![\"Tone](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/2567980.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tTone Wilhelmsen Tr\u00f8en<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tStortingsrepresentant, Akershus <\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 2. november 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"Amanda\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2026\/11\/processed-7452DA18-3352-41E1-B592-5221258E912E-scaled.avif\")
<\/div>Tone Wilhelmsen Tr\u00f8en er familiepolitisk talsperson i H\u00f8yre og skriver denne kronikken til barnebarnet Amanda. Foto: Privat<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nKj\u00e6re Amanda <\/h4>\n\n\n\n
Som andre to\u00e5ringer er du full av nysgjerrighet og har stadig sterkere meninger om hva du vil. Du herjer med storebroren din og leker med lekene hans. Du vet enn\u00e5 ingenting om likestilling, kvinners rettigheter eller kampene generasjonene f\u00f8r deg har kjempet. Eller om hva litt eldre jenter enn deg m\u00f8ter av utfordringer i hverdagen.<\/strong><\/p>\n\n\n\nMen jeg tenker mye p\u00e5 hvilken verden du skal vokse opp i. Og jeg kjenner p\u00e5 en uro for at fremskrittene vi har tatt, ikke er s\u00e5 selvf\u00f8lgelige som vi \u00f8nsker \u00e5 tro.<\/p>\n\n\n\n
Friheten kom ikke av seg selv<\/h2>\n\n\n\n
Hjemmefra l\u00e6rte jeg at det meste var mulig hvis man bare turte pr\u00f8ve. Foreldrene v\u00e5re ga oss tillit og forventet at vi tok ansvar. Da jeg tok f\u00f8rerkort, l\u00e6rte pappa meg raskt \u00e5 skifte dekk p\u00e5 bilen. Han ville ikke at jeg skulle bli st\u00e5ende langs veien med punktering og vente p\u00e5 at en mann stoppet for \u00e5 hjelpe meg. Vi skulle bli selvstendige og trygge. Det var m\u00e5let. <\/p>\n\n\n\n
Men Amanda, den friheten jeg fikk med meg hjemmefra, har kvinner gjennom generasjoner m\u00e5ttet kjempe for.<\/p>\n\n\n\n
Fra kvinnene som p\u00e5 slutten av 1800-tallet krevde utdanning, \u00f8konomisk selvstendighet og stemmerett, til dem som kjempet for retten til arbeid, barnehager og muligheten til \u00e5 kombinere familie og yrkesliv.<\/p>\n\n\n\n
Noen tok de store, synlige kampene. Andre utfordret p\u00e5 arbeidsplassen, i politikken eller hjemme rundt kj\u00f8kkenbordet. Vi st\u00e5r p\u00e5 skuldrene til alle disse kvinnene. Det vi i dag tar som en selvf\u00f8lge, har andre m\u00e5ttet kjempe frem.<\/p>\n\n\n\n
Husker fortsatt ubehaget<\/h2>\n\n\n\n
Jeg var ung sm\u00e5barnsmor f\u00f8rste gang jeg satt i kommunestyret. De fleste der var menn p\u00e5 min fars alder. Vi tok med oss ulike erfaringer inn i lokalpolitikken. De hadde kanskje rukket b\u00e5de \u00e5 spise middag og lese avisen f\u00f8r kveldsm\u00f8tene. Jeg hadde s\u00e5 vidt rukket \u00e5 hente i barnehagen, lage middag, instruere barnevakten og l\u00f8pe av g\u00e5rde. <\/p>\n\n\n\n
Det l\u00e6rte meg noe om hvorfor det er s\u00e5 viktig at demokratiet gjenspeiler befolkningen. Skal vi forst\u00e5 hva som m\u00e5 endres i samfunnet, trenger vi mennesker med ulike erfaringer rundt bordet. Derfor ble flere barnehageplasser min f\u00f8rste kampsak. For ogs\u00e5 p\u00e5 slutten av 1980-tallet var det viktig for kvinners mulighet til \u00e5 delta i arbeidslivet og i politikken.<\/p>\n\n\n\n
