{"id":36,"date":"2019-04-03T22:00:00","date_gmt":"2019-04-03T20:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/"},"modified":"2019-04-03T22:00:00","modified_gmt":"2019-04-03T20:00:00","slug":"fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/","title":{"rendered":"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre"},"content":{"rendered":"

1INNLANDET \u2013 RIKT P\u00c5 KOMPETANSE, NATUR, KULTURARV OG KULTUR 1.1FYLKESKOMMUNENS ROLLE 2KUNNSKAP, UTDANNING OG FORSKNING 2.1VIDEREG\u00c5ENDE OPPL\u00c6RING 2.2\u00d8KT GJENNOMF\u00d8RING OG BEDRE SKOLERESULTATER 2.3\u00d8KT SAMARBEID MELLOM SKOLE OG ARBEIDSLIV 2.4BEDRE VEILEDNING OG ELEVTJENESTER 2.5MOBBING\/PSYKOSOSIALT MILJ\u00d8 2.6FAGSKOLEN I INNLANDET 2.7UNIVERSITET, H\u00d8YSKOLE OG FORSKNINGSMILJ\u00d8ER 2.8KARRIERESENTRENE – VOKSNES L\u00c6RING 2.9SKOLEN SOM INKLUDERINGSARENA 3SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON 3.1VEIER 3.2KOLLEKTIVTRANSPORT 3.3BYER OG TETTSTEDER 3.4MJ\u00d8SBYEN 3.5BREDB\u00c5ND, TELEFON OG MOBILNETT 4N\u00c6RINGSPOLITIKK 4.1LANDBRUK 4.2REISELIV OG TURISME 4.3INDUSTRI 4.4DIGITAL SIKKERHET 4.5BIO\u00d8KONOMI 4.6ENERGIPRODUKSJON 4.7ENTREPREN\u00d8RSKAP OG GR\u00dcNDERE 4.8KLYNGER OG NETTVERK 4.9VIRKEMIDDELAPPARATET 5DISTRIKT \u2013 TRO P\u00c5 OG TILLIT TIL LOKALSAMFUNN OG ENKELTMENNESKER 5.1HYTTEUTBYGGING OG DELTIDSINNBYGGEREN SOM VEKSTRESSURS I DISTRIKTET 5.2ROVVILT 6KULTUR, IDRETT OG FRIVILLIGHET 6.1KULTURN\u00c6RING, FORMIDLING OG OPPLEVELSER 6.2KULTURARV 6.3MUSEER OG INSTITUSJONER 6.4TALENTUTVIKLING 7BL\u00c5 POLITIKK FOR GR\u00d8NN FREMTID 8BARN OG FAMILIEPOLITIKK 9FOLKEHELSE 10INTEGRERING<\/p>

<\/p>

1 INNLANDET \u2013 RIKT P\u00c5 KOMPETANSE, NATUR, KULTURARV OG KULTUR
H\u00f8yre vil bygge samfunnet p\u00e5 tillit til enkeltmennesket, respekt for privat eiendomsrett, lokal selvr\u00e5derett og tro p\u00e5 at politikken skal legge til rette for private og lokale initiativ. H\u00f8yre vil at fylkeskommunen skal jobbe p\u00e5 lag med kommunene. Fylkeskommunen skal ivareta sine oppgaver med respekt for lokaldemokratiet og kommunal planmyndighet.<\/div>

Innlandet er et stort fylke med byer, tettsteder, og sm\u00e5 bygdesamfunn. Fra flatbygdene i det sentrale \u00f8stlandsomr\u00e5det, til skog og fjell i distriktene, preges fylket av store variasjoner i b\u00e5de utfordringer og muligheter. Deler av fylket kjennetegnes av urbant byliv og h\u00f8yteknologisk industrin\u00e6ring. I andre deler farges hverdagen av naturen som n\u00e6ringsgrunnlag med jord- og skogbruk, foredlingsbedrifter, reiseliv og turisme. Vi er et fylke med stort mangfold, spennvidde og potensial.<\/div>
Befolkningsutviklingen i Innlandet varierer. Omr\u00e5der med n\u00e6rhet til Oslo opplever vekst, mens store deler av fylket har utfordringer med synkende folketall og \u00f8kende gjennomsnittsalder. Ulikt n\u00e6ringsgrunnlaget, naturgitte forutsetninger, og forskjellig demografisk utvikling, krever ulike politiske l\u00f8sninger i ulike deler av fylket.<\/div>
St\u00f8rrelsen og mangfoldet er v\u00e5r styrke. H\u00f8yre mener det viktigste fylkeskommunen kan gj\u00f8re for \u00e5 utl\u00f8se vekstpotensialet, er \u00e5 sikre gode og forutsigbare rammevilk\u00e5r. Vi m\u00e5 f\u00f8re en politikk som lar byene v\u00e5re tiltrekke seg vekst og hevde seg i konkurransen med andre byer i det sentrale \u00f8stlandsomr\u00e5det.<\/div>
Fylkeskommunen skal sikre at befolkningen i Innlandet tilbys den utdanningen arbeids- og n\u00e6ringslivet har behov for. Fremtidens Innlendinger vil konkurrere i et globalt utdannings- og arbeidsmarked. Det er v\u00e5rt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at deres oppl\u00e6ring til enhver tid er konkurransedyktig og holder et kvalitativt h\u00f8yt niv\u00e5.<\/div>
H\u00f8yre vil ruste hele Innlandet for framtiden. Vi tror p\u00e5 mulighetene som finnes her!<\/div>
1.1 FYLKESKOMMUNENS ROLLE
For H\u00f8yre er privat eiendomsrett og lokalt selvstyre grunnleggende verdier. H\u00f8yre \u00f8nsker i utgangspunktet at flest mulig oppgaver skal flyttes til det kommunale forvaltningsniv\u00e5et. Fylkeskommunen b\u00f8r konsentrere sin virksomhet om sine kjerneoppgaver og de oppgavene som krever en regional forvaltningsakt\u00f8r – p\u00e5 tvers av flere kommuner. Samtidig vil regionreformen inneb\u00e6re at fylkeskommunen f\u00e5r en st\u00f8rre oppgaveportef\u00f8lje. H\u00f8yre ser positivt p\u00e5 at flere oppgaver overf\u00f8res fra stat til fylke.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Opprettholde et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 kjerneoppgavene i fylkeskommunen etter regionreformen.
\u2022 At fylkeskommunen bidrar til \u00e5 styrke og stimulere til private initiativ og tiltakslyst.
\u2022 Respektere kommunale vedtak i plansammenheng, og kun unntaksvis gripe inn med innsigelse dersom vesentlige nasjonale og regionale interesser st\u00e5r p\u00e5 spill.
\u2022 Jobbe for at fjellomr\u00e5der og utmarksressurser i st\u00f8rre grad forvaltes av kommunene.<\/div>

