![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/8\/2020\/11\/marianne-synnes-prof.jpg\")
<\/div><\/figure>Her i M\u00f8re og Romsdal har vi sterke tradisjoner for innovasjon og entrepren\u00f8rskap, og erfaringsbasert kunnskap ligger i stor grad bak den formidable verdiskapingen som over ti\u00e5r har funnet sted i v\u00e5r region. <\/p>
Den kompetansen m\u00e5 ivaretas. Men de siste \u00e5rene er det identifisert et stadig sterkere behov for forskningsbasert kunnskap, spesielt p\u00e5 grunn av en rivende teknologiske utvikling. Bedriftene i v\u00e5r region har vist stor evne og vilje til \u00e5 tilegne seg ny kunnskap, og til \u00e5 utnytte forskning til \u00e5 utvikle bedriftene i en tid med stadig nye omstillingsbehov.<\/p>
En kombinasjon av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap kan bidra til \u00f8kt innovasjonstakt, og ruste bedriftene for en ny tid.<\/p>
Betydningen av utdanning og kompetanse er \u00f8kende. Stadig flere unge og voksne tar h\u00f8gere utdanning og etter- og videreutdanning. I trangere \u00f8konomiske tider blir det tydelig at arbeidsmarkedet bel\u00f8nner h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 og h\u00f8y kompetanse. Tall fra OECD 2015 viser at sysselsettingen er bedre for de med h\u00f8gere utdanning; i Norge var 89 % av de mellom 25\u201364 \u00e5r med h\u00f8gere utdanning i arbeid, mot 61 % av de med utdanning p\u00e5 lavere niv\u00e5 enn videreg\u00e5ende skole.<\/p>
For fremtidens arbeids- og n\u00e6ringsliv i M\u00f8re og Romsdal blir det viktig \u00e5 ha sterke utdannings- og forskningsinstitusjoner som utdanner h\u00f8yt kvalifisert arbeidskraft til alle arbeidsomr\u00e5der. Utdanningen som universiteter, h\u00f8gskoler, fagskoler og videreg\u00e5ende skoler gir, m\u00e5 derfor v\u00e6re komplement\u00e6r og tilpasset ulike fagomr\u00e5der, og\/eller henge sammen over ulike niv\u00e5er. <\/p>
Regjeringens nye fagskolemelding er en god start for \u00e5 plassere fagskoleutdanningen inn i forhold til videreg\u00e5ende skole og h\u00f8gere utdanning. \u00c5 gi et l\u00f8ft til fagskolesektoren n\u00e5r det gjelder bla. kvalitet, fagmilj\u00f8, og finansiering vil v\u00e6re viktig, ikke minst i forhold til status og attraktivitet i disse utdanningene.<\/p>
Men kvalitet i utdanning m\u00e5 starte fra f\u00f8rste trinn, for kvaliteten p\u00e5 ferdigutdannede ingeni\u00f8rer og helsearbeidere avhenger ogs\u00e5 av grunnlaget disse har f\u00e5tt gjennom grunnutdanningen.<\/p>
I Stortingsmelding 28: \u00abFag-Fordypning-Forst\u00e5else, en fornyelse av Kunnskapsl\u00f8ftet\u00bb, viser regjeringen at de har h\u00f8ye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.<\/p>
Kunnskap og kompetanse er en n\u00f8dvendig forutsetning for \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. I den nye stortingsmeldingen foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 fornye fagene i skolen for \u00e5 gi elevene mer dybdel\u00e6ring og bedre forst\u00e5else.<\/p>
I tillegg skal skolens brede dannelsesoppdrag f\u00e5 en tydeligere plass i skolehverdagen. Da meldingen ble behandlet av Stortinget, ble det vedtatt \u00e5 \u00absikre at det er l\u00e6rernes ansvar og faglige skj\u00f8nn som skal avgj\u00f8re hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen\u00bb. <\/p>
Det er viktig, for det er l\u00e6rere og skoleledelse som st\u00e5r n\u00e6rmest i forhold til \u00e5 vurdere hva som virker n\u00e5r elever og studenter skal presenteres for ny kunnskap. Samtidig forplikter det oss som jobber innen utdanning; vi m\u00e5 oppdatere v\u00e5r kunnskap kontinuerlig. Ny faktakunnskap og ny pedagogisk kunnskap.<\/p>
