![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/176\/2020\/11\/astrid-nielsen-elias_2.jpg\")
<\/div><\/figure>Saken kom som kjent frem ved at Ungdommens bystyre \u00f8nsket en slik ordning, og b\u00e5de skolenes SU-er (samarbeidsutvalg) og FAU-er ( foreldrenes arbeidsutvalg) har sagt sin mening i saken. Mange har blitt h\u00f8rt, og det er bra. Det er slik det skal v\u00e6re i et demokrati, og s\u00e6rlig flott er det at barn og unge finner sin plass i, og lar sin stemme h\u00f8res i, de demokratiske prosessene som de er s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 vokse opp med. Politikernes viktigste oppgave er \u00e5 lytte til de ulike stemmene, b\u00e5de for \u00e5 kunne forst\u00e5 og danne seg et bilde av hva som oppleves viktig for innbyggerne, og for eventuelt \u00e5 nyansere egne tanker, egne syn. Det er ogs\u00e5 politikernes oppgave \u00e5 la flertallet bestemme, selv n\u00e5r det som besluttes er i strid med eget syn. \u00c5 kjempe for det man tror p\u00e5 – for de idealene man synes er de beste \u00e5 styre etter – kan bare gj\u00f8res innen rammen av respekt for de demokratiske spillereglene.<\/p>
\u00c5 fors\u00f8ke seg p\u00e5 en ordning der lekser ikke skal v\u00e6re en del av det helhetlige oppl\u00e6ringstilbudet, er problematisk p\u00e5 mange m\u00e5ter. I denne saken starter det problematiske allerede i saksframlegget, fordi det ikke beskrives verken m\u00e5l, metode eller empiri (erfaringsmessige, vitenskapelige unders\u00f8kelser). Vi vet ikke nok om hva som er m\u00e5let med fors\u00f8ket, annet enn at en leksefri tilv\u00e6relse skal utjevne l\u00e6ringsresultatene mellom elevene, og dermed v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utjevne de sosiale forskjellene, antakelig p\u00e5 b\u00e5de kort og lang sikt. Hvilke delm\u00e5l tenker man seg? At alle f\u00e5r d\u00e5rligere resultater p\u00e5 kartleggingspr\u00f8ver? Alle f\u00e5r bedre resultater? Alle er bedre rustet psykisk, fordi det er mindre stress n\u00e5r man ikke har lekser? Alle blir mer stresset, fordi man for eksempel f\u00e5r d\u00e5rlig samvittighet hvis man fristes til \u00e5 forberede seg til en pr\u00f8ve etter skoledagene slutt? Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om en leksefri skole er et egnet virkemiddel i kampen mot sosial utjevning. H\u00f8yre mener at sosial utjevning best skjer ved at alle gis mulighet til utdanning og deltakelse i arbeidslivet. En god skole er helt avgj\u00f8rende, derfor er den under stadig endring og forbedring, men vi m\u00e5 passe oss vel for \u00e5 forandre for forandringens skyld, eller p\u00e5 feil grunnlag. <\/p>
Det neste som er problematisk, er at metodene for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene man kanskje etter hvert klarer \u00e5 beskrive, heller ikke forklares godt nok. Hvilke metoder skal vi bruke for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket resultat? Lengre skoledag? Flere l\u00e6rere? Annen slags undervisning? Det mangler rett og slett en pedagogisk og didaktisk (undervisningens begrunnelse, innhold og gjennomf\u00f8ring) forankring for hvorfor det er lurt \u00e5 ikke gi lekser, og for hvordan vi heller burde undervise slik at lekser blir overfl\u00f8dig. Jeg kommer tilbake til dette.<\/p>