2 KUNNSKAP, UTDANNING OG FORSKNING
2.1 VIDEREG\u00c5ENDE OPPL\u00c6RING
En god offentlig skole er det beste sosialpolitiske virkemiddelet samfunnet r\u00e5r over. Kvalitet i skolen er viktig for elevenes faglige og sosiale utvikling. H\u00f8yre tror p\u00e5 en skole som stiller krav til elever og l\u00e6rere. \u00c5 stille krav er \u00e5 bry seg og ta folk p\u00e5 alvor.<\/div>
\u00c5 gi elevene mestringstrygghet, er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre h\u00f8y gjennomf\u00f8ring og godt l\u00e6ringsutbytte. Skolen skal ogs\u00e5 bidra til sosial utjevning og v\u00e6re en arena for integrering. H\u00f8y kvalitet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring vil si at elevene gjennomf\u00f8rer et planlagt l\u00f8p og f\u00e5r utnyttet sitt potensial til fulle. Et vellykket videreg\u00e5ende l\u00f8p skal lede ut i arbeid eller videre skolegang.<\/div>
Naturressursbasert n\u00e6ring, om det gjelder landbruk, reiseliv, bygg og anlegg eller annet utgj\u00f8r en vesentlig del av distriktsn\u00e6ringene. Derfor trengs et l\u00f8ft for yrkesfagene.<\/div>
H\u00f8yre vil arbeide for \u00e5 styrke l\u00e6rernes psykososiale, faglige og pedagogiske kompetanse, og skolenes ledelseskompetanse. For \u00e5 gi elevene mulighet til \u00e5 n\u00e5 sitt potensial, vil H\u00f8yre sikre \u00f8kt tilgang p\u00e5 l\u00e6rere og bedre individuell oppf\u00f8lging.<\/div>
Alle elever har rett til et godt skolemilj\u00f8. H\u00f8yre vil styrke elevtjenesten med flere helsesykepleiere og sikre at alle r\u00e5dgivere har relevant utdanning. Dette skal bidra til at alle elever f\u00e5r et bedre skolemilj\u00f8 og bedre forutsetninger for \u00e5 gj\u00f8re kvalifiserte yrkesvalg.<\/div>
2.2 \u00d8KT GJENNOMF\u00d8RING OG BEDRE SKOLERESULTATER
For \u00e5 sikre \u00f8kt gjennomf\u00f8ring og bedre resultater i den videreg\u00e5ende skolen, er det avgj\u00f8rende at elevene f\u00e5r et tilbud de er motiverte og kvalifiserte for. Alle elever i den videreg\u00e5ende skolen skal f\u00e5 m\u00e5lrettet og tilrettelagt undervisning.<\/div>
Profesjonell skoleledelse og kvalifiserte l\u00e6rere er en forutsetning for \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte og bedre resultater. H\u00f8yre vil styrke samarbeidet med universitet og h\u00f8yskoler om etter- og videreutdanning av l\u00e6rere og utvide satsingen p\u00e5 \u00e5 heve l\u00e6rernes kompetanse.<\/div>
Elever som utmerker seg basert p\u00e5 karakterer, eller faglig fremgang, m\u00e5 gis s\u00e6rlig anerkjennelse. Det er lov \u00e5 v\u00e6re et talent i fag som spr\u00e5k, realfag og yrkesfag, p\u00e5 lik linje med musikk og idrett.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Ha fritt skolevalg, og samarbeide med andre fylker i grenseomr\u00e5der.
\u2022 At utdanningsprogram skal dimensjoneres etter samfunnets og arbeidslivets behov.
\u2022 Tilby forberedende kurs med grunnskolepensum i videreg\u00e5ende skole.
\u2022 Tilby sommerskole og leksehjelp.
\u2022 Innf\u00f8re tilbud om to\u00e5rig studieforberedende l\u00f8p.
\u2022 Innf\u00f8re pr\u00f8veordning med tilbud om p\u00e5bygg i siste \u00e5ret av l\u00e6retiden.
\u2022 La 2+2 modellen (2 \u00e5r p\u00e5 skole og 2 \u00e5r i l\u00e6re) v\u00e6re hovedmodell for yrkesfagene.
\u2022 At alle skolesteder skal ha egen rektor med lederutdanning.
\u2022 At rektorer som hovedregel ansettes p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l.
\u2022 Sikre at skolene har sterke nok fagmilj\u00f8er og tilfredsstillende rekruttering.
\u2022 Antall skolesteder og utdanningsprogram skal tilpasses elevtallsutviklingen.
\u2022 Legge til rette for etter- og videreutdanning av l\u00e6rere.
\u2022 Innf\u00f8re l\u00e6rerevaluering.
\u2022 Innf\u00f8re en pr\u00f8veordning med anonym retting av pr\u00f8ver.
\u2022 Satse p\u00e5 tilrettelagt undervisning ogs\u00e5 for faglig sterke elever.
\u2022 Gi yrkesfagelever mulighet for fordypning i spr\u00e5kfag.
\u2022 Legge til rette for at elever i videreg\u00e5ende skole kan ta fag p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5.
\u2022 Utforske mulighetene ny teknologi gir til \u00e5 levere bedre undervisning og skape nye digitale m\u00f8teplasser, som for eksempel virtuelle klasserom.
\u2022 Sikre International Bacculaurate-linjene i Innlandet.
\u2022 Innf\u00f8re fors\u00f8ksordning med valgfritt sidem\u00e5l i utvalgte skoler i Innlandet.
\u2022 Politiske ungdomspartier skal gis adgang til skolene.
\u2022 Bidra til at det arrangeres spill- og programmeringskonkurranser i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Innlandet.
\u2022 Opprette en e-sportlinje.
\u2022 Se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 etablere en landslinje i friluftsliv ved Nord-Gudbrandsdal Vidareg\u00e5ande skule.<\/div>
2.3 \u00d8KT SAMARBEID MELLOM SKOLE OG ARBEIDSLIV
Kompetansebehovet i yrkeslivet utvikler seg hurtig i takt med nye muligheter og krav. Arbeidslivet i Innlandet trenger tilgang p\u00e5 nok og rett kompetanse. Utdanningstilbudet m\u00e5 til enhver tid v\u00e6re i takt med dagens og fremtidens behov.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Ha et forpliktende samarbeid med kommuner og n\u00e6ringsliv for \u00e5 tilby nok l\u00e6replasser.
\u2022 Sikre at utdanningstilbudet gjenspeiler det reelle kompetansebehovet i fylket gjennom tett dialog med arbeidslivet.
\u2022 Tilby praksisn\u00e6re utdanningsl\u00f8p i bedrifter i samarbeid med n\u00e6ringslivet.
\u2022 Bidra til \u00e5 utvikle hospiteringsordninger for l\u00e6rere i yrkesfagene, og sikre at de benyttes.
\u2022 V\u00e6re positive til b\u00e5de offentlige og private skoler.
\u2022 Etablere fors\u00f8k der all praktisk undervisning gis i bedrift.
\u2022 Samarbeide tettere med n\u00e6ringslivet om investering og bruk av utstyr, maskiner og teknologi.
\u2022 Gi skolene mulighet til \u00e5 bygge opp investeringsfond for periodiske reinvesteringer for bruk til utstyr der det er behov som ikke kan dekkes i samarbeid med bedriftene.<\/div>
2.4 BEDRE VEILEDNING OG ELEVTJENESTER
R\u00e5dgivings- og elevtjenestene i skolen m\u00e5 tidlig inn og v\u00e6re tilgjengelige og relevante. \u00d8kt samarbeid med grunnskolene sikrer bedre overganger og utdanningsvalg.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 At alle r\u00e5dgivere skal ha relevant utdanning, og ha et formalisert forpliktende samarbeid med n\u00e6rings- og arbeidsliv, samt elevtjenesten.
\u2022 At r\u00e5dgivningstjenesten i den videreg\u00e5ende skolen skal ha et systematisk samarbeid med r\u00e5dgivere ved ungdomsskolene i sin region.
\u2022 Vurdere internat, fortrinnsvis for de yngste elevene, ved skolesteder med mange hybelboere.
\u2022 Innf\u00f8re evaluering av r\u00e5dgivingstjenesten p\u00e5 de enkelte skolene.
2.5 MOBBING\/PSYKOSOSIALT MILJ\u00d8
Mobbing medf\u00f8rer at mange f\u00e5r \u00f8delagt skolegangen. Mobbing kan gi ettervirkninger resten av livet. Fylkeskommunen m\u00e5 styrke arbeidet med \u00e5 f\u00e5 bukt med mobbing. Innsatsen m\u00e5 settes inn tidligst mulig for \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere saker.<\/div>
Psykiske lidelser \u00f8ker blant ungdom. Det kan for mange unge v\u00e6re vanskelig \u00e5 opps\u00f8ke hjelp. H\u00f8yre mener det b\u00f8r gis et lavterskeltilbud om psykologhjelp til skoleelever. Videre er ern\u00e6ring et viktig element i elevenes skolehverdag.<\/div>
Holdningsskapende arbeid mot seksuell trakassering og gode systemer for h\u00e5ndtering av hendelser skal prioriteres ogs\u00e5 i den videreg\u00e5ende skolen.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 At pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal arbeide tettere p\u00e5 elever og l\u00e6rere, og bruke mer tid i klasserommene.
\u2022 At alle skoler skal ha helsesykepleier og milj\u00f8arbeider.
\u2022 Alle elever skal ha tilbud om psykolog.
\u2022 At i mobbesaker der omplassering vurderes, skal hensynet til mobbeofferet vektlegges tyngst. Der det er hensiktsmessig skal mobberen flyttes.
\u2022 Sikre samarbeid mellom vertskommunens helsetjenester og de videreg\u00e5ende skolene, slik at elever som har behov for disse tjenestene f\u00e5r rask hjelp.
\u2022 Sikre godt samarbeid med politiet for aktivt \u00e5 forebygge u\u00f8nsket aktivitet og kriminell adferd.<\/div>
2.6 FAGSKOLEN I INNLANDET<\/div>
Fagskolen er en sv\u00e6rt viktig del av utdanningstilbudet i Innlandet. Mange av v\u00e5re dyktige fagarbeidere har behov for kompetanse ut over fagbrev. I tillegg ettersp\u00f8r arbeidslivet slik kompetanse. H\u00f8yre vil videreutvikle fagskolen. Samarbeidet mellom Fagskolen Innlandet, n\u00e6ringslivet, l\u00e6ringsfabrikken ved Raufoss, NTNU og departementet m\u00e5 styrkes for \u00e5 forenkle prosessen med utviklingen av nye utdanningsl\u00f8p.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Styrke fagskolen som en attraktiv og selvstendig utdanning.
\u2022 S\u00f8rge for at r\u00e5dgivningstjenesten i grunnskolen og den videreg\u00e5ende skolen, NAV og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse p\u00e5 fagskoleutdanning for \u00e5 bidra til synlighet og rekruttering til fagskolene.
\u2022 Styrke samarbeidet mellom videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, Fagskolen Innlandet, L\u00e6ringsfabrikken ved Raufoss, NTNU og H\u00f8gskolen i Innlandet (HINN).
\u2022 St\u00f8tte utvikling av h\u00f8yere fagskoleutdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5, og at Fagskolen Innlandet skal v\u00e6re sentral i dette arbeidet.<\/div>
2.7 UNIVERSITET, H\u00d8YSKOLE OG FORSKNINGSMILJ\u00d8ER
Innlandet har viktige h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner, i NTNU og HINN, samt forskningsmilj\u00f8er med god spisskompetanse. Disse vet selv hvordan de best ivaretar sine interesser, kunnskapsmilj\u00f8 og utviklingsmuligheter men trenger full st\u00f8tte i arbeidet med \u00e5 sikre egne og Innlandets behov for \u00f8kt kompetanse, og \u00f8kt satsing p\u00e5 forskning og utvikling.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 St\u00f8tte H\u00f8gskolen i Innlandet sitt arbeid med \u00e5 f\u00e5 universitetsstatus.
\u2022 Satse p\u00e5 h\u00f8y kompetanse og samspill mellom bedrifter og forskning.
\u2022 Bidra til \u00e5 utvikle forskningsmilj\u00f8ene i Innlandet.
\u2022 Stimulere til at spisskompetanser kan brukes mer aktivt for \u00e5 styrke utdanningsmilj\u00f8er, n\u00e6ringsliv og \u00f8vrig arbeidsmarked.
\u2022 At fylkeskommunen skal bidra p\u00e5 utdanningsinstitusjonenes egne premisser.
\u2022 Aktivt st\u00f8tte programmer for n\u00e6ringsrettet forskning, og stimulere til tettere samarbeid mellom n\u00e6ringslivet og forskingsmilj\u00f8ene.
\u2022 Aktivt st\u00f8tte samfunnsvitenskapelig forskning p\u00e5 hyttebyggingens betydning for sysselsetting og bosetting i Innlandet \u2013 f.eks. Fjell-forsk-netts 11 FoU-institutter, med H\u00f8yskolen Innlandet i spiss.
\u2022 Styrke utdanninger og fagmilj\u00f8er innen landbruk og bio\u00f8konomi.<\/div>
2.8 KARRIERESENTRENE – VOKSNES L\u00c6RING
Mange voksne trenger mer oppl\u00e6ring for \u00e5 sikre sin tilknytning til arbeidslivet, enten det er behov for grunnleggende kompetanse, fagbrev eller h\u00f8yere utdanning. Livslang l\u00e6ring handler om \u00e5 hindre at voksne i arbeidsf\u00f8r alder havner utenfor arbeidslivet, og samtidig sikre samfunnet kvalifisert arbeidskraft det er stort behov for.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Tilby et bredt utvalg av desentraliserte studier gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Innlandet.
\u2022 Tilrettelegge for etter- og videreutdanning i kombinasjon med jobb og familieliv.<\/div>
2.9 SKOLEN SOM INKLUDERINGSARENA
Framtidens Norge m\u00e5 v\u00e6re et samfunn som vokser p\u00e5 mangfold, bygget p\u00e5 grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet og respekt for enkeltmennesket.<\/div>
H\u00f8yres inkluderingspolitikk bygger p\u00e5 kunnskap og kvalifisering, og mulighet til selvhjulpenhet. Skolen har en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 skape gode norskkunnskaper og kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. Dette er ofte helt avgj\u00f8rende for \u00e5 komme i arbeid.<\/div>
H\u00f8y deltagelse i skole og arbeidsliv er en forutsetning for inkludering i det norske samfunnet. Deltagelse gir tilh\u00f8righet, fellesskap, nettverk og muligheter. Deltagelse bygger tillit og bekjemper fordommer, ekstremisme og utenforskap.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Vurdere \u00e5 utvide tilbudet med kombinasjonsklasser.
\u2022 \u00d8ke deltagelsen i skolen gjennom aksept av at mangfold og forskjeller er en styrke.
\u2022 \u00d8ke forst\u00e5elsen og interessen for deltagelse i demokratisk arbeid.
\u2022 \u00d8ke utbyttet for hver enkelt elev gjennom tilpasset oppl\u00e6ringsplan, vurdering og undervisning.
\u2022 S\u00f8rge for oppl\u00e6ring og utdanning i norsk, og etablering av egnede aktivitetstilbud og m\u00f8teplasser for innvandrerkvinner.
\u2022 Ha tilpassede undervisningstilbud innenfor grunnskolen kombinert med spr\u00e5koppl\u00e6ring for voksne innvandrere uten basisutdanning fra hjemlandet.
\u2022 Starte med obligatorisk norskoppl\u00e6ring og samfunnskunnskap allerede i mottakene.
\u2022 Bekjempe hatytringer og rasisme.<\/div>