Da jeg m\u00f8tte til mitt f\u00f8rste styrem\u00f8te i det kommunale energiselskapet, \u00f8nsket styrelederen meg velkommen med ordene: \u00abS\u00e5 hyggelig at det endelig er ei dame i styret. Og se, hun har pyntet seg for oss ogs\u00e5!\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Mulig det var hyggelig ment. Men jeg var ikke der for \u00e5 pynte opp styrerommet. Jeg var der for \u00e5 bidra med min kompetanse. Andre opplevelser har v\u00e6rt mer alvorlige. Som ung kvinne p\u00e5 jobbreise m\u00e5tte jeg bruke all min fysiske kraft for \u00e5 hindre en mannlig kollega fra \u00e5 komme seg inn p\u00e5 hotellrommet mitt. Jeg hadde ikke invitert ham inn eller gitt ham noen grunn til \u00e5 tro at han var velkommen.<\/p>\n\n\n\n
Jeg husker fortsatt ubehaget jeg f\u00f8lte av at han hadde sneket seg etter meg. Men ogs\u00e5 at jeg etterp\u00e5 begynte \u00e5 lure p\u00e5 om det var jeg som hadde gjort noe galt. Hadde jeg sagt noe som kunne misforst\u00e5s? Sendt signaler uten \u00e5 v\u00e6re klar over det?<\/p>\n\n\n\n
Det var han som gikk langt over grensen. Likevel var det jeg som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved min egen oppf\u00f8rsel.<\/p>\n\n\n\n
Kampen er ikke over<\/h2>\n\n\n\n
For til tross for alle de historiske fremskrittene for likestilling har vi fortsatt alvorlige utfordringer. <\/p>\n\n\n\n
Voldtektsutvalget viste i 2024 til at \u00e9n av fem norske kvinner rapporterer \u00e5 ha blitt voldtatt minst \u00e9n gang i livet. \u00c9n av fem! Og vold i n\u00e6re relasjoner, som i hovedsak rammer kvinner, er en av v\u00e5r tids st\u00f8rste samfunnsutfordringer. Det gj\u00f8r meg b\u00e5de sint og oppr\u00f8rt. Hva er det som gj\u00f8r at enkelte menn mener de har rett til \u00e5 krenke kvinner? Og hvorfor har vi, etter s\u00e5 mange \u00e5r med likestillingskamp, ikke kommet lenger?<\/p>\n\n\n\n
Jeg mener det er grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret for ytterligere tilbakeslag for likestillingen. Det finnes fortsatt holdninger i samfunnet v\u00e5rt som utfordrer kvinners selvstendighet, rettigheter og frihet. Rettigheter som er kjempet frem, m\u00e5 ogs\u00e5 forsvares. Vi m\u00e5 ikke tro at utviklingen bare kan g\u00e5 \u00e9n vei. Ingen generasjon kan hvile p\u00e5 det andre har oppn\u00e5dd.<\/p>\n\n\n\n
Kvinnene som gikk foran<\/h2>\n\n\n\n
Kj\u00e6re Amanda, jeg h\u00e5per du vokser opp i et samfunn der ingen kommenterer utseendet ditt f\u00f8r de lytter til hva du sier. Der du aldri trenger \u00e5 bevise at du fortjener en plass ved bordet fordi du er kvinne. Jeg h\u00e5per du aldri opplever at en mann tar seg til rette p\u00e5 din bekostning. Men skulle det skje, h\u00e5per jeg du aldri bruker et eneste \u00f8yeblikk p\u00e5 \u00e5 lure p\u00e5 om det var din skyld.<\/p>\n\n\n\n
Jeg skal fortelle deg historiene om kvinnene som gikk foran oss. Ikke fordi du skal f\u00f8le at du skylder dem noe, men fordi du skal vite at friheten og mulighetene dine ikke har kommet av seg selv.<\/p>\n\n\n\n
Og jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 bidra til at du f\u00e5r samme tro p\u00e5 egne muligheter som jeg fikk med hjemmefra. Som da oldefaren din l\u00e6rte meg \u00e5 skifte dekk. Ikke fordi jeg m\u00e5tte klare alt alene, men fordi jeg skulle vite at jeg kunne.<\/p>\n\n\n\n
