Toppkandidatene i Hordaland

Hordaland

Vi bygger Hordaland for fremtiden!

Nasjonal transportplan handler om å bygge det moderne Norge. De neste tolv årene skal vi bruke om lag 1000 milliarder kroner – en billion kroner – på bedre veier, raskere jernbane, tryggere kyststripe, et godt tilbud i luftfarten, mer vedlikehold, og et mer tilgjengelig kollektivtilbud. Slik at du kommer deg raskt frem og trygt hjem, uansett hvor du ferdes i Norge. 

- Det er lagt til rette for store samferdselsutbygginger i Hordaland i tiden fremover. De første årene kommer ny Sotrabru og nytt ledd på Bybanen til Fyllingsdalen, og dette vil bidra til økt aktivitet og en tettere sammenknyttet region, sier Torill Eidsheim, som sitter i Stortingets transportkomité.

I neste periode kommer de nye store prosjektene, som Hordfast, Arna Stanghelle og E39 nordover for Bergen. 

- Disse prosjektene er svært gode nyheter for vår region, og et gigantisk samferdselsløft som vil skaper vekst og velstand i Hordaland for fremtiden, sier toppkandidat til stortingsvalget Tom-Christer Nilsen. 

Fakta om Nasjonal transportplan og regjeringens transportpolitikk:

  • Nasjonal transportplan (NTP) er den overordnede planen for hva som skal bygges og vedlikeholdes av veier, jernbanelinjer, kollektivtraseer, kystanlegg og lufthavner i Norge.
  • Planen gjelder for tolv år, fra 2018 til 2029, men har en horisont frem til 2050. Planen revideres hvert fjerde år. 
  • Høyre, FrP, KrF og Venstre har siden regjeringsskiftet i 2013 stått for en økning i midler til samferdsel på hele 50 prosent. Forfall er snudd til fornyelse og samferdselssektoren er reformert for å få mer ut av hver krone. Nå økes ambisjonsnivået ytterligere.

Fakta om NTP-prosjekter i Hordaland:

I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det foreløpig fordelt 53 226 millioner kroner til prosjekter i Hordaland. Enkelte sekkeposter som rassikring riksvei, programområdemidler, bysatsing utenom 50/50-ordningen etc. er ennå ikke fordelt mellom fylkene.

Under følger en oversikt over de største prosjektene.

Bysatsing

Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på kollektiv-, gange- og sykkeltiltak i de ni største byområdene, deriblant Bergen, i perioden 2018–2029. Det er satt av om lag 66,4 milliarder kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen. I denne rammen inngår midler til kollektiv-, sykkel og gangetiltak langs riksveg, statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50/50-ordningen), stasjons- og knutepunktsutvikling langs jernbanen og belønningsmidler. I planperioden er det lagt til grunn et statlig bidrag på 50 prosent av kostnadene for Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen. Det er satt av 3,1 milliard kroner i statlige midler til dette.

Statlig bidrag i avtalene avklares gjennom forhandlinger med byområdene og fastsettes av Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.

Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har belønningsavtale for perioden 2015-2018 på totalt 784 millioner kroner I 2018, avtalens siste år, er det avtalefestet en utbetaling på 200 millioner kroner.

Belønningsordningen skal fases ut som egen ordning, men midlene videreføres i bymiljøavtalene og byvekstavtalene. Det pågår nå forhandlinger om en byvekstavtale for Bergen, der belønningsmidler inngår.

Vei

Følgende veiprosjekter ligger inne i Nasjonal transportplan 2018-2029:

Nye prosjekter (i millioner kroner):

Prosjekt

Kostnads-overslag

Statlige
midler 2018-2023

Statlige
midler 2023-2029

Annen finansiering 2018-2029**

Rv 555 Sotrasambandet*

9 600

4 500

600

4 500

E39 Hordfast, Ådland - Svegatjørn (start)

40 000

 

14 000

5 000

E39 Vågsbotn – Klauvaneset (start)

5 400

 

200

100

E134 Vågsli – Røldal (start)

4 000

 

250

50

E134 Røldal – Seljestad

2 900

 

2 400

500

E16 Stanghelle - Arna

11 000

 

7 600

3 400

E16 Ringveg øst, Arna – Vågsbotn

4 500

 

2 200

2 300

E16 Nærøydalen (Hylland - Sleen)

1 700

 

1 700

 

Sum

79 100

4 500

28 950

15 850

* Endelig kostnad er usikker da store deler av kostnaden er avhengig av kontrakten med et OPS-selskap