M\u00e5let med \u00abL\u00e6rerl\u00f8ftet\u00bb var bla. faglig sterke l\u00e6rere, l\u00e6rerutdanning av h\u00f8y kvalitet, og flere karriereveier for l\u00e6rere. Tusenvis av l\u00e6rere har benyttet seg av muligheten til \u00e5 \u00f8ke sin kompetanse gjennom videreutdanning. Over hele landet startes nye mastergrader opp for \u00e5 legge til rette for at morgendagens l\u00e6rere blir enda sterkere faglig sett. Dette betyr ikke at alle dagens l\u00e6rere med \u00abgammel l\u00e6rerutdanning\u00bb ikke presterer godt nok.<\/p>
Tvert imot viser den internasjonale unders\u00f8kelsen TIMSS (Trends in Mathematics and Science study) fra 2015 at mye gj\u00f8res riktig i norsk skole.Norske elever p\u00e5 5. trinn oppn\u00e5r sv\u00e6rt gode resultater i matematikk, og sk\u00e5rer h\u00f8yest sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og blant de beste i Europa. Det m\u00e5 likevel ikke brukes som en sovepute, eller en st\u00f8tte til stagnasjon av utvikling.<\/p>
\u00c5 sette arbeidstakere bedre i stand til \u00e5 gj\u00f8re jobben sin gjennom p\u00e5fylling av kompetanse, m\u00e5 aldri oppfattes som en trussel mot det eksisterende, eller en underkjennelse av den jobben som gj\u00f8res av gjeldende arbeidsstokk.<\/p>
Derimot m\u00e5 vi innse at vi lever i et samfunn i rivende utvikling, hvor det er helt avgj\u00f8rende at vi holder f\u00f8lge, eller aller helst er i forkant, for ikke \u00e5 bli akterutseilt. Vi vet enn\u00e5 ikke hvilken type jobber som blir sentrale i fremtiden, s\u00e5 det viktigste vi kan l\u00e6re elever og studenter, er \u00e5 tilegne seg ny kunnskap.<\/p>
Under regjeringen Solberg har det v\u00e6rt en formidabel satsing p\u00e5 skole og utdanning. Til tross for det, kan det v\u00e6re store forskjeller mellom skoletilbudene i ulike kommuner, og ekstra satsing p\u00e5 kvalitet er ofte tett koblet til \u00f8konomiske forutsetninger. Da blir det n\u00e6rmest tilfeldig om en ungdomsskole har ekstratilbud til sine elever om mer realfag eller bedre spr\u00e5kkunnskap enn minimumsniv\u00e5et.<\/p>
Enkeltsatsinger som \u00abRealfagskommuner\u00bb og \u00abSpr\u00e5kkommuner\u00bb er gode tiltak. Og at enkelte videreg\u00e5ende skoler tar initiativ til \u00e5 invitere inn elever fra ungdomsskoler til ekstra matematikkundervisning er prisverdig.<\/p>
Men til sjuende og sist m\u00e5 det inn i skolenes ordin\u00e6re drift for \u00e5 bygge kvalitet over \u00e5r.<\/p>
\u00c5 gi elever og studenter det aller beste skoletilbudet b\u00f8r ikke avhenge av hvilken kommune man bor i. Nasjonale tiltak for en bedre utdanningssektor er iverksatt eller planlagt.<\/p>
Det vi i M\u00f8re og Romsdal kan gj\u00f8re, er \u00e5 se skole og utdanningstilbud helhetlig p\u00e5 tvers av kommuner, som et samlende fokus i fylket v\u00e5rt. La oss finne ut hva utdanningsomr\u00e5det i M\u00f8re og Romsdal har behov for, l\u00f8fte sammen og spille inn til nasjonale myndigheter hva som trengs for at nettopp v\u00e5r region skal ha et best mulig utdanningstilbud for livslang l\u00e6ring. <\/p>
For det er dagens elever og studenter som er morgendagens arbeidskraft, og bare gjennom \u00e5 gi dem et best mulig tilbud, kan vi legge til rette for fortsatt h\u00f8y verdiskaping i M\u00f8re og Romsdal.<\/p>
Marianne Synnes<\/b><\/p>
<\/b>Stortingskandidat, M\u00f8re og Romsdal H\u00f8yre<\/p>
<\/p><\/div>\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/8\/2026\/03\/51263499731_5bc9dc325f_k-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t13. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tDato for nominasjonsm\u00f8tet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/8\/2026\/03\/Helge-Orten-pa-Aksla.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t