Det gis heller ingen forslag for hvordan man tenker seg at det verdifulle hjem-skole-samarbeidet skal gis gode k\u00e5r ved bortfall av hjemmearbeid. Kan elevene f\u00e5 lov til \u00e5 ta med seg skoleb\u00f8ker hjem, slik at de foresatte og barn som \u00f8nsker det, skal kunne se p\u00e5 skolestoff hjemme? Eller skal de ikke? Skal all innsikt om elevenes l\u00e6ringsutvikling og l\u00e6ringsutbytte n\u00e6rmest eies av skolen, eller hvordan tenker man seg at de foresatte til enhver tid skal ha muligheten til f\u00f8lge med p\u00e5 sitt eget barn? Er det \u00f8nskelig at det, i et slikt system, antakelig blir skolen og l\u00e6reren som gj\u00f8res mest ansvarlige for elevens oppl\u00e6ringen- og ikke de foresatte? Hvem er det som egentlig har ansvaret for barnets oppl\u00e6ring, og som b\u00e5de plikter og har rett til \u00e5 gi barnet oppl\u00e6ring i henhold til Oppl\u00e6ringsloven? Det er de foresatte. Skolen skal st\u00e5 klare til \u00e5 ta imot barna, og gi dem den oppl\u00e6ringen som til enhver tid er den gjelder i henhold til lovverket.<\/p>
Hjemmet har en viktig rolle \u00e5 spille i samarbeidet om barnets utdanning og l\u00e6ring. I h\u00f8ringsuttalelsene fra FAU uttrykkes det bekymring omkring nettopp dette, og enkelte har foresl\u00e5tt at leselekser iallfall m\u00e5 kunne gj\u00f8res hjemme. Hvordan rimer det med prosjektets hensikt, i den grad det har en hensikt? Hva skal vi si til dem som tror p\u00e5 at det \u00e5 f\u00f8lge opp og f\u00f8lge med p\u00e5 skolearbeidet\/ skolehverdagen til barnet sitt er verdifullt, fordi det gir kvalitet, mestring, trygghet, glede og mening over skolearbeidet for barnet? <\/p>
Ogs\u00e5 empirisk byr saksframlegget p\u00e5 utfordringer. Det mangler dokumentasjon p\u00e5 at leksefrihet er \u00e5 foretrekke fremfor det motsatte. Det er synd at man ba om uttalelser fra alle som har uttalt seg f\u00f8r slik dokumentasjon forel\u00e5. Tenker man seg at man gjennom denne fors\u00f8ksordningen skal kunne innhente n\u00f8dvendig empiri for \u00e5 kunne ta en god avgj\u00f8relse videre i saken? \u00c5 danne seg en mening basert p\u00e5 kunnskap, erfaring og forskning er \u00e5 foretrekke fremfor \u00e5 basere den p\u00e5 antakelser. \u00c5 tro at en fors\u00f8ksordning ved to skoler gir oss n\u00f8dvendig empiri er nok en \u00f8nsketenkning mer enn en realistisk tanke. Det synes for eksempel problematisk \u00e5 tenke seg hvordan man skal kunne stole p\u00e5 resultater man synes \u00e5 finne i fors\u00f8ket n\u00e5r man ikke helt vet hva man ser etter, hvorfor man ser etter det og hvordan man skal se etter det.<\/p>
Hvilket trinn skal man for eksempel velge? 1. trinn, slik at elevene ikke har etablert noen (uheldige) vaner? Hvordan vet man i s\u00e5 fall at de elevene man velger ikke allerede har fortrinn eller forutsetninger som kan p\u00e5virke resultatet? 4. trinn, slik at man har mulighet til \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 forskjellsbehandlingen som tydeligvis ligger implisitt i at noen f\u00e5r hjelp hjemme og dermed vil kunne oppn\u00e5 bedre resultater p\u00e5 de f\u00f8rste nasjonale pr\u00f8vene p\u00e5 5. trinn? Eller 9. trinn, kanskje, hvis man ikke tenker at det er for sent? Iallfall ikke 10. trinn, som det presiseres i saksframlegget- elevene der vil helt sikkert falle for fristelsen til \u00e5 \u00absniklese\u00bb til eksamen – og p\u00e5 den m\u00e5ten ta ansvar for sitt eget liv, p\u00e5 bekostning av prosjektets hensikt. <\/p>