** Bompengefinansiering og tilskudd/refusjon

 

Igangsatte prosjekter som videreføres (i millioner kroner):

Prosjekt

Restbehov per 1.1.2018

Statlige
midler 2018-2023

Statlige
midler 2023-2029

Annen finansiering 2018-2029*

E39 Svegatjørn - Rådal

3 845

3 406

439

Rv 555 Sotrasambandet, forberedende arbeider til OPS

825

825

Rv 13 Hardangerbrua, refusjon

55

30

25

E16 Vossapakken, refusjon

84

84

Rv 13 Deildo

88

88

Rv 13 Joberget

68

68

Rv 13 Skjervet, refusjon

28

28

Sum

4 993

4 529

25

439

* Bompengefinansiering og tilskudd/refusjoner

For mer info om prosjektene se http://www.vegvesen.no/vegprosjekter

 

  • Rv 555 Sotrasambandet Prosjektet ligger i Bergen og Fjell kommuner. Prosjektet omfatter bygging av 9,4 km firefelts vei fra kryss med fv 562 ved Storavatnet i Bergen til kryss med fv 561 på Kolltveit på Sotra. Om lag 4,5 km i tunnel. Prosjektet inkluderer ny firefelts bru med separat gang- og sykkelvei. Totalt er det planlagt å bygge om lag 14 km gang- og sykkelveger, hvor 7,8 km er høystandard løsning med skille mellom syklende og gående. Det er planlagt nye kollektivterminaler ved Storavatnet og på Straume. Prosjektet forutsettes gjennomført som OPS-prosjekt.

     

  • E39 Hordfast, Ådland - Svegatjørn (start) Prosjektet E39 Ådland – Svegatjørn i Hordaland (Hordfast) omfatter bygging av firefelts veg, i hovedsak i helt ny trasé. I forslaget til kommunedelplan, som var på høring høsten 2016, er fremtidig E39 planlagt å krysse Langenuen mellom Stord og Tysnes med en hengebru. Deretter fortsetter vegen til nordenden av Tysnes der den vil krysse Bjørnafjorden med bru og videre i en 7 km lang tunnel til Moberg i Os kommune. E39 vil bli utbedret fra Moberg til Svegatjørn. Sammen med E39 Rogfast vil prosjektet gi ferjefri veiforbindelse mellom Stavanger og Bergen. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet. Kostnadsoverslaget har økt vesentlig gjennom planprosessen. Det legges derfor opp til en prosjektgjennomgang for å se på mulige kostnadsreduksjoner. Forutsatt betydelige kostnadsreduksjoner kan det være aktuelt med anleggsstart med bompenger allerede i første seksårsperiode.

     

  • E16 Stanghelle – Arna Dagens E16 mellom Stanghelle og Arna er en ulykkes- og skredutsatt strekning med dårlig standard i forhold til trafikkmengden. Prosjektet E16 Stanghelle – Arna i Hordaland omfatter bygging av tofelts veg mellom Stanghelle og Trengereid/Romslo. På grunn av mange tunneler er det bare aktuelt med midtrekkverk på korte strekninger. Fra Romslo til Arna skal det bygges firefelts veg. Løsningen i Arna må samordnes med løsningen for fremtidig Ringveg øst. Total veglengde er om lag 30 km. Det legges opp til en helhetlig løsning for veg og jernbane med felles planlegging og utbygging. Veg- og jernbanetunnelene får gjensidig rømningsløsning ved at nabotunnelen brukes til rømning ved ulykker. Prosjektet er fullfinansiert i andre planperiode. Regjeringen vil se på mulighetene for å fremskynde oppstart av prosjektet. Den mest aktuelle løsningen er å bygge veg og bane uavhengig av hverandre på strekningen Arna - Trengereid. Mellom Trengereid og Stanghelle må veg og bane bygges samtidig for å kunne etablere felles rømningsmulighet. Det kan bli aktuelt å foreta mindre utbedringer/skredsikring på strekningen E16 Voss – Arna i første del av planperioden innenfor midlene avsatt til skredsikring på riksveg, ufordelt pott.

     

  • E16 Ringveg øst, Arna – Vågsbotn Prosjektet E16 Ringveg øst, strekningen Arna – Vågsbotn i Hordaland omfatter bygging av firefelts vei mellom Arna og Vågsbotn i Bergen kommune. Utredningen av Ringveg øst og E39 nord i Åsane er tydelig på at løsningen E16 Arna – Vågsbotn må samordnes med løsningen for E39 Vågsbotn – Klauvaneset. Sammenkobling med E16 Stanghelle – Arna må også samordnes med planene for Ringveg øst. Prioriteringen av strekningen Arna – Vågsbotn er betinget av at det blir tilslutning for et opplegg med delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet.

