H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 17. juni 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"Lupiner](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2025\/06\/Lupin-02-scaled.jpg\")
<\/div>Lupiner ved FV2368 i Hunndalen. Foto: Erlend Gj\u00f8lme \/ Innlandet H\u00f8yre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nSkriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l fra Vegard Riseng -Hagelupinen:<\/h4>\n\n\n\n
I 2. Mosebok kan de l\u00e6rde lese om den \u00e5ttende landeplagen \u2013 gresshoppene \u2013 som kom i enorme mengder og spiste opp alt som var igjen etter de syv foreg\u00e5ende landeplagene. I v\u00e5r tid har vi f\u00e5tt v\u00e5r egen invaderende landeplage: Lupinen. Den kommer ikke flyvende, men den sprer seg like effektiv, s\u00e6rlig langs veiene v\u00e5re. Lupinen legger veikantene \u00f8de for alt annet liv. Der den f\u00f8rst f\u00e5r fotfeste, forsvinner alt fra l\u00f8vetann til bl\u00e5klokker, og igjen st\u00e5r bare en fargerik og vakker, men \u00f8kologisk ensformig biotop.<\/p>\n\n\n\n
Lupinen er problematisk fordi den fikserer nitrogen i jorda, noe som endrer n\u00e6ringsbalansen og fortrenger arter som er tilpasset n\u00e6ringsfattige forhold \u2013 ofte sjeldne og s\u00e5rbare arter. Den sprer seg raskt, og produserer hundrevis av fr\u00f8 per plante. Normalt reiser de ikke fr\u00f8ene langt, men n\u00e5r de st\u00e5r langs veiene vil b\u00e5de veiarbeid og trafikk bidra til effektiv spredning. Fr\u00f8ene kan overleve i jorda i flere ti\u00e5r. Resultatet er en dramatisk reduksjon i biologisk mangfold, s\u00e6rlig i artsrike veikantsamfunn og i naturtyper som allerede er under press.<\/p>\n\n\n\n![\"Stortingskandidat](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2025\/06\/BT-Stokke-Vegard-Riseng-819x1024.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li>![\"Lupiner](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2025\/06\/Lupin-01-1024x768.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nI tillegg til \u00e5 fortrenge stedegne planter, utgj\u00f8r lupinen ogs\u00e5 en trussel mot enkelte pollinerende insekter. Lupiner er ikke en spesielt god nektarkilde, og er lett giftige. Det kan if\u00f8lge enkelte kilder ha negativ innvirkning p\u00e5 reproduksjonen av enkelte norske humle- og bie-arter. Det siste er riktignok noe omstridt. Et godt f\u00f8re-var prinsipp er derfor \u00e5 se det store bildet, og det er uansett klart at lupinen bidrar til tap av blomsterrike leveomr\u00e5der. Dette f\u00f8rer til at noen artsspesialiserte pollinerende innsekter er truet, og svekker dermed grunnlaget for ny pollinering og \u00f8kologisk balanse.<\/p>\n\n\n\n
Lupinen er p\u00e5 mange m\u00e5ter en arvesynd fra tidligere tiders veiforvaltning. Den ble plantet ut av blant annet Statens vegvesen med gode intensjoner. I dag erkjenner b\u00e5de fagmilj\u00f8er og forvaltning at dette var en grov feilvurdering. Vegvesenets egne rapporter klassifiserer arten som h\u00f8y risiko, og anbefaler aktiv bekjempelse.<\/p>\n\n\n\n
Lupinen har v\u00e6rt p\u00e5 fremmedartslista<\/a> siden 2007, og har v\u00e6rt forbudt \u00e5 plante siden 2016. Det hjelper lite med forbud n\u00e5r vanlige bilister uforvarende drar med seg fr\u00f8 til stadig nye omr\u00e5der. <\/p>\n\n\n\n\nDe senere \u00e5rene har lupinen ogs\u00e5 blitt observert helt opp i fjellheimen, blant annet ved Beitost\u00f8len og i retning Jotunheimen. Dette er spesielt bekymringsfullt fordi fjell\u00f8kosystemene er s\u00e5rbare og relativt artsfattige, og fordi lupinen er en sv\u00e6rt hardf\u00f8r art som kan etablere seg i krevende forhold og fortrenge stedegne fjellplanter.<\/p>\n<\/div>![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2025\/06\/C40D248C-2A5F-4892-B017-5FBA1B4D55FA-1024x768.png\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\nJeg er kjent med at fylkeskommunen er involvert i et fler\u00e5rig prosjekt for \u00e5 bekjempe lupin p\u00e5 Beitost\u00f8len. Jeg har ogs\u00e5 observert at Statens vegvesen m\u00e5lrettet har sl\u00e5tt lupin, blant annet langs E16. Det er gledelig, men jeg har ikke observert noe rens i tilsvarende skala langs fylkesveiene v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n
Les ogs\u00e5 om saken i Avisa valdres<\/div>Tar lupiner til fylkestinget: \u2013 Hva gj\u00f8res for \u00e5 hindre videre spredning?www.avisa-valdres.no<\/span><\/a><\/div>![\"Stortingskandidat](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2025\/06\/BT-Stokke-Vegard-Riseng-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure><\/div>\n\n\n\n\n<\/p>\n\n\n
