Nordland H\u00f8yre \u2013 Med hjerte for Nordland<\/h1>- Innledning<\/b><\/li><\/ol>
Kommunene og fylkeskommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet og spiller en viktig rolle p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. Nordland H\u00f8yre vil ha trygge lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati.<\/p>
Gode velferdstjenester er viktig. Nordland H\u00f8yre vil at vi alle skal ha gode tjenester innenfor skole, folkehelse, tannhelse, kultur, b\u00e5t, ferge, buss og vei. Skal vi lykkes med det, m\u00e5 det ligge en trygg og ansvarlig politikk i bunnen.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil ha en effektiv, \u00e5pen og brukervennlig offentlig sektor som setter det enkelte menneske i sentrum, og som tilpasser seg den enkeltes behov. Vi \u00f8nsker en fylkeskommune som ivaretar sine roller som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsut\u00f8ver og demokratisk arena p\u00e5 en god m\u00e5te for sine innbyggere.<\/p>
For Nordland H\u00f8yre er det grunnleggende \u00e5 bygge samfunnet nedenfra og opp. Vi lever i et samfunn der spesialisert fagkompetanse vil bli viktig for \u00e5 l\u00f8se fremtidens utfordringer, b\u00e5de med tanke p\u00e5 klima og milj\u00f8 og antallet mennesker utenfor arbeidsdyktig alder, for \u00e5 nevne noe.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Alltid begrense bruk av offentlig inngrep og ekspropriasjon til et minimum.<\/li>
- Sette enkeltmenneskets behov i sentrum, fordi ulike mennesker har ulike behov.<\/li>
- Ha tro p\u00e5 mangfoldet og kvaliteten som skapes ved at flere leverand\u00f8rer, private og organisasjoner, kan yte sine tjenester for v\u00e5re innbyggere.<\/li>
- V\u00e6re rause, moderate og l\u00f8sningsorienterte.<\/li>
- Stille seg positiv til \u00e5 la kommuner som \u00f8nsker det, overta fylkeskommunale oppgaver.<\/li><\/ul>
- Skape flere arbeidsplasser<\/b><\/li><\/ol>
Trygge arbeidsplasser er en forutsetning for velferden i samfunnet v\u00e5rt. Et godt, b\u00e6rekraftig og innovativt n\u00e6ringsliv er ogs\u00e5 en god medspiller i klima- og milj\u00f8politikken.<\/p>
P\u00e5 tross av gode tider i n\u00e6ringslivet har mesteparten av fylket store demografiske utfordringer. Alt for f\u00e5 unge familier bosetter seg i Nordland. Det m\u00e5 derfor satses p\u00e5 \u00e5 utvikle lokalsamfunn som er attraktive for unge familier. Dette arbeidet m\u00e5 skje i n\u00e6rt samarbeid med kommunene og frivillige akt\u00f8rer.<\/p>
Nordland fylkeskommune skal oppfattes som \u00abJa-fylkeskommune\u00bb og m\u00f8te nye ideer og utfordringer med et positivt grunnsyn. Et moderne og fremtidsrettet samfunn er tuftet p\u00e5 en positiv fylkeskommune som er l\u00f8sningsorientert i m\u00f8te med sine innbyggere og n\u00e6ringslivet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil at Nordland skal styrke og befeste seg som en regional og nasjonal motor for n\u00e6rings- og samfunnsutvikling. For a\u030a fa\u030a dette til vil vi arbeide for \u00e5 ha en moderne og n\u00e6ringsfremmende infrastruktur og gode samferdselsl\u00f8sninger. Vi vil bidra til samarbeid om et rikt kulturliv og arrangementer med ringvirkninger for n\u00e6ringslivet. Dette vil kreve at vi styrker samarbeidet innen og mellom n\u00e6ringslivet, offentlig sektor og kunnskapsmilj\u00f8ene.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil arbeide for at Nordland fylkeskommune og n\u00e6ringslivet i regionen tilbys gode m\u00f8teplasser og et verdiskapende samarbeid. Vi vil ha en n\u00e6ringspolitikk der fylkeskommunen er en lyttende og aktiv tilrettelegger for eksisterende og fremtidig n\u00e6ringsliv i byene og regionen slik at man f\u00e5r utl\u00f8st prosjekter som skaper vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor i Nordland. Nordland H\u00f8yre vil at kommunen skal v\u00e6re en innovativ offentlig innkj\u00f8per og v\u00e6re en god samarbeidspartner for n\u00e6ringslivet.<\/p>
Vi \u00f8nsker en fullstendig gjennomgang av eierskapet i fylkeskommunen med sikte p\u00e5 at man reduserer sitt eierskap i n\u00e6ringslivet, der det ikke er spesielle strategiske grunner for eierskapet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil<\/p>
- At det utarbeides et godt planverk som viser vilje til \u00f8kt satsing p\u00e5 privat n\u00e6ringsliv og skaper bedre forutsigbarhet for n\u00e6ringslivet.<\/li>
- Utvikle planer og rammevilk\u00e5r som sikrer forutsigbarhet og attraktivitet for n\u00e6ringsvirksomhet b\u00e5de p\u00e5 land og i vann.<\/li>
- Videreutvikle reiseliv som satsingsomr\u00e5de, og satse sterkt p\u00e5 \u00e5 bygge landsdelen som en enda st\u00f8rre internasjonal destinasjon.<\/li>
- Ha en m\u00e5lrettet og offensiv reiselivssatsing innenfor tiltak som \u00f8ker l\u00f8nnsomheten i n\u00e6ringen gjennom sesongutvidelse og hel\u00e5rsturisme. Et viktig element for \u00e5 lykkes med dette er en \u00f8kt profesjonalisering av bransjen.<\/li>
- St\u00f8tte prosjekter og tiltak som fremmer h\u00f8yere kvalitet i reiselivsprodukter og -tjenester.<\/li>
- At utnyttelsen av fylkets rike naturressurser i st\u00f8rst mulig grad danner grunnlag for aktivitet, innovasjon og n\u00e6ringsutvikling i fylket.<\/li>
- Arbeide for en konsekvensutredning Nordland VI, VII og Troms II for \u00e5 sikre et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for eventuell petroleumsaktivitet i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. Petroleumsvirksomhet i disse omr\u00e5dene m\u00e5 v\u00e6re underlagt de strengeste krav til helse, sikkerhet og milj\u00f8. Positiv sameksistens med fiskerin\u00e6ringen i omr\u00e5det vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for petroleumsaktivitet i disse omr\u00e5dene.<\/li>
- Den kraftintensive industrien i Nordland m\u00e5 sikres stabil tilgang p\u00e5 n\u00f8dvendige kraft til videre drift og utvikling. Vi vil ogs\u00e5 arbeide for at det legges til rette for mer industriell utnyttelse av kraftproduksjonen.<\/li>
- Skape rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r Nordland enda sterkere som en internasjonal akt\u00f8r med en konkurransedyktig sj\u00f8matn\u00e6ring. Nordland er landets st\u00f8rste og viktigste sj\u00f8matfylke.<\/li>
- Ta i bruk nye muligheter innenfor teknologi og utvikling i marine n\u00e6ringer gjennom en variert fiskefl\u00e5te. Nordland H\u00f8yre vil legge til rette for at en st\u00f8rst mulig del av denne veksten skjer i Nordland.<\/li>
- Legge til rette for at en st\u00f8rre andel av r\u00e5stoffet som produseres og ilandf\u00f8res i Nordland blir videreforedlet i Nordland og dermed bidrar til \u00f8kt verdiskaping i mange lokalsamfunn langs Nordlandskysten.<\/li>
- V\u00e6re p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 utarbeidet kystsoneplaner i hele Nordland.<\/li>
- Nordland H\u00f8yre er skeptisk til innf\u00f8ring av grunnrenteavgift i havbruks- og fiskerin\u00e6ringen.<\/li>
- Fiskerin\u00e6ringen m\u00e5 leve med svingninger i kvoter, marked, rente og valuta. Det er viktig at de politiske rammene ligger fast, slik at n\u00e6ringen fortsatt kan investere og ha en positiv utvikling. L\u00f8nnsomheten i fiskefl\u00e5ten gir grunnlag for fornying og \u00e5 ta i bruk ny teknologi. Dette f\u00f8rer til mer attraktive arbeidsplasser og redusert milj\u00f8p\u00e5virkning.<\/li>
- Nordland H\u00f8yre vil st\u00f8tte ungdom som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg som fiskere.<\/li>
- \u00c5 aktivt st\u00f8tte opp om n\u00e6ringslivets arbeid med \u00e5 f\u00e5 etablert eksportl\u00f8sninger av sj\u00f8mat fra flyplasser i Nordland.<\/li>
- Utvikle landbruket i Nordland videre og skape optimisme og fremtidstro. Utviklingen g\u00e5r mot st\u00f8rre bruk der det er naturlig.<\/li>
- Arbeide m\u00e5lrettet for \u00f8kt rekrutering til landbruket. Et av virkemidlene vil v\u00e6re \u00e5 s\u00f8rge for et godt og attraktivt utdanningstilbud.<\/li>
- Utvikle egne merkevarer fra Nordland og sammen med en satsing p\u00e5 bygdeturisme kan dette v\u00e6re et utgangspunkt for \u00e5 gi landbruket i Nordland et bredere eksistensgrunnlag.<\/li>
- Ha et aktivt skogbruk og legge grunnlaget for st\u00f8rre verdiskapning.<\/li>
- Holde rovdyrbestanden p\u00e5 et niv\u00e5 som trygger husdyrhold over hele fylket.<\/li>
- Legge til rette for \u00f8kologisk og b\u00e6rekraftig landbruks- og reindriftsvirksomhet.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 gj\u00f8re Nordland attraktiv for offentlige arbeidsplasser som flyttes ut fra Oslo omr\u00e5det.<\/li>
- Nordland har unike kompetansemilj\u00f8er innen h\u00f8yteknologi og Space. En etablering av et internasjonalt satellittskytefelt p\u00e5 And\u00f8ya kan bidra til at kompetansemilj\u00f8ene i hele Nordland kan videreutvikles. Nordland H\u00f8yre vil aktivt jobbe for at satellittskytefeltet skal realiseres.<\/li>
- Ha fokus p\u00e5 innovasjon og entrepren\u00f8rskap. Innenfor et globalisert kunnskapssamfunn, med \u00f8kende grad av turbulens og kompleksitet vil dette bli stadig viktigere for b\u00e6rekraftig verdiskaping og velferd. Verdiene som skapes gjennom innovasjon og entrepren\u00f8rskap legger grunnlaget for den norske velferdsstaten.<\/li>
- Bedre samspillet mellom videreg\u00e5ende utdanning og n\u00e6ringslivet gjennom \u00e5 oppmuntre til innovasjonsarbeid og involvering i lokale utviklingsplaner.<\/li>
- Legge til rette for flere VTA plasser og styrking og framsnakking av vekstbedriftene i Nordland.<\/li><\/ul>
- Kunnskap iskolen<\/b><\/li><\/ol>
Kunnskap gir muligheter for alle. Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 skape en videreg\u00e5ende skole som gir elevene n\u00f8dvendige ferdigheter for at de kan realisere evnene, dr\u00f8mmene og ambisjonene sine uavhengig av bostedsadresse og sosial bakgrunn. Derfor m\u00e5 skolen v\u00e6re bygget rundt hver enkelt elev. For \u00e5 f\u00e5 til det m\u00e5 Nordland fylkeskommune som skoleeier legge til rette for et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og dyktige l\u00e6rere med relevant kompetanse.<\/p>
Yrkesoppl\u00e6ring i bedrift kan settes i gang flere steder i fylket hvor befolkningsgrunnlaget for en egen videreg\u00e5ende skole ikke er tilstede. Steigen-modellen er et godt verkt\u00f8y for \u00e5 sikre at enda flere kan bli det de \u00f8nsker. For de som ikke passer helt inn i det tradisjonelle skolel\u00f8pet, vil utradisjonelle skolel\u00f8p kunne fungere bedre. Mer tid i en bedrift enn p\u00e5 skolebenken er akkurat det noen elever trenger. Derfor \u00f8nsker H\u00f8yre \u00e5 utvide Steigen-modellen til \u00e5 gjelde flere plasser.<\/p>
Selv om det er mye som g\u00e5r bra i videreg\u00e5ende skole, er det fortsatt noen utfordringer. For mange elever, s\u00e6rlig gutter, blir hengende etter tidlig i skolel\u00f8pet og alt for mange faller i fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. <\/p>
Alle elever skal m\u00f8te kvalifiserte l\u00e6rere. En bedre videreg\u00e5ende skole forutsetter en<\/p>
sterkere satsing p\u00e5 l\u00e6reren som vi vet er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes l\u00e6ring. Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker gode og kvalifiserte l\u00e6rere som har mulighet til \u00e5 utvikle seg selv med flere karrieremuligheter i skolen og faglig p\u00e5fyll gjennom etter- og videreutdanning. Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er det utdanningsniv\u00e5et som har st\u00f8rst bruk av ukvalifiserte l\u00e6rere. Behovet for \u00e5 sikre at l\u00e6rerne er kvalifiserte og for \u00e5 gi videreutdanning i flere fag er stort. Blant annet m\u00e5 fylkeskommunen s\u00f8rge for at flere yrkesfagl\u00e6rere f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta tre\u00e5rig yrkesfagl\u00e6rerutdanning.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil opprettholde en skolestruktur for videreg\u00e5ende skoler med sterke og robuste fagmilj\u00f8er. Elever b\u00f8r ha mulighet til full fordypning i sentrale fag. I naturressursfylket Nordland har realfagene en sv\u00e6rt viktig rolle i samfunnsutviklingen. Fylket trenger elever som er best mulig rustet til \u00e5 ta h\u00f8yere realfaglig utdanning.<\/p>
Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker en styrket skolehelsetjeneste og en kontinuerlig jobbing for \u00e5 sikre at ingen utsettes for mobbing, rus og vold. Elever skal f\u00f8le seg trygge p\u00e5 skolen, og vite at de har noen \u00e5 prate med hvis de trenger. Vi trenger flere helses\u00f8stre, i tillegg til skolepsykologer p\u00e5 st\u00f8rre skoler. Ungdom sin psykiske helse vil v\u00e6re en prioritet for H\u00f8yre.<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Forbedre overgangen mellom ungdomsskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og videre til h\u00f8yere utdanning.<\/li>
- Jobbe m\u00e5lrettet for at flere elever fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og ha som m\u00e5l om at innen 2030 skal minst ni av ti elever som begynner i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, fullf\u00f8re og best\u00e5 enten de g\u00e5r p\u00e5 studiespesialiserende eller yrkesfag.<\/li>
- Jobbe for flere l\u00e6rlingeplasser b\u00e5de i offentlig og privat sektor, gjennom offentlig innkj\u00f8p og ved \u00e5 g\u00e5 foran som et godt forbilde i fylkeskommunen.<\/li>
- Evaluere kvaliteten i skolen og gjennomf\u00f8re brukerunders\u00f8kelser blant elevene b\u00e5de p\u00e5 skolen og i l\u00e6rebedriften.<\/li>
- Ha full \u00e5penhet om resultatene av nasjonale pr\u00f8ver og andre brukerunders\u00f8kelser og legge til rette for at skoler kan l\u00e6re av hverandres erfaringer.<\/li>
- Satse p\u00e5 en god r\u00e5dgivningstjeneste og sikre en felles standard for karriereveiledning mellom grunnskole og videreg\u00e5ende skole.<\/li>
- Innf\u00f8re fritt skolevalg.<\/li>
- Sikre et bredt og desentralisert fagskoletilbud til innbyggerne i Nordland gjennom \u00e5 styrke finansieringen og \u00f8ke antallet studieplasser p\u00e5 fagskolene. Opprettelse av nye studieplasser m\u00e5 skje i tett dialog med lokalt arbeids- og n\u00e6ringsliv spesielt innen fiskeri og industri.<\/li>
- Intensivere arbeidet mot mobbing i skolen, inkludert digital mobbing.<\/li>
- Tilby frivillig sommerskole f\u00f8r skolestart.<\/li>
- Inng\u00e5 samarbeid mellom videreg\u00e5ende skoler og h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner for \u00e5 sikre at elever som \u00f8nsker det, skal kunne ta fag p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5.<\/li>
- Legge til rette for at flere l\u00e6rere er kvalifiserte og f\u00e5r tilbud om videreutdanning.<\/li>
- Jobbe for at flere videreg\u00e5ende skoler kan tilby ekstra fordypning i realfag, spr\u00e5k og \u00f8konomi etter modell av Forskerlinja.<\/li>
- Legge til rette for bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuner som \u00f8nsker \u00e5 utvikle et tettere samarbeid mellom grunnskole og videreg\u00e5ende skoler.<\/li>
- Opprette flere l\u00e6rlingplasser i fylkeskommunen.<\/li>
- Sikre l\u00e6replasser til de som s\u00f8ker om det. De som ikke f\u00e5r tilbud om l\u00e6replass, m\u00e5 f\u00e5 rett til tilsvarende praktisk oppl\u00e6ring \u2013 over to \u00e5r \u2013 i regi av skolen.<\/li>
- Legge til rette for konkurranse om utvikling av digitale l\u00e6remidler i skolen, for \u00e5 f\u00e5 bedre kvalitet og flere tilbydere.<\/li>
- Se p\u00e5 muligheten for raskere kontinuasjonseksamen for elever som har str\u00f8ket til eksamen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/li>
- Investere for \u00e5 sikre forsvarlig og oppdatert utstyr i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/li>
- Starte pilotfors\u00f8k med f\u00e6rre karakterer i norskfagene.<\/li>
- Legge til rette for mer tilpasset undervisning.<\/li>
- Innf\u00f8re anonym retting av sentrale pr\u00f8ver.<\/li>
- Utvide Steigen-modellen til \u00e5 gjelde flere plasser.<\/li>
- Ha flere helses\u00f8stre og skolepsykologer inn i skolen.<\/li>
- Vurdere \u00e5 etablere bemannede hybelhus for borteboende elever flere steder i fylket.<\/li>
- Sikre elevenes digitale kompetanse gjennom tilrettelegging og bruk av digitale verkt\u00f8y og l\u00e6remidler.<\/li><\/ul>
H\u00f8yere utdanning, forskning oginnovasjon<\/b><\/p>
Nord universitet og UiT Norges Arktiske Universitet er viktige strategiske samarbeidspartnere for \u00e5 utvikle kunnskapsgrunnlaget i regionen, og samtidig gir universitetene viktige bidrag til samfunnsutviklingen i regionen. Nord universitet omfatter de gamle h\u00f8gskolene i Nord – Tr\u00f8ndelag samt studiesteder p\u00e5 Helgeland og i Vester\u00e5len, noe som gir muligheter for Nordland. Gjennom \u00e5 utdanne gode og relevante kandidater til arbeidslivet, \u00f8ker de regionens innovative muligheter, samtidig som de bidrar til velfungerende og gode lokalsamfunn.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil bidra til at Nord universitet og UiT Norges Arktiske Universitet f\u00e5r gode rammebetingelser, og inviteres inn i fora som dr\u00f8fter regional utvikling og prosjekter som har som m\u00e5l \u00e5 styrke verdiskapingen i fylket. Nordland H\u00f8yre vil ogs\u00e5 utvikle en god dialog med universitetene n\u00e5r det gjelder faglig profil b\u00e5de p\u00e5 forskning og utdanningsprogram, og innretningen p\u00e5 regionale utviklingsprogrammer, med en m\u00e5lsetning om \u00e5 styrke forskningsbasert n\u00e6ringsutvikling.<\/p>
Nordland stiller svakere n\u00e5r det gjelder registrert forskningsaktivitet b\u00e5de innenfor institusjonene og i n\u00e6ringslivet. Begge sektorene konkurrer d\u00e5rligere i forhold til det Nasjonale forskningsprogrammet. Nordland H\u00f8yre vil ha en aktiv politikk for \u00e5 rette opp denne skjevheten og styrke muligheten for \u00e5 \u00f8ke forskningsmidler til landsdelen. Innovasjonssystemer som klynger og nettverk blir stadig mer aktuelle for \u00e5 styrke relasjonen mellom forskning og nyskaping i n\u00e6ringslivet eller i en mer innovativ offentlig sektor.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil<\/p>
- Bidra til at Nordland skal bli det beste stedet \u00e5 studere, blant annet ved at kommuner og fylkeskommunen opptrer som gode vertskap for de studenter som vil studere i fylket.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 \u00f8ke utdanningsniv\u00e5et i fylket ved etablering av flere desentraliserte studietilbud, gjennom godt samarbeid med Nord Universitet og UiT Norges Arktiske Universitet.<\/li>
- Sterkere satsing p\u00e5 n\u00e6ringsrettet forskning og utnyttelse av fylkets naturgitte fortrinn, ved stimulering til deltakelse i flere nasjonale og internasjonale forskningsprogram.<\/li>
- Formalisere samarbeidet med studentdemokratiene tilknyttet utdanningsinstitusjonene i fylket.<\/li>
- Gi studentene en gitt tidsperiode med gratis kollektivkort mot at de melder flytting til Nordland.<\/li>
- Legge til rette for \u00f8kt studentboligutbygging gjennom god dialog med studentsamskipnaden og andre private akt\u00f8rer.<\/li>
- Styrke forskning og utdanningene rettet mot n\u00e6ringslivet og offentlig tjenesteyting.<\/li>
- Styrke bruken av internasjonale virkemidler innen utdanning i og forskning.<\/li><\/ul>
- Tannhelse<\/b><\/li><\/ol>
Nordland H\u00f8yre mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 styrke satsingen p\u00e5 forebyggende tannhelse, slik at Nordlands barn og unge ikke f\u00e5r hull i tennene. Alle i Nordland m\u00e5 ha tilgang til like god tannbehandling og v\u00e5re brukere m\u00e5 bli m\u00f8tt med moderne tannklinikker som er universelt utformet. Samtidig skal tannklinikkene v\u00e6re gode arbeidsplasser for de ansatte, med mer enn \u00e9n tannbehandler per klinikk. Dette vil sikre n\u00f8dvendig rekruttering og \u00f8nsket stabilitet i den offentlige<\/p>
tannhelsetjenesten.<\/p>
If\u00f8lge KOSTRA-tall (Kommune-stat-rapportering) for 2017 er tannhelsen blant barn og ungdom i Nordland under landsgjennomsnittet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- At tannhelsen for barn og unge i Nordland i aldersgruppene 5, 12 og 18 \u00e5r skal v\u00e6re blant de 3 beste fylkene i landet.<\/li>
- God tannhelse hos barn har stor innvirkning for deres livskvalitet som voksne. Det er ingen \u00e5penbare grunner til at tannhelsen blant barn og unge i Nordland skal v\u00e6re d\u00e5rligere enn i resten av landet.<\/li>
- Dette kan oppn\u00e5s ved at det arbeides ut fra f\u00f8lgende tre effektm\u00e5l:
- Forekomsten av karies (\u00abhull i tennene\u00bb) reduseres gjennom systematisk forebyggende arbeid.<\/li>
- Tannklinikkene i Nordland skal v\u00e6re moderne, og det skal sikres at de ansatte har et arbeidsmilj\u00f8 som bidrar til stabil bemanning og kompetanseutvikling.<\/li>
- Flest mulig pasienter skal innenfor gitte \u00f8konomiske rammene ha kortest mulig reiseavstand.<\/li><\/ul><\/li><\/ul>
- Integrering<\/b><\/li><\/ol>
Integrering er en toveisprosess hvor myndighetene skal sikre gode muligheter og den enkelte<\/p>
innvandrer m\u00e5 stille opp med egeninnsats.<\/p>
Den norske velferdsmodellen er avhengig av h\u00f8y arbeidsdeltakelse, og flere innvandrere m\u00e5 inkluderes i arbeidslivet. En god integreringsprosess og et velfungerende samfunn forutsetter en felles forst\u00e5else for norsk samfunn og kultur.<\/p>
Det er en selvf\u00f8lge at det stilles krav til norskkunnskap og forst\u00e5else for det norske samfunnet for de som oppholder seg i Norge over tid. Dette krever en s\u00e6rlig innsats fra hver enkelt av de som skal leve i Norge. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og H\u00f8yre vil legge til rette for at disse har gode rammevilk\u00e5r for virksomheten sin.<\/p>
