Høring- om fiskeritiltak i Oslofjorden

Dette er høringssvaret Hvaler Høyre har sendt til Nærings- og fiskeridepartementet. Dere finner flere høringssvar på departementets side.

Innledning – Fiskeriene i Oslofjorden

Fiskeriene i Oslofjorden spiller en viktig rolle både økonomisk og kulturelt for kystsamfunnene langs fjorden. Yrkesfiskerne har et nært forhold til havet og næringen er en vesentlig del av livsgrunnlaget for mange.

Fiskeriene i området har imidlertid møtt økende utfordringer, særlig med hensyn til nedgang i fiskeressurser, tap av marine habitat og klimaendringer. En av de største belastningene er
sannsynligvis forurensing. Det er summen av all belastning høringsuttalelsen dreier seg om.

Til tross for utfordringene har fiskerne i Oslofjorden, særlig fiskerne på Hvaler, gjort en betydelig innsats for å tilpasse seg en mer bærekraftig drift. Fiskerne fra Utgårdskilen har utviklet egne redskaper for å fiske mer selektivt og skånsomt, noe som bidrar til å bevare sårbare bestander
og redusere utilsiktet bifangst. Deres erfaring og engasjement er avgjørende for å sikre en sunn fjord for fremtidige generasjoner.

Med dette som bakteppe ønsker vi å fremme følgende forslag og støttetiltak som kan bidra til å sikre en bærekraftig fremtid for fiskeriene i Oslofjorden, samtidig som vi beskytter de marine ressursene.

Fredning av et større sammenhengende område mot bunntråling fra Løperen/Tisler til svenskegrensen

Området øst for Løperen/Tisler foreslås fredet, da dette er en naturlig forlengelse av den svenske nasjonalparken inn mot Ytre Hvaler nasjonalpark.

Opprettholde eksisterende fredningsområder
Opprettholde de eksisterende fredningsområdene for hummer (Kvernskjær), samt sone A v/ Søsterøyene.

Begrensninger i fiskemetoder

Vi foreslår å gjeninnføre nattfredning ved å forby trål innenfor grunnlinjen fra kl. 20:00 til 05:00 alle dager, for å begrense presset på ressursene.

Påbud om sorteringsrist ved bunntråling.

Fiskepose for bifangst skal ikke benyttes.

Fortsatt forby alt garnfiske.

Minste lovlige maskestørrelse i trål økes fra 35 mm til 45 mm.

Like regler for fiskebåter

Dagens 11-metersgrense skaper en kunstig forskjell mellom fartøy som i praksis opererer under like forhold. Ved å fjerne denne grensen vil alle båter kunne konkurrere og operere på like vilkår, noe som gir en mer rettferdig forvaltning av fiskeressursene.

Grensen kan også hindre effektiv drift for yrkesfiskere med fartøy like over 11 meter, da de møter strengere restriksjoner enn mindre båter uten nødvendigvis å ha større påvirkning på ressursene. En fjerning av grensen vil dermed gi bedre ressursutnyttelse og økt fleksibilitet for
fiskerne, samtidig som reguleringer knyttet til bærekraft kan tilpasses basert på faktisk fangst og metode, fremfor båtlengde alene.

Omstillingsmidler for fiskere som mister inntekt eller ønsker å satse på alternativ havbruk

For yrkesfiskere som mister næringsgrunnlaget pga. nye restriksjoner/fredning, kan økonomisk støtte til omstilling til nye havbaserte næringer være avgjørende. Det foreslås derfor at staten oppretter støtteordninger som kan bidra til å dekke kostnader knyttet til omstilling,
kompetanseheving og investeringer. Dette kan inkludere satsing på bærekraftige oppdrettsformer, høsting av nye marine ressurser eller andre kystnæringer med vekstpotensial.

Støtteordninger kan også bidra til innovasjon og økt bærekraft i havnæringene. Ved å stimulere til nye næringsveier, som miljøvennlig havbruk, høsting av nye marine ressurser eller turisme, kan man skape en mangfoldig og robust næringsstruktur.

Forskning
For å sikre en bærekraftig utvikling av havnæringene og samtidig ta vare på marine økosystemer, bør det avsettes forskningsmidler til nye havbruksnæringer som kombinerer matproduksjon med restaurering av natur. Forskning på innovative løsninger, som tunikater, flytende nyttehager
og andre organismer som bidrar til vannrensing samtidig som de produserer mat, kan skape en mer sirkulær og miljøvennlig havøkonomi.

