<\/div>
Bergverksdrift i Nordland har en lang historie – helt siden 1600-tallet har det v\u00e6rt industriell utvinning av mineralske r\u00e5stoff fra fjellene i fylket. Bergindustrien er og har v\u00e6rt en utpreget distriktsn\u00e6ring som sikrer bosetting, skaper arbeidsplasser og gir store ringvirkninger. Det er ogs\u00e5 en stor eksportn\u00e6ring, og Nordland har flere mineralforekomster med unike kvaliteter som har b\u00e5de nasjonal og internasjonal betydning. Totalt sysselsetter n\u00e6ringen over 800 direkte \u00e5rsverk i Nordland, og \u00e5rlig produksjon er om lag 8,4 millioner tonn.<\/div>
<\/div>
<\/div>
Mineraln\u00e6ringen vil v\u00e6re n\u00f8kkelen til reindustrialiseringen av Norge. Nordland og Norge har store mineralressurser og et betydelig potensial for videre utvikling. NGU har beregnet at kjente og unders\u00f8kte metallressurser i Norge har en verdi p\u00e5 rundt 1400 milliarder kroner. I tillegg kommer industrimineraler, pukk og grus, kull og naturstein, som er beregnet til anslagsvis 1100 milliarder kroner. Verdien av jernmalmen til Rana Gruber og kalksteinen til Br\u00f8nn\u00f8y Kalk er eksempelvis ansl\u00e5tt til 170 milliarder kroner. <\/div>
<\/div>
<\/div>
Selv om tallene er basert p\u00e5 anslag og avhenger av markedsutvikling, gir de et visst bilde av verdiskapingsmuligheter i et 100-\u00e5rs perspektiv. For r\u00e5stoffverdi p\u00e5 2500 milliarder vil bearbeidingsverdi ligge rundt 8000 milliarder kroner. Bare i Nordland er dette anslaget p\u00e5 1000 milliarder kroner.<\/div>
Nordland har en rekke unike mineralforekomster. Eksempler er h\u00f8yren kvarts p\u00e5 Nasa som kan bli til si-metall og solceller. Talk\/kleber-forekomsten i Linnajavri er Nord-Europas st\u00f8rste, og kan brukes som fyllstoff til bl.a. plast, gummi og maling. Beryllium-forekomsten ved H\u00f8gtuva i Rana er den eneste store reserven av sitt slag i Europa.<\/div>
<\/div>
<\/div>
Mineraler er innsatsfaktor i all industri og vil v\u00e6re en forutsetning for et gr\u00f8nt skifte. Skal verden erstatte fossilt brensel med fornybar energi m\u00e5 produksjonen av mineraler mangedobles. Mye kan resirkuleres, men befolkningsvekst og velstandsutvikling medf\u00f8rer at vi fortsatt m\u00e5 hente mesteparten av r\u00e5stoffene fra berg og l\u00f8smasser. Her sitter Nordland og Norge p\u00e5 viktige ressurser. <\/div>
<\/div>
<\/div>
Nordland H\u00f8yre mener vi m\u00e5 styrke forvaltningsorganene og f\u00e5 fortgang i saksbehandlingen av mineralprosjekter (konsesjonsk\u00f8en p\u00e5 mer enn 6 \u00e5r hos DMF) og kommunene kan nekte konsekvensutredning og si nei allerede ved framleggelse av planprogram. <\/div>
<\/div>
<\/div>
H\u00f8sten 2016 fikk Norsk Bergindustri sitt eget veikart. I dette dokumentet trekkes det fram behovet for \u00e5 styrkede de politiske rammebetingelsene for n\u00e6ringen, noe som omfatter: <\/div>
<\/div>
<\/div>
\u2022 Tilrettelegging for utvikling og bruk av ny, milj\u00f8vennlig teknologi<\/div>
\u2022 Langsiktig arealplanlegging som ivaretar mineralressurser og s\u00f8ker \u00e5 redusere interessekonflikter <\/div>
\u2022 Prosesser knyttet til opprettelse av ny og utvidelse av eksisterende virksomhet m\u00e5 bli mer forutsigbare<\/div>
\u2022 Skatte- og avgiftssystemet i Norge m\u00e5 t\u00e5le internasjonal sammenligning for \u00e5 styrke bransjens konkurranseevne<\/div>
\u2022 Revisjon av mineralloven og gjennomgang av forholdet til plan- og bygningsloven<\/div>
\u2022 Gjeninnf\u00f8r NGUs kartleggingsprogram. Norge er ikke ferdig kartlagt.<\/div>
\u2022 Styrkede bergfaglige utdanningsinstitusjoner p\u00e5 bachelor og masterniv\u00e5, og styrket fagskoleutdanning. Et l\u00e6rlinge- og fagbrevniv\u00e5 som svarer p\u00e5 bransjens utfordringer. <\/div>
<\/p>
<\/p><\/div>\n