Forsvarets økonomi

Med bakgrunn i NATOs vedtak i 2014, samt USAs signaler om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, vedtok Høyres Landsmøte i 2017 at Norge skal bevilge opp mot 2 % av BNP til Forsvaret innen 2024. Møre og Romsdal Høyre er tilfreds med at regjeringen Solberg, som i 2013 overtok et forsvar i krise, steg for steg har påbegynt gjenreisingen av forsvarsevnen.


Videre mener Møre og Romsdal Høyre at det er positivt at Norge sammenlignet med andre NATO-land ligger i toppen når det gjelder andelen av forsvarsbudsjettet som går til investeringer. Nye kampfly, ubåter og hærmateriell bidrar til dette. 

Gjeldende langtidsplan for Forsvaret (LTP) er ikke utformet med utgangspunkt i en opptrapping til 2 % av BNP til forsvar. Møre og Romsdal Høyre mener derfor dette må være utgangspunktet når ny LTP skal utformes. Dette vil sikre en forutsigbar finansiering av vårt fremtidige forsvar.

Vedtak i Stortinget som fordrer økte bevillinger til Forsvaret må etterleves i de kommende budsjettene. Uten ekstra bevillinger snarest vil ikke de pålagte oppgavene kunne løses. Dette vil enten føre til at planlagte investeringer utsettes, eller at Forsvaret fortsetter å forvitre.

I 2018 vil Norge være det eneste NATO-landet med grense mot Russland som ikke bruker 2 % av BNP til forsvar. Møre og Romsdal Høyre mener vi har en forpliktelse som alliert nasjon å støtte opp om NATOs mål. 

Møre og Romsdal Høyre vil:

  • At det neste fagmilitære rådet blir utarbeidet med en ramme som tar utgangspunkt i Norges forpliktelse om å bruke 2 % av BNP på forsvar innen 2024.
  • Sikre tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre Stortingets vedtak om landmakten fra og med revidert nasjonalbudsjett for 2018, og ut inneværende LTP-periode.
  • At Forsvaret skal fortsette å investere i nytt utstyr, øke antall soldater og trene og øve mer.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen