H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 24. september 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\n\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/09\/Jane-Hanne-Vegard-1024x455.jpeg\")
\u00a0Vi trenger foreldre som st\u00f8tter l\u00e6rerens autoritet, elever som forst\u00e5r at det f\u00f8lger b\u00e5de forventninger og plikter med det \u00e5 v\u00e6re del av en klasse \u2013 og et system som ikke gj\u00f8r individuell tilrettelegging til svaret p\u00e5 enhver motstand eller ethvert ubehag, skriver Innlandet H\u00f8yres ledertrio.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nAv: Hanne Alstrup Velure, Jane Meyer og Vegard Riseng. Leder, 1.nestleder og 2.nestleder i Innlandet H\u00f8yre<\/strong><\/p>\n\n\n\nUtviklingen har skjedd over flere ti\u00e5r. Derfor trenger vi noe mer enn den vanlige politiske refleksen: mer penger, flere tiltak og nye reformer.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre om vi har tenkt feil om selve skolen. <\/em>For samtidig som resultatene har falt dramatisk, har ressursbruken \u00f8kt kraftig. Siden 2004 har elevtallet v\u00e6rt omtrent uendret, mens antall \u00e5rsverk rettet mot elevene har \u00f8kt fra dr\u00f8yt 53 000 til over 69 000. Antall assistent\u00e5rsverk har \u00f8kt fra 5 563 til 12 418. Samtidig har andelen \u00e5rsverk som g\u00e5r til ordin\u00e6r undervisning falt fra 70 til 62 prosent.<\/p>\n\n\n\nDet reiser et ubehagelig, men n\u00f8dvendig sp\u00f8rsm\u00e5l: Har vi flyttet for mye av skolens ressurser \u2013 og oppmerksomhet \u2013 bort fra klasserommet og undervisningen?<\/em><\/p>\n\n\n\n\nL\u00e6rere og skoleledere som er intervjuet i forskningsarbeidet til professor Thomas Nordahl, beskriver en skole der enkeltelevers behov og opplevelser tar stadig mer plass. Individuelle avtaler og tiltak \u00f8ker, og stadig mer tid brukes p\u00e5 elevenes opplevelser og behov \u2013 og mindre p\u00e5 undervisning og faglig l\u00e6ring.<\/p>\n<\/div>![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2024\/12\/GettyImages-1269296368-1024x683.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\nSelvf\u00f8lgelig skal barn som trenger s\u00e6rskilt hjelp f\u00e5 den. Og selvf\u00f8lgelig har fellesskolen en enorm verdi. Barn har godt av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole med andre som ikke er akkurat som dem selv. Men inkludering kan ikke bety at klasseundervisningen gradvis oppl\u00f8ses.<\/p>\n\n\n\n
En klasse kan ikke v\u00e6re 25 individuelle opplegg under samme tak.<\/em><\/p>\n\n\n\nKanskje har \u00f8nsket om at skolen skal tilpasses hvert enkelt barn noen steder g\u00e5tt s\u00e5 langt at vi i stadig mindre grad forventer at barnet ogs\u00e5 skal innordne seg rammene som gjelder for klassen?<\/p>\n\n\n\n
Og her kommer vi ikke utenom oss foreldre. L\u00e6rere og skoleledere beskriver foreldresamarbeidet som stadig mer tidkrevende. Det b\u00f8r f\u00e5 oss foreldre til \u00e5 se i speilet. Skolen kan ikke alene l\u00e6re barn at man noen ganger m\u00e5 gj\u00f8re noe man ikke har lyst til. At man m\u00e5 vente p\u00e5 tur. H\u00f8re etter. Ta hensyn til andre. Akseptere at man er \u00e9n av flere i en klasse. Og konsentrere seg \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r noe er vanskelig eller kjedelig.<\/p>\n\n\n\n
Vi snakker mye om robusthet hos barn og unge. Men robusthet bygges ikke ved at vi voksne rydder ethvert ubehag av veien for dem. Den bygges gjennom \u00e5 erfare at noe kan v\u00e6re vanskelig, krevende \u2013 ja, til og med kjedelig \u2013 og at man likevel mestrer det.<\/p>\n\n\n\n