3 SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON
God kommunikasjon er avgj\u00f8rende for utviklingen av Innlandet. Det s\u00f8rger for at folk kommer inn og varer kommer ut. H\u00f8yre vil f\u00f8re en areal- og transportpolitikk som gir grunnlag for bedre kommunikasjon, styrket n\u00e6ringsutvikling og m\u00e5lrettet utvikling av byer og tettsteder.<\/div>
For store deler av n\u00e6ringslivet er gode samferdselsl\u00f8sninger en forutsetning for l\u00f8nnsom drift og for \u00e5 skape nye arbeidsplasser. God samferdselspolitikk er god n\u00e6ringspolitikk og bidrar til n\u00e6ringsutvikling.<\/div>
I Innlandet er bosettingen slik at de aller fleste er avhengig av bil til daglige gj\u00f8rem\u00e5l og for reiser. Det er derfor riktig \u00e5 prioritere gode veier som grunnlag for trygge reiser. Samtidig skal vi bygge ut kollektivtilbudet slik at det blir et reelt alternativ for flere.<\/div>
3.1 VEIER
Viktige nasjonale og internasjonale hovedveier som E6, E16, RV4 og Rv3 g\u00e5r gjennom Innlandet. Disse er ogs\u00e5 del av stamnettet i fylkets kommunikasjon. Det er avgj\u00f8rende for Norge at disse har h\u00f8y regularitet og holdes \u00e5pne \u00e5ret rundt. Det er derfor en grunnleggende forutsetning at disse transport\u00e5rene rustes opp og vedlikeholdes av staten slik at de holder h\u00f8y standard. De nevnte veiene har samtidig funksjoner for \u00e5 ta unna lokaltrafikk og trafikk innen fylket.<\/div>
Fylkeskommunen eier og har vedlikeholdsansvaret for den st\u00f8rste delen av veinettet i Innlandet med 7000 kilometer med fylkesvei. Det er derfor avgj\u00f8rende at samferdsel prioriteres h\u00f8yt, og at utbygging og vedlikehold gj\u00f8res mest mulig kostnadseffektivt. Veinettet skal ha god standard basert p\u00e5 hva som er n\u00f8dvendig og godt nok for den enkelte stekning. H\u00f8yre vil prioritere utbygging og utbedring av fylkesveinettet ut fra trafikkmengde, n\u00e6ringslivets behov, sikre skoleveier og sammenknytting av lokalsamfunn og arbeidsregioner.<\/div>
H\u00f8yre \u00f8nsker at det utredes alternative l\u00f8sninger til bompenger. Det er en forutsetning at eventuelle nye l\u00f8sninger for veiprising kommer istedenfor og ikke i tillegg til bompenger.<\/div>
H\u00f8yre \u00f8nsker l\u00f8sninger som kan gi kortere byggetid og bedre ressursbruk i det enkelte prosjekt slik at innbyggerne kan f\u00e5 lavere kostnader for nye veiprosjekter og bedre vedlikehold. Gjennom Nye Veier AS har Solberg-regjeringen vist at det er mulig med store besparelser i samferdselsprosjekter. H\u00f8yre mener denne l\u00e6rdommen ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00f8re til en fornyelse i hvordan fylkeskommunen gjennomf\u00f8rer sine samferdselsprosjekter. Hovedregelen m\u00e5 v\u00e6re offentlig privat samarbeid (OPS) og totalentreprise der dette egner seg.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Fullf\u00f8re utbygging av E16.
\u2022 Prioritere utbygging av fire felt for Rv4 p\u00e5 strekningene Oslo-Lunner og Raufoss-Biri og at Rv4 tas inn i portef\u00f8ljen til Nye Veier AS.
\u2022 Foreta n\u00f8dvendig utbedring av Fv33 Gj\u00f8vik-Minnesund for \u00e5 sikre at veien kan benyttes av tungtransport.
\u2022 Styrke \u00d8st-vest forbindelsen i Innlandet, herunder spesielt, arbeide for rask utbygging av fire felt p\u00e5 RV 25 L\u00f8ten-Hamar og omkj\u00f8ringsvei p\u00e5 RV 25 nord for Elverum.
\u2022 Arbeide for rask utbygging av Rv2, Rv3, Rv15 og Rv25.
\u2022 Samarbeide over fylkesgrensen til M\u00f8re og Romsdal for bedre trafikksikring av E136.
\u2022 Ha en nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken.
\u2022 Prioritere tiltak som gang- og sykkelstier p\u00e5 farlige og skadeutsatte strekninger.
\u2022 Gj\u00f8re vedlikeholdsarbeidet mer effektivt ved \u00e5 legge til rettet for \u00f8kt samspill, sette sammen st\u00f8rre pakker og ha \u00f8kt konkurranse ved bruk av flere akt\u00f8rer, for \u00e5 f\u00e5 mer ut av vegbevilgningene.
\u2022 Foreta breddeutvidelser der dette er en hensiktsmessig form for utbygging.
\u2022 Etablere midtdelere der det er hensiktsmessig.
\u2022 Sikre spesielt ras- og flomutsatte veistrekninger og arbeide for \u00f8kte overf\u00f8ringer fra staten.<\/div>
3.2 KOLLEKTIVTRANSPORT
Et trygt, velfungerende og moderne busstilbud vil v\u00e6re det viktigste tilbudet i kollektivtilbudet i Innlandet og skal tilrettelegges for \u00e5 utfylle en moderne jernbane som h\u00e5ndterer b\u00e5de person- og godstrafikk.<\/div>
Innlandet har blant landets laveste andel reisende med kollektivtransport. For \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 reise kollektivt m\u00e5 fylkeskommunen tilrettelegge for et langt bedre kollektivtilbud i og mellom de st\u00f8rste byene og tettstedene og langs stamveiene. For store deler av befolkningen vil samkj\u00f8ring av kollektivtilbudet med Ruters tilbud i Viken v\u00e6re en viktig forenkling b\u00e5de i bruk av tilbudet og kan bidra til lavere takster.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Tilby lave studentpriser p\u00e5 all kollektiv transport i regi av Innlandet fylkeskommune.
\u2022 Igangsette utbygging av Inter City p\u00e5 strekningen Hamar-Moelv, samt sikre videre utbygging mot Lillehammer innen 2034.
\u2022 F\u00e5 timesavganger og tidligavgang til Gj\u00f8vik p\u00e5 Gj\u00f8vikbanen.
\u2022 Velge \u00f8stlig tras\u00e9 for jernbanen p\u00e5 Hamar, med stasjon ved Vikingskipet.
\u2022 Jobbe for flere avganger p\u00e5 Dovrebanen.
\u2022 Jobbe videre med sammenknytning av Gj\u00f8vikbanen og Dovrebanen.
\u2022 Arbeide for elektrifisering av Sol\u00f8r- og R\u00f8rosbanen.
\u2022 Utbedre Kongsvingerbanen med krysningsspor.
\u2022 Bedre samordningen av rutetilbudet mellom tog, ekspressbuss og lokalbuss og at rutetilbud og billetter\/takster samordnes med Viken og Oslo.
\u2022 Inkludere tog i innlandskortet.
\u2022 Arbeide for bysykkelordninger.<\/div>
3.3 BYER OG TETTSTEDER
Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge b\u00e5de \u00f8konomisk og kulturelt. Stadig st\u00f8rre andel av innbyggerne i Innlandet bor i byer og tettsteder. Mange av byene opplever utfordringer for videre vekst og press p\u00e5 byn\u00e6re arealer. Det er derfor viktig at det legges til rette for en sunn og god utvikling i byene, og at man ser byregionene gjennom en helhetlig regionpolitikk.<\/div>
H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 gi byene og tettstedene gode rammer for vekst, og vil stimulere til samhandling mellom byene og omlandet. I dette arbeidet er det viktig med b\u00e5de gode veier og et godt kollektivtilbud.
3.4 MJ\u00d8SBYEN
H\u00f8yre vil v\u00e6re en p\u00e5driver i arbeidet med \u00e5 utvikle Mj\u00f8sregionen til et felles bo- og arbeidsomr\u00e5de. Regjeringens rapport fra Innlandsutvalget viste at det er en betydelig potensial i denne regionen for \u00f8kt verdiskaping. Derfor er det viktig at arbeidet med bedre kommunikasjonen i og mellom Mj\u00f8s-kommunene og Elverum prioriteres. Samtidig vil H\u00f8yre ikke akseptere at det innf\u00f8res bompenger i et slikt omfang eller p\u00e5 en slik m\u00e5te at dette hemmer \u00f8nsket utvikling eller reduserer verdiskapingen. H\u00f8yre mener at bompenger i hovedsak skal finansiere utbygging og vedlikehold av veinettet.<\/div>
3.5 BREDB\u00c5ND, TELEFON OG MOBILNETT
H\u00f8yre vil ha en effektiv digital infrastruktur. Derfor vil vi \u00f8ke fylkeskommunens bidrag til \u00e5 sikre utbyggingsprosjekter som gir bredb\u00e5nd og raskt mobilnett i hele Innlandet. Tilgang p\u00e5 h\u00f8yhastighets bredb\u00e5nd er avgj\u00f8rende for b\u00e5de n\u00e6ringsliv og bosetting, og store deler av fylket mangler i dag slik dekning.<\/div>
Bredb\u00e5nd er mer enn internett via en kabel i husveggen. Med 4G og 5G kan mobilnettet overf\u00f8re datamengder langt utover hva som er mulig med eksisterende kabelnett mange steder. I tillegg kan fjernsendere n\u00e5 sm\u00e5 boligklynger langt unna annen bosetting. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 se disse ulike tiltakene i sammenheng med hverandre. Det er avgj\u00f8rende at innbyggere og bedrifter f\u00e5r stabilt og godt bredb\u00e5nd, ikke hvordan signaler og data sendes.<\/div>
I hovedsak st\u00e5r private akt\u00f8rer for utbyggingen av bredb\u00e5nd. Noen steder er befolkningsgrunnlaget s\u00e5 lite at det ikke vil v\u00e6re l\u00f8nnsomt for private \u00e5 bygge ut. I slike omr\u00e5der mener H\u00f8yre at fylkeskommunen og kommunene skal g\u00e5 sammen med lokale akt\u00f8rer i et spleiselag for \u00e5 finansiere utbygging.<\/div>
Samtidig er det viktig at det blir billigst mulig \u00e5 bygge ut bredb\u00e5nd. Mange kommuner har hatt ulike krav til hvordan man skal grave bredb\u00e5ndskabler, som har gjort det un\u00f8dvendig dyrt \u00e5 bygge ut. Det er en forutsetning at kommunene tilpasser lokalt regelverk og sikrer at det kan bygges ut mest mulig bredb\u00e5nd for pengene.<\/div>
For \u00e5 opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og for sikkerheten for den enkelte er vi avhengig av at det etableres l\u00f8sninger som sikrer at mobildekningen ikke blir borte over lengre tid. Det er derfor et krav til sentrale myndigheter at samfunnskritiske l\u00f8sninger som energiforsyning og mobilnett sikres gjennom redundante l\u00f8sninger, og at n\u00f8dvendig vedlikehold prioriteres av netteier.<\/div>

