Skrevet av Aleksander Stokkeb\u00f8, Helge Orten, Henrik Asheim, K\u00e5rstein Eidem L\u00f8vaas, Mudassar Kapur, Svein Harberg, Sveinung Stensland, Tage Pettersen og Vetle Wang Soleim, alle stortingsrepresentanter fra H\u00f8yre. F\u00f8rst publisert i Dagbladet<\/a>.<\/em><\/p> Mange av oss menn<\/strong> tenker at Norge er et av verdens mest likestilte land, og at likestilling ikke lenger er et aktuelt tema. Men det er det fortsatt. Norsk arbeidsliv er sv\u00e6rt kj\u00f8nnsdelt, og kvinner tjener i snitt 87 kroner for hver hundrelapp menn tjener. To av tre som utsettes for vold i n\u00e6re relasjoner er kvinner, og tre av fire siktede for dette er menn. I tillegg er bare 20 prosent av topplederne i de 200 st\u00f8rste selskapene i Norge kvinner. Toppleder er nesten alltid en mann.<\/p> Om du som mann<\/strong> mangler argumenter for \u00e5 bidra i likestillingskampen, kan det v\u00e6re verdt \u00e5 vite at forskning viser at menn som lever i mer kj\u00f8nnslikestilte land har langt bedre livskvalitet enn menn i mindre likestilte land. Om ikke dette argumentet er nok, kan du tenke p\u00e5 alle de viktige kvinnene du har og har hatt i livet ditt. Mamma, datter, s\u00f8ster, bestemor, og venninne.<\/p> V\u00e5re d\u00f8tre skal ha de samme mulighetene<\/strong> i arbeidslivet som v\u00e5re s\u00f8nner. Ingen skal v\u00e6re redd for \u00e5 ikke f\u00e5 en jobb bare fordi arbeidsgiver tenker at kvinner kan bli gravide. Damene vi er glade i, og alle andre kvinner, b\u00f8r tjene like godt som sine mannlige kolleger p\u00e5 samme niv\u00e5.<\/p> En annen m\u00e5te \u00e5 se verdien av likestillingen p\u00e5, er \u00e5 se det i lys av familiens ve og vel. Forskning viser ogs\u00e5 at menns deltakelse i hjemmet ser ut til \u00e5 f\u00f8re til mer likestilling. Dette handler jo ikke bare om st\u00f8vsuging og klesvask. Det handler om hvem som skal v\u00e6re hjemme med sykt barn, hvem som handler bursdagsgaver og hvem som pakker koffertene n\u00e5r familien skal p\u00e5 ferie.<\/p> Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland <\/strong>satte det p\u00e5 spissen da hun sa at «flere mammaer m\u00e5 gi fra seg tittelen som administrerende direkt\u00f8r i hjemmet, og slippe pappaene til i omsorgen for barna». Snur vi litt rundt p\u00e5 dette, kan vi si at «flere pappaer m\u00e5 kj\u00f8pe bursdagsgaver og lage middag, og la mammaene jobbe en time ekstra». For er det noe kvinners inntog i arbeidslivet har vist oss, s\u00e5 er det at det l\u00f8nner seg for velferdssamfunnet v\u00e5rt. Kvinners sysselsettingsvekst har betydd veldig mye for Norges \u00f8konomiske vekst.<\/p> Det er ikke alle problemstillinger man kan vedta seg ut av, uansett hvor inderlig man gjerne skulle gjort det. Mye handler om sosiale forventninger og holdninger i samfunnet. Her kan vi menn bidra med mye. Vi kan starte med \u00e5 vise solidaritet med v\u00e5re m\u00f8dre og s\u00f8stre, og pr\u00f8ve \u00e5 sette oss inn i hvordan likestilling p\u00e5virker de kvinnene vi bryr oss om.<\/p> #metoo-kampanjen har bidratt til \u00e5 sette seksuell trakassering p\u00e5 dagsorden<\/strong>, og har avdekket uakseptable holdninger og handlinger i samfunnet. For at disse strukturene og holdningene ikke skal g\u00e5 i arv, m\u00e5 vi menn snakke med v\u00e5re s\u00f8nner og nev\u00f8er om holdninger og forventninger til hvordan man oppf\u00f8rer seg. Dette b\u00f8r vi ogs\u00e5 bli flinkere til \u00e5 snakke med kolleger og kompiser om. Kommende generasjoner skal ikke trenge en emneknagg som sier «metoo».