H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 27. april 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"Energiminister](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/04\/Aasland-Velure-Helgesen_Arendal-2025-scaled.jpeg\")
<\/div>I en paneldebatt p\u00e5 Arendalsuken 2025 var Energiminister Terje Aasland (Ap), Innlandet H\u00f8yres leder, Hanne Alstrup Velure og KS-leder Gunn Marit Helgesen enige – vi m\u00e5 ha et betydelig l\u00f8ft i kraft- og nettutbyggingen og det m\u00e5 skje raskt<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nDet er f\u00e5 saker som tydeligere viser politisk svikt enn kraftutbyggingen i Norge de siste \u00e5rene. P\u00e5 den ene siden st\u00e5r et sterkt lokaldemokrati, med rett til \u00e5 si nei. P\u00e5 den andre siden st\u00e5r et nasjonalt ansvar for forsyningssikkerhet, beredskap og verdiskaping. Jeg vil alltid forsvare lokaldemokratiet. Men det finnes en grense \u2013 og den g\u00e5r der summen av lokale nei begynner \u00e5 true fellesskapets trygghet.<\/p>\n\n\n\n
For situasjonen er mer sammensatt enn mange liker \u00e5 tro. Norge har fortsatt et kraftoverskudd i et normal\u00e5r. Men dette overskuddet er i ferd med \u00e5 forsvinne. Forbruket \u00f8ker langt raskere enn produksjonen, og analyser viser at kraftbalansen kan v\u00e6re n\u00e6r null allerede rundt 2030. Samtidig vet vi at det tar mange \u00e5r \u00e5 bygge ny kraft. Det vi ikke bygger n\u00e5, mangler vi senere.<\/p>\n\n\n\n
Det mest krevende er likevel dette: Problemet er ikke bare hvor mye kraft vi har i l\u00f8pet av et \u00e5r, men om vi har nok kraft n\u00e5r vi faktisk trenger den. I kalde vinterperioder er vi avhengige av import og et velfungerende nett. Dette er realiteten i store deler av landet \u2013 ogs\u00e5 i Innlandet.<\/p>\n\n\n\n
Innlandet illustrerer dette tydelig. Regionen har et kraftoverskudd p\u00e5 rundt 5 TWh i \u00e5ret, men er likevel avhengig av \u00e5 importere str\u00f8m i perioder med h\u00f8y belastning. \u00c5rsaken er enkel: mye av kraftproduksjonen er lite regulerbar, og nettet har ikke kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere b\u00e5de nytt forbruk og ny produksjon. I dag f\u00e5r over 90 prosent av foresp\u00f8rsler om nettilknytning ikke plass i nettet. Nettselskapene gir et tydelig svar: nettet er fullt.<\/p>\n\n\n\n
![\"Hanne](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2025\/06\/BT-Stokke-Hanne-Alstrup-Velure-819x1024.jpg\")
<\/figure>\nDet betyr \u00e9n ting: Skal vi lykkes, m\u00e5 vi bygge b\u00e5de mer kraft og mye mer nett \u2013 samtidig.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Derfor er det ogs\u00e5 viktig at Innlandet fylkeskommune n\u00e5 har f\u00e5tt gjennomslag hos regjeringen for en nasjonal pilot for regional planlegging av str\u00f8mnett. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 ned tiden det tar \u00e5 planlegge og bygge ut nett, gjennom tettere samarbeid mellom fylkeskommune, kommuner, Statnett og n\u00e6ringsliv. Dette er f\u00f8rste gang en slik modell testes i Norge \u2013 nettopp fordi utfordringene er s\u00e5 tydelige her.<\/p>\n\n\n\n
Det er et viktig skritt i riktig retning. For sannheten er at nettutbygging i altfor mange \u00e5r har v\u00e6rt et fors\u00f8mt politisk omr\u00e5de. N\u00e5 ser vi konsekvensene: prosjekter stopper opp, investeringer utsettes og arbeidsplasser g\u00e5r tapt fordi kapasiteten ikke er der.<\/p>\n\n\n\n