     

  • E134 Røldal – Seljestad Prosjektet E134 Røldal – Seljestad i Hordaland inngår i planene for ny vintersikker vei på en strekning av E134 over Haukelifjell. Prosjektet vil styrke E134 som hovedforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet. Nesten hele strekningen legges i tunnel. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet.

     

    Vedlikehold og fornying

    Regjeringen er i ferd med å snu trenden med et stadig økende vedlikeholdsetterslep på riksveinettet. 2015 var et merkeår, da etterslepet ble redusert for første gang på flere tiår. Vedlikehold og fornying er høyt prioritert i ny Nasjonal transportplan. Regjeringen legger opp til å bruke 14,5 milliarder kroner årlig på fornying, drift og vedlikehold m.m. av riksvei i 12-årsperioden. Dette vil komme Hordaland til gode. Med dette bevilgningsnivået vil rundt en tredjedel av vedlikeholdsetterslepet fjernes.

    Programområder og utbedringsstrekninger

    Regjeringen legger opp til å bruke 36,9 milliarder kroner i planperioden til såkalte programområdetiltak. Det er mindre tiltak på veinettet som f.eks. gang- og sykkelstier, utbedring og utskifting av bruer, bygging av midtrekkverk, tiltak mot utforkjøringsulykker, støyreduserende tiltak, bygging av døgnhvileplasser og rasteplasser og universell utforming av blant annet holdeplasser og knutepunkt.

    Programområdetiltakene skal konkretiseres i Statens vegvesens handlingsprogram for 2018-2023. Dette vil først være klart tidlig i 2018.

    Nytt i denne NTP-perioden er at det innenfor programområdene skal det settes av midler til utbedring av lengre strekninger, såkalt utbedringsstrekninger. I planperioden vil regjeringen

    prioritere utbedring av delstrekninger på rv 7.

     

    Jernbane

    Nye prosjekter (i millioner kroner):

    Prosjekt

    Kostnads-overslag

    Statlige midler 2018-2023

    Statlige midler 2024-2029

    Dobbeltspor Stanghelle - Arna

    10 250

     

    7 250

    R2027 Vossebanen

    1 117

    154

    964

    Sum

    11 367

    154

    8 214

    Ringeriksbanen*

    20 614

    6 831

    13 783

    * Buskerud, men har betydelig virkning for reisetid Oslo-Bergen

    Igangsatte prosjekter som videreføres (i millioner kroner):

    Prosjekt

    Kostnads-overslag

    Statlige midler 2018-2023

    Statlige midler 2024-2029

    Arna - Bergen

     

    4 146

     


    For mer info om prosjektene se
    Bane Nors hjemmeside

  • Bergensbanen: Dobbeltspor Stanghelle-Arna

    Bergensbanen er den banestrekningen i landet med flest ras- og skredhendelser. Dette gjelder særlig områdene i vest, der dagens Vossebane er svært rasutsatt. Jernbaneinfrastrukturen som til en viss grad følger den hundre år gamle traséen, har krapp kurvatur, liten kapasitet og flere partier med svært lav hastighet. Veistrekningen E16 Arna – Voss er tilsvarende skredutsatt.

    Fremtidige mulige trasévalg for Vossebanen og E16 på strekningen Voss – Arna er gjennomgått i en felles Konseptvalgutredning (KVU). Anbefalt konsept (K5) følges nå opp på en første etappe mellom Stanghelle og Arna. K5 legger til grunn en løsning der infrastrukturen stort sett legges i tunnel med korte dagsoner for stasjoner og kryss. Felles traséføring for vei og jernbane gir muligheter for store innsparinger ved bruk av felles rømningskonsept.

    Strekningen Stanghelle – Arna er 28 km lang for bane og 33 km lang for vei, og går gjennom kommunene Bergen og Vaksdal. Tiltaket vil gi store reisetidsgevinster for både vei og jernbane. Dobbeltspor på strekningen Stanghelle – Arna gir en reisetidsgevinst på 10–15 minutter. Tiltaket gir også økt kapasitet til gods- og persontrafikk. Tidsbesparelsen samt tryggere og mer forutsigbar bane vil også gi effekt for togets markedsandel for de lange reisene mellom Oslo og Bergen.

