Søk

"Bedre skatt", en skattereform for omstilling og vekst

Av Sigurd Hille, stortingsrepresentant Hordaland Høyre, medlem av finanskomiteen 

Norge har i det store og hele et godt skattesystem. Skattereformen fra 1992 har lagt grunnlaget for dette.  Og grunntrekkene og prinsippene fra den reformen, videreføres nå i skattemeldingen som ble behandlet i Stortinget den 31. mai. Likevel er det slik at ethvert system fra tid til annen, bør gjennomgås med sikte på nødvendige tidsmessige forbedringer. Det er enighet om at skattebyrden endres i noen grad fra skatt på selskap, sparing og kapitel, i mer retning av skatt på forbruk og til dels eiendom. Hensikten her er at dette skal gi en mer positiv dynamisk virkning i samfunnet. Høyre er særdeles opptatt av at beskatning av arbeids- og næringsliv skal ha den effekt, at arbeidsplasser bevares og nye skapes. Skattesystemet bør stimulere til investeringer, til aktivt medeierskap i bedrifter, og aller helst til gode rammevilkår for privat norsk næringsliv. Dette fordi dette vil øke sysselsettingen og verdiskapningen i landet som helhet.

Hvorledes vi innretter skatt nettopp med dette for øyet, er antagelig det viktigste skattepolitiske virkemiddel vi har.  Det dreier seg om hvordan samfunnet behandler private eiere av norsk næringsliv. Og ryggraden i dette næringslivet er de mange små og mellomstore privateide bedriftene. Derfor er eierbeskatningen og hvordan den er utformet, avgjørende for denne livsnerven i vårt arbeidsliv.

Den brede enighet, blant partiene Ap, Høyre, Krf, Sp og Venstre, som er nedfelt i skattemeldingen svarer i stor grad på disse utfordringene.  I alle fall et godt stykke på vei.  Eierbeskatningen, skatt på utbytte og på selve selskapenes resultat, skal ikke økes samlet sett fra dagens nivå.  Sammensetningen av skatten blir dog noe annerledes, idet overskuddet i selskapene beskattes mindre, men utbyttebeskatningen isolert sett økes noe. Det vil nok kunne være delte oppfatninger om denne sammensetningen, men i sum er det tilfredsstillende.  Og det tar høyde for andre forhold, for eksempel forholdet til hva som skjer i andre land, først og fremst i våre naboland.

Et yndet diskutert område, er formuesskatten.  Regjeringen Solberg og stortingsflertallet, har tatt noen grep her de siste årene.  Høyre mener nok at det skulle gjort mer med problemene omkring formuesskatten.  Spesielt gjelder dette den del av formuesskatten som er knyttet til verdien av eierskap til norsk næringsliv.  I første rekke de mange familieeide bedriftene.  Herunder problemstillingene som kan bety skatt på bedrifter som ikke har økonomisk evne til avkastning til eierne.

Gledelig nok er der forslag i skattemeldingen som et godt stykke på vei, gjør noe med disse problemene.  Innføringen av en verdsettelsesrabatt på 20 %, vil føre til et lavere skattegrunnlag, og ikke minst vil forslaget om at erleggelsen av formuesskatten kan utsettes hvis bedriften formuen gjelder, går med underskudd eller ellers har likviditetsproblemer. Disse forslag vil kunne avhjelpe flere private eiere av virksomheter.  Og svært fortjenestefullt har regjeringen i forslaget til revidert nasjonal budsjett tatt inn dette punktet, med sikte på at det skal gjennomføres allerede for inntektsåret 2016.

Et annet punkt i enigheten her, er forholdet til gründere.  Det pekes på at denne gruppe av næringsdrivende i forbindelse med børsintroduksjon, ofte kan komme i en situasjon der verdiene, og dermed skattegrunnlaget for formuesskatt, er betydelig, uten at virksomheten som sådan kaster noe av seg.

Til tross for disse gode enighetspunktene, vil det fremdeles være problemstillinger som er alvorlige for det private norske eierskap i virksomheter.  En problemstilling er den urettferdighet som er knyttet opp til nettopp det norske eierskap, i forhold til utenlandske eiere, som jo i sin helhet slipper formuesskatten.  Dette er en uholdbar forskjellsbehandling som virker konkurransehemmende sett med norske øyne.  Videre er det slik at mange virksomheter opplever andre former for beskatning som øker.  Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, særlig på verk og bruk.  Dertil kommer at selve takstgrunnlaget for bedriftenes lokaler etc. skrues opp.  Dermed kan summen av beskatningen for bedriftene og dens eiere, faktisk øke, selv om formuesskatten som sådan, settes noe ned.

Likevel, vi får glede oss over det vi kan, og hilse dagens skattemelding med dens forbedringer velkommen. Og så får noen av oss jobbe videre med ytterligere forbedringer for det private norske eierskap.