Tunikater – som er filterspisende organismer – har et stort potensial både som en kilde til proteiner og som en naturlig metode for å redusere forurensing av næringsstoffer i havet. På samme måte kan flytende nyttehager, hvor makroalger og skjell dyrkes i kombinasjon, bidra til å
forbedre vannkvaliteten ved å binde CO2 og samtidig gi en verdifull ressurs for mat- og fôrproduksjon. Slike systemer kan forbedre miljøtilstanden i kystområder og åpne for nye kommersielle muligheter.

Investering i nye havbruksnæringer som kombinerer matproduksjon med naturrestaurering kan skape unike opplevelser. Økoturisme kan blomstre gjennom guidede turer til flytende nyttehager og tunikatoppdrett, der besøkende lærer hvordan marine organismer renser vann og
bidrar til bærekraftig matproduksjon.

Forsknings- og utdanningsturisme kan tiltrekke studenter, forskere og miljøinteresserte gjennom læring og feltarbeid.

For å hindre avrenning til hav og vassdrag bør det avsettes midler til forskning på permakultur, for å kombinere erosjonsbeskyttende kantsoner i jordbruket med nyttevekster som for eksempel nøttetrær og bærbusker. “Spiselige kantsoner” kan gjøre om uproduktive kantsoner til
produktivt areal.

Det bør forskes på hummerbestand i allerede fredede områder som (Kvernskjær), samt sone A v/ Søsterøyene.

Det foreslås videre å avsette midler til et forsknings- og formidlingssenter tilsvarende Tjærnø, i Utgårdskilen. Utgårdskilen har en unik beliggenhet nær områder med rikt marint biologisk mangfold, noe som gjør det ideelt for forskning og bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbruksnæringer. Et forsknings- og formidlingssenter her vil styrke lokalt næringsliv, bidra til
miljøovervåking og øke kunnskapen om havet gjennom utdanning og samarbeid. Et slikt senter kan også tiltrekke seg nasjonale og internasjonale forskere, og fungere som en viktig arena for forskning på klimaendringer og økosystemer.

Kunstige rev

Etablering og finansiering av kunstige rev – i eller utenfor nasjonalparken – kan øke produktiviteten i økosystemet i områder med begrenset marint liv. Slike rev skaper nye leveområder for fisk og andre marine arter, styrker det biologiske mangfoldet og forbedrer næringsgrunnlaget for fiskeriene. Økt produktivitet i disse områdene kan også redusere behovet for fredet sjøareal. I tillegg kan kunstige rev bidra til næringsutvikling gjennom turisme, særlig innen opplevelsesbaserte aktiviteter som selsafari, dykking og surfing, noe som igjen kan støtte omstilling i kystsamfunn.

Hummer, krabbe og kreps for fritidsfiskere

Det bør være en balansert forvaltning av disse artene, samtidig som vi vil gi fritidsfiskere mulighet til å opprettholde en viktig kysttradisjon.

Begrensningen på antall teiner bidrar til å forhindre overbeskatning og sikrer at bestandene forblir levedyktige over tid. I kombinasjon med eksisterende reguleringer, som minstemål, fredningsperioder og spesifikke krav for hummerfiske, er dette et tiltak som både ivaretar de marine ressursene og fritidsfiskernes interesser.

Fiske for fritidsfiskere på hummer opprettholdes med inntil 10 teiner per person.

Fangst av krabbe reduseres til 10 teiner per person og fangst av kreps reduseres til 10 teiner pr person.

Fredning av hummerfiske som nå.

Det kan innføres fredning av teine-fiske etter krabbe og kreps i perioden 1 juni – 31 august.

For å redusere utslipp tillates samkjøring i båt for fangst av hummer, krabbe og kreps.

Det bør innføres registreringsplikt for fangst av hummer, krabbe og kreps.

Enkelt og tradisjonelt fritidsfiske

Fiske med stang fra land er en lett tilgjengelig form for friluftsliv som krever minimalt med utstyr, har liten påvirkning på miljøet og fremmer folkehelse. Det samme gjelder dykking og lystring etter krabber. Altså fangst uten teiner. Det er viktig å bevare disse mulighetene, særlig for
kommende generasjoner.

Aktiv bruk av naturen bidrar til økt forståelse for og bevissthet om viktigheten av å ta vare på den. Hvis alt forbys, kan interessen for det enkle og tradisjonelle friluftsliv reduseres.