Søk

Gunnars ukebrev uke 10

Konkurransepolitikk.
Verden går framover. Mediebildet kan jo enkelte ganger gi inntrykk av det motsatte. Utfordringene er mange. Flyktningekrise, norsk økonomi i motbakke, Brexit og mulig engelsk utmeldelse av EU og dermed en kjempeutfordring for EU, en valgkamp i USA som ikke akkurat fremmer politikkens anseelse etc, kan lett gi inntrykk av en verden i ulage. Uansett, det vil alltid være utfordringer, men verden har også alltid klart å komme seg videre. Det vil den denne gang også, men den blir også stadig mer kompleks.

I norsk politikk var egentlig torsdag en merkedag med ett stort framskritt, men du skal ha spesiell interesse for konkurransepolitikk for å ha fått det med deg. Stortinget vedtok da, med knappest mulig flertall dvs støttet av H, Frp og V, å opprette en uavhengig Konkurranseklagenemnd. Klager på Konkurransetilsynets avgjørelser skal ikke lenger behandles politisk og av departement/statsråd. En uavhengig nemnd skal avgjøre saken på et faglig grunnlag.

Er det så viktig? Nyere forskning viser at en effektiv konkurransepolitikk fremmer utjevning i samfunnet og fremmer forbrukers interesser. Svak konkurransepolitikk  gir rom for lobbyvirksomhet og for at privilegier utvikler seg. Det forundrer meg at venstresiden i norsk politikk ikke står på barrikadene for en effektiv konkurransepolitikk. Skal man ha en effektiv konkurransepolitikk, må Konkurransetilsynet være sterkt. De må ikke hele tiden leve i frykt for at politikk og «andre samfunnsmessige hensyn» til enhver tid skal kunne brukes for å overstyre dem.

Vi så det med de rødgrønne. Få statsråder har overstyrt Konkurransetilsynet mer enn Heidi Grande Røys (SV). VG hadde i 2010 et oppslag om 7 vedtak der Konkurransetilsynets vedtak var politisk overstyrt i matmarkedet. I dag maser de rødgrønne jevnlig om behovet for en lov om god handelsskikk pga bekymringer for for lite konkurranse…… Slik undergraver man de systemer man har og slik kompliserer man verden med å ønske seg nye lover for å løse egenskapte problemer.

Vårens viktigste?
Denne uka har for min del inneholdt en del heftige debatter med Bondelagsleder Bartnes i Nationen. Jeg har til tider følt at jeg har vært hovedleverandør til oppslag der. Deregulering av skog-Norge og støttesystem, produktivitet og manglende offensivitet mht egne konkurransefortrinn i jordbruket har vært temaer. Jeg synes kronikken i dagens Dagens Næringsliv sier mye om den «hodepine» Norges Bondelag står overfor. Hver enkelt bonde er nemlig særdeles flink til å ta i bruk ny teknologi, utnytte ny kunnskap og tilpasse seg rasjonelt utifra de forutsetninger man har. Dermed øker produktiviteten kraftig og jordbruket blir mer rasjonelt. I dagens DN lyder dette slik;
«Dagens og morgendagens landbruk – vi produserer like mye mat som i år 2000, på en tredjedel færre gårder og med 35 prosent mindre arbeidsinnsats – ved bruk av ny teknologi og effektivisering – det er slik fremtidens bønder vil ha det…

Og ja – det påvirker strukturen i landbruket; automasjon medfører at begrenset arbeidskraft ikke lenger begrenser antall dyr du kan håndtere (hva en bonde kan rekke over), investeringer i teknologi er mer kapitalintensivt og krever fordeling av kostnader på flere enheter for lønnsomhet, utnyttelse av produksjonsutstyr med større produksjonskapasitet utløser stordriftsfordeler, …»

Bondelagets hodepine er jo at slik produktivitetsvekst er selve fundamentet for økt norsk velferd. Norge må utvikle nye vekstkraftige motorer når oljemotoren nå «harker», da kan ikke politikk utformes slik at man stopper denne utviklingen. Det vil fortsatt bli færre bønder, de vil fortsatt produsere like mye eller mer totalt sett og det er til gunst for oss alle. Ja, det ligger åpenbare utfordringer her. Samme areal gir ikke grunnlag for samme sysselsetting og samme bosetting som før, men det er ikke mulig å stoppe framtiden. Distriktenes utfordring er å skifte fokus; La landbruket utvikle sin konkurransekraft. Det gir bærekraft. Skal befolkningsutvikling og bosetting sikres, MÅ man utvikle nye og konkurransekraftige arbeidsplasser enten i videreforedling eller i nye næringer. Jeg sier ikke at det er enkelt, men det er eneste farbare og bærekraftige veg.

Lokalt.
Jeg har ikke kommentert eller vært aktiv på rovvilt i media i det siste. Men, det er ikke stille «bak kulissene» for å si det slik. Det er spennende. Jeg vet ikke om vi når fram eller ikke med Hedmark Høyres syn, men sverdslag er det. Det får vi ta når tiden er moden.

God helg!

Mvh

Gunnar