En viktig del av integreringen er mer kunnskap. For asyls\u00f8kere som enda ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5 s\u00f8knaden er det bedre at de bruker tiden sin p\u00e5 noe meningsfullt, fremfor \u00e5 kaste bort dyrebar tid p\u00e5 \u00e5 kjede seg i et asylmottak. Flere unge asyls\u00f8kere skal f\u00e5 rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og uavhengig av hvor de kommer til \u00e5 ende opp vil de ha tilegnet seg dyrebar kunnskap.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Ha gode videreg\u00e5ende skoletilbud med norskoppl\u00e6ring for elever med innvandrerbakgrunn.<\/li>
- St\u00f8tte prosjekter som idrettslag og andre frivillige organisasjoner setter i gang for \u00e5 f\u00e5 flere<\/li><\/ul>
innvandrerungdom med i idrett og andre fritidsaktiviteter.<\/p>
- Gi asyls\u00f8kere under 25 \u00e5r rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/li><\/ul>
- Gr\u00f8nt skifte<\/b><\/li><\/ol>
Klima- og milj\u00f8utfordringene krever internasjonal, nasjonal og lokal innsats. Bedre ressursutnyttelse kan gi store gevinster for milj\u00f8et, \u00f8konomien og samfunnet. R\u00e5varenes maksimale levetid m\u00e5 nyttiggj\u00f8res, og den totale avfallsmengden m\u00e5 reduseres. Det skaper arbeidsplasser, samtidig som det gir bedre milj\u00f8 og \u00f8kt verdiskaping for samfunnet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Ha en klimastrategi med konkrete forslag til utslippskutt i fylket.<\/li>
- Prioritere tiltak med st\u00f8rst mulig reduksjon i klimagassutslipp pr. brukte krone, b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt.<\/li>
- Legge tilrette for etablering av nye og klimavennlige energikilde prosjekter som hydrogen og biogass kraftverk i Nordland. Dette for \u00e5 kutte utslipp ved \u00e5 benytte allerede eksisterende n\u00e6ringer for \u00e5 danne l\u00f8nnsomme sirkul\u00e6r\u00f8komiske prosjekter som reduserer klimagassutslipp.<\/li>
- Stille krav til redusert bruk av plast hos fylkeskommunens enheter samt leverand\u00f8rer av tjenester og l\u00f8sninger.<\/li>
- Stille krav til redusert matsvinn i fylkeskommunale tjenester som videreg\u00e5ende skoler, i tr\u00e5d med m\u00e5let om \u00e5 redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030.<\/li>
- Legge til rette for sykkelparkeringer p\u00e5 skoler. Sikre at nye offentlige bygg holder n\u00e6r nullenerginiv\u00e5.<\/li>
- Legge til rette for at fylkeskommuner bruker mest mulig trevirke og andre lav og nullutslippsl\u00f8sninger i offentlige nybyggingsprosjekt.<\/li>
- Stille krav om energimerke A i alle nye offentlige leiekontrakter, med en opptrappingsplan fra 2022 frem til 2025.<\/li>
- Innf\u00f8re lav- eller nullutslippsstandard ved kj\u00f8p av alle nye tjenestebiler, med mindre teknologien ikke er tilgjengelig for form\u00e5let.<\/li>
- S\u00f8rge for at det blir etablert flere ladestasjoner for elbiler.<\/li>
- Stille milj\u00f8krav i alle fylkeskommunens anbud og innkj\u00f8p.<\/li>
- Innf\u00f8re et klimabestemt anskaffelsesreglement<\/li>
- Arbeide for reduksjon av grunnrente p\u00e5 vannkraft.<\/li>
- G\u00e5 inn for \u00e5 etablere «Nye Veier a\/s» etter modell fra S\u00f8r-Norge<\/li>
- Fylkeskommunen f\u00e5r overf\u00f8rt ansvaret for planlegging og utbygging av fiskerihavner.<\/li>
- For \u00e5 utf\u00f8re det faglige ansvaret for dette vil Nordland fylkeskommune samarbeide n\u00e6rt med Kystverket, gjerne ved kj\u00f8p av tjenester fra denne statlige etaten<\/li><\/ul>
- Samferdsel og infrastruktur<\/b><\/li><\/ol>
Et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv og trygge arbeidsplasser er avhengig av gode samferdselsl\u00f8sninger, kommunikasjon og infrastruktur.<\/p>
Vi \u00f8nsker gjennom samferdselstilbudet \u00e5 styrke bo-, arbeids- og serviceregioner (BAS-regioner) i Nordland. En sterkere sammenknytning b\u00e5de mellom regionene og innad i regionene er viktig. Gjennom styrkingen av BAS-regionene legger vi ogs\u00e5 til rette for spredt bosetting og n\u00e6ringsutvikling i hele fylket.<\/b>Samferdsel er grenseoverskridende. Gode grenseoverganger og tilgang til internasjonale transportnettverk er viktige for \u00e5 sikre god markedstilgang for eksportrettet n\u00e6ringsliv, og utvikle nye muligheter for reiselivsn\u00e6ringen.<\/p>
Fylkeskommunen er h\u00f8ringsinstans \u2013 i noen tilfeller ogs\u00e5 samarbeidspartner – i statlige samferdselsprosjekter i Nordland. Nordland har et stort behov for vesentlige utbedringer og kapasitets\u00f8kning for gods- og persontransport p\u00e5 fylkets jernbanestrekninger. Det er ogs\u00e5 behov for en gjennomg\u00e5ende opprusting av europaveiene og en lufthavnstruktur tilpasset nordlandssamfunnets fremtidige behov. Et velfungerende n\u00e6ringsliv og samfunn m\u00e5 ha en tilfredsstillende rutefrekvens p\u00e5 fly. Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 fjerne seteavgiften.<\/p>
Vi er opptatt av et godt samferdselstilbud som legger til rette for nyskaping, arbeidsplasser og et godt velferdstilbud. Nordland H\u00f8yre vil se p\u00e5 muligheter for \u00e5 benytte andre anbudsmodeller enn de tradisjonelle. En prioritert oppgaver er \u00e5 jobbe for \u00f8kte nasjonale samferdselssatsinger innenfor vei, jernbane, sj\u00f8veien og luftfarten.<\/p>
Kollektivtrafikk og fylkesveier<\/b><\/p>
