nn Det finnes en godkjenningsordning for skoler som vil bli dysleksivennlige. Jeg vil at alle v\u00e5re skoler i nye Lindesnes skal godkjennes som dysleksivennlige fordi det l\u00f8fter alle elever. Innen 2021 \u00f8nsker jeg at alle v\u00e5re skoler skal v\u00e6re dysleksivennlige. I dag finnes det bare 9 dysleksivennlige skoler i Agder. Lese- og skrivevansker er den vanligste grunnen til spesialundervisning i norsk skole. I f\u00f8lge tall fra Dysleksi Norge har ca 5% av alle i Norge lese- og skrivevansker i s\u00e5 stor grad at det kvalifiserer til dysleksidiagnose. Det betyr at mange av v\u00e5re barn og unge er i den kategorien.<\/p>n
En dysleksivennlig skole er en god skole for alle elever. For \u00e5 bli godkjent m\u00e5 skolene ha h\u00f8y kompetanse og gode rutiner for \u00e5 oppdage og f\u00f8lge opp elever med lese- og skrivevansker, raskt sette inn tiltak og kartlegge og registrere alle elevenes leseferdigheter systematisk.<\/p>n
Hva inneb\u00e6rer det? Jo, skolen skal ha et inkluderende og aksepterende milj\u00f8. Skolen skal ha gode systemer og kompetanse p\u00e5 \u00e5 finne dem som har vansker. De skal kartlegge og registrere alle elevenes leseferdigheter systematisk og f\u00f8lge opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det. De skal raskt sette inn tiltak som fungerer og v\u00e6re gode p\u00e5 \u00e5 bruke de mulighetene IKT gir. Skolen skal s\u00f8rge for at alle l\u00e6rere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, spr\u00e5kvansker og mattevansker. \u00c5 utvikle dysleksivennlige skoler krever ikke mer tid og ressurser, men man m\u00e5 sette kunnskap i system og skape gode rutiner.<\/p>n
Det er vi politikere som er skoleeiere. Det ansvaret m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor. Det er v\u00e5r plikt \u00e5 s\u00f8rge for at ingen elever blir hengende etter. Det er utrolig viktig at den enkelte elev f\u00e5r hjelp s\u00e5 raskt som overhode mulig. Tidlig innsats er gull verd. H\u00f8yres m\u00e5l er at alle elever skal fullf\u00f8re hele skolel\u00f8pet. En dysleksivennlig skole vil v\u00e6re ett av flere tiltak for \u00e5 sikre nettopp det. Det handler i stor grad om \u00e5 evne \u00e5 se forbedringspotensial og ha vilje til \u00e5 endre praksis. For de mange barn og unge som har dysleksi, vil dette gj\u00f8re en stor forskjell.<\/p>n
Janne Fardal Kristoffersen<\/em><\/p>n Ordf\u00f8rerkandidat Lindesnes H\u00f8yre<\/em><\/p>nnnn n
n<\/p><\/div>\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/26\/2025\/12\/image-768x527.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tTakk for et flott \u00e5rsm\u00f8te! \ud83d\udc99 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/26\/2022\/09\/Arsmote-1200x826-1-768x529.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/26\/2023\/07\/Hoyre-mandal-bilder_2-768x1024.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t