmenngjering er kortsiktig politikk, og gir inga drivkraft til \u00e5 gjere det norske eigarskapet berekraftig. Stadig aukande globalisering gjer at den internasjonale konkurransen vert tydelegare. D\u00e5 har norsk industri \u00e9in ting \u00e5 gjere, halde oppe den s\u00e6rnorske kvaliteten med stadig utvikling og nyvinning. Det har aldri vore i god sunnm\u00f8rsk \u00e5nd \u00e5 gi etter for sterk konkurranse, snarare har dette gjort industrien s\u00e5 sterk som den er i dag. Slik skal vi ogs\u00e5 sj\u00e5 den norske offshore-fl\u00e5ten inn i framtida. Norskeigde b\u00e5tar med sj\u00f8folk fr\u00e5 Giske, Sunnm\u00f8re og ellers i landet skal prege norsk sokkel, og skal fortsatt vere spydspissen i utviklinga av internasjonal skipsfart i stadig endring og utvikling. <\/p>
Lokalsamfunna s\u00e5 vel som verda elles er i stadig endring, raskare enn nokon gong. D\u00e5 m\u00e5 vi skape rammebetingelser som underbyggjer utvikling, framfor \u00e5 la endringsvegringa regjere. Morgondagen vil alltid vere litt annleis. Det er viktig \u00e5 ta med seg n\u00e5r ein skal tenke langsiktig. H\u00f8gre gjer Norge klar for framtida.
<\/p><\/div>\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/107\/2023\/08\/giske-768x489.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t3. aug 2023<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheiter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tProgram for perioden 2023-2027 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/107\/2023\/06\/IMG-1390-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/107\/2023\/06\/Skjermbilde-2023-06-15-095258-768x521.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t