Transportsektoren st\u00e5r for en tredel av utslippene i Norge. Kommuner og fylkeskommuner har en stor mulighet til \u00e5 p\u00e5virke milj\u00f8et. Blant annet ved \u00e5 se byutvikling, arealplanlegging og transport i sammenheng, bruke sin innkj\u00f8psmakt til \u00e5 velge gr\u00f8nne alternativer og legge til rette for at persontransportveksten i byomr\u00e5dene kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Da er det avgj\u00f8rende at kollektivtransporten oppleves som rask, behagelig og punktlig.<\/p>
Nordland H\u00f8yre er prinsipielt imot at fylkesveier i Nordland skal finansieres med bompenger. Flere strekninger har nasjonale funksjoner, b\u00e5de reiselivsmessig og ikke minst som s\u00e6rdeles viktige strekninger for industri-, fiskeri- og havbruksmilj\u00f8er i regionen. Plasseringer av innkrevingspunkt vil etter all sannsynlighet ogs\u00e5 dele kommuner. Flere fylkesveistrekninger har fergesamband, krevende fjelloverganger, tunneler og en rekke rasutsatte strekninger. Nordland H\u00f8yre mener disse strekningene b\u00f8r tilbakef\u00f8res til statlig eie.<\/p>
Utviklingen av digitale l\u00f8sninger er en del av fremtiden. Betalings-appen \u201dNordland\u201d er ett godt eksempel p\u00e5 at man kan l\u00f8se oppgaver lettere med hjelp av digitalisering.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Prioritere drift og vedlikehold av fylkesveiene og f\u00e5 fast dekke.<\/li>
- Stemme prinsipielt imot bompengefinansiering av fylkesveier.<\/li>
- Tilrettelegge for nullutslippsteknologi i fergesektoren og s\u00f8rge for tilstrekkelig kapasitet og hyppighet.<\/li>
- Videref\u00f8re tilskuddsordninger og legge til rette for videreutbygging av bredb\u00e5nd i omr\u00e5der der det ikke er kommersielt l\u00f8nnsomt.<\/li>
- Videreutvikle drosjen\u00e6ringen som en viktig del av kollektivtransporten og med et sterkt kundeperspektiv.<\/li>
- Legge til rette for trygg skolevei ved \u00e5 bygge ut gang- og sykkelveier rundt skolene.<\/li>
- Bruke nye l\u00f8sninger, slik som offentlig-privat samarbeid (OPS), for \u00e5 bygge mer effektivt.<\/li>
- Ta initiativ for en mye bedre samkj\u00f8ring av rutetidspunkter for b\u00e5t, buss, tog og fly ogs\u00e5 over fylkesgrensene.<\/li>
- Videreutvikle ordningen med sanntidsinformasjon p\u00e5 buss til \u00e5 gjelde hele fylket.<\/li>
- Utrede muligheten for reklame p\u00e5 buss.<\/li>
- Videreutvikling av appen \u00abNordland\u00bb til \u00e5 gjelde alle reiser med fylkeskommunens akt\u00f8rer i hele fylket.<\/li><\/ul>
B\u00e5t og ferge<\/b><\/p>
Fergestreknin\u00adgene er en integrert del av veien. Nordland H\u00f8yre mener det er avgj\u00f8rende at fergene og rutetilbudet har en standard, kapasitet og frekvens som gj\u00f8r at de ikke op\u00adpleves som un\u00f8dige flaskehalser i veinettet, men bidrar til god fremkommelighet. Vi vil derfor arbeide for \u00e5 modernisere fergefl\u00e5ten ytterligere og s\u00f8rge for at folk og n\u00e6ringsliv f\u00e5r et godt og forutsigbart rutetilbud.<\/p>
Mange av v\u00e5re lokalsamfunn – med fastboende og et aktivt n\u00e6ringsliv – er avhengig av sj\u00f8veis transport for \u00e5 f\u00e5 tilgang til resten av fylket og landet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre mener samferdselstilbudet langs sj\u00f8en i Nordland har store rom for forbedringer, og ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg hvilke utfordringer kystbefolkningen i Nordland har.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Tilpasse samferdselstilbudet til sj\u00f8s i samr\u00e5d med b\u00e5de befolkningen og n\u00e6ringslivet gjennom en grundig prosess for \u00e5 f\u00e5 etablert et ferge- og hurtigb\u00e5tkartet for Nordland.<\/li>
- At hurtigb\u00e5tmateriellet har den standard som kreves, blant annet ved at det har kapasitet til gode samdriftsl\u00f8sninger \u2013 eksempelvis ved at fart\u00f8yene kan frakte mindre mengder gods, i tillegg til passasjerer.<\/li>
- At livskraftige lokalsamfunn langs Nordlandskysten utvikles gjennom \u00e5 ha et helhetlig ferge- og hurtigrutetilbud. <\/li>
- Gjennomf\u00f8re et pr\u00f8veprosjekt med gratis ferge\/hurtigb\u00e5t.<\/li><\/ul>
- En innbyggerorientert fylkeskommune<\/b><\/li><\/ol>
Fylkeskommunen skal v\u00e6re effektiv, \u00e5pen og serviceinnstilt og skal tilpasse seg den enkeltes behov, og gi innbyggere og n\u00e6ringsliv tjenester med h\u00f8yt serviceniv\u00e5. De skal oppleve fylkeskommunen som tilgjengelig og effektiv og de skal kunne ta gode og informerte valg for seg og sine n\u00e6rmeste.<\/p>
Nordland fylkeskommunen skal bruke mindre tid p\u00e5 administrasjon og mer tid p\u00e5<\/p>
mennesker og tjenesteproduksjon. Om flere innbyggerhenvendelser l\u00f8ses digitalt vil kommunikasjon med innbyggere og n\u00e6ringsliv bli enklere, raskere og mindre ressurskrevende. Det er utelukkende positivt for alle parter. Innbyggere sparer tid og ressurser. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 fylkeskommunen, som kan flytte ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil<\/p>
- Gj\u00f8re det enklere for innbyggerne og n\u00e6ringsliv \u00e5 kontakte fylkeskommunen gjennom \u00e5 etablere et prinsipp om \u00ab\u00e9n d\u00f8r inn\u00bb til fylkeskommunen.<\/li>
- Ha som hovedregel at all kommunikasjon mellom innbyggere og fylkeskommunen skal skje digitalt. Som igjen betyr at det m\u00e5 legges til rette for \u00e5 styrke den digitale kompetansen til ansatte i offentlig sektor.<\/li>
- At saksbehandling som ikke krever betydelig skj\u00f8nnsut\u00f8velse skal automatiseres i st\u00f8rst mulig grad.<\/li>