Likevel har det i praksis ikke blitt bygget ut ny vindkraft i Norge de siste \u00e5rene. Samtidig vet vi at vindkraft p\u00e5 land er blant de f\u00e5 teknologiene som kan gi betydelige kraftvolumer f\u00f8r 2030. Oppgradering av vannkraft kan bidra, og energieffektivisering kan frigj\u00f8re store mengder kraft raskt. Men ogs\u00e5 dette krever politiske beslutninger og gjennomf\u00f8ringsevne. Havvind vil bli viktig, men kommer i hovedsak f\u00f8rst etter 2030.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske valg \u2013 eller mangel p\u00e5 politiske valg.<\/p>\n\n\n\n
Det mest oppsiktsvekkende er likevel ikke motstanden mot kraftutbygging. Den har alltid v\u00e6rt der. Det mest oppsiktsvekkende er at Stortinget \u2013 p\u00e5 tvers av partier \u2013 og et samlet embetsverk ikke har forst\u00e5tt hvorfor Norge faktisk lyktes med vannkraften.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2024\/02\/kraft-1-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nDa vannkraften ble bygget ut, m\u00f8tte den ogs\u00e5 motstand. Svaret fra staten var ikke \u00e5 gi opp. Svaret var \u00e5 lage et system som virket. Vertskommunene fikk reelle, lovfestede og varige inntekter gjennom konsesjonskraft, avgifter og eiendomsskatt. Dette var ikke pynt \u2013 det var insentiver. Og det fungerte.<\/p>\n\n\n\n
I dag sier de fleste partier at lokalsamfunn skal f\u00e5 sin del av verdiskapingen. Men i praksis har dette ikke blitt fulgt opp godt nok. For vindkraft tok det \u00e5revis f\u00f8r en produksjonsavgift kom p\u00e5 plass, og fortsatt er ordningene ikke sterke nok til \u00e5 skape legitimitet.<\/p>\n\n\n\n
Da er det heller ikke rart at kommuner sier nei. N\u00e5r staten i praksis sier: Ta belastningen \u2013 vi tar verdiene.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke bare d\u00e5rlig politikk. Det er d\u00e5rlig systemforst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r staten ikke leverer rettferdige og forst\u00e5elige ordninger, oppst\u00e5r et vakuum. Det vakuumet fylles n\u00e5 av organiserte motkrefter. Motstanden blir sterkere, mer profesjonell og mer samlende. Det er legitimt \u00e5 v\u00e6re uenig. Men det er ogs\u00e5 legitimt \u00e5 si at staten har gjort det for lett \u00e5 si nei.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8yres \u2013 og mitt – id\u00e9grunnlag er tydelig: individets frihet st\u00e5r sterkt, men ikke ubegrenset. N\u00e5r summen av lokale nei truer kraftforsyning, beredskap og arbeidsplasser, m\u00e5 nasjonale hensyn veie tyngre. Det er ikke et angrep p\u00e5 lokaldemokratiet \u2013 det er en forutsetning for \u00e5 bevare det.<\/p>\n\n\n\n
L\u00f8sningen er ikke \u00e5 overkj\u00f8re kommunene, men \u00e5 f\u00e5 dem med. Det betyr reelle, lovfestede og langsiktige inntekter til vertskommuner \u2013 og en rettferdig andel av verdiskapingen fra naturressurser, enten det er vann, vind eller sol.<\/p>\n\n\n\n
Vi vet hva som virker. Vi har gjort det f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke f\u00f8rst og fremst en debatt om vindm\u00f8ller. Det er en debatt om ansvar. Om vi klarer \u00e5 ta beslutninger i tide \u2013 eller om vi skyver problemene foran oss.<\/p>\n\n\n\n
For sannheten er denne: Norge mangler ikke kraft i dag. Men vi mangler kraft n\u00e5r vi trenger den \u2013 og vi mangler nett til \u00e5 f\u00e5 den frem. Og uten det, stopper ikke bare kraftutbyggingen. Da stopper utviklingen av Norge.<\/p>\n\n\n
\n\t\t\n\t\t\t\t\tDebatt<\/a>\n\t\t\t\t\tEnergi<\/a>\n\t\t\t\t\tKlima og milj\u00f8<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"Hanne](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2024\/11\/Hanne-Alstrup-Velure-04-LOCOMOTIV-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t13. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tDebatt<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tBedre bruk av l\u00e6rerne \u2013 til elevenes beste <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Det er f\u00e5 saker som tydeligere viser politisk svikt enn kraftutbyggingen i Norge de siste \u00e5rene. P\u00e5 den ene siden st\u00e5r et sterkt lokaldemokrati, med rett til \u00e5 si nei. P\u00e5 den andre siden st\u00e5r et nasjonalt ansvar for forsyningssikkerhet, beredskap og verdiskaping. Jeg vil alltid forsvare lokaldemokratiet. Men det finnes en grense \u2013 og den g\u00e5r der summen av lokale nei begynner \u00e5 true fellesskapets trygghet.<\/p>\n\n\n\n
For situasjonen er mer sammensatt enn mange liker \u00e5 tro. Norge har fortsatt et kraftoverskudd i et normal\u00e5r. Men dette overskuddet er i ferd med \u00e5 forsvinne. Forbruket \u00f8ker langt raskere enn produksjonen, og analyser viser at kraftbalansen kan v\u00e6re n\u00e6r null allerede rundt 2030. Samtidig vet vi at det tar mange \u00e5r \u00e5 bygge ny kraft. Det vi ikke bygger n\u00e5, mangler vi senere.<\/p>\n\n\n\n
Det mest krevende er likevel dette: Problemet er ikke bare hvor mye kraft vi har i l\u00f8pet av et \u00e5r, men om vi har nok kraft n\u00e5r vi faktisk trenger den. I kalde vinterperioder er vi avhengige av import og et velfungerende nett. Dette er realiteten i store deler av landet \u2013 ogs\u00e5 i Innlandet.<\/p>\n\n\n\n
Innlandet illustrerer dette tydelig. Regionen har et kraftoverskudd p\u00e5 rundt 5 TWh i \u00e5ret, men er likevel avhengig av \u00e5 importere str\u00f8m i perioder med h\u00f8y belastning. \u00c5rsaken er enkel: mye av kraftproduksjonen er lite regulerbar, og nettet har ikke kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere b\u00e5de nytt forbruk og ny produksjon. I dag f\u00e5r over 90 prosent av foresp\u00f8rsler om nettilknytning ikke plass i nettet. Nettselskapene gir et tydelig svar: nettet er fullt.<\/p>\n\n\n\n
<\/figure>Det betyr \u00e9n ting: Skal vi lykkes, m\u00e5 vi bygge b\u00e5de mer kraft og mye mer nett \u2013 samtidig.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Derfor er det ogs\u00e5 viktig at Innlandet fylkeskommune n\u00e5 har f\u00e5tt gjennomslag hos regjeringen for en nasjonal pilot for regional planlegging av str\u00f8mnett. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 ned tiden det tar \u00e5 planlegge og bygge ut nett, gjennom tettere samarbeid mellom fylkeskommune, kommuner, Statnett og n\u00e6ringsliv. Dette er f\u00f8rste gang en slik modell testes i Norge \u2013 nettopp fordi utfordringene er s\u00e5 tydelige her.<\/p>\n\n\n\n
Det er et viktig skritt i riktig retning. For sannheten er at nettutbygging i altfor mange \u00e5r har v\u00e6rt et fors\u00f8mt politisk omr\u00e5de. N\u00e5 ser vi konsekvensene: prosjekter stopper opp, investeringer utsettes og arbeidsplasser g\u00e5r tapt fordi kapasiteten ikke er der.<\/p>\n\n\n\n