4 N\u00c6RINGSPOLITIKK
V\u00e5r felles arbeidsinnsats er grunnlaget for b\u00e5de privat og offentlig velferd. \u00c5 ha en jobb sikrer inntekt og velferd for den enkelte, familiene og samfunnet. \u00c5 skape flere nye jobber og sikre l\u00f8nnsomhet i det private n\u00e6ringslivet er derfor de viktigste m\u00e5lene for n\u00e6ringspolitikken. Fylkeskommunen har et ansvar for regional n\u00e6ringsutvikling og har derfor en n\u00f8kkelrolle i utviklingen av fremtidens arbeidsliv og for \u00e5 sikre utvikling og nye trygge arbeidsplasser i ulike deler av fylket.<\/div>
De som satser og skaper muligheter for seg selv og andre gjennom kreativitet og innsatsvilje, m\u00e5 oppmuntres, og de m\u00e5 f\u00e5 h\u00f8ste resultatene av sitt arbeid. Innlandet trenger flere arbeidsplasser i privat sektor, og det er derfor viktig at arbeidsplasser som g\u00e5r tapt i privat sektor erstattes med nye, l\u00f8nnsomme arbeidsplasser i privat sektor.<\/div>
Sm\u00e5 og mellomstore bedrifter st\u00e5r for en stor del av norsk sysselsetting og verdiskaping. Lokale eiere gir stabile arbeidsplasser og maktspredning i samfunnet. Sterke og mangfoldige private eierskapsmilj\u00f8er er viktig for \u00e5 utvikle l\u00f8nnsomme og b\u00e6rekraftige bedrifter og n\u00e6ringsklynger. H\u00f8yre mener lokalt norsk eierskap av lokale arbeidsplasser gir trygghet for arbeidsplassene.<\/div>
Frie markeder er viktig for \u00e5 sikre maktspredning i samfunnet, og bidrar til innovasjon i b\u00e5de offentlig og privat sektor. En velfungerende markeds\u00f8konomi forutsetter klare regler mot misbruk av markeds- og myndighetsmakt.<\/div>
H\u00f8yre vil f\u00f8re en n\u00e6ringspolitikk som utnytter fylkets sterke teknologi- og kompetansemilj\u00f8er og industrielle lokomotiver som grunnlag for \u00f8kt verdiskaping, innovasjon, nyskaping og vekst. Vi vil ogs\u00e5 utnytte fylkets naturgitte forutsetninger for \u00e5 utvikle et nasjonalt lederskap og internasjonal konkurransekraft.<\/div>
Fylkeskommunens arbeid rettet mot n\u00e6ringslivet m\u00e5 v\u00e6re m\u00e5lrettet og effektivt. H\u00f8yre vil fjerne un\u00f8dvendig byr\u00e5krati og ha treffsikre ordninger som har etterpr\u00f8vbar effekt for \u00f8kt verdiskaping.<\/div>
4.1 LANDBRUK
Innlandet har en landsledende posisjon innen landbruk. Fylket er Norges st\u00f8rste skog \u2013 og jordbruksregion og vi er st\u00f8rst p\u00e5 en rekke husdyrproduksjoner. Vi kan med stolthet si at Innlandet er Norges viktigste matkammer. Det er beregnet at det globale matbehovet vil \u00f8ke med opptil 50% frem mot 2050, noe som gir stort potensial for \u00f8kt matproduksjon i Innlandet.<\/div>
H\u00f8yre vil st\u00f8tte en satsing for \u00e5 utvikle nye teknologisk og klimavennlige l\u00f8sninger og fortsatt automatisering i landbruket. Innlandet har muligheter til \u00e5 ta en viktig posisjon ved \u00e5 kombinere industriell og landbruksfaglig kompetanse og kunnskap.<\/div>
Det er n\u00f8dvendig med fortsatt moderate strukturendringer som bidrar til \u00f8kt matproduksjon og som gir \u00f8kt inntjening for det enkelte bruk. Vi skal legge til rette for gode rammebetingelser og sl\u00e5r ring om den private eiendomsretten, og vil gi muligheter for varierte bruksst\u00f8rrelser.<\/div>
De enorme skogressursene i Innlandet gir uante muligheter. Skogressursene b\u00f8r utvikles med utgangspunkt i et privat og lokalt eierskap, og gode rammebetingelser fra det offentlige.<\/div>
4.2 REISELIV OG TURISME
Reiseliv er verdens raskest voksende n\u00e6ring. Ogs\u00e5 i Innlandet er dette en n\u00e6ring i god fremgang. Vi har flere ledende vinterdestinasjoner og et mangfold av sm\u00e5 og mellomstore reiselivsbedrifter med naturgitte forutsetninger for sommerturisme. Utviklingsmulighetene er store, s\u00e6rlig dersom vi i st\u00f8rre grad klarer \u00e5 f\u00e5 mer stabil, kompetent sysselsetting p\u00e5 destinasjonene og sesong\u00e5pne bedrifter.<\/div>
Innlandet er Norges st\u00f8rste hytteregion. B\u00e5de reiselivsn\u00e6ringen og mer bruk av hyttene er avhengig av st\u00f8rre fokus p\u00e5 hel\u00e5rsdestinasjoner og andre tiltak som kan gi arbeidsplasser og verdiskaping hele \u00e5ret. Markedsf\u00f8ring av naturen v\u00e5r gir viktige synergier til landbruk og eksportn\u00e6ringer, og reiselivet er mange steder viktig tilleggsn\u00e6ring for g\u00e5rdbrukere.<\/div>
Eldregenerasjonen er voksende, vi er friske lengre og vi er mer ressurssterke. Det gir \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter opplevelser for storfamilien med alle generasjoner p\u00e5 tur sammen. Innlandet har alle forutsetninger for \u00e5 utvikle flergenerasjonsturisme med alt det vil gi av positive samfunnseffekter, ikke minst i et folkehelseperspektiv.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 S\u00f8ke \u00e5 bidra til utvikling av hel\u00e5rsturisme.
\u2022 Stimulere til etablering av en jobbpool med fremste m\u00e5lsetting \u00e5 sikre hel\u00e5rsjobb for kompetente reiselivsansatte.
\u2022 Styrke landbrukets rolle i reiselivssatsingen og derigjennom stimulere til \u00f8kt bruk av verdifulle utmarksressurser.
\u2022 Legge til rette for at flere kan bes\u00f8ke nasjonalparkene og samtidig gi lokal verdiskaping.
\u2022 Bidra til styrket samarbeid mellom friluftsliv, reiseliv og hytteeiere, slik at viktige naturattraksjoner blir godt tilrettelagt og fremst\u00e5r som attraktive for brukerne. Naturen, kulturlandskapet og naturattraksjonene ivaretas best gjennom aktiv og b\u00e6rekraftig bruk.
\u2022 Underbygge nasjonal reiselivsstrategi og bidra til implementering av den nasjonale merkevaren Norges Nasjonalparker.
\u2022 St\u00f8tte opp om etableringen av st\u00f8rre, mer kraftfulle destinasjonsselskaper i Innlandet.<\/div>
4.3 INDUSTRI
Deler av Innlandet har hatt en sentral rolle i Norges stolte og lange industrihistorie. Den tradisjonelle industrien gjennomg\u00e5r grunnleggende endringer som f\u00f8lge av rask og omfattende bruk av teknologi, slik som roboter, automatisering, 3D-printing og sensorteknologi. Endringstakten \u00f8ker kraftig og stiller krav til l\u00f8nnsomhet, kompetanse og evne til omstilling.<\/div>
For mange av v\u00e5re industribedrifter betyr endringene at de m\u00e5 vinne konkurransen i et internasjonalt marked. For \u00e5 bidra i omstillingen m\u00e5 fylkeskommunen sikre at n\u00e6ringslivet har tilgang til kunnskap og vi m\u00e5 forsterke satsingen p\u00e5 forskning og innovasjon. H\u00f8yre vil st\u00f8tte bedriftene i den endringstakten som kreves gjennom m\u00e5lrettede utviklingsprogrammer og legge til rette for at det etableres gode arenaer for samarbeid og deling av kompetanse. Gjennom virkemiddelapparatet skal fylkeskommunen ogs\u00e5 legge til rette for styrket satsing p\u00e5 internasjonalisering og kunne gi r\u00e5d, og i noen grad bidra med kapital til n\u00f8dvendige investeringer.<\/div>
Energi er en viktig del av verdiskapingen i Innlandet. H\u00f8yre vil legge til rette for \u00f8kt energiproduksjon i Norge innenfor strenge milj\u00f8krav.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Sikre industrien tilgang til relevant kompetanse og styrke den offentlige, n\u00e6ringsrettede forskningsinnsatsen for \u00e5 bidra til at industrien utvikler ny milj\u00f8teknologi og kostnadseffektive l\u00f8sninger.
\u2022 St\u00f8tte etablering av testsentre som norske bedrifter kan benytte seg av gjennom \u00e5 styrke infrastruktur og utstyr til forskningen.
\u2022 St\u00f8tte klynger og samarbeidsarenaer som skal bidra til at metoder, kompetanse og kunnskap kan utveksles bedre mellom sm\u00e5 og store bedrifter, slik at Innlandet fortsetter \u00e5 levere industriprestasjoner i verdensklasse.
\u2022 Bidra til at bedrifter utvikler og tar i bruk milj\u00f8- og klimavennlig teknologi gjennom \u00e5 st\u00f8tte flere storskala pilot-\/demoanlegg.
\u2022 Bidra til \u00f8kt samhandling mellom kunnskapsmilj\u00f8er som kan utl\u00f8se \u00f8kt kommersialisering av nye produkter og etablering av nye bedrifter, og der erfaringer og kompetanse deles p\u00e5 tvers av n\u00e6ringer og sektorer.<\/div>
4.4 DIGITAL SIKKERHET
V\u00e5r avhengighet til teknologi b\u00e5de samfunnsmessig, i jobb og i personlig sf\u00e6re er gjennomg\u00e5ende i Norge. Der andre land tilf\u00f8rer flere hender er vi avhengige av avansert teknologi. Norge er avhengig av stabil og sikker teknologi for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetninger innen eksempelvis klima, vekst, helse og forsvar. P\u00e5 tvers av v\u00e5re samfunnsomr\u00e5der kan Norge ta en tydelig internasjonal posisjon til \u00e5 bli det tryggeste digitaliserte landet i verden.
Samtidig har det digitale rom skapt avhengigheter som medf\u00f8rer en betydelig risiko for norske familier, v\u00e5r \u00f8konomi og det norske samfunnet. V\u00e5r avhengighet til teknologi \u00f8ker og kompleksiteten er krevende \u00e5 h\u00e5ndtere i takt med nye s\u00e5rbarheter og digitale angrep. Den digitale verdenen er langt enklere \u00e5 angripe enn v\u00e5r fysiske. De enorme datamengdene vi sparer p\u00e5 i dag ville i den fysiske verden sprenge arkivene v\u00e5re og bli slettet eller brent hvis det var i papirform. Samtidig er det globalt flere nasjoner som \u00f8nsker tilgang til v\u00e5r data for \u00e5 styrke sin digitale makt. I omfang er den fremste digitale trusselen mot norske m\u00e5l ulovlig informasjonsinnhenting. Dette omfatter digital etterretning mot det offentlige, industrispionasje, tyveri av intellektuell eiendom og tyveri av personopplysninger.
Her er det store samfunnsverdier som skal beskyttes, samtidig som tiltakene kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av viktige samfunnsverdier som ytringsfrihet og personvern. Derfor er det viktig med en kunnskapsbasert tiln\u00e6rming. Det gjelder b\u00e5de om behovet for og konsekvenser av ulike tiltak, men ogs\u00e5 om hvordan tiltak kan gj\u00f8res s\u00e5 lite inngripende som mulig. Samtidig m\u00e5 tilfredsstillende sikkerhet ivaretas. I bekjempelsen av cyberkriminalitet m\u00e5 det gj\u00f8res grundige avveininger mellom sikkerhetsbehovet og andre samfunnsinteresser slik at proporsjonaliteten mellom disse ivaretas. I den globale digitale arenaen er kriminaliteten grenseoverskridende. For effektiv bekjempelse av IKT-kriminalitet, vil politiet i st\u00f8rre grad m\u00e5tte bygge opp evne til \u00e5 forebygge og avverge angrep.
I dette krevende landskapet er det store muligheter for n\u00e6ringsutvikling og \u00e5 skape arbeidsplasser. Kunnskapsutvikling og innovasjon rundt sikring av teknologi, vil internasjonalt kunne v\u00e6re en naturlig posisjon for Norge, forankret i trygghet og tillit som sentrale norske verdier. Utvikling av st\u00f8tte til et marked for sikkerhetsteknologi og -tjenester er en stor mulighet fremover. Insentiver for samarbeid, f.eks. internasjonalt samarbeid, sivilt-milit\u00e6rt samarbeid, offentlig-privat samarbeid og informasjonsdeling.<\/div>
Norge skal v\u00e6re det mest digitaliserte landet i verden med tilh\u00f8rende tillit. Dette kan oppn\u00e5s ved kraftsamling av kompetanse, innen n\u00e6ringer og industrier i \u00abCyber Security\u00bb-aksen Gj\u00f8vik-Lillehammer.<\/div>
H\u00f8yre er opptatt av de delene av IKT-virksomheten i forsvarssektoren som p\u00e5 en naturlig m\u00e5te kan lokaliseres i et sentralt senter, samles geografisk p\u00e5 J\u00f8rstadmoen. Rundt dette ligger en visjon om at vi trenger et Expo Innlandet som tar alt det dette omr\u00e5det kan by p\u00e5 til de som er potensielle innflyttere<\/div>
IKT er en n\u00e6ring som utvikler seg raskt. I Innlandet er det cirka 1.200 registrerte ansatte innen IKT-sektoren. De aller fleste av disse bedriftene er sm\u00e5, og bransjen er preget av gr\u00fcndervirksomhet. Ambisjonen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 etablert flere hovedkvarter og kontor rundt st\u00f8rre bedrifter i Innlandet. Dette m\u00e5 tilknyttes informasjonssikkerhetsbransjen.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 At fylkeskommunen fortsatt skal v\u00e6re en trygg partner for CCIS og andre milj\u00f8er i Innlandet som bidrar til at \u00e5 videreutvikle de ledende kunnskapsmilj\u00f8ene innen cyber, VR og AR.
\u2022 I samarbeid med kunnskapsmilj\u00f8ene s\u00f8rge for at fylkeskommunen til enhver tid tilbyr oppdatert digital utdanning.
\u2022 Jobbe p\u00e5 lag med nasjonale myndigheter for best mulig \u00e5 bidra til \u00e5 etablere en politikk hvor Norge skal v\u00e6re verdensledende innen bruk av teknologi og tilh\u00f8rende tillit til det digitale rom med m\u00e5l om at Norge skal bli det sikreste digitaliserte landet i verden.
\u2022 Sikre digital kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5er i utdanningsl\u00f8pet.
\u2022 Sikre en tydelig stemme fra toppen innen cybersikkerhet.
\u2022 Sikre at fylkeskommunen har strategisk cybersikkerhetskompetanse.<\/div>
4.5 BIO\u00d8KONOMI
Innlandet har en betydelig andel av Norges landbaserte biologiske ressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemilj\u00f8er, og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet har akt\u00f8rer innen matproduksjon, jord- og skogbruk, genetikk, avls-, og reproduksjonsbioteknologi, bioenergi, restr\u00e5stoff- og avfallsh\u00e5ndtering, innenlands fiskeoppdrett, ferskvannsforvaltning, n\u00e6ringsmiddelindustri og fornybar energi.<\/div>
H\u00f8yre vil jobbe m\u00e5lbevisst for at Innlandet skal ta en sentral, nasjonal rolle i videreutviklingen av bio\u00f8konomien inn i det gr\u00f8nne skiftet. Vi vil legge til rette for at det gr\u00f8nne skiftet ogs\u00e5 bidrar til at Innlandets konkurransekraft \u00f8ker og at n\u00e6ringslivet f\u00e5r nye muligheter gjennom at bio\u00f8konomien gir \u00f8kt l\u00f8nnsomhet.<\/div>
H\u00f8yres m\u00e5l for satsingen p\u00e5 bio\u00f8konomi er \u00e5 legge til rette for milj\u00f8vennlige valg, \u00f8kt verdiskaping, flere arbeidsplasser og \u00f8kt konkurransekraft i de biologisk baserte verdikjedene.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Styrke satsingen p\u00e5 bio\u00f8konomi som del av Innlandets n\u00e6ringspolitikk.
\u2022 \u00d8ke den faglige og akademiske kompetansen og styrke forskningsinnsatsen innen bio\u00f8konomi gjennom samarbeid med nasjonale og internasjonale kompetansemilj\u00f8er og institusjoner.
\u2022 Legge til rette for \u00e5 utnytte fylkets muligheter bedre gjennom satsing med utgangspunkt i klynger og kunnskapsmilj\u00f8er.
\u2022 \u00d8ke kommersialiseringsgraden industrialisering og kommersialisering gjennom samarbeid industrielle milj\u00f8.
\u2022 Stimulere til nye samarbeid mellom akademia, fagmilj\u00f8er og n\u00e6ringsliv og st\u00f8tte initiativ til nye klynger inne bio\u00f8konomien.
\u2022 St\u00f8tte opp under NCE Heidner som en spydspiss innen bioteknologi og b\u00e6rekraftig matproduksjon.
\u2022 Utvikle og styrke konkurransekraften fylkes tre-mekanisk industri, og stimulere til \u00f8kt samarbeid mellom forskningsmilj\u00f8er og etablerte industrimilj\u00f8er for \u00e5 styrke konkurransekraft og \u00f8ke innovasjonsgraden i bransjen.
\u2022 St\u00f8tte initiativ som utnytter helhetlige kretsl\u00f8p for biomasse og effektiv gjenbruk av energi fra industri og produksjon som innsatsfaktorer.<\/div>
4.6 ENERGIPRODUKSJON
Innlandet er rikt p\u00e5 energiressurser, og har en viktig rolle for \u00e5 sikre Norge stabil og sikker tilgang p\u00e5 energi. H\u00f8yre vil bidra til at Innlandet beholder en viktig posisjon innenfor milj\u00f8vennlig energiproduksjon gjennom fortsatt utvikling av l\u00f8sninger for vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.<\/div>
Innlandets naturressurser gir et s\u00e6rlig grunnlag for utvikling av fornybar energi. Vann- og vindkraftutbygging bidrar til \u00e5 n\u00e5 nasjonale og internasjonale klimam\u00e5l samtidig som det gir viktig lokal sysselsetting og verdiskaping. Dette m\u00e5 balanseres mot negative virkninger som inngrep i naturen. Ber\u00f8rte lokalsamfunn og grunneieres holdning og skj\u00f8nn skal vektlegges tungt i politikk og forvaltning.<\/div>
Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt v\u00e6re ryggraden i Norges energisystem. Vannkraftproduksjonen er av nasjonal betydning, og representerer et viktig bidrag til norsk verdiskaping. Vannkraften er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde forsyningssikkerheten i det norske og nordiske kraftsystemet.<\/div>
Regulerbar energiproduksjon vil bli enda viktigere i fremtiden, b\u00e5de fordi vi f\u00e5r en h\u00f8yere andel ikke-regulerbar produksjon og st\u00f8rre effektsvingninger p\u00e5 forbrukersiden, blant annet som f\u00f8lge av lading av elbiler og utvikling av smarte nett. Samtidig bidrar sm\u00e5 kraftverk til lokal verdiskaping, de gir en betydelig kraftproduksjon og er viktige for grunneierne.<\/div>
H\u00f8yre mener Innlandets rene, fornybare kraftproduksjon m\u00e5 brukes til \u00e5 legge til rette for mer kraftforedlende virksomhet. Vannkrafthistorien g\u00e5r tilbake til slutten av 1800-tallet, og mange anlegg er bygget fra starten av 1900-tallet frem til slutten av 1980-tallet. Det er fortsatt et stort potensial for \u00e5 \u00f8ke vannkraftproduksjonen gjennom blant annet oppgradering av eldre kraftverk og sk\u00e5nsom utbygging av nye.<\/div>
4.7 ENTREPREN\u00d8RSKAP OG GR\u00dcNDERE
Innlandet skal v\u00e6re et fylke hvor gr\u00fcndere og entrepren\u00f8rer opplever \u00e5 ha alle muligheter for \u00e5 lykkes med sine prosjekter. H\u00f8yre vil jobbe for \u00e5 fjerne de fylkeskommunale hindre som m\u00e5tte finnes. Det skal ikke settes hindre for eksempel basert p\u00e5 geografi i fylkeskommunale st\u00f8tteordninger innen enkelte n\u00e6ringer, eller mellom sektorer.<\/div>
Infrastruktur, samferdsel og logistikk kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for om en gr\u00fcnder lykkes eller ikke med sin virksomhet. Det samme kan tilgangen p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor viktig at fylkeskommunen sammen med andre offentlige og private akt\u00f8rer legger til rette for gode boomr\u00e5der, n\u00e6ringsarealer og arbeidsmarkeder.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Opprettholde fylkeskommunal st\u00f8tte til entrepren\u00f8rer og gr\u00fcndere.
\u2022 Motivere til \u00f8kt entrepren\u00f8rskap i videreg\u00e5ende skole og gi st\u00f8tte til etablering av lokale gr\u00fcndermilj\u00f8er og nettverk for entrepren\u00f8rskap og innovasjon.<\/div>
4.8 KLYNGER OG NETTVERK
Innlandet har over tid utviklet sterke kunnskapsmilj\u00f8er innen flere sektorer. Innen industri, bioteknologi, skogbruk og treforedling, teknologi og reiseliv har n\u00e6ringslivet og akademia i Innlandet s\u00e6rskilt kompetanse og et mangfold av akt\u00f8rer. H\u00f8yre vil at fylkeskommunen aktivt skal bidra til at de etablerte klyngene vokser og utvikler seg.<\/div>
4.9 VIRKEMIDDELAPPARATET
Det n\u00e6ringspolitiske virkemiddelapparatet skal v\u00e6re effektivt, sektorn\u00f8ytralt og ubundet av geografi. H\u00f8yre vil prioritere den fylkeskommunale st\u00f8tten til akt\u00f8rer som kan vise til gode resultater over tid, eller som kan dokumentere kompetanse og gjennomf\u00f8ringskraft som sannsynliggj\u00f8r realisering av m\u00e5l.<\/div>
H\u00f8yre \u00f8nsker en gjennomgang av st\u00f8tteordninger og programmer hos de ulike akt\u00f8rene i virkemiddelapparatet. Akt\u00f8rer som ikke bidrar til h\u00f8yere aktivitet og flere arbeidsplasser m\u00e5 foreta en kritisk gjennomgang av egen virksomhet og foreta omstilling av egen virksomhet.<\/div>
N\u00e6ringslivet er i konstant endring og derfor m\u00e5 ogs\u00e5 virkemiddelapparatet v\u00e6re i utvikling. H\u00f8yre vil ikke at politikken skal plukke ut morgendagens vinnern\u00e6ringer. Politikkens hovedoppgave er \u00e5 sikre gode rammevilk\u00e5r og like konkurransevilk\u00e5r. Samtidig skal vi ha et effektivt virkemiddelapparat som gir r\u00e5d til n\u00e6ringslivet og stimulerer til mer forskning. Dette st\u00f8tteapparatet er imidlertid ikke et m\u00e5l i seg selv.<\/div>
Reduserte overf\u00f8ringer av statlige midler til fylkeskommunens regionalutvikling skal som hovedregel ikke erstattes av \u00f8kte overf\u00f8ringer over fylkeskommunens budsjett. H\u00f8yre vil prioritere at man heller ser p\u00e5 andre og eksterne finansieringskilder, gjerne gjennom samarbeid med andre akt\u00f8rer for \u00e5 hente midler fra EU- og E\u00d8S-prosjekter.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Ha et sektorn\u00f8ytralt virkemiddelapparat.
\u2022 Gi st\u00f8tte til prosjekter over hele fylket, og ikke gi geografiske f\u00f8ringer innen enkelte sektorer.
\u2022 Prioritere effektive og resultatorienterte st\u00f8ttemottakere og samarbeidspartnere.
\u2022 Samarbeide med arbeidslivets organisasjoner.
\u2022 St\u00f8tte opp om kompetanse- og n\u00e6ringslivsklyngene i fylket.
\u2022 \u00d8ke kraftproduksjonen i fylket.
\u2022 St\u00f8tte opp om landbruket sin betydning for sysselsetting, matproduksjon og verdiskaping.
\u2022 Jobbe for best mulige vilk\u00e5r for treindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt.
\u2022 Jobbe for \u00e5 videreutvikle klyngene i Innlandet som huser teknologimilj\u00f8 for \u00e5 sikre og skape nye arbeidsplasser og bidra til fremtidsrettet teknologiutvikling.
\u2022 \u00d8ke st\u00f8tten til prosjekter og virksomheter som \u00f8ker forskningsinnsatsen i fylket, i samarbeid med n\u00e6ringsliv og milj\u00f8ene for h\u00f8yere utdanning.
\u2022 Arbeide for \u00e5 redusere grensehindre for n\u00e6ringslivet. Dette er viktig med tanke p\u00e5 Innlandets lange grense mot Sverige.
\u2022 Redusere byr\u00e5kratiet i virkemiddelapparat. Offentlige midler som brukes til n\u00e6ringsutvikling skal i st\u00f8rst mulig grad brukes p\u00e5 forskning, kompetanseheving og tiltak som kommer n\u00e6ringslivet til gode direkte.
\u2022 F\u00e5 en sterkere kobling mellom utdanningsinstitusjoner og n\u00e6ringsliv. Vi m\u00e5 gi n\u00e6ringslivet kompetansen de ettersp\u00f8r gjennom relevante utdanningsl\u00f8p.
\u2022 Arbeide for st\u00f8rre tilgang til s\u00e5kornfond og tidlig risikokapital for nye bedrifter.
\u2022 Foreta forenklinger i regelverket slik at det blir lettere \u00e5 starte bedrifter.
\u2022 Bidra til en sterkere gr\u00fcnderkultur i Innlandet. <\/div>
4.10. KREATIVE N\u00c6RINGER<\/div>
Innlandet har mange ut\u00f8vende kunstnere og h\u00e5ndverkere som gir stort potensiale for utvikling av kreative n\u00e6ringer i regionen. Det gir ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 spre de lokale tradisjonene og h\u00e5ndverket til en internasjonal arena.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Bygge ut den digitale infrastrukturen og legge mer vekt p\u00e5 digital formidling av kunst og kultur.
\u2022 Legge til rette for tilpassede arenaer, m\u00f8teplasser og institusjoner for de kreative n\u00e6ringene.
\u2022 S\u00f8rge for at de som jobber med kreative n\u00e6ringer har gode rammevilk\u00e5r for \u00e5 tiltrekke oss kompetanse og etablere sterke fagmilj\u00f8er.<\/div>