- Basere offentlig innhenting av informasjon p\u00e5 \u00abbare \u00e9n gang\u00bb-prinsippet.<\/li>
- Etablere en egen \u00abMin side\u00bb hvor innbyggeren kan se status p\u00e5 sine saker og henvendelse, og ha tilgang til all korrespondanse mellom seg og fylkeskommunen.<\/li>
- Gjennom innkj\u00f8p av IKT- systemer bidra til konkurranse, mangfold og utvikling av privat n\u00e6ringsliv, fremfor \u00e5 utvikle egne kommunale IKT- systemer eller tjenester.<\/li>
- Gjennomf\u00f8re nye digitaliseringsprosjekter og fornye gamle digitale l\u00f8sninger, og vurdere nye digitale l\u00f8sninger som kan styrke innbyggernes medvirkningsmulighet.<\/li>
- Innf\u00f8re flere helelektroniske tjenester hvor innbyggerne f\u00e5r l\u00f8st sin henvendelse der og da.<\/li>
- Ta mer i bruk nasjonale komponenter og fellesregistre som Altinn, ID-porten, Matrikkelen, Enhetsregistret og Folkeregisteret i utviklingen av elektroniske tjenester.<\/li>
- Utvikle nye nettsider som er brukerorientert og mer tilgjengelige, og man m\u00e5 s\u00f8rge for at nettsidene og elektroniske tjenester er universell utformet.<\/li>
- Frigi offentlig data, som kartdata, slik at andre akt\u00f8rer kan bruke dem.<\/li>
- Redusere aktiviteter som svekker konkurransen og \u00f8ker sysselsettingen i det offentlige, og slippe til flere sm\u00e5 og mellomstore akt\u00f8rer som kan levere digitale l\u00f8sninger.<\/li>
- V\u00e6re positiv til at aggregerte anonyme data kan brukes til \u00e5 forbedre kvaliteten p\u00e5 offentlige tjenester.<\/li>
- Vurdere \u00e5 tilby m\u00f8ter og konsultasjoner utenfor kommunens normale kontortid, slik at innbyggerne ikke m\u00e5 v\u00e6re borte fra jobb eller skole for \u00e5 f\u00e5 bistand.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 gj\u00f8re fylkeskommunens arbeids- og publikumsbygg universelt utformet.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re kultur, idrett og friluft for alle gjennom universell utforming.<\/li>
- Sikre at LHBTIQ-perspektivet er innarbeidet i rutiner for varsling og en integrert del av HR-systemet<\/li><\/ul>
Trygg styringog bedre fylkes\u00f8konomi<\/b><\/p>
H\u00f8yre behandler skattebetalernes penger med respekt, og unng\u00e5r \u00e5 belaste husholdninger og arbeidsplasser med un\u00f8dige skatteregninger.<\/p>
Derfor skal vi hele tiden sette t\u00e6ring etter n\u00e6ring, og s\u00f8ke etter nye m\u00e5ter \u00e5 drive fylkeskommunen p\u00e5, s\u00e5 vi f\u00e5r bedre tjenester for de pengene vi har. Nordland H\u00f8yre vil f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk gjennom \u00e5 prioritere bedre, jobbe smartere og konsentrere seg om fylkeskommunens kjerneoppgaver. H\u00f8yre mener fylkeskommunen m\u00e5 driftes mest mulig kostnadseffektivt slik at kvaliteten p\u00e5 tjenestetilbudet er god. H\u00f8yre \u00f8nsker en effektiv og \u00e5pen offentlig sektor, slik at innsatsen kan n\u00e5 frem til de som trenger den mest. En stor del av velferdsstatens tjenester ytes av kommunene og fylkeskommunene, som opplever \u00f8kte forventninger og krav til kvalitet. Fylkeskommunene vil st\u00e5 overfor de samme pr\u00f8velsene som staten med stigende utgifter og avtagende inntekter. Den fylkeskommunale gjelden m\u00e5 holdes under kontroll. Smartere l\u00f8sninger vil ikke si kutt, men en like god tjeneste p\u00e5 en bedre m\u00e5te.<\/p>
Nordland H\u00f8yre tilr\u00e5r ikke at parlamentarisk styringsordning videref\u00f8res etter fylkestingsvalget i 2019. Bakgrunnen for dette er at styringsformen har f\u00f8rt til en svekkelse av demokratiet ved at opposisjonen mister innsyn i behandling av saker, og at flere saker behandles uten offentlig innsyn. Styringsmodellen har ogs\u00e5 utviklet seg til \u00e5 bli mer kostbar enn formannskapsmodellen.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Drive en n\u00f8ktern og forutsigbar \u00f8konomistyring som holder kontroll p\u00e5 kostnader og gjeld.<\/li>
- Bruke innovative offentlige anskaffelser for \u00e5 velge de smarte l\u00f8sningene for fylkeskommunen og styrke konkurranseevnen for n\u00e6ringslivet.<\/li>
- Stimulere til effektiv drift slik at mer ressurser kan brukes til \u00e5 styrke kvaliteten p\u00e5 tjenestene.<\/li>
- Gjennomg\u00e5 interne regler og rutiner i samarbeid med fylkeskommunens ansatte for \u00e5 fange un\u00f8dvendige \u00abtidstyver\u00bb.<\/li>
- Avholde digitale m\u00f8ter der det er mer hensiktsmessig enn \u00e5 m\u00f8tes fysisk.<\/li>
- Bli en klarspr\u00e5k-fylkeskommune som kommuniserer med innbyggerne p\u00e5 en enkel og tilgjengelig m\u00e5te, og unng\u00e5r misforst\u00e5elser og merarbeid.<\/li>
- Programfeste en aktiv holdning mot diskriminering fra samarbeidspartnere, og revurdering av avtale med eller st\u00f8tte til samarbeidspartnere som ikke f\u00f8lger opp dette.<\/li>
- Ha formannskapsmodell som styringsform av fylkeskommunen.<\/li><\/ul>
- Frivillighet<\/b><\/li><\/ol>
Frivillighet, kultur og fritid er det som skaper mening i hverdagen, m\u00f8teplasser mellom mennesker, og tilh\u00f8righet til lokalsamfunnet.<\/p>
\u00c5 delta i frivillig aktivitet, har samtidig store folkehelsegevinster for alle lag av folket, fysisk<\/p>
s\u00e5 vel som psykisk. H\u00f8yre-fylkeskommuner skal v\u00e6re \u00abja-fylkeskommuner\u00bb og v\u00e6re positive til at<\/p>