    Prosjektet med formål å regulere trasé fra Stanghelle til Arna planlegges nå som et felles prosjekt mellom Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen, der Statens vegvesen har prosjektansvaret. Planavklaring vil skje gjennom en statlig reguleringsplan, og arbeid med forfase for å avklare konkret traséføring pågår. Det er lagt opp til at tiltakene er blir ferdig etter 2029.

     

  • Rutemodell 2027 Vossebanen

    Rutemodell 2027 Vossebanen har betydning for Bergensregionen ved å gi fire minutter kortere reisetid for togene mellom Bergen og Voss, og med ytterligere reisetidsreduksjoner til Myrdal. I tillegg gir den nye rutemodellen økt kapasitet for godstrafikk på strekningen. Tiltaket vil kunne gi større effekter for dobbeltspor Stanghelle – Arna og øke kapasiteten for godstrafikken.

     

  • Ringeriksbanen

    Ringeriksbanen reduserer reisetiden mellom Oslo og Hønefoss og videre på Bergensbanen med om lag en time.

     

  • Godspakken

Regjeringen vil sette av betydelige ressurser for å effektivisere godstransporten og legge til rette for en omlegging i mer miljøvennlig retning. På jernbane legges det opp til en satsing på 18 milliarder kroner i planperioden. Godspakken på jernbane inneholder terminaltiltak, kapasitetsøkende tiltak som bygging/forlenging av kryssingsspor og banekoblinger. Prosjektet dekker flere fylker.

 

Vedlikehold og fornying

Regjeringen er i ferd med å snu trenden med et stadig økende vedlikeholdsetterslep på Jernbanen. Vedlikehold og fornying er høyt prioritert i ny Nasjonal transportplan. Regjeringen legger opp til å bruke 126 milliarder kroner på vedlikehold og fornying av jernbanen i 12-årsperioden, inkludert ERTMS. Dette vil komme Hordaland til gode. Dette bevilgningsnivået vil, sammen med antatte gevinster fra jernbanereformen, legge til rette for at om lag tredjedel av vedlikeholdsetterslepet fjernes.

Det legges opp til at signalanlegget på Bergensbanen oppgraderes til ERTMS i 2022-2023.

Planlegging
Det settes av 18,76 milliarder kroner til planlegging (reguleringsplan, detaljplan) av nye investeringsprosjekter på jernbanen i planperioden.

For utbyggingen av strekningene definert som InterCity skal Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF styre prosjektporteføljen etter målsetninger for det fremtidige persontogtilbudet til og fra Oslo. For utbygging av tiltak i Godspakken og Rutemodell 2027 legger Samferdselsdepartementet opp til at Jernbanedirektoratet sammen med Bane NOR SF og godsnæringen eller andre relevante aktører prioriterer utbyggingsrekkefølgen for tiltakene ut fra hensynet til fremdrift, effekter, effektiv ressursutnyttelse og nytte for samfunnet.

 

Kyst

Følgende veiprosjekter ligger inne i Nasjonal transportplan 2018-2029:

Nye prosjekter (i millioner kroner):

Prosjekt

Kostnads-overslag

Statlige midler 2018-2023

Statlige midler 2024-2029

Bømlo fiskerihavn

197

 

197

 

Vedlikehold og fornying

Regjeringen vil videreutvikle og modernisere den eksisterende infrastrukturen, slik at den risikoreduserende effekten optimaliseres og drifts- og vedlikeholdskostnadene reduseres.

Det akkumulerte vedlikeholdsetterslepet for navigasjonsinnretninger og fyrbygninger ble beregnet til 1,7 milliarder kroner i 2015. Regjeringen har som mål å lukke dagens vedlikeholdsetterslep, for å sikre god tilgjengelighet og driftstilstand på navigasjonsinnretningene.

Vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinfrastrukturen fjernes i første del av planperioden og vesentlige deler av vedlikeholdsetterslepet på moloer dekkes inn i løpet av planperioden. Innretninger som er særlig viktig for sikker navigasjon og innretninger med dårlig tilstandsgrad prioriteres.

 

Fornying og modernisering av innretningene gir videre redusert vedlikeholdsbehov og – kostnader, økt driftssikkerhet, bedre mulighet til å raskt å oppdage og utbedre skader og større presisjon i navigasjonsveiledningen

 Les mer på Samferdselsdepartementets nettsider 

Hva synes du om NTP, eller har du spørsmål? Send dine innspill til: innspill@hoyre.no