5 DISTRIKT \u2013 TRO P\u00c5 OG TILLIT TIL LOKALSAMFUNN OG ENKELTMENNESKER
Innlandets distriktskommuner er rike p\u00e5 naturressurser som gir grunnlag for sysselsetting og verdiskapning innen landbruk og matforedling, reiseliv, turisme og fritidsboligutvikling. Samtidig er fremskreven folketallsutvikling i typiske distriktskommuner negativ, og gjengroing er blitt en alvorlig trussel for bevaring av v\u00e5rt unike kulturlandskap og naturmangfold.
Sysselsetting og folketallsutvikling henger tett sammen. En av fylkeskommunens viktige roller er \u00e5 bidra til \u00e5 skape rammevilk\u00e5r som styrker sysselsettingen. Med sine store verneomr\u00e5der og b\u00e5de nasjonale og regionale f\u00f8ringer, er det i s\u00e6rlig grad viktig for Innlandets politikere \u00e5 fokusere p\u00e5 muligheter for vekst. Hytteutbygging og deltidsinnbyggeren som ressurs i lokal utvikling er spesielt viktig i landets st\u00f8rste hytteregion.<\/div>
Landbruk og matforedling, reiseliv og turisme, samt kraftutbygging med alt det genererer av arbeidsplasser er grunnpilarene i distriktskommunenes n\u00e6ringsliv. H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte opp om lokalsamfunn og enkeltpersoner i alle saker der man \u00f8nsker utvikling innenfor ansvarlige rammer. For deler av Innlandets befolkning har vern av naturressurser over tid utviklet seg til \u00e5 bli en stor utfordring, der det mangler lokal aksept og forst\u00e5else for vernet. Vern gjennom bruk b\u00f8r praktiseres i st\u00f8rre grad. H\u00f8yre tror p\u00e5 n\u00e6rhetsprinsippet. Beslutninger skal i st\u00f8rst mulig grad skal tas n\u00e6rmest de som er ber\u00f8rt, og kommunens rolle som prim\u00e6r planmyndighet skal respekteres. Dette vil vi ha som f\u00f8rende prinsipp i v\u00e5r tiln\u00e6rming til alle saker. Lokalt eierskap og r\u00e5derett har en betydelig egenverdi.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Alltid vektlegge kommunale vedtak og lokalt skj\u00f8nn i arealforvaltningen.
\u2022 At jordvernet skal st\u00e5 sterkt, men at lokal erfaring, kunnskap og realisme skal veie tungt.
\u2022 At m\u00e5l om fortetting og bedre arealutnyttelse skal v\u00e6re f\u00f8rende ogs\u00e5 i delingssaker.
\u2022 At vannkraftutbygging fortsatt skal f\u00e5 bidra til lokal verdiskaping og samtidig v\u00e6re et ledd i flom- og rasforebygging, ogs\u00e5 i vernede vassdrag.
\u2022 At negative visuelle effekter p\u00e5 Innlandets naturlandskap m\u00e5 tas hensyn til ved vindkraftutbygging.
\u2022 At f\u00f8ringer gitt i vedtatte regionale planer skal respekteres og implementeres.
\u2022 Prioritere sm\u00e5- og mellomstore bedrifter innen foredling av lokale r\u00e5varer, industri og reiseliv i virkemiddelapparatet.
\u2022 Gi politisk rammeverk for skogen som ressurs for n\u00e6rings- og samfunnsutvikling h\u00f8y prioritet.
\u2022 I st\u00f8rre grad involvere de lokale fjellstyrene og deres rolle som lokal verdiskaper, naturforvalter og naturoppsyn i arbeidet med vekst og verdiskaping i fjellregionen.<\/div>
5.1 HYTTEUTBYGGING OG DELTIDSINNBYGGEREN SOM VEKSTRESSURS I DISTRIKTET
Innlandet er Norges st\u00f8rste hytteregion med over 90.000 hytter. Til sammenlikning er det dr\u00f8yt 180.000 husstander \u2013 alts\u00e5 er hver tredje bolig en fritidsbolig. Dette gir mange muligheter og men ogs\u00e5 noen utfordringer.<\/div>
Hytteutbygging er en av distriktenes store vekstfaktorer og -potensial. Dette gir uvurderlige ringvirkninger, sysselsetting innen bygg og anlegg, handel og service og annen tjenesteproduksjon. Norge hadde ikke sett ut slik landet gj\u00f8r, dersom ikke vi hadde hatt en halv million hytter i distriktene, med deltidsinnbyggere som gj\u00f8r at brukertallet er mangedobbelt antall innbyggere i mange av landets distriktskommuner. Byene i Innlandet hadde ikke v\u00e6rt de samme uten de mange deltidsinnbyggere. Infrastruktur og beredskap som utvikles med bakgrunn i det store brukertallet kommer fastboende til gode. Det s\u00e6rnorske hyttefenomenet er ogs\u00e5 viktig for kunnskapsutvekslingen mellom by og bygd.<\/div>
Innlandet har plass til flere hytter. B\u00e5de lokalt, nasjonalt og globalt bygger det norske hyttefenomenet opp om viktige samfunnsmessige m\u00e5lsettinger innen b\u00e5de \u00f8konomi og klima. Norges 500.000 hytter legger beslag p\u00e5 beskjedne 0,14% av Norges fastland. Dersom hytteeierne i stedet hadde kj\u00f8pt seg fritidsbolig i utlandet hadde det hatt store konsekvenser for verdiskapingen i distriktene, og v\u00e6rt en stor belastning p\u00e5 CO2-regnskapet med sterk \u00f8kning i flytrafikken.<\/div>
H\u00f8yre er opptatt av det potensialet regionen har for videreutvikling av antall hytter, samtidig som vi \u00f8nsker \u00e5 stimulere lokalsamfunn til i st\u00f8rre grad \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg deltidsinnbyggerne som vekstressurs.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 I st\u00f8rre grad vektlegge antall deltidsinnbyggere og annen reiselivsvirksomhet ved planlegging av infrastruktur.
\u2022 I st\u00f8rre grad ta hensyn til brukertall i politiske prioriteringer og vurderinger.
\u2022 Oppmuntre vertskommunene til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg hytteeiernes engasjement, kunnskap, nettverk, \u00f8konomi og arbeidskapasitet i sitt utviklingsarbeid.<\/div>
5.2 ROVVILT<\/div>
H\u00f8yre mener at rovdyrpolitikken m\u00e5 bygges p\u00e5 erfaring, kunnskap og tillit til enkeltmennesker. Erfaring viser at dagens rovdyrpolitikk ikke fungerer etter hensikten. Den gj\u00f8r det vanskelig, i enkelte tilfeller umulig, \u00e5 bruke utmark til n\u00e6ring. Rovdyrtettheten skaper ogs\u00e5 utrygghet for mange mennesker.<\/div>
Rovdyrsona er problematisk, da det ikke er gitt kompensasjon for tapte rettigheter innenfor sona. Det er urimelig at en liten del av landet m\u00e5 ta en stor belastning for flertallets \u00f8nsker. Dersom rovdyrsona skal opprettholdes m\u00e5 det derfor gis st\u00f8rre kompensasjon for de mulighetene som er g\u00e5tt tapt, og den belastningen som f\u00f8lger av den.<\/div>
Lokale myndigheter og lokalsamfunn m\u00e5 gis st\u00f8rre p\u00e5virkningskraft i rovdyrpolitikken. De som har skoen p\u00e5 vet best hvor den trykker. Slik er det ogs\u00e5 i rovdyrpolitikken.<\/div>
Rovdyrpolitikken m\u00e5 i st\u00f8rre grad vurderes i en helhet hvor matproduksjon, bruk av utmarksressurser og biologisk mangfold ivaretas. Bio\u00f8konomiens m\u00e5lsettinger om en helhetlig og effektiv forvaltning av naturressurser m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte rovdyrpolitikken. I en slik tankegang b\u00f8r ogs\u00e5 beiteressursene innenfor rovdyrsona brukes til matproduksjon.<\/div>
H\u00f8yres prim\u00e6re syn er at den totale rovviltbelastningen m\u00e5 reduseres betydelig. F\u00f8rste skritt i den retningen er at ulvebestanden m\u00e5 ned til niv\u00e5et i det gjeldende ulveforliket fra 2016.<\/div>
Norges unike natur- og kulturlandskap er formet gjennom generasjoners b\u00e6rekraftige forvaltning og bruk av naturen, med tradisjoner og kultur tuftet p\u00e5 privat og lokalt eierskap. Innlandets mange utmarkskommuner har to sentrale og gjennomg\u00e5ende utfordringer, avfolkning og gjengroing. Den viktigste motkraften til disse er menneskelig aktivitet. Bevaring av kulturlandskap og naturmangfold er en nasjonal m\u00e5lsetting som er avhengig av en aktiv beiten\u00e6ring.<\/div>
For ber\u00f8rte lokalsamfunn har rovdyrproblematikken store konsekvenser, som g\u00e5r langt ut over tap av n\u00e6ring, materielle verdier og dyrevelferd. Naturmangfoldlovens \u00a718c \u00e5pner for jakt \u00abfor \u00e5 ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning\u00bb. Det trengs mer dokumentasjon og kartlegging av hvordan rovviltbestanden i et lokalsamfunn preger psykososiale og andre forhold som g\u00e5r ut over det rent n\u00e6rings- og dyrevelferdsmessige. Fylkeskommunen b\u00f8r i sitt folkehelsearbeid prioritere arbeid for dette.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Be regjeringen gjennomf\u00f8re en nasjonal evaluering av ulvesona.
\u2022 Kreve at Rovviltforliket skal forvaltes slik Stortinget har bestemt. En tydeliggj\u00f8ring av vedtatt politikk, \u00f8kt tillit til bestandsoverv\u00e5king og -registrering samt f\u00f8ringer for effektive uttaks- og fellingsmetoder er n\u00f8dvendig for \u00e5 gi levelige rammer for folk i utmarkskommunene.
\u2022 Kreve at ulveforliket oppfylles gjennom aktiv forvaltning av ulv, ogs\u00e5 innenfor sona.
\u2022 Redusere den totale rovviltbelastningen betydelig.
\u2022 Kreve at ulv som over tid er utenfor sona skal felles, da dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre konflikt med utmarksn\u00e6ring og beitedyr.
\u2022 Kreve at rovvilt i beiteprioritert omr\u00e5de utgj\u00f8r skadepotensiale uansett n\u00e5r dyret observeres. Fylkesmannen skal gis myndighet til \u00e5 gi fellingstillatelse uavhengig av \u00e5rstid.
\u2022 At bestandsm\u00e5l skal regnes som en maksimal bestand, som det skal reguleres ned mot ved overbestand.
\u2022 Gi lokale myndigheter st\u00f8rre p\u00e5virkning p\u00e5 rovdyrpolitikken, og at kommunene m\u00e5 gis full klagerett p\u00e5 vedtak i de regionale rovviltnemdene.
\u2022 At bestandsm\u00e5let for ulv skal v\u00e6re det klart f\u00f8rende prinsippet i ulveforvaltningen, og at bestandsregulering m\u00e5 skje b\u00e5de innenfor og utenfor sona n\u00e5r bestandsm\u00e5let er n\u00e5dd.
\u2022 At ulvejakta skal starte samtidig med elgjakta.
\u2022 At jerveprosjektet i region 3 skal videref\u00f8res som fast ordning i forvaltningen av jerv for hele landet.
\u2022 At de regionale rovviltnemdene skal best\u00e5 og skal ha reell myndighet.
\u2022 La jaktmetoder tilpasses naturgitte forutsetninger, som for eksempel h\u00f8yalpine forhold og tett skog.
\u2022 At rovviltprioriterte omr\u00e5der som m\u00e5 b\u00e6re belastningen av nasjonal rovviltpolitikk, skal kompenseres rettmessig for tap av n\u00e6ring, eiendomsverdi og generell livskvalitet.
\u2022 St\u00f8tte kommunene i kartlegging og dokumentasjon av forhold som faller under Naturmangfoldlovens \u00a718 c.<\/div>