\n\t\t\n\t\t\t\t\tFylkesveg<\/a>\n\t\t\t\t\tKlima og milj\u00f8<\/a>\n\t\t\t\t\tMilj\u00f8<\/a>\n\t\t\t\t\tSamferdsel<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"Hanne](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2024\/11\/Hanne-Alstrup-Velure-04-LOCOMOTIV-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t13. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tDebatt<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tBedre bruk av l\u00e6rerne \u2013 til elevenes beste <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l fra Vegard Riseng -Hagelupinen:<\/h4>\n\n\n\n
I 2. Mosebok kan de l\u00e6rde lese om den \u00e5ttende landeplagen \u2013 gresshoppene \u2013 som kom i enorme mengder og spiste opp alt som var igjen etter de syv foreg\u00e5ende landeplagene. I v\u00e5r tid har vi f\u00e5tt v\u00e5r egen invaderende landeplage: Lupinen. Den kommer ikke flyvende, men den sprer seg like effektiv, s\u00e6rlig langs veiene v\u00e5re. Lupinen legger veikantene \u00f8de for alt annet liv. Der den f\u00f8rst f\u00e5r fotfeste, forsvinner alt fra l\u00f8vetann til bl\u00e5klokker, og igjen st\u00e5r bare en fargerik og vakker, men \u00f8kologisk ensformig biotop.<\/p>\n\n\n\n
Lupinen er problematisk fordi den fikserer nitrogen i jorda, noe som endrer n\u00e6ringsbalansen og fortrenger arter som er tilpasset n\u00e6ringsfattige forhold \u2013 ofte sjeldne og s\u00e5rbare arter. Den sprer seg raskt, og produserer hundrevis av fr\u00f8 per plante. Normalt reiser de ikke fr\u00f8ene langt, men n\u00e5r de st\u00e5r langs veiene vil b\u00e5de veiarbeid og trafikk bidra til effektiv spredning. Fr\u00f8ene kan overleve i jorda i flere ti\u00e5r. Resultatet er en dramatisk reduksjon i biologisk mangfold, s\u00e6rlig i artsrike veikantsamfunn og i naturtyper som allerede er under press.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til \u00e5 fortrenge stedegne planter, utgj\u00f8r lupinen ogs\u00e5 en trussel mot enkelte pollinerende insekter. Lupiner er ikke en spesielt god nektarkilde, og er lett giftige. Det kan if\u00f8lge enkelte kilder ha negativ innvirkning p\u00e5 reproduksjonen av enkelte norske humle- og bie-arter. Det siste er riktignok noe omstridt. Et godt f\u00f8re-var prinsipp er derfor \u00e5 se det store bildet, og det er uansett klart at lupinen bidrar til tap av blomsterrike leveomr\u00e5der. Dette f\u00f8rer til at noen artsspesialiserte pollinerende innsekter er truet, og svekker dermed grunnlaget for ny pollinering og \u00f8kologisk balanse.<\/p>\n\n\n\n Lupinen er p\u00e5 mange m\u00e5ter en arvesynd fra tidligere tiders veiforvaltning. Den ble plantet ut av blant annet Statens vegvesen med gode intensjoner. I dag erkjenner b\u00e5de fagmilj\u00f8er og forvaltning at dette var en grov feilvurdering. Vegvesenets egne rapporter klassifiserer arten som h\u00f8y risiko, og anbefaler aktiv bekjempelse.<\/p>\n\n\n\n Lupinen har v\u00e6rt p\u00e5 fremmedartslista<\/a> siden 2007, og har v\u00e6rt forbudt \u00e5 plante siden 2016. Det hjelper lite med forbud n\u00e5r vanlige bilister uforvarende drar med seg fr\u00f8 til stadig nye omr\u00e5der. <\/p>\n\n\n\n De senere \u00e5rene har lupinen ogs\u00e5 blitt observert helt opp i fjellheimen, blant annet ved Beitost\u00f8len og i retning Jotunheimen. Dette er spesielt bekymringsfullt fordi fjell\u00f8kosystemene er s\u00e5rbare og relativt artsfattige, og fordi lupinen er en sv\u00e6rt hardf\u00f8r art som kan etablere seg i krevende forhold og fortrenge stedegne fjellplanter.<\/p>\n<\/div> Jeg er kjent med at fylkeskommunen er involvert i et fler\u00e5rig prosjekt for \u00e5 bekjempe lupin p\u00e5 Beitost\u00f8len. Jeg har ogs\u00e5 observert at Statens vegvesen m\u00e5lrettet har sl\u00e5tt lupin, blant annet langs E16. Det er gledelig, men jeg har ikke observert noe rens i tilsvarende skala langs fylkesveiene v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n<\/a><\/figure><\/li><\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<\/figure><\/div>\n\n\n\n<\/div><\/figure><\/div>\n\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tBedre bruk av l\u00e6rerne \u2013 til elevenes beste <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/03\/Joakim-Ekseth-jakt-kvadrat-768x768.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/03\/Joanna-Randmaer-Warpe-fotball-kvadrat-768x768.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t