Det er den friheten jeg \u00f8nsker for deg. En frihet som ikke har kommet av seg selv og som derfor aldri kan tas for gitt.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"Margret](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2026\/09\/Y9A2378-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t26. aug 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tH\u00f8yres Kvinneforum:<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tDette er v\u00e5re viktigste saker <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Kj\u00e6re Amanda <\/h4>\n\n\n\n
Som andre to\u00e5ringer er du full av nysgjerrighet og har stadig sterkere meninger om hva du vil. Du herjer med storebroren din og leker med lekene hans. Du vet enn\u00e5 ingenting om likestilling, kvinners rettigheter eller kampene generasjonene f\u00f8r deg har kjempet. Eller om hva litt eldre jenter enn deg m\u00f8ter av utfordringer i hverdagen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Men jeg tenker mye p\u00e5 hvilken verden du skal vokse opp i. Og jeg kjenner p\u00e5 en uro for at fremskrittene vi har tatt, ikke er s\u00e5 selvf\u00f8lgelige som vi \u00f8nsker \u00e5 tro.<\/p>\n\n\n\n Hjemmefra l\u00e6rte jeg at det meste var mulig hvis man bare turte pr\u00f8ve. Foreldrene v\u00e5re ga oss tillit og forventet at vi tok ansvar. Da jeg tok f\u00f8rerkort, l\u00e6rte pappa meg raskt \u00e5 skifte dekk p\u00e5 bilen. Han ville ikke at jeg skulle bli st\u00e5ende langs veien med punktering og vente p\u00e5 at en mann stoppet for \u00e5 hjelpe meg. Vi skulle bli selvstendige og trygge. Det var m\u00e5let. <\/p>\n\n\n\n Men Amanda, den friheten jeg fikk med meg hjemmefra, har kvinner gjennom generasjoner m\u00e5ttet kjempe for.<\/p>\n\n\n\n Fra kvinnene som p\u00e5 slutten av 1800-tallet krevde utdanning, \u00f8konomisk selvstendighet og stemmerett, til dem som kjempet for retten til arbeid, barnehager og muligheten til \u00e5 kombinere familie og yrkesliv.<\/p>\n\n\n\n Noen tok de store, synlige kampene. Andre utfordret p\u00e5 arbeidsplassen, i politikken eller hjemme rundt kj\u00f8kkenbordet. Vi st\u00e5r p\u00e5 skuldrene til alle disse kvinnene. Det vi i dag tar som en selvf\u00f8lge, har andre m\u00e5ttet kjempe frem.<\/p>\n\n\n\n Jeg var ung sm\u00e5barnsmor f\u00f8rste gang jeg satt i kommunestyret. De fleste der var menn p\u00e5 min fars alder. Vi tok med oss ulike erfaringer inn i lokalpolitikken. De hadde kanskje rukket b\u00e5de \u00e5 spise middag og lese avisen f\u00f8r kveldsm\u00f8tene. Jeg hadde s\u00e5 vidt rukket \u00e5 hente i barnehagen, lage middag, instruere barnevakten og l\u00f8pe av g\u00e5rde. <\/p>\n\n\n\n Det l\u00e6rte meg noe om hvorfor det er s\u00e5 viktig at demokratiet gjenspeiler befolkningen. Skal vi forst\u00e5 hva som m\u00e5 endres i samfunnet, trenger vi mennesker med ulike erfaringer rundt bordet. Derfor ble flere barnehageplasser min f\u00f8rste kampsak. For ogs\u00e5 p\u00e5 slutten av 1980-tallet var det viktig for kvinners mulighet til \u00e5 delta i arbeidslivet og i politikken.<\/p>\n\n\n\n Da jeg m\u00f8tte til mitt f\u00f8rste styrem\u00f8te i det kommunale energiselskapet, \u00f8nsket styrelederen meg velkommen med ordene: \u00abS\u00e5 hyggelig at det endelig er ei dame i styret. Og se, hun har pyntet seg for oss ogs\u00e5!\u00bb<\/p>\n\n\n\n Mulig det var hyggelig ment. Men jeg var ikke der for \u00e5 pynte opp styrerommet. Jeg var der for \u00e5 bidra med min kompetanse. Andre opplevelser har v\u00e6rt mer alvorlige. Som ung kvinne p\u00e5 jobbreise m\u00e5tte jeg bruke all min fysiske kraft for \u00e5 hindre en mannlig kollega fra \u00e5 komme seg inn p\u00e5 hotellrommet mitt. Jeg hadde ikke invitert ham inn eller gitt ham noen grunn til \u00e5 tro at han var velkommen.