![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/28\/2020\/11\/furre-stem-p-furre.jpg\")
<\/div><\/figure>Knutepunkt S\u00f8rlandet har utredet kommunesammensl\u00e5ing i v\u00e5r region. Utredningsrapporten sl\u00e5r fast at det er n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke utdanningsniv\u00e5et, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide forebyggende og satse p\u00e5 innovasjon i offentlig og privat sektor. Kommunesammensl\u00e5ing er langt ifra hele l\u00f8sningen, men den kan legge et godt grunnlag for \u00e5 kunne utvikle Kristiansandsregionen og ikke minst \u00e5 gj\u00f8re regionen til et fortsatt godt sted \u00e5 bo. <\/p>n
n
Det er 50 \u00e5r siden forrige kommunereform. Vi m\u00e5 ha et 50-\u00e5rs-perspektiv n\u00e5r vi n\u00e5 skal diskutere kommunereform igjen. Hva er det som i dag og om 50 \u00e5r er de naturlige bo- og arbeidsmarkedene som nye kommunegrenser skal omkranse? Hvor er det folk bor, jobber og beveger seg i hverdagen? Innen hvilken geografi er det fornuftig at politikk som dreier seg om n\u00e6ringsutvikling, boligbygging, transport og tilbud av kommunale tjenester ses i sammenheng? Innen hvilken geografi skal folk f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 forme utviklingen gjennom demokratiske valg?<\/p>n
H\u00f8yre vil at Kristiansand skal ha en konstruktiv og \u00e5pen tiln\u00e6rming i den p\u00e5g\u00e5ende prosessen om kommunereform. Kristiansand m\u00e5 v\u00e6re en raus by som \u00f8nsker \u00e5 ta nabokommunenes behov p\u00e5 alvor. Det er viktig at vi kan gi gode svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan behovet for lokal identitet, tilh\u00f8righet og demokrati kan ivaretas ved kommunesammensl\u00e5inger. <\/p>n
N\u00e5r det er sagt, mener Kristiansand H\u00f8yre at den beste l\u00f8sningen for en ny kommunestruktur hvor Kristiansand inng\u00e5r, er at de kommunene som i dag utgj\u00f8r Knutepunkt S\u00f8rlandet g\u00e5r sammen til én stor kommune. Dette vil s\u00f8rge for at Kristiansand-regionen kan forbli en motor for landsdelen, og at kommunen beholder sin relative st\u00f8rrelse i nasjonal m\u00e5lestokk. Dette vil gj\u00f8re det lettere for landsdelen som helhet \u00e5 n\u00e5 frem med v\u00e5re behov ovenfor nasjonale myndigheter.<\/p>n
n
Tjenester der folk bor<\/strong><\/p>n Kommunens viktigste oppgave er \u00e5 levere gode velferdstjenester til innbyggerne. Innbyggerne skal ha tilgang til gode barnehager og skoler. Vil en kommunesammensl\u00e5ing p\u00e5virke dette?<\/p>n Kun i liten grad. Det ligger ogs\u00e5 til grunn i Knutepunktets utredning. Innbyggerne i Kristiansandsregionen skal ogs\u00e5 etter en eventuell sammensl\u00e5ing kunne ha barnehager, grunnskole og helse- og omsorgstjenester i lokalmilj\u00f8et. <\/p>n M\u00e5let for en ny kommune i Knutepunktet er blant annet \u00e5 gj\u00f8re den nye kommunen rustet til \u00e5 gi best mulig tjenester til sine innbyggere ogs\u00e5 p\u00e5 lang sikt. Det betyr at viktige tjenester m\u00e5 v\u00e6re der folk bor. Barna skal f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 samme skole, men det kan bety at skolekretsene kan f\u00f8lge bostedsm\u00f8nstrene i kommunen, og ikke kommunegrensene. I de kommende forhandlingene om en ny storkommune b\u00f8r det bli enighet om at strukturen av skoler, barnehager, sykehjem, biblioteker osv. forblir som i dag i overskuelig fremtid. V\u00e5r region vokser. Vi trenger de tjenestetilbudene vi har, og flere til i \u00e5rene som kommer. <\/p>n Bedre tjenester<\/strong><\/p>n Det krever mer og mer av kommunene \u00e5 levere gode velferdstjenester. Det er blitt mer komplisert \u00e5 v\u00e6re en god skoleeier, det er strenge krav til barnevernet