6 KULTUR, IDRETT OG FRIVILLIGHET
Kultur, idrett og frivillig deltagelse beriker menneskers liv. Kunst og kultur forankrer oss i v\u00e5r felles historie, utfordrer oss og \u00e5pner opp for det ukjente. H\u00f8yre \u00f8nsker et kulturliv preget av nyskaping, kvalitet og talentutvikling. Det krever sterke kulturinstitusjoner, \u00f8kt mangfold av akt\u00f8rer og god talentutvikling.<\/div>
Ytringsfrihet og trygghet for innbyggerne til \u00e5 kunne praktisere sin kunstform er en av demokratiets mest sentrale verdier. Kunsten skal v\u00e6re fri.<\/div>
Idretten er Norges st\u00f8rste folkebevegelse, og bidrar til god folkehelse, deltagelse og inkludering. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. H\u00f8yre vil legge til rette for st\u00f8rst mulig frivillig engasjement i idrett og kulturliv. Gjennom frivilligheten oppn\u00e5r vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. \u00d8konomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke v\u00e6re til hinder for deltagelse og frivillig innsats.<\/div>
H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re satsingen p\u00e5 Teater Innlandet og vi \u00f8nsker satsing p\u00e5 musikk etter samme modell som skissert i mulighetsstudien fra Telemarksforskning. Innlandet har store ressurser i form av dyktige musikere i alle genre. Vi m\u00e5 bygge strukturer som knytter denne kompetansen til Innlandet og gi dem m\u00f8teplasser og \u00abkatalysator-st\u00f8tte\u00bb slik at mer av produksjonen ligger igjen hos oss. Samtidig er den fleksible modellen som er foresl\u00e5tt helt i tr\u00e5d med ny Kulturmelding og kulturen som noe alle har rett til \u00e5 ta del i.<\/div>
Et rikt kulturliv b\u00e6res i hovedsak av en stor bredde i tilbudene. Samtidig er det viktig at vi skaper et klima for at enkelte akt\u00f8rer skal n\u00e5 opp til et niv\u00e5 som synes i nasjonal sammenheng. H\u00f8yre mener at kulturlivet m\u00e5 organiseres slik at enkeltut\u00f8vere i Innlandet skal ha mulighet til \u00e5 utvikle seg til et internasjonalt niv\u00e5 der de bor. H\u00f8yre vil videreutvikle residensordningen for profesjonelle ut\u00f8vende kunstnere.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 St\u00f8tte arbeidet for et nytt OL til Norge, med Innlandet og Lillehammer i f\u00f8rersetet.
\u2022 St\u00f8tte etablering av en musikksatsing i Innlandet.
\u2022 Bidra til at st\u00f8tteordninger til kulturlivet blir forutsigbare.
\u2022 Bidra til at lokal kultur og ut\u00f8vere skal formidles nasjonalt.
\u2022 Gjennom eierskap og tilskudd bidra til \u00e5 delfinansiere kulturelle tiltak og arrangementer som ikke er kommersielt selvb\u00e6rende.
\u2022 At pris for utleie av arenaer til amat\u00f8rkultur ikke skal overstige selvkost.
\u2022 St\u00f8tte arbeidet med \u00e5 etablere Frikar som et nasjonalt dansekompani<\/div>
6.1 KULTURN\u00c6RING, FORMIDLING OG OPPLEVELSER<\/div>
Styrke innsatsen for barn og unge, slik at de f\u00e5r ta del i tradisjonskunnskap som h\u00e5ndverk, matlaging og ut\u00f8vende musikk. Innlandets kulturut\u00f8velse og v\u00e5r rike kulturarv har et stort potensial for \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke verdien p\u00e5 v\u00e5re turistdestinasjoner.<\/div>
Trenden er at hyttene i v\u00e5rt omr\u00e5de brukes flere d\u00f8gn og fleksibiliteten i arbeidslivet har bidratt til at arbeidet ofte kan utf\u00f8res p\u00e5 hytta. Dette \u00f8ker ettersp\u00f8rselen etter opplevelser basert p\u00e5 lokal kultur.<\/div>
Innlandet er et rikt litteraturfylke, der mange av Norges st\u00f8rste og mest folkekj\u00e6re forfattere har hatt liv og virke. Spennet er stort, med blant andre Bj\u00f8rnson, Undset, Hamsun, Vinje, Aukrust, Pr\u00f8ysen og Sandemo. Innlandet er vertskap for blant annet Nansenskolen og Norsk litteraturfestival.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Styrke arbeidet med formidling av tradisjonskunnskap som h\u00e5ndverk, matlaging og ut\u00f8vende musikk mot barn og unge.
\u2022 Styrke samarbeidet mellom kulturinstitusjonene og reiselivet, for \u00e5 styrke innlandet som destinasjon.
\u2022 At Pilegrimsledene og lokale turl\u00f8yper merkes med QR-koder som gir tilgang p\u00e5 informasjon, gamle bilder, historier knyttet til steder man passerer.
\u2022 Styrke vedlikehold, merking og digital formidling av turruter der folk bor i sitt hjem eller p\u00e5 hytta.
\u2022 Oppmuntre til videreutvikling av det brede festivaltilbudet i fylket b\u00e5de som en viktig del av kulturtilbudet men ikke minst som en del av n\u00e6ringsutviklingen.
\u2022 Opprettholde og videreutvikle satsingen p\u00e5 Lillehammer som litteraturby og s\u00f8rge for at satsingen kommer befolkningen i hele Innlandet til gode.<\/div>
6.2 KULTURARV
Kulturarven i Norge m\u00e5 ivaretas. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for \u00e5 m\u00f8te dagens mangfold av impulser utenfra p\u00e5 en sjener\u00f8s og konstruktiv m\u00e5te. Kulturarv handler om vern, bevisstgj\u00f8ring og om at arven brukes i ny virksomhet. H\u00f8yre mener kulturarven ivaretas best gjennom bruk og forvaltning. Kunnskap ivaretas ogs\u00e5 best gjennom praksis. Dette gjelder spesielt nedarvet immateriell tradisjonskunnskap som h\u00e5ndverk og folkemusikk.<\/div>
Fylkeskommunen har ansvar for \u00e5 bidra til at v\u00e5re kulturelle fotavtrykk fra fortia blir tatt vare p\u00e5. Innlandet har 17% av de fredede husene i Norge. For \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 ta h\u00e5nd om v\u00e5r rike bygningsarv er det avgj\u00f8rende at vi klarer \u00e5 bevare fagmilj\u00f8er som arbeider innenfor fagfeltet. H\u00f8yre \u00f8nsker at Innlandet tar et spesielt ansvar for \u00e5 utvikle den kunnskapen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 bidra til \u00e5 vedlikeholde disse viktige kulturminnene.<\/div>
For \u00e5 ta vare p\u00e5 denne delen av kulturarven trengs h\u00e5ndverkskompetanse p\u00e5 h\u00f8yt ut\u00f8vende niv\u00e5. Gammel h\u00e5ndverkstradisjon m\u00e5 dokumenteres og h\u00e5ndverkskunnskapen formidlet til nye fagpersoner. Vi har flere tunge kompetansemilj\u00f8er i Innlandet det er naturlig \u00e5 jobbe sammen med. For eksempel h\u00e5ndverksskolen p\u00e5 Hjerleid.<\/div>
De minste h\u00e5ndverksfagene og teknikkene som gj\u00f8rtler, smed, t\u00f8rrmurer og h\u00e5ndvever er en viktig del av den immaterielle kulturarven v\u00e5r. De sm\u00e5 fagene er i tillegg avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre v\u00e5re fysiske kulturminner, som stavkirker og verneverdige bygninger. H\u00f8yre vil bidra til at ut\u00f8vere i de minste h\u00e5ndverksfagene enklere f\u00e5r tilgang p\u00e5 oppdrag i kulturminnevernet. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi disse fagenes videre eksistens, samt at oppdragene blir utf\u00f8rt p\u00e5 en h\u00e5ndverksmessig god m\u00e5te. <\/div>
Sammen med lokal kultur og mattradisjon, er dette en resurs som \u00f8ker verdien av v\u00e5rt omr\u00e5de. \u00c5 kjenne sin fortid skaper identitet og stolthet blant innlandets innbyggere.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Styrke kompetanse og utdanning av h\u00e5ndverkere som skal vedlikeholde verneverdige og fredede bygninger.
\u2022 P\u00e5legge fylkesantikvaren \u00e5 legge til rette for bruk av ut\u00f8vere innen de minste fagene som en del av utlysningen av nye oppdrag innen kulturminnevernet.
\u2022 \u00d8ke innsatsen for \u00e5 styrke innhenting, dokumentasjon og formidling av fotografier, noter, film og lydklipp.<\/div>
6.3 MUSEER OG INSTITUSJONER<\/div>
Museene har et stort ansvar for den immaterielle kulturarven, som ut\u00f8vende h\u00e5ndverk, tradisjonsmusikk, tradisjonsmat, festivaler og h\u00f8ytider. H\u00f8yre mener at denne viktige delen av kulturarven m\u00e5 prioriteres.<\/div>
Musene er en arena hvor historie og kultur tas vare p\u00e5 og formidles. I H\u00f8yre er vi opptatt av at innsamling, dokumentasjon og formidling skal ta i bruk nye metoder, som digital innsamling og formidling \u00e5pner for.<\/div>
Museene i Innlandet har et stort materiale med bilder, film og lydfiler som trenger \u00e5 digitaliseres. Dette er et arbeid som b\u00f8r gj\u00e6res f\u00f8r det er for sent. Venter man for lenge kan en komplett historie g\u00e5 tapt. For historien er det vesentlig informasjon hvem og hva som er p\u00e5 bildene. Et slik digitalt og systematisert materiale har ogs\u00e5 en markedsverdi, som kan styrke institusjonenes \u00f8konomi.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Gi museene et st\u00f8rre ansvar for den immaterielle delen av kulturarven, og legge til rette for ut\u00f8vende praksis og levende formidling.
\u2022 \u00d8ke innsatsen for \u00e5 styrke innhenting, dokumentasjon og formidling av fotografier, noter, film og lydklipp.
\u2022 Bidra til at bildemateriale fra lokale fotoarkiver og lokalavisenes arkiver gj\u00f8res tilgjengelig for befolkningen digitalt.<\/div>
6.4 TALENTUTVIKLING
Innlandet har sv\u00e6rt mange lovende kunstnere, kultur- og idrettsut\u00f8vere. Det er viktig for H\u00f8yre at disse f\u00e5r hjelp p\u00e5 veien mot \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Innf\u00f8re stipendordninger for lovende kultur- og idrettsut\u00f8vere
\u2022 Stimulere til at ut\u00f8ver sin idrett p\u00e5 toppniv\u00e5 b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt kan kombinere dette med utdanning
\u2022 Innf\u00f8re Innlandets kulturpris og Innlandets idrettspris<\/div>

