![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/76\/2020\/11\/nestleder-gro-elisabeth-braten.jpg\")
<\/div><\/figure>Det finnes f\u00e5 f\u00f8ringer fra statlig hold om hvordan kommunene b\u00f8r organisere oppl\u00e6ringstilbudet til minoritetsspr\u00e5klige elever. Utdanningsdirektoratet \u00e5pner for ulike l\u00f8sninger og det er opp til skoleeier \u00e5 ta avgj\u00f8relsen om organiseringen av den s\u00e6rskilte tilrettelagte spr\u00e5koppl\u00e6ringen. If\u00f8lge Nasjonalt senter for flerkulturell oppl\u00e6ring (NAFO) kan det v\u00e6re en utfordring \u00e5 f\u00e5 dannet faste grupper som er homogene i forhold til niv\u00e5 i norsk.<\/p>
<\/p>
Barn tilegner seg et nytt spr\u00e5k relativt raskt, og vi mener de har mest utbytte av \u00e5 delta i ordin\u00e6r undervisning p\u00e5 den skolen de sogner til og p\u00e5 trinnet de aldersmessig tilh\u00f8rer, der det ogs\u00e5 gis s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring. Barn l\u00e6rer utrolig mye gjennom lek. For barn helt opp til 5.-6. klasse har spr\u00e5ket bare delvis betydning for leken. Kroppsspr\u00e5ket og leken for\u00f8vrig med norske barn gj\u00f8r at de gjennom lek l\u00e6rer norsk bare p\u00e5 noen f\u00e5 m\u00e5neder, og er klar til en hverdag med norsk spr\u00e5k etter sv\u00e6rt kort tid. <\/p>
<\/p>
Noen barn er i velkomstklasse i Hamar i opptil 2 \u00e5r f\u00f8r de overf\u00f8res til den skolen de egentlig sogner til. P\u00e5 de to \u00e5rene har mange knyttet b\u00e5nd som dermed m\u00e5 kuttes, for da m\u00e5 relasjoner til nye klassekamerater etableres ved en ny skole. Med \u00f8kt tilflytting av minoritetsspr\u00e5klige familier, \u00f8nsker vi n\u00e5 en tydeligere satsing p\u00e5 \u00e5 bedre integreringen av barna og familiene.<\/p>
<\/p>
Velkomstklassene har lite av foreldreinvolvering med andre norske foreldre. Det er viktig at foreldrene deltar p\u00e5 en del av aktiviteten i de norske klassene, slik at man fort kommer inn i den norske kulturen der involvering og dugnads\u00e5nd st\u00e5r sterkt i b\u00e5de skole og i fritidsaktiviteter. Da har vi plutselig en felles arena, der det er mye enklere for b\u00e5de norske og utenlandske foreldre \u00e5 snakke sammen. Uten en slik felles arena er det veldig vanskelig \u00e5 bli kjent. I Norge er en av b\u00e6rebjelkene i skolen et godt hjem-skolesamarbeid. Vi mener at ordningen med velkomstklasser ikke er den best egnede n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 de minoritetsspr\u00e5klige foreldrene p\u00e5 banen. Mange kommer fra land der tradisjonen er at alt vedr\u00f8rende skole er skolens ansvar alene. Ved \u00e5 ha barna i ordin\u00e6re klasser, finner man fort ut av at slik er det ikke i norsk skole.<\/p>
<\/p>
Etter mange \u00e5r med velkomstklasser i Hamar kommune p\u00e5 Prestrud, Ridabu og B\u00f8rstad, har Hamarskolen utviklet sv\u00e6rt god kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Faglige nettverk p\u00e5 tvers av skoler i hele Hamarskolen vil kunne sikre enda bedre integrering. Tilpasset oppl\u00e6ring med pedagogisk forsterkning b\u00f8r derfor utf\u00f8res p\u00e5 de skolene som elevene sogner til.<\/p>
<\/p>
<\/p>
<\/p><\/div>\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/76\/2026\/01\/image1-768x766.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t11. jan 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tKvinneforum<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tMaren er ny leder av kvinneforum <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"Hamar\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/76\/2022\/09\/hamar-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/76\/2024\/11\/Skjermbilde-2024-11-16-kl.-18.28.51-768x635.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t