Møre og Romsdal politidistrikt

Møre og Romsdal
Nye Møre og Romsdal politidistrikt har i denne regjeringsperioden fått 25 nye politistillinger og 7 nye politibiler.

Fra 2016 til 2017 har regjeringen økt budsjettet til Møre og Romsdal politidistrikt til 464 millioner kroner. Dette er en økning på 53 millioner kroner.

  • Det blir påstått at dette er en fjernpolitireform, og at det blir mindre politi i distriktene. Faktum er det motsatte. Det blir mer politi i distriktene og polititjenestene blir bedre. Dessuten er politireformen er reform som skal pågå frem til 2020, og det er alt for tidlig å felle en dom nå, sier Ingar Bøen (politimester i Møre og Romsdal politidistrikt) Les mer
  •  Politiet i Møre og Romsdal får ein kraftig bemanningsvekst i løpet av få månader. 60 nye tilsette skal på plass om kort tid. Les mer.
  •  Det er ikke lenger noen vekstambisjon for Politidirektoratet. Nå er vi enige om at politidistriktene må få den ressurstilførselen de nå får, sier politidirektør Odd Reidar
  • Humlegård i forbindelse med det såkalte disponeringsskrivet for norsk politi som legges fram torsdag. Les mer.
  • Politidirektøren redda Smøla. Les mer.

Hva får vi?

10. juni 2015 vedtok flertallet på Stortinget nærpolitireformen. Målet med nærpolitireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

  • Vi har gått fra 27 til 12 politidistrikter. Det var for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse og kriminalitetsomfang. Distriktene hadde for små fagmiljøer og kapasitet til å håndtere de mest alvorlige sakene.
  • Vi får færre lensmannskontorer og mer politi ute i distriktene. For mange lensmannskontorer i Norge har åpent bare noen få dager eller timer i uken. I tillegg er de lavt bemannet. Med nærpolitireformen flyttes flere politifolk ut i patrulje fremfor å sitte på kontor.
  • Flere anmeldelser skal gjøres på nett. Når noen lensmannskontorer legges ned, er det viktig å tilby de samme tjenestene digitalt.
  • Politiet skal jobbe smartere og bedre. Politiet får smarttelefoner slik at de kan etterforske de mindre sakene på åstedet istedenfor å reise til kontoret. Med smarttelefonen kan politiet sikre bevis med bilder, avhøre vitner og mistenkte på åstedet, dele video og bilder av åstedet med en patrulje som er underveis. Saken kan etterforskes og ferdigrapporteres på stedet, og politiet får mer tid til de mer alvorlige sakene.
  • Brannvesenets nødmeldesentraler (110) lokaliseres sammen med politiets operasjonssentral i hvert distrikt. Samlokalisering betyr bedre samhandling, informasjonsdeling og håndtering av hendelser. Informasjon skal deles og innsats skal samles raskt og uten unødig tidsbruk.
  • En styrket beredskap i politidistriktene. Det er innført nye responstidkrav i hvert politidistrikt. Politiet får mer skytetrening. Vi har fått et landsdekkende nødnett.
  • Alle kommuner får egen politikontakt. Forebygging av kriminalitet er en viktig del av nærpolitireformen. Politikontakten skal kjenne lokalmiljøet, og sørge for at politiet jobber tettere sammen med hver kommune.
  • Krav til nærhet. Minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt skal ha maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested.
  • Krav til svartider på telefon. 95 prosent av alle anropene til 112 skal være besvart innen 20 sekunder på landsbasis

 

«Det som er viktigst for responstiden er avstanden mellom den operative politipatruljen og stedet der en hendelse skjer, ikke kontoret i seg selv»,

 

Dette skriver politidirektør Odd Reidar Humlegård i en kronikk i VG. Les hele kronikken om hvorfor vi trenger en politireform her.

Politireformen - Kort fortalt

Hvorfor trenger vi en reform?

Etter terrorangrepene den 22.juli 2011 har norsk politi blitt gjennomanalysert. Gjørv-kommisjonens rapport og politianalysen ga politikerne klar beskjed om at norsk politi måtte endres.

 

«Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.»

 

-              Gjørv-kommisjonens rapport (NOU 2012:14)

 

«Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Utvalget mener at politiet ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet for å møte denne utviklingen.»

 

«Utvalget viser også at dagens lokale struktur ikke gir et effektivt lokalpoliti eller gode nok publikumstjenester lokalt. Den lokale strukturen er i mange tilfeller et hinder for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging, sikre lov og orden og tilby en god polititjeneste lokalt. Mange små tjenestesteder med få ansatte, knyttet opp i andre gjøremål enn kjerneoppgavene, gir verken effektiv forebygging, god responsevne eller effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det skaper derfor også i liten grad trygghet for befolkningen.»

 

-              Politianalysen (NOU 2013:9)