Det neste som blir problematisk er \u00e5 utforme et didaktisk og pedagogisk fundament for fors\u00f8ket, eller ordningen. Det er fornuftig \u00e5 rette fokus mot n\u00f8dvendigheten av repetisjon, \u00f8velse, tilpasning og tilrettelegging for den enkelte i b\u00e5de skole- og hjemmearbeid. Dette synet representeres av mange l\u00e6rere, l\u00e6rere som gjennom \u00e5rtier har erfart og tatt l\u00e6rdom av hva som bidrar til elevenes l\u00e6ring. L\u00e6rernes stemme er ogs\u00e5 viktig i denne saken. Den enkelte presterer best og f\u00e5r det best n\u00e5r noen ser dem og tilrettelegger p\u00e5 best mulig m\u00e5te for dem. For H\u00f8yre er disse \u00abnoen\u00bbforesatte og l\u00e6rere, samt alle de verdifulle andre rundt elevene i skolehverdagen. H\u00f8yre vil styrke den enkelte elevs mulighet for utdanning, og det gj\u00f8r vi blant annet gjennom \u00e5 heve kompetansen blant l\u00e6rerne og ved \u00e5 tilby gratis SFO til dem som trenger det. Leksehjelp er et annet virkemiddel, og dette tilbudet er godt i Moss. Flere elever burde benytte seg av det! Og enda flere burde \u00f8ve seg mer p\u00e5 stoff de er i ferd med \u00e5 l\u00e6re, stoff som er gjennomg\u00e5tt og forklart p\u00e5 skolen, rett og slett fordi \u00f8velse gj\u00f8r mester! B\u00e5de skolen og hjemmet er og b\u00f8r v\u00e6re gode \u00f8ve-arenaer!<\/p>
Dersom elevene skal rustes til fremtidig skolegang p\u00e5 videreg\u00e5ende skole og studier p\u00e5 h\u00f8gskole- og universitetsniv\u00e5, er det n\u00f8dvendig at de har tilegnet seg gode arbeidsvaner\/ studieteknikk. Arbeidslivet krever ogs\u00e5 mennesker som er i stand til \u00e5 strukturere seg selv og arbeidet sitt. Det \u00e5 innse at innsats og arbeid m\u00e5 til for at man skal oppn\u00e5 resultater, er en viktig erkjennelse. <\/p>
For H\u00f8yre er den enkeltes rett til frihet, utvikling og vekst en kjerneverdi. En verdi vi vil verne om, vel vitende at den enkeltes frihet aldri skal g\u00e5 bekostning av andre. Jeg skal ikke bli sterk ved \u00e5 gj\u00f8re deg svak. Jeg skal bli sterk sammen med deg, og dersom du trenger mer hjelp enn meg for \u00e5 bli sterk, s\u00e5 skal jeg og vi, samfunnet, gi deg det. H\u00f8yre tror p\u00e5 en kunnskapsrik og kunnskapsorientert skole som blir bra for alle n\u00e5r alle f\u00e5r utnytte det potensialet de har for l\u00e6ring. Det er ikke lekser i skolen som er problemet, det er manglende oppf\u00f8lging av dem som trenger mer enn det de f\u00e5r. Hva med \u00e5 st\u00f8tte dem mer? Uten \u00e5 bruke andre som krykke, men f\u00f8lgesvenn? En leksefri skole er en utopi. \u00c5 heve kvaliteten over oppl\u00e6ringstilbudet, samarbeidet mellom hjem og skole, og st\u00f8tten som gis til dem som av ulike \u00e5rsaker trenger mer tilrettelegging enn andre, er mulig. \u00c5 forbedre m\u00e5ten leksene gis p\u00e5, og bedre tilpasse mengde, bredde og dybde til den enkelte, er mulig. \u00c5 bevare den ordningen vi har, for stadig \u00e5 tilpasse og forbedre den i takt med tiden, er ingen utopi. Det er den mest realistiske og best farbare vei.
<\/p>
Astrid Nielsen Eliassen
Adjunkt, Pedagogisk veileder, bystyremedlem og SOK-medlem for H\u00f8yre
<\/p><\/div>\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/176\/2024\/03\/Samarbeid-768x768.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t16. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tMoss H\u00f8yres nominasjons prosess \u2013 kommunevalget 2027 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/176\/2020\/11\/hjertemoss_2-768x477.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/176\/2026\/03\/IMG_6188-768x915.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t