\nDet gjelder ogs\u00e5 l\u00e6ring. Gangetabellen blir ikke n\u00f8dvendigvis morsom av \u00e5 skulle l\u00e6res. Lesing krever fokus og mengdetrening. Noe m\u00e5 \u00f8ves p\u00e5 igjen og igjen. Noe m\u00e5 faktisk pugges. F\u00f8r man kan analysere, utforske og v\u00e6re kreativ, m\u00e5 man ha kunnskap og grunnleggende ferdigheter \u00e5 bygge p\u00e5.<\/p>\n<\/div>![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2021\/05\/skole.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\nDerfor er vi heller ikke overbevist om at svaret p\u00e5 skolens problemer f\u00f8rst og fremst er mer lek, flere aktiviteter eller ganske enkelt mer penger. Regjeringen har blant annet brukt 191 millioner kroner p\u00e5 utstyr til mer praktisk skole, lek og aktiv l\u00e6ring, og varsler endringer for de yngste elevene. Samtidig satses det p\u00e5 b\u00f8ker, mindre skjerm og et lesel\u00f8ft. Det siste er viktige grep. Men ingen bevilgning kan erstatte det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let om hva skolen skal v\u00e6re.<\/em><\/p>\n\n\n\nSkolens fremste oppgave er og blir l\u00e6ring. Og skal l\u00e6reren lykkes med den oppgaven, m\u00e5 l\u00e6reren f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer<\/em>. Da trenger vi foreldre som st\u00f8tter l\u00e6rerens autoritet, elever som forst\u00e5r at det f\u00f8lger b\u00e5de forventninger og plikter med det \u00e5 v\u00e6re del av en klasse \u2013 og et system som ikke gj\u00f8r individuell tilrettelegging til svaret p\u00e5 enhver motstand eller ethvert ubehag.<\/em><\/p>\n\n\n\nFor konsekvensene av \u00e5 mislykkes er enorme. \u00c5tte prosent av norske elever g\u00e5r n\u00e5 ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng. Av disse fullf\u00f8rer og best\u00e5r bare 16 prosent videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Svake leseferdigheter handler derfor om langt mer enn karakterer. Det handler om muligheten til \u00e5 ta utdanning, f\u00e5 arbeid, forst\u00e5 informasjon, skille sant fra usant, orientere seg i samfunnet \u2013 og delta i demokratiet. For skolen skal ikke bare gj\u00f8re barna v\u00e5re klare for neste pr\u00f8ve. Den skal gj\u00f8re dem klare for livet.<\/p>\n\n\n\n
Vi har brukt mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 diskutere hvordan skolen skal tilpasses barnet. N\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 diskutere hva vi kan forvente av barnet \u2013 og av oss foreldre.<\/em><\/p>\n\n\n\n\t\t\n\t\t\t\t\tDebatt<\/a>\n\t\t\t\t\tGrunnskole<\/a>\n\t\t\t\t\tKunnskap<\/a>\n\t\t\t\t\tMestring<\/a>\n\t\t\t\t\tRealfag<\/a>\n\t\t\t\t\tSkole<\/a>\n\t\t\t\t\tUtdanning<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/09\/118484344_950942142050324_5911531238444110892_n-768x856.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t11. sep 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tDebatt<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tRealfagsl\u00f8ft i Innlandet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
Av: Hanne Alstrup Velure, Jane Meyer og Vegard Riseng. Leder, 1.nestleder og 2.nestleder i Innlandet H\u00f8yre<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utviklingen har skjedd over flere ti\u00e5r. Derfor trenger vi noe mer enn den vanlige politiske refleksen: mer penger, flere tiltak og nye reformer.<\/p>\n\n\n\n Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre om vi har tenkt feil om selve skolen. <\/em>For samtidig som resultatene har falt dramatisk, har ressursbruken \u00f8kt kraftig. Siden 2004 har elevtallet v\u00e6rt omtrent uendret, mens antall \u00e5rsverk rettet mot elevene har \u00f8kt fra dr\u00f8yt 53 000 til over 69 000. Antall assistent\u00e5rsverk har \u00f8kt fra 5 563 til 12 418. Samtidig har andelen \u00e5rsverk som g\u00e5r til ordin\u00e6r undervisning falt fra 70 til 62 prosent.<\/p>\n\n\n\n Det reiser et ubehagelig, men n\u00f8dvendig sp\u00f8rsm\u00e5l: Har vi flyttet for mye av skolens ressurser \u2013 og oppmerksomhet \u2013 bort fra klasserommet og undervisningen?<\/em><\/p>\n\n\n\n L\u00e6rere og skoleledere som er intervjuet i forskningsarbeidet til professor Thomas Nordahl, beskriver en skole der enkeltelevers behov og opplevelser tar stadig mer plass. Individuelle avtaler og tiltak \u00f8ker, og stadig mer tid brukes p\u00e5 elevenes opplevelser og behov \u2013 og mindre p\u00e5 undervisning og faglig l\u00e6ring.<\/p>\n<\/div> Selvf\u00f8lgelig skal barn som trenger s\u00e6rskilt hjelp f\u00e5 den. Og selvf\u00f8lgelig har fellesskolen en enorm verdi. Barn har godt av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole med andre som ikke er akkurat som dem selv. Men inkludering kan ikke bety at klasseundervisningen gradvis oppl\u00f8ses.