Likevel har det i praksis ikke blitt bygget ut ny vindkraft i Norge de siste \u00e5rene. Samtidig vet vi at vindkraft p\u00e5 land er blant de f\u00e5 teknologiene som kan gi betydelige kraftvolumer f\u00f8r 2030. Oppgradering av vannkraft kan bidra, og energieffektivisering kan frigj\u00f8re store mengder kraft raskt. Men ogs\u00e5 dette krever politiske beslutninger og gjennomf\u00f8ringsevne. Havvind vil bli viktig, men kommer i hovedsak f\u00f8rst etter 2030.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske valg \u2013 eller mangel p\u00e5 politiske valg.<\/p>\n\n\n\n
Det mest oppsiktsvekkende er likevel ikke motstanden mot kraftutbygging. Den har alltid v\u00e6rt der. Det mest oppsiktsvekkende er at Stortinget \u2013 p\u00e5 tvers av partier \u2013 og et samlet embetsverk ikke har forst\u00e5tt hvorfor Norge faktisk lyktes med vannkraften.<\/p>\n\n\n\n Da vannkraften ble bygget ut, m\u00f8tte den ogs\u00e5 motstand. Svaret fra staten var ikke \u00e5 gi opp. Svaret var \u00e5 lage et system som virket. Vertskommunene fikk reelle, lovfestede og varige inntekter gjennom konsesjonskraft, avgifter og eiendomsskatt. Dette var ikke pynt \u2013 det var insentiver. Og det fungerte.<\/p>\n\n\n\n I dag sier de fleste partier at lokalsamfunn skal f\u00e5 sin del av verdiskapingen. Men i praksis har dette ikke blitt fulgt opp godt nok. For vindkraft tok det \u00e5revis f\u00f8r en produksjonsavgift kom p\u00e5 plass, og fortsatt er ordningene ikke sterke nok til \u00e5 skape legitimitet.<\/p>\n\n\n\n Da er det heller ikke rart at kommuner sier nei. N\u00e5r staten i praksis sier: Ta belastningen \u2013 vi tar verdiene.<\/p>\n\n\n\n Dette er ikke bare d\u00e5rlig politikk. Det er d\u00e5rlig systemforst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r staten ikke leverer rettferdige og forst\u00e5elige ordninger, oppst\u00e5r et vakuum. Det vakuumet fylles n\u00e5 av organiserte motkrefter. Motstanden blir sterkere, mer profesjonell og mer samlende. Det er legitimt \u00e5 v\u00e6re uenig. Men det er ogs\u00e5 legitimt \u00e5 si at staten har gjort det for lett \u00e5 si nei.<\/p>\n\n\n\n H\u00f8yres \u2013 og mitt – id\u00e9grunnlag er tydelig: individets frihet st\u00e5r sterkt, men ikke ubegrenset. N\u00e5r summen av lokale nei truer kraftforsyning, beredskap og arbeidsplasser, m\u00e5 nasjonale hensyn veie tyngre. Det er ikke et angrep p\u00e5 lokaldemokratiet \u2013 det er en forutsetning for \u00e5 bevare det.<\/p>\n\n\n\n L\u00f8sningen er ikke \u00e5 overkj\u00f8re kommunene, men \u00e5 f\u00e5 dem med. Det betyr reelle, lovfestede og langsiktige inntekter til vertskommuner \u2013 og en rettferdig andel av verdiskapingen fra naturressurser, enten det er vann, vind eller sol.<\/p>\n\n\n\n Vi vet hva som virker. Vi har gjort det f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n Dette er ikke f\u00f8rst og fremst en debatt om vindm\u00f8ller. Det er en debatt om ansvar. Om vi klarer \u00e5 ta beslutninger i tide \u2013 eller om vi skyver problemene foran oss.<\/p>\n\n\n\n For sannheten er denne: Norge mangler ikke kraft i dag. Men vi mangler kraft n\u00e5r vi trenger den \u2013 og vi mangler nett til \u00e5 f\u00e5 den frem. Og uten det, stopper ikke bare kraftutbyggingen. Da stopper utviklingen av Norge.<\/p>\n\n\n<\/figure>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tBedre bruk av l\u00e6rerne \u2013 til elevenes beste <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/03\/Joakim-Ekseth-jakt-kvadrat-768x768.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/03\/Joanna-Randmaer-Warpe-fotball-kvadrat-768x768.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t