og med samhandlingsreformen har kommunene store utfordringer innenfor helsefeltet. <\/p>n For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene, er kommunest\u00f8rrelse vesentlig. Det er n\u00f8dvendig med et visst volum for \u00e5 gi innbyggerne tjenester av h\u00f8y kvalitet. <\/p>n St\u00f8rre kommuner vil v\u00e6re bedre rustet til \u00e5 levere tjenester av h\u00f8y kvalitet, enn mindre kommuner. St\u00f8rre og mer robuste fagmilj\u00f8er kan gi kommunene flere muligheter til \u00e5 utvikle og forbedre tjenestene, slik blant annet Kommunal Rapports r\u00e5dmannsunders\u00f8kelse har vist. Det kommer innbyggerne til gode p\u00e5 sikt, og det kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 rekruttere gode ansatte.<\/p>n Et eksempel p\u00e5 tjenesteutvikling i Kristiansands-regionen er Kristiansandsskolenes FLiK-prosjekt. Prosjektet har som form\u00e5l \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i skoler og barnehager, der elevene trives bedre, l\u00e6rer mer og der det er mindre mobbing. Kristiansand kommune kan gjennomf\u00f8re dette prosjektet fordi kommunen har kompetanse, kapasitet og \u00f8konomiske ressurser. Dette henger sammen med kommunens st\u00f8rrelse.<\/p>n En storkommune i regionen \u00e5pner ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 tilby mer helhetlige tjenester for innbyggerne innen utdanning og kollektivtransport. Stortinget har \u00e5pnet for at store kommuner kan overta videreg\u00e5ende utdanning og kollektivtransporten. Da kan hele utdanningsl\u00f8pet ses i sammenheng og det kan bli enda bedre sammenheng mellom areal- og transportpolitikken. <\/p>n I Knutepunkt S\u00f8rlandet er det et selvstendig poeng at en kommunesammensl\u00e5ing vil fjerne de problemene som dagens fylkesgrense skaper mellom Lillesand, Birkenes og Iveland p\u00e5 den ene siden og de \u00f8vrige fire kommunene p\u00e5 den andre. Muligheten til \u00e5 velge den videreg\u00e5ende skolen man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 er ett eksempel her. <\/p>n Kristiansandsregionen<\/strong><\/p>n Kommunen rundt Kristiansand utgj\u00f8r allerede i en funksjonell region. Kommunegrensene f\u00f8lger imidlertid ikke de funksjonelle grensene. <\/p>n Med bedre veiforbindelser og kommunikasjon har det blitt enklere \u00e5 samhandle p\u00e5 tvers av kommunegrensene. Innbyggerne i regionen i dag kan bo i én kommune, arbeide i en annen kommune og handle i en tredje kommune. Over 40 prosent av de yrkesaktive vennd\u00f8lene jobber i Kristiansand, og nesten halvparten av alle yrkesaktive i Songdalen pendler til Kristiansand for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb. Tallene er tilsvarende i de andre nabokommunene i Kristiansand. <\/p>n I hverdagen er dermed ikke kommunegrensene s\u00e5 viktige. Men kommunegrensene i Kristiansandsregionen er til ulempe p\u00e5 noen omr\u00e5der. I dag er det omfattende interkommunalt samarbeid i mellom de syv Knutepunkt-kommunene, noe som viser at selv i en stor region som v\u00e5r har noen tjenester vokst utover dagens kommunegrenser.<\/p>n Den nye kommunen vil ha gode muligheter til god samfunnsplanlegging. N\u00e5r bortimot alle innbyggerne i kommunen ogs\u00e5 arbeider i samme kommune, vil det bli enklere \u00e5 planlegge utbygging av n\u00e6ringsarealer og boligarealer og dermed f\u00e5 til en balansert utvikling i hele regionen. SSB ansl\u00e5r at Kristiansands-regionen vil vokse med 60.000 innbyggere frem til 2040. Det er derfor et stor behov for \u00e5 se samfunnsplanleggingen i regionen under ett. <\/p>n Storbystatus<\/strong><\/p>n Etter en kommunereform vil Kristiansand med dagens grenser antageligvis ikke v\u00e6re Norges femte st\u00f8rste by. Det er