7 BL\u00c5 POLITIKK FOR GR\u00d8NN FREMTID
Framtidsoptimisme er utgangspunktet for v\u00e5r konservative klima- og milj\u00f8politikk. Vi tror p\u00e5 mennesket og dets evne til \u00e5 finne nye l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringer vi m\u00f8ter, enten det gjelder fattigdom, sykdommer, klimaendringer eller milj\u00f8skader. V\u00e5r klima- og milj\u00f8politikk bygger p\u00e5 v\u00e5rt forvalteransvar. Vi skal bevare jordens natur- og \u00f8kosystemer slik at ogs\u00e5 de kommende generasjoner skal kunne leve og h\u00f8ste av naturressursene.<\/div>
Klimaendringene er blant v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordringer. Det er viktig at b\u00e5de det offentlige, n\u00e6ringslivet og enkeltmennesket bidrar til \u00e5 m\u00f8te denne utfordringen med gode og gjennomf\u00f8rbare l\u00f8sninger. Selv om milj\u00f8problemene er globale, finner vi ofte de gode l\u00f8sningene lokalt og regionalt. H\u00f8yre vil bidra til en offensiv milj\u00f8- og klimapolitikk der fylkeskommunen selv g\u00e5r foran med et godt eksempel, og legger til rette for milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger for fylkets innbyggere og n\u00e6ringsdrivende.<\/div>
V\u00e5r milj\u00f8politikk handler ikke om \u00e5 forby mest mulig. H\u00f8yre \u00f8nsker i sterkere grad \u00e5 bruke fylkeskommunens innkj\u00f8psmakt til \u00e5 drive utviklingen mot et mer b\u00e6rekraftig samfunn. Samtidig som vi skal redusere klimagassutslippene, skal vi bidra til \u00e5 skape trygge og b\u00e6rekraftige arbeidsplasser. Det kan vi gj\u00f8re gjennom \u00e5 stille krav til v\u00e5re leverand\u00f8rer, noe som ogs\u00e5 vil gj\u00f8re dem mer konkurransedyktige i markedet. Stadig flere organisasjoner i inn- og utland ettersp\u00f8r sporbarhet og dokumentasjon knyttet til b\u00e6rekraft fra sine samarbeidspartnere og leverand\u00f8rer. Et aktivt og sterkt n\u00e6ringsliv er en viktig del av l\u00f8sningen for en b\u00e6rekraftig fremtid. Innlandet skal ta en aktiv rolle n\u00e5r Norge n\u00e5 omstiller seg og utvikler flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5.<\/div>
Landbruksarealer, utmark, elver og vassdrag, gr\u00f8nne lunger og Innlandets biologiske mangfold skal forvaltes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Planer m\u00e5 ta hensyn til b\u00e5de natur- og landskapsvern, friluftsliv, n\u00e6ringsutvikling og verdiskapning. H\u00f8yre vil sikre et godt samarbeid med kommunene slik at fylkeskommunen i minst mulig grad bruker innsigelsesretten og slik bidrar til \u00e5 gi kommunene st\u00f8rre selvr\u00e5derett i reguleringssaker. Den beste m\u00e5ten \u00e5 ta vare p\u00e5 og utvikle Innlandet, er \u00e5 ta Innlandet i bruk.<\/div>
Norge har forpliktet seg til FNs 17 m\u00e5l for b\u00e6rekraftig utvikling frem mot 2030. Det forplikter p\u00e5 flere niv\u00e5er, ogs\u00e5 det fylkeskommunale. Milj\u00f8, \u00f8konomi og sosial utvikling m\u00e5 sees i sammenheng. Det er derfor viktig \u00e5 understreke at b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger alltid vil v\u00e6re en integrert del av H\u00f8yres politikk, og mange tiltak er f\u00f8lgelig n\u00e6rmere beskrevet i andre kapitler i programmet.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Utvikle og profilere Innlandet som Norges kraftsenter for gr\u00f8nn innovasjon, entrepren\u00f8rskap, n\u00e6ringsutvikling og vekst og \u00f8ke regionens andel av offentlige midler til forskning, produktutvikling, innovasjon og entrepren\u00f8rskap.
\u2022 Arbeide for konkurransedyktige rammebetingelser for n\u00e6ringslivet og st\u00f8tte innovative prosjekter som kan resultere i utvikling av alternative energikilder og b\u00e6rekraftige produkter.
\u2022 L\u00f8fte opp prim\u00e6rn\u00e6ringene som en essensiell del av l\u00f8sningen, b\u00e5de med tanke p\u00e5 matproduksjon og produktivt skogbruk som bidrar til karbonfangst.
\u2022 At fylkeskommunen skal stille strenge milj\u00f8krav til egen virksomhet og til leverand\u00f8rer og tilbydere, og \u00f8ker bruken av OPS for \u00e5 fremme gr\u00f8nn innovasjon og n\u00e6ringsutvikling.
\u2022 At Innlandet fylkeskommune skal v\u00e6re en p\u00e5driver for \u00e5 ta i bruk milj\u00f8teknologi og energisparing i bygninger. Alle nye fylkeskommunale bygg skal ha energieffektive l\u00f8sninger og h\u00f8y bruk av milj\u00f8vennlige materialer.
\u2022 V\u00e6re p\u00e5driver for at fylkets eierskap i Eidsiva Energi bringer milj\u00f8vennlig og kostnadseffektiv energi til markedet og sikre at selskapet skal ha en langsiktig og stabil utbyttestrategi.
\u2022 Utvikle kommunikasjonsknutepunkt som forenkler overgangen mellom transportmidler, sykkel og gange, herunder innfartsparkering.
\u2022 Etablere kollektivprosjekt med nye l\u00f8sninger, som for eksempel bestillingsbuss p\u00e5 mindre tettsteder.
\u2022 Kollektivtransporten skal ved utskifting\/nykj\u00f8p v\u00e6re lavutslipp- \/nullutslipps kj\u00f8ret\u00f8y.
\u2022 Etablere milj\u00f8program for elever i samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv, forskingsmilj\u00f8, Vitensenteret og den videreg\u00e5ende skolen.
\u2022 Sikre gode systemer for \u00e5 f\u00f8lge opp og evaluere milj\u00f8arbeidet i fylkeskommunen.
\u2022 Ta det regionale ansvaret fylkeskommunen har innenfor klima og milj\u00f8 p\u00e5 alvor, og v\u00e6re en god samarbeidspartner for kommunene i utviklingen og gjennomf\u00f8ringen av deres planer.
\u2022 Forsterke arbeidet med \u00e5 hindre plastfors\u00f8pling og redusere bruken av plast i fylkeskommunen.
\u2022 Ha som m\u00e5l at alle kommuner i Innlandet skal praktisere kildesortering.
\u2022 Videreutvikle metoder for gj\u00f8dsling og skj\u00f8tsel slik at skogen i enda st\u00f8rre grad kan brukes til karbonfangst og lagring.
\u2022 Legge til rette for bruk av el-bil i hele fylket.
\u2022 Bidra til at v\u00e5re elver og drikkevannskilder blir forvaltet p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te og at de beholder sin attraktivitet som rekreasjonsomr\u00e5der.<\/div>

8 BARN OG FAMILIEPOLITIKK
Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levek\u00e5r i hele innlandet. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Barn som lever i fosterhjem eller utenfor hjemmet skal sikres s\u00e6rskilt oppf\u00f8lging gjennom n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring og generell veiledning. Alle barn skal f\u00f8lges opp med m\u00e5l om \u00e5 fullf\u00f8re grunn \u2013 og videreg\u00e5ende skole. Et tett samarbeid mellom Fylkeskommune, fylkesmann og kommunene er en forutsetning for at hele skolel\u00f8pet skal v\u00e6re trygt, tilpasset og i henhold til den kompetanse \u2013 og l\u00e6ringsplattform som er vedtatt. Tidlig innsats med oppf\u00f8lging av forebyggende tiltak, fysisk og psykisk i overgangen grunnskole til videreg\u00e5ende skole vil gi st\u00f8rre mulighet for at flere fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende utdanning.<\/div>
Ved behov for oppf\u00f8lging av psykisk helse, skal skolehelsetjenestene ha kapasitet til raskt \u00e5 f\u00f8lge opp med veiledning og tiltak.<\/div>
Fylkeskommunen vil f\u00e5 overf\u00f8rt oppgaver om oppf\u00f8lging av utsatte barn og familier som har eller har hatt bistand fra barnevernet. Innsatsen skal videref\u00f8res for barn som trenger disse tjenestene. S\u00e6rlig skal det legges vekt p\u00e5 mulighetene for tidlig inngripen fra et bredt spekter av tjenester og p\u00e5 god tilgang i alle deler av landet til spesialiserte tilbud for dem med de mest komplekse behovene.<\/div>
Videre skal det gis r\u00e5d og veiledning til familier som har behov for oppf\u00f8lging som forebygging for \u00e5 forhindre samlivsbrudd, eller hjelp i forbindelse med samlivsbrudd. Hensyn til barn gjennom megling for \u00e5 bedre foreldrenes relasjon og samhandling, for igjen \u00e5 trygge barns oppvekstsvilk\u00e5r er en prioritert oppgave. I familier med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 og som er voldsutsatte, skal oppf\u00f8lgingen gj\u00f8res mer intensivt.<\/div>

9 FOLKEHELSE
Fylkeskommunen vil f\u00f8re en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk med langsiktig og systematisk arbeid i samarbeid med kommunene og frivillige organisasjoner. Mye av det som virker inn p\u00e5 folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Hvis vi skal m\u00f8te utfordringene n\u00e5r det gjelder folkehelse krever det derfor innsats fra en rekke sektorer. S\u00e6rlig er det viktig \u00e5 styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og unge.<\/div>
Gjennom regionreformen f\u00e5r fylkeskommunen nye oppgaver innen folkehelse, blant annet ansvar for tilskudd til friskliv, mestring og l\u00e6ring, tverrfaglig innsats p\u00e5 rusfeltet, og midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet.<\/div>
Folkehelse er et overgripende felt, som m\u00e5 tas med i alt planarbeid og tjenestelevering i fylket v\u00e5rt \u2013 og i kommunene. Fylkeskommunen skal p\u00e5se, gjennom koordinering og r\u00e5dgiving, at kommunene arbeider godt med lokale tiltak. Tilskuddsordningen skal stimulere til etablering av tilbud basert p\u00e5 folkehelseprofil og sykdomsutvikling\/risiko i kommunene. Dette kan v\u00e6re for eksempel tidlig innsats for barn, forebygge frafall i videreg\u00e5ende skole, mestring av sykdom, og tiltak for \u00f8kt egenmestring i en stadig eldre befolkning.<\/div>
Kunnskap og kompetanse vil v\u00e6re et n\u00f8kkelpunkt, og mer forskningsbasert folkehelse m\u00e5 prioriteres h\u00f8yere i alle sektorer som det er mulig, det er mye billigere \u00e5 forebygge sykdom enn \u00e5 reparere sykdom. Samarbeid med fagfolk som jobber med emnet og lager forskningsrapporter, p\u00e5 h\u00f8gskoler og universiteter. S\u00e6rlig viktig er det at fylkeskommunen bidrar til \u00e5 jobbe forebyggende blant barn og unge og \u00e5 gj\u00f8re folkehelsearbeidet til en fast del av integreringsarbeidet.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 St\u00f8tte opp om kantinene p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene med midler til sunnere mat.
\u2022 St\u00f8tte frivillige lag og foreninger som bidrar til aktivitet for folk i alle aldre.
\u2022 Legge vekt p\u00e5 lavterskeltilbud og bredde i sin tildeling av midler.
\u2022 Underst\u00f8tte og tilrettelegge for folkehelsearbeidet i kommunene.<\/div>