<\/p> For oss handler likestilling om like muligheter <\/strong>– ikke om at alle skal velge likt. Men vi er tjent med at vi noen steder faktisk velger likere, slik at vi kan bryte noen av de tradisjonelle m\u00f8nstrene. Likestillingen starter allerede i barnehagen og p\u00e5 skolen. S\u00f8nnene v\u00e5re trenger mannlige rollemodeller, og bedre kj\u00f8nnsbalanse blant barnehagel\u00e6rerne og barneskolel\u00e6rerne \u00f8ker sjansen for at flere gutter s\u00f8ker denne utdanningen.<\/p> Flere av d\u00f8trene v\u00e5re m\u00e5 velge realfag og teknologirelaterte utdanningsl\u00f8p. Sabrina Geremia, sjef i Google Canada, har illustrert dette p\u00e5 en klar og tydelig m\u00e5te: «If only dudes are developing software, they are solving problems only dudes have». Vi trenger b\u00e5de kvinnelige gründere og programutviklere for \u00e5 oppn\u00e5 mangfold i fremtidens tjenestetilbud.<\/p> Vi har ogs\u00e5 behov for flere menn i helse- og omsorgstjenesten<\/strong>. Det er bra at de siste kj\u00f8nnsspesifikke titlene n\u00e5 er p\u00e5 vei ut av helsesektoren, det er ikke mange unge gutter som vil utdanne seg til \u00e5 bli helseS\u00f8STER.<\/p> Et mer likestilt arbeidsliv krever derfor at flere velger utradisjonelle utdanninger. Vi trenger fortsatt b\u00e5de kunnskap og konkrete virkemidler, og ordninger som «Menn i helse» og «Jenter og teknologi» er med p\u00e5 \u00e5 forsterke dette.<\/p> Ubevisst diskriminering og kj\u00f8nnsstereotypier kan vi heller ikke vedta oss bort fra, men vi kan bli mer bevisste p\u00e5 hva det betyr, og hvilke konsekvenser det har for dem som blir rammet av det. Er det riktig at kvinner som jobber mye skal f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva familien synes om det? Eller at en mann blir rost for \u00e5 ta mye ansvar p\u00e5 hjemmebane? <\/p> Hva med spr\u00e5ket vi bruker? <\/strong>Her er det mulig \u00e5 signalisere b\u00e5de positive og negative forventninger. Tenk bare p\u00e5 betydningen av \u00e5 «kaste som en jente», «kj\u00f8re bil som ei kjerring», \u00e5 «manne seg opp» eller \u00e5 ha «baller til» \u00e5 utf\u00f8re noe.<\/p> For \u00e5 f\u00e5 til et mer likestilt samfunn m\u00e5 vi jobbe med holdningene v\u00e5re, og vi politikere m\u00e5 s\u00f8rge for rammer som gj\u00f8r dette mulig. N\u00e5r vi \u00f8nsker oss flere kvinner inn i ledergrupper og styrer, for \u00e5 fatte beslutninger p\u00e5 et bredere grunnlag, er det viktig at vi menn engasjerer oss. Vi er viktige bidragsytere og p\u00e5drivere i kampen for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Likestilling for deg, meg, tante, lillebror, mamma, bestefar,– det ang\u00e5r oss alle.<\/p> Takk til kvinnebevegelsen<\/strong> som drev frem kampen og jobbet for \u00e5 styrke kvinners rettigheter og stilling i samfunnet. Denne kampen drev kvinnene prim\u00e6rt alene, og det er i stor grad fortsatt flest kvinner som hever stemmen i disse sakene.<\/p> Slik skal det ikke v\u00e6re i 2018. Vi m\u00e5 kjempe sammen, fordi likestilling er bra for alle!<\/strong><\/p><\/div>\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
![\"Lederen](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2021\/09\/50039481703_405f4b3bd2_c-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t50 grunner til at H\u00f8yre b\u00f8r styre likestillingspolitikken i Norge <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\tH\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 11. juni 2018<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 11. juni 2018<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2020\/11\/likestilling_hoyreno.jpg\")
<\/div><\/figure>
<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2022\/03\/GettyImages-618740572-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2020\/11\/kvinneforum-annemetteguro-768x429.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t