Bioteknologi og GMO

I en tid hvor teknologien gir uante muligheter, er det politikk og etikk som må sette grensene. I spørsmål som omhandler bioteknologi, vil Høyre føre en politikk med klare prinsipper om menneskets egenverdi, personlig frihet og sosialt ansvar.

Vi vet ennå ikke mulighetene teknologien gir oss. Møre og Romsdal Høyre mener derfor man i noen av disse spørsmålene må legge et føre var-prinsipp til grunn. Å søke kunnskap om, forske på og utvikle teknologien er positivt, men noen prinsipper må ligge fast. Mennesket er alltid et mål, ikke et middel. Samfunnet må i fellesskap kunne definere hvor grensene for teknologien skal gå. Dette er særlig viktig innenfor bioteknologien, da all forskningsmessig framgang beror på bruk av genetisk materiale. 

Møre og Romsdal Høyre vil vektlegge forskjellen mellom forskning på og implementering av ny teknologi. Det kan i noen tilfeller være riktig å åpne for forskning, men samtidig være tilbakeholden for implementering, inntil et mer omfattende beslutningsgrunnlag foreligger. 

Samtidig må vi som samfunn erkjenne at tilgjengeligheten av ny teknologi gir oss muligheter som både kan bedre og redde liv. Hvis vi har et for strengt regelverk i Norge, risikerer vi å gå glipp av muligheter som kan gjøre menneskers liv bedre. Alternativt vil de søke hjelp i andre land hvor vi ikke har mulighet til å regulere bruken av teknologien. Som et liberalkonservativt parti er vi forpliktet til å finne et balansepunkt mellom disse to hensynene. 

Genterapi

Genterapi innebærer å gjøre endringer i vårt genetiske materiale for å behandle sykdom eller påvirke biologiske funksjoner. I dagens bioteknologilov kan genterapi kun benyttes for behandling av alvorlig sykdom eller for å hindre at slik sykdom oppstår. Genterapi på foster og befruktede egg og genterapi som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller, er forbudt. 

Møre og Romsdal Høyre mener at:

- Vi må legge et føre-var-prinsipp til grunn ved endring av menneskelig arveanlegg som har konsekvenser for fremtidige generasjoner. 
- Norge ikke bør åpne for genredigering av kjønnsceller (som går i arv) inntil det foreligger mer kunnskap om konsekvensene og risikoen ved dette.
- Det bør åpnes for mer forskning på genterapi for å gi oss mer kunnskap som grunnlag for fremtidige beslutninger.

Forskning på befruktede egg

Fra 2007 har lovverket åpnet for forskning på overtallige befruktede egg, men det er ikke tillatt å befrukte egg for forskningsformål. Å åpne for genetiske endringer av overtallige befruktede egg, dersom disse destrueres etter 14 dager, kan ha betydelige positive gevinster for menneskers helse og livsbetingelser.

Møre og Romsdal Høyre mener at:

- Det bør være forbudt å befrukte egg utelukkende for forskningsformål.
- Man bør beholde dagens grense for forskning på befruktede egg. 
- Det bør åpnes for forskning på og genmodifisering av overtallige befruktede egg og kjønnsceller som destrueres. 

Fertilitetsteknologi:

Fertilitetsteknologi er avgjørende for mange som av ulike årsaker ikke er i stand til å få barn på egenhånd. Hvert tiende par i fruktbar alder, er ufrivillig barnløse.  I Norge er ikke-anonym sæddonasjon tillatt, mens eggdonasjon er forbudt. Mange par som har behov for eggdonasjon for å kunne bli foreldre, reiser derfortil utlandet for å få hjelp. Samtidig har reproduksjonsnivået i Norge vært synkende siden 2010 (1,71). Assistert befruktning for enslige er heller ikke tillatt. 

Møre og Romsdal Høyre mener at:

- Man bør åpne for ikke-anonym eggdonasjon etter samme bestemmelsene som sæddonasjon.
- Det også bør åpnes for donasjon som ikke baseres på overskuddsegg fra kvinner som gjennomgår prøverørsbehandling. 
- Det ikke bør tillates kommersiell eggdonasjon.
- Forbudet mot anonym sæddonasjon bør opprettholdes.
- Det bør innføres fritt behandlingsvalg for par som har rett til prøverørsbehandling.
- Det ikke bør åpnes for surrogati i Norge.
- Par som oppsøker fertilitetsbehandling i utlandet som ikke er lovlig i Norge, fortsatt ikke skal straffeforfølges for dette. 
- Også enslige skal få anledning til å benytte seg av assistert befruktning.
- Man bør utvide grensen for hvor lenge man kan oppbevareegne nedfryste egg/embryo til senere bruk fra dagens grense på 5 år.

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk brukes for å få informasjon om fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper. I dag er fosterdiagnostikk forbehold gravide som har økt risiko for å få et foster med alvorlig arvelig sykdom eller utviklingsavvik. Regjeringen har åpnet for å ta i bruk NIPT-test innenfor gjeldende vilkår for fosterdiagnostikk, som et alternativ til morkake- eller fostervannsprøve. Dette er bra, da fostervannsprøve er et mer omfattende inngrep som også øker risikoen for spontanabort. Å ta i bruk ny teknologi som er mer skånsom og treffsikker enn gamle metoder, vil være etisk riktig.

Møre og Romsdal Høyre mener at:

- Innenfor fosterdiagnostikk skal alltid den minst risikofylte og mest treffsikre metoden tilbys. 
- Det bør åpnes for at NIPT-test (blodprøve som kan teste hele barnets arvemateriale) kan benyttes for kvinner som tilbys fosterdiagnostikk i dag, uten at det først gjennomføres KUB-test.
- Man ikke bør utvide dagens tilbud om fosterdiagnostikk til kvinner som er under 38 år ved termin.


Genmodifisering av mat 

Dagens teknologi åpner for mange muligheter innen forskning og medisinske løsninger. Debatten rundt disse vil i stor grad dreie seg om etikk, moral og samfunnsmessige dilemmaer. Høyre ser muligheter fremfor begrensninger, og ønsker å ta i bruk disse for å hjelpe kommende generasjoner. Med GMO-mat menes næringsmiddel som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi. I en verden der sult fortsatt er en stor dødsårsak er det hensiktsmessig å ta i bruk de verktøyene teknologien har gitt oss. Om GMO-mat kan gjøre at færre lider og dør av sult, bør vi åpne for det. 

Møre og Romsdal Høyre mener at:

- Lovverket for GMO-mat bør liberaliseres.
- Nye foredlingsteknologier må risikovurderes i et bærekraftsperspektiv og evalueres etter faglige kriterier, ikke etter hvilken merkelapp vi setter på teknologien.