initiativer fra det sivile samfunnet kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se utfordringer som kommuner og fylkeskommuner m\u00f8ter. Frivillige organisasjoner kan bidra p\u00e5 mange omr\u00e5der, men det m\u00e5 skje<\/p>
p\u00e5 frivillighetens premisser.<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Innf\u00f8re \u00ab\u00e9n d\u00f8r inn\u00bb i fylkeskommunen for frivillige organisasjoner.<\/li>
- Basere offentlig innhenting av informasjon p\u00e5 \u00abbare \u00e9n gang\u00bb-prinsippet for frivillige organisasjoner.<\/li>
- Gj\u00f8re fylkeskommunale lokaler tilgjengelige for frivilligheten n\u00e5r fylkeskommunen ikke bruker dem.<\/li>
- Etablere en portal for utl\u00e5n av lokaler i fylkeskommunen for frivillige organisasjoner.<\/li>
- Legge til rette for at flyktninger og innvandrere f\u00e5r m\u00f8te bredden av frivilligheten for \u00e5 finne aktiviteter som passer deres interesser.<\/li>
- Samordne fylkeskommunens samarbeid med frivilligheten gjennom en egen plan.<\/li><\/ul>
<\/p>
- Folkehelse<\/b><\/li><\/ol>
Godt folkehelsearbeid og samarbeid med frivilligheten i kommunen og fylket er effektiv forebygging av fremtidige helseplager. Det m\u00e5 legges aktivt til rette for at flere kan v\u00e6re mer fysisk aktive i hverdagen s\u00e6rlig for det stadig voksende antall eldre i fylket.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Sikre godt tilrettelagte omr\u00e5der for idrett og friluftsliv i all arealplanlegging.<\/li>
- V\u00e6re st\u00f8ttespiller til frivillige organisasjoner og for sikring, drift og tilrettelegging av friluftsomr\u00e5der.<\/li>
- Bygge ut bedre og sikrere sykkel og gangstiforbindelser, b\u00e5de for \u00e5 tilrettelegge bedre for sykkel og gangtransport til og fra jobb, og for rekreasjon og mosjon.<\/li>
- Legge til rette for \u00f8kt rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg. I tillegg jobbe for utbygging av flere idrettsanlegg, og spesielt st\u00f8tte opp om regionale anlegg som flere kommuner samarbeider om og flerbruksanlegg.<\/li><\/ul>
- Kultur,museer, kulturminnevern og bibliotek<\/b><\/li><\/ol>
Kultur er selve basisen i et samfunn. Kulturen er limet som gj\u00f8r at vi f\u00f8ler tilh\u00f8righet og stolthet. Kultur er summen av de verdiene vi har utviklet gjennom \u00e5rhundrer og \u00e5rtusener og som m\u00e5 tas vare p\u00e5 og utvikles videre. Kultur henger tett sammen med folkehelse, kreativitet, livskvalitet, l\u00e6ring og helse, men viktigst av alt er kulturens egenverdi. Kulturen bidrar til \u00e5 foredle livskvaliteten v\u00e5r og skaper de \u00f8yeblikkene som gir oss stolthet og et glimt av storhet.<\/p>
Museene er sentrale institusjoner for \u00e5 ta vare p\u00e5 og formidle v\u00e5r kulturarv. Uten historien blir vi fattige og mister fort v\u00e5r identitet.<\/p>
Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5r kulturarv i form av kulturminner. Fylkeskommunen har en sentral oppgave gjennom fylkeskonservatoren. Vern av kulturminner gir oss mulighet til \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle tradisjoner, gi estetiske opplevelser og skape b\u00e5nd mellom generasjonene. Eiendommer som omfattes av kulturminnevern vil ofte kunne ha h\u00f8y attraksjonsverdi og kan benyttes aktivt for \u00e5 \u00f8ke Nordlands tiltrekningskraft, s\u00e6rlig for reiselivet. <\/p>
Et bibliotek skal v\u00e6re et inspirasjonssted for nye tanker og ideer, et sted man kan f\u00e5 tilfredsstilt sin kunnskapst\u00f8rst og et sted man kan forlate beriket.<\/p>
Samene er Norges urbefolkning, og samisk har en s\u00e6rstilling ved siden av norsk. Nordland H\u00f8yre mener det er viktig \u00e5 bevare den samiske kulturen.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Ha et mangfoldig og sterkt kulturliv. Det vil gj\u00f8re Nordland til et attraktivt sted \u00e5 leve og p\u00e5 sikt kunne v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re fylket v\u00e5rt til et mer innovativt og skapende samfunn.<\/li>
- Vil l\u00f8fte frem den nordnorske kulturarven som er nordlendingenes privilegium.<\/li>
- Styrke museenes rolle som kunnskapsformidler og kulturarvforvalter.<\/li>
- Vil benytte den kulturelle skolesekken og bidra til at museene skal v\u00e6re tilgjengelig for alle, blant annet gjennom bruk av digitale medier.<\/li>
- At kommunene selv er best til \u00e5 avveie mellom bruk og vern, men fylkeskommunen m\u00e5 tilby kompetanse og r\u00e5d til enkeltpersoner og kommuner.<\/li>
- Jobbe for bedre st\u00f8tteordninger for finansiering av ivaretakelse av eldre kulturminner som enkeltpersoner har i sitt eie.<\/li>
- At Fylkesbiblioteket skal fylle rollen som p\u00e5driver overfor folkebibliotekene. Vi \u00f8nsker at bibliotek skal v\u00e6re kunnskapsfremmende, men ogs\u00e5 gi glede og leselyst for lesingens egen del. Fylkesbibliotekets rolle som p\u00e5driver og bibliotekutvikler blir derfor s\u00e6rdeles viktig.<\/li>
- Bevare og videreutvikle samisk spr\u00e5k og kultur som en viktig del av norsk kulturarv.<\/li><\/ul>
- Nyeoppgaver for fylkeskommunen<\/b><\/li><\/ol>
Nordland H\u00f8yre er forn\u00f8yd med de foresl\u00e5tte overf\u00f8ringer av oppgaver som vil styrke fylkeskommunens mulighet til \u00e5 bidra til positiv, regional samfunnsutvikling. Forslagene vil styrke demokratiet, desentralisere makt til det beste for innbyggerne, og f\u00f8re til bedre og mer effektiv bruk av virkemidler.<\/p>
Saken behandles i Stortinget i H\u00f8stsesjonen 2018. Den nye strukturen skal v\u00e6re p\u00e5 plass