<\/p>\n\n\n\n En klasse kan ikke v\u00e6re 25 individuelle opplegg under samme tak.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kanskje har \u00f8nsket om at skolen skal tilpasses hvert enkelt barn noen steder g\u00e5tt s\u00e5 langt at vi i stadig mindre grad forventer at barnet ogs\u00e5 skal innordne seg rammene som gjelder for klassen?<\/p>\n\n\n\n Og her kommer vi ikke utenom oss foreldre. L\u00e6rere og skoleledere beskriver foreldresamarbeidet som stadig mer tidkrevende. Det b\u00f8r f\u00e5 oss foreldre til \u00e5 se i speilet. Skolen kan ikke alene l\u00e6re barn at man noen ganger m\u00e5 gj\u00f8re noe man ikke har lyst til. At man m\u00e5 vente p\u00e5 tur. H\u00f8re etter. Ta hensyn til andre. Akseptere at man er \u00e9n av flere i en klasse. Og konsentrere seg \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r noe er vanskelig eller kjedelig.<\/p>\n\n\n\n Vi snakker mye om robusthet hos barn og unge. Men robusthet bygges ikke ved at vi voksne rydder ethvert ubehag av veien for dem. Den bygges gjennom \u00e5 erfare at noe kan v\u00e6re vanskelig, krevende \u2013 ja, til og med kjedelig \u2013 og at man likevel mestrer det.<\/p>\n\n\n\n Det gjelder ogs\u00e5 l\u00e6ring. Gangetabellen blir ikke n\u00f8dvendigvis morsom av \u00e5 skulle l\u00e6res. Lesing krever fokus og mengdetrening. Noe m\u00e5 \u00f8ves p\u00e5 igjen og igjen. Noe m\u00e5 faktisk pugges. F\u00f8r man kan analysere, utforske og v\u00e6re kreativ, m\u00e5 man ha kunnskap og grunnleggende ferdigheter \u00e5 bygge p\u00e5.<\/p>\n<\/div> Derfor er vi heller ikke overbevist om at svaret p\u00e5 skolens problemer f\u00f8rst og fremst er mer lek, flere aktiviteter eller ganske enkelt mer penger. Regjeringen har blant annet brukt 191 millioner kroner p\u00e5 utstyr til mer praktisk skole, lek og aktiv l\u00e6ring, og varsler endringer for de yngste elevene. Samtidig satses det p\u00e5 b\u00f8ker, mindre skjerm og et lesel\u00f8ft. Det siste er viktige grep. Men ingen bevilgning kan erstatte det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let om hva skolen skal v\u00e6re.<\/em><\/p>\n\n\n\n Skolens fremste oppgave er og blir l\u00e6ring. Og skal l\u00e6reren lykkes med den oppgaven, m\u00e5 l\u00e6reren f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer<\/em>. Da trenger vi foreldre som st\u00f8tter l\u00e6rerens autoritet, elever som forst\u00e5r at det f\u00f8lger b\u00e5de forventninger og plikter med det \u00e5 v\u00e6re del av en klasse \u2013 og et system som ikke gj\u00f8r individuell tilrettelegging til svaret p\u00e5 enhver motstand eller ethvert ubehag.<\/em><\/p>\n\n\n\n For konsekvensene av \u00e5 mislykkes er enorme. \u00c5tte prosent av norske elever g\u00e5r n\u00e5 ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng. Av disse fullf\u00f8rer og best\u00e5r bare 16 prosent videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Svake leseferdigheter handler derfor om langt mer enn karakterer. Det handler om muligheten til \u00e5 ta utdanning, f\u00e5 arbeid, forst\u00e5 informasjon, skille sant fra usant, orientere seg i samfunnet \u2013 og delta i demokratiet. For skolen skal ikke bare gj\u00f8re barna v\u00e5re klare for neste pr\u00f8ve. Den skal gj\u00f8re dem klare for livet.<\/p>\n\n\n\n Vi har brukt mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 diskutere hvordan skolen skal tilpasses barnet. N\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 diskutere hva vi kan forvente av barnet \u2013 og av oss foreldre.<\/em><\/p>\n\n\n<\/figure><\/div>\n\n\n\n<\/figure><\/div>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tRealfagsl\u00f8ft i Innlandet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"Hanne](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/06\/Hanne-Alstrup-Velure-juni-2026-768x784.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2024\/10\/hanneogminister-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t