ER DAGENS FORMUESKATT DEN BESTE LØSNINGEN?

Formuesskatten har generert politisk fokus og en debatt preget av spissformuleringer på grensen til gamle kommunistiske slagord i opptakten til årets stortingsvalg. Spørsmålet en må stille seg er i hvilken grad slike formuleringene tjener til å informere, skape refleksjon og ikke minst, bidra til kloke endringer(?).

De fleste er enige i at de som har best økonomi skal ta den største delen av fellesskapets regning. Spørsmålet er hvordan vi samtidig kan etablere systemer for beskatning som ikke er til hinder for den verdiskapningen vi alle er så avhengig av.

Slik formuesskattesystemet fungerer i dag kan en vanskelig påstå at det virker samfunnsøkonomisk stimulerende. Ikke bidrar det til flere arbeidsplasser og ikke bygger det opp under norsk eierskap. Formueskatt er i stor grad et særnorsk fenomen og samme formue beskattes ulikt avhengig av hvor pengene er plassert. Det paradoksale er at det gis store skatterabatter til de som ønsker å investere sin formue i helt andre ting enn verdiskapende virksomhet. Hytter og bolig får store skatterabatter gjennom lav ligningsverdi. Og plassering av penger i egne pensjonsløsninger fremfor å investere i eget foretak, er helt unntatt formuesbeskatning. Istedenfor å ha et system som belønner investering i det å skape jobber, har vi i vår iver etter å utjevne forskjeller skapt et system som bygger opp under skatteplanlegging og en samfunnsmessig uhensiktsmessig pengeplassering. Og ikke nok med det, debatten spores av ved at retorikk om at de rike blir rikere og de fattige fattigere trekkes inn som et argument i en diskusjon som heller skulle dreie seg om å etablere nye systemer.

For meg er det helt ubegripelig at en som bygger opp en bedrift med flere ansatte skal måtte ta ut penger av sin egen virksomhet for å betale formuesskatt for verdiene i virksomheten. Penger som kunne stått i virksomheten og blitt brukt til investeringer i ny virksomhet og etablering av nye arbeidsplasser. Mens en som plasserer de samme pengene i ulike pensjonsløsninger, hytter og egen bolig skal få delvis og helt fritak for formuesbeskatning. Det skulle selvfølgelig vært motsatt.

Norge har de senere årene hatt et brutto nasjonalprodukt pr. innbygger som ligger helt i verdenstoppen. I velstand kan vi sammenlikne oss med nasjoner som Luxenburg, Sveits, Kuwait og De Forente Arabiske Emirater. Mye av velstanden kan vi takke oljen for. Men nå er det ting i tiden som tyder på at oljealderen er ved et veiskille. La derfor ikke debatten rundt fremtidig verdiskapning spore av. Vi trenger konstruktive politisk løsninger som løfter, ikke bidrar til å bygge ned.

Birger Gauslaa, leder Lillesand Høyre