<\/p>\n\n\n\n Jeg husker fortsatt ubehaget jeg f\u00f8lte av at han hadde sneket seg etter meg. Men ogs\u00e5 at jeg etterp\u00e5 begynte \u00e5 lure p\u00e5 om det var jeg som hadde gjort noe galt. Hadde jeg sagt noe som kunne misforst\u00e5s? Sendt signaler uten \u00e5 v\u00e6re klar over det?<\/p>\n\n\n\n Det var han som gikk langt over grensen. Likevel var det jeg som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved min egen oppf\u00f8rsel.<\/p>\n\n\n\n For til tross for alle de historiske fremskrittene for likestilling har vi fortsatt alvorlige utfordringer. <\/p>\n\n\n\n Voldtektsutvalget viste i 2024 til at \u00e9n av fem norske kvinner rapporterer \u00e5 ha blitt voldtatt minst \u00e9n gang i livet. \u00c9n av fem! Og vold i n\u00e6re relasjoner, som i hovedsak rammer kvinner, er en av v\u00e5r tids st\u00f8rste samfunnsutfordringer. Det gj\u00f8r meg b\u00e5de sint og oppr\u00f8rt. Hva er det som gj\u00f8r at enkelte menn mener de har rett til \u00e5 krenke kvinner? Og hvorfor har vi, etter s\u00e5 mange \u00e5r med likestillingskamp, ikke kommet lenger?<\/p>\n\n\n\n Jeg mener det er grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret for ytterligere tilbakeslag for likestillingen. Det finnes fortsatt holdninger i samfunnet v\u00e5rt som utfordrer kvinners selvstendighet, rettigheter og frihet. Rettigheter som er kjempet frem, m\u00e5 ogs\u00e5 forsvares. Vi m\u00e5 ikke tro at utviklingen bare kan g\u00e5 \u00e9n vei. Ingen generasjon kan hvile p\u00e5 det andre har oppn\u00e5dd.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00e6re Amanda, jeg h\u00e5per du vokser opp i et samfunn der ingen kommenterer utseendet ditt f\u00f8r de lytter til hva du sier. Der du aldri trenger \u00e5 bevise at du fortjener en plass ved bordet fordi du er kvinne. Jeg h\u00e5per du aldri opplever at en mann tar seg til rette p\u00e5 din bekostning. Men skulle det skje, h\u00e5per jeg du aldri bruker et eneste \u00f8yeblikk p\u00e5 \u00e5 lure p\u00e5 om det var din skyld.<\/p>\n\n\n\n Jeg skal fortelle deg historiene om kvinnene som gikk foran oss. Ikke fordi du skal f\u00f8le at du skylder dem noe, men fordi du skal vite at friheten og mulighetene dine ikke har kommet av seg selv.<\/p>\n\n\n\n Og jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 bidra til at du f\u00e5r samme tro p\u00e5 egne muligheter som jeg fikk med hjemmefra. Som da oldefaren din l\u00e6rte meg \u00e5 skifte dekk. Ikke fordi jeg m\u00e5tte klare alt alene, men fordi jeg skulle vite at jeg kunne.<\/p>\n\n\n\n Det er den friheten jeg \u00f8nsker for deg. En frihet som ikke har kommet av seg selv og som derfor aldri kan tas for gitt.<\/p>\n\n\nFriheten kom ikke av seg selv<\/h2>\n\n\n\n
Husker fortsatt ubehaget<\/h2>\n\n\n\n
Kampen er ikke over<\/h2>\n\n\n\n
Kvinnene som gikk foran<\/h2>\n\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tDette er v\u00e5re viktigste saker <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2026\/11\/last-ned-768x576.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"Knoph\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/379\/2026\/10\/Skjermbilde-2026-10-21-kl.-09.21.18-768x747.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t