10 INTEGRERING
\u00c5 prioritere hurtig bosetting gjennom tiltak som faktisk gir integrering skal prioriteres, dette gjelder s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 kvalifisere innvandrere til \u00e5 m\u00f8te regionale arbeidsmarkedsbehov. Dette vil inneb\u00e6re en styrking av regionenes rolle i kompetansepolitikken og bidra til \u00e5 \u00f8ke sysselsettingen blant innvandrere.<\/div>
Fylkeskommunen skal kvalifisere flyktninger og innvandrere til \u00e5 m\u00f8te regionale arbeidsmarkedsbehov, og har et utvidet ansvar for forsterket grunnoppl\u00e6ring til ungdom som mangler dette, slik at flere f\u00e5r reell mulighet for \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/div>
Regionreformen vil overf\u00f8re flere integreringsoppgaver til fylkeskommunen, slik at fylkene kan f\u00e5 helhetlig ansvar for bosetting internt i regionene og annen regional samordning av integreringspolitikken, innenfor rammen av nasjonal politikk.<\/div>
Samordning av offentlige tjenester som familievern, barnevern, norskoppl\u00e6ring og praksisplasser m\u00e5 v\u00e6re en del av integreringsprosessen. Samfunnsoppl\u00e6ring om lover og regler i Norge. Integrering b\u00f8r prioriteres h\u00f8yt i innvandrermilj\u00f8er. Arbeid er viktig for \u00e5 bli integrert, \u00e5 delta i lokalsamfunnet, m\u00f8te innbyggere og l\u00e6re seg norsk. Dette vil gi tilh\u00f8righet, fellesskap og nettverk.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 S\u00f8rge for rask bosetting, og vurdere fadderfamilier.
\u2022 Prioritere spr\u00e5koppl\u00e6ring.
\u2022 Vektlegge samferdsel, s\u00e6rlig gode bussforbindelser i bosettingspolitikken.
\u2022 Tilrettelegge for arbeid gjennom m\u00e5lrettet oppl\u00e6ring og praksisplasser, i samarbeid med NAV og n\u00e6ringslivet.
\u2022 Bidra til styrking av barnehagen som integreringsarena med fokus p\u00e5 familieveiledning.
\u2022 Tilrettelegge for deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter, blant annet ved \u00e5 st\u00f8tte prosjekter i regi av frivilligheten.<\/div>

11 INTERNASJONALT SAMARBEID
H\u00f8yre sin visjon for internasjonalt samarbeid er \u00e5 bygge og videreutvikle kompetansemilj\u00f8er, som gj\u00f8r Innlandet bedre rustet til \u00e5 konkurrere i et internasjonalt perspektiv. En slik strategi m\u00e5 ha strenge prioriteringer hva ang\u00e5r satsingsomr\u00e5der, samarbeidspartnere og bruk av ressurser.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 At elever og studenter skal f\u00e5 \u00f8kt internasjonal kunnskap og bevissthet ved \u00e5 tilby en bred og utvidet spr\u00e5koppl\u00e6ring, mer kunnskap og forst\u00e5else for fremmede kulturer, og en utvidet studentutveksling med andre land.
\u2022 Styrke samarbeidet med NTNU\/CCIS, Raufossmilj\u00f8et og andre internasjonalt anerkjente kompetansemilj\u00f8er i Innlandet for \u00e5 bidra til rekruttering av h\u00f8y forskningskompetanse innenfor internasjonalt rettet n\u00e6ringsutvikling.
\u2022 Prioritere ressurser til internasjonalt rettet innovasjon, nyetablering og n\u00e6ringsutvikling.
\u2022 Landbruksfaglige l\u00e6resteder skal styrkes.
\u2022 Gjennomg\u00e5 de internasjonale samarbeidsfora som Innlandet deltar i, og for framtiden prioritere de som synliggj\u00f8r en tydelig sammenheng mellom ressursbruk og m\u00e5lbare resultater.
\u2022 Videref\u00f8re internasjonalt samarbeid som en integrert del av fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle.<\/div>

12 INNLANDET SOM FORSVARSFYLKE
Statens viktigste ansvar er a\u030a s\u00f8rge for innbyggernes sikkerhet og samfunnets trygghet. H\u00f8yre vil bidra til et forsvar som sikrer Norges interesser, v\u00e5r suverenitet og handlingsfrihet, og som gj\u00f8r oss i stand til a\u030a oppfylle v\u00e5re forpliktelser i NATO og i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der.<\/div>
Mens Forsvarets prim\u00e6roppgave er \u00e5 sikre statssikkerheten, har sivile myndigheter ansvaret for samfunnssikkerheten. Totalforsvaret skal sikre best mulig utnyttelse av samfunnets begrensede ressurser n\u00e5r det gjelder forebygging, beredskapsplanlegging, krisehandtering og konsekvenshandtering i hele krisespekteret. Totalforsvaret er avgrenset til a\u030a omfatte gjensidig st\u00f8tte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn knyttet til kriser, fra kriser i fred til sikkerhetspolitisk krise og v\u00e6pnet konflikt. Innenfor rammen av totalforsvarskonseptet er det etablert en rekke formelle og uformelle fagfora og sivil-milit\u00e6re samarbeidsorganer, p\u00e5 sentralt, regionalt og lokalt niv\u00e5.<\/div>
Innlandet fylke er sv\u00e6rt viktig for totalforsvaret. Fylkeskommunen har et stort ansvar i krisesituasjon, og H\u00f8yre vil jobbe for et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og totalforsvarsakt\u00f8rene i Innlandet.<\/div>
Fylkeskommunen har som regional utviklingsakt\u00f8r b\u00e5de mulighet til og ansvar for \u00e5 legge til rette for n\u00e6ringsutvikling. H\u00f8yre mener det er sv\u00e6rt viktig med god dialog med forsvaret slik at man har en klar strategi for \u00e5 st\u00f8tte opp under og tiltrekke seg n\u00e6ringer som st\u00f8tter opp under forsvarets avdelinger i Innlandet og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re Innlandet attraktivt for ytterligere forsvarsaktivitet.<\/div>
Innlandet er avhengig av tilflytting for \u00e5 opprettholde innbyggertall. Forsvaret har attraktive arbeidsplasser. Det er viktig at kommunene mottar forsvarsansatte p\u00e5 en god m\u00e5te slik at b\u00e5de de og familien finner seg godt til rette og \u00f8nsker \u00e5 bli i fylket. Fylkeskommunen kan med fordel ta en koordinerende rolle for \u00e5 bidra til at forsvarskommunene m\u00f8tes og utveksler erfaring og kunnskap slik at kommunene i Innlandet blir bedre vertskommuner for ansatte i forsvaret.<\/div>
I tillegg til eget sektoransvar, har fylkeskommunen en s\u00e6rdeles viktig rolle som koordinerende instans innenfor n\u00e6ring og samfunn, samferdsel og utdanning. Innenfor utdanningssektoren har fylkeskommunen ansvar for unge og voksnes oppl\u00e6ring. H\u00f8yre vil \u00f8ke fokuset p\u00e5 samarbeid mellom samtlige utdanningsinstitusjoner i Innlandet. Det inkluderer Heimevernsskolen p\u00e5 Domb\u00e5s, H\u00e6rens V\u00e5penskole p\u00e5 Rena og Elverum, Cyberingeni\u00f8rh\u00f8yskolen p\u00e5 J\u00f8rstadmoen, Sivilforsvarets utdanningssenter, Kriminalomsorgen p\u00e5 Kongsvinger og eventuelt andre etatsutdanninger i tillegg til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, fagskole, h\u00f8yskole og universitet. Utdanningen innen krise og beredskap H\u00f8yskolen i Innlandet gjennomf\u00f8rer, er et godt eksempel p\u00e5 en tverrsektoriell utdanning som vi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte.<\/div>

13 ORGANISERING AV OFFENTLIG SEKTOR
H\u00f8yre vil ha en framtidsrettet og effektiv organisasjon i fylkeskommunen, slik at skattebetalernes penger brukes p\u00e5 en best mulig m\u00e5te til det beste for hver enkelt innbygger. H\u00f8yre vil benytte mulighetene som et sammensl\u00e5tt Innlandet gir til \u00e5 sikre mer effektiv utnyttelse av fylkeskommunens ressurser og sikre bedre tjenester til innbyggerne.<\/div>
En ny sammensl\u00e5tt fylkeskommune gir stort rom for \u00e5 omstrukturere organisasjonen og disponere menneskelige ressurser p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te. Samtidig \u00e5pner digitalisering i offentlig sektor for nye muligheter \u00e5 organisere seg p\u00e5. H\u00f8yre mener en av m\u00e5lsettingene med den nye fylkeskommunen i Innlandet m\u00e5 v\u00e6re at det skal brukes mindre penger p\u00e5 administrasjon for \u00e5 frigj\u00f8re mer ressurser til fylkesveier, videreg\u00e5ende skole og den offentlige tjenesteproduksjonen som fylkeskommunen har ansvaret for.<\/div>
H\u00f8yre mener kvaliteten p\u00e5 tjenestetilbudet blir best ved \u00e5 utnytte alle gode krefter hos b\u00e5de private og offentlige akt\u00f8rer. Det er til det beste for innbyggerne at private og offentlige tjenester utfordrer og utfyller hverandre. Samtidig kan private akt\u00f8rer ogs\u00e5 synliggj\u00f8re innsparingspotensial i offentlig tjenester.<\/div>
H\u00f8yre vil:
\u2022 Gjennomg\u00e5 hele organisasjonen for \u00e5 sikre en mer effektiv ressursutnyttelse i den nye fylkeskommunen.
\u2022 Utnytte mulighetsrommet som digitalisering av offentlig sektor utgj\u00f8r.
\u2022 Redusere byr\u00e5kratiet og benytte pengene til \u00e5 l\u00f8se fylkeskommunens oppgaver bedre.
\u2022 Skaffe konkret oversikt over innsparingspotensial ved bruk av private bedrifter i samspill med offentlige akt\u00f8rer.
\u2022 Ha en effektiv fylkeskommune med h\u00f8y evne til kunnskapsbaserte beslutninger, god \u00f8konomi og virksomhetsstyring og som fremst\u00e5r som en attraktiv arbeidsplass med godt arbeidsmilj\u00f8.<\/div>


<\/p><\/div>\n

\n\t<\/div>\n
\n\t
\n\t\t

Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\n\t
\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\"Hanne\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t13. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tDebatt<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Bedre bruk av l\u00e6rerne \u2013 til elevenes beste <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\n\t
\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t20. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tDebatt<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Viltet er en ressurs, n\u00e5 og i fremtiden <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\n\t
\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tDebatt<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

#BeKind\u00a0 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"teft_cards_image_url":"","teft_cards_custom_pretitle":"","teft_cards_image_id":0,"teft_cards_image_focal_point_x":0,"teft_cards_image_focal_point_y":0,"teft_cards_title":"","teft_cards_excerpt":"","teft_show_chapters":false,"author_display_name":"Ann Wiseman","footnotes":""},"category":[1],"post_tag":[],"hoyre-visibility":[],"article-type":[],"politician":[],"class_list":["post-36","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"yoast_head":"\nFylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre - Innlandet H\u00f8yre<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre - Innlandet H\u00f8yre\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Innlandet H\u00f8yre\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-04-03T20:00:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/03\/Joanna-Randmaer-Warpe-fotball-kvadrat-1024x1024.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"58 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"NewsArticle\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/\",\"name\":\"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre - Innlandet H\u00f8yre\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/#website\"},\"datePublished\":\"2019-04-03T20:00:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Til hoyre.no\",\"item\":\"https:\/\/hoyre.no\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/#website\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/\",\"name\":\"Innlandet H\u00f8yre\",\"description\":\"Bare enda et H\u00f8yres nettsteder-nettsted\",\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre - Innlandet H\u00f8yre","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre - Innlandet H\u00f8yre","og_url":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/","og_site_name":"Innlandet H\u00f8yre","article_published_time":"2019-04-03T20:00:00+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/7\/2026\/03\/Joanna-Randmaer-Warpe-fotball-kvadrat-1024x1024.jpg","width":"","height":"","type":""}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"58 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"NewsArticle","@id":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/","url":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/","name":"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre - Innlandet H\u00f8yre","isPartOf":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/#website"},"datePublished":"2019-04-03T20:00:00+00:00","author":{"@id":""},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/aktuelt\/fylkestingsprogrammet_innlandet_hoyre\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Til hoyre.no","item":"https:\/\/hoyre.no"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hjem","item":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Fylkestingsprogrammet Innlandet H\u00f8yre"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/#website","url":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/","name":"Innlandet H\u00f8yre","description":"Bare enda et H\u00f8yres nettsteder-nettsted","inLanguage":"nb-NO"}]}},"distributor_meta":false,"distributor_terms":false,"distributor_media":false,"distributor_original_site_name":"Innlandet H\u00f8yre","distributor_original_site_url":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet","push-errors":false,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=36"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=36"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/category?post=36"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/post_tag?post=36"},{"taxonomy":"hoyre-visibility","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/hoyre-visibility?post=36"},{"taxonomy":"article-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/article-type?post=36"},{"taxonomy":"politician","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/politician?post=36"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}