uheldig. Kristiansand b\u00f8r fortsatt aspirere til storbystatus, ikke fordi det er viktig \u00e5 kunne smykke seg med tittelen storby, men fordi det f\u00f8lger storbymidler og nasjonalt fokus med tittelen. Dersom alle de syv kommunene sl\u00e5r seg sammen, vil kommunen f\u00e5 et storbytilskudd p\u00e5 bortimot 50 millioner kroner i \u00e5ret. Nasjonal status er viktig i forhold til statlige satsinger innen by- og milj\u00f8, samferdsel, kultur, utdanning mv. Hadde vi f.eks. f\u00e5tt statlige midler til Kilden og veiselskapet til regionen hvis vi ikke var blant de st\u00f8rre byene i Norge?<\/p>n Samlokalisering<\/strong><\/p>n Selv om de tjenesteomr\u00e5dene som koster mest \u00e5 drive, slik som skole og barnehage, i liten grad blir ber\u00f8rt av reformen, kan det v\u00e6re noen muligheter til \u00e5 effektivisere i kommunene. Kommunene leverer ogs\u00e5 administrative tjenester slik som IKT, l\u00f8nn og regnskap. Dette er tjenester som ikke m\u00e5 leveres der innbyggerne bor. <\/p>n Dette betyr ikke at disse tjenestene b\u00f8r legges til R\u00e5dhuset i Kristiansand. I den nye kommunen b\u00f8r disse oppgavene fordeles mellom de syv sentraene i dagens kommuner. <\/p>n Det betyr at det fortsatt vil v\u00e6re lys i kommunehuset, selv om det ikke lenger er n\u00f8dvendig \u00e5 komme til dit for \u00e5 levere inn en byggesaks\u00f8knad. Det er likevel n\u00f8dvendig \u00e5 opprettholde noen servicefunksjoner i dagens kommunehus, slik at de som har behov for det kan f\u00e5 hjelp og veiledning fra ansatte i kommunen. <\/p>n Innflytelse p\u00e5 lokalpolitikken<\/strong><\/p>n Kristiansand er motoren i den regionale utviklingen p\u00e5 S\u00f8rlandet. Utviklingen i Kristiansand har stor innvirkning p\u00e5 innbyggerne i de omkringliggende kommunene. Men i dag kan ikke innbyggerne i nabokommunene bruke stemmeseddelen for \u00e5 p\u00e5virke politikken i Kristiansand selv om den betyr mye i hverdagen blant annet fordi folk jobber i byen, bruker kulturtilbud i byen osv. <\/p>n En storbykommune kan bidra til \u00e5 redusere dette demokratiske underskuddet. Men det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 legge til rette for at innbyggerne i en ny storkommune fremdeles kan ha innflytelse p\u00e5 utviklingen i sin bygd eller sin bydel. I saker som er viktig for bygda, m\u00e5 bygdefolket ha innflytelse p\u00e5 utfallet. Det er mulige ogs\u00e5 i en storkommune. Demokratisk valgte kommunedelsutvalg kan f\u00e5 egne budsjetter og ha ansvaret for ulike oppgaver slik som \u00e5 avgj\u00f8re bevilgningssaker, byggesaker, detaljplansaker, utpeke lokale styrer for skoler og omsorgsinstitusjoner og fungere som h\u00f8ringsinstanser i planleggingsprosesser. Utvalget kan virke om en motvekt til kommunestyret og beholde en av fordelene med sm\u00e5 kommuner: nemlig at det er korte avstander mellom de folkevalgte og velgerne. <\/p>n En god prosess<\/strong><\/p>n Sp\u00f8rsm\u00e5let om ny kommunestruktur skal avgj\u00f8res innen neste v\u00e5r. S\u00e5 langt har diskusjonen i regionen v\u00e6rt godt. Dersom jeg skulle bli valgt som ordf\u00f8rer i Kristiansand i h\u00f8st, vil det \u00e5 jobbe med kommunereformen bli jobb nummer 1. God dialog, visjoner og vilje til \u00e5 finne samlende l\u00f8sninger som gavner alle m\u00e5 v\u00e6re rettesnoren for arbeidet.<\/p><\/div>\n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n
n<\/strong>n
n
nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
Hvem skal sitte i bystyret?\u00a0 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/28\/2026\/02\/IMG_0005-768x497.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/28\/2023\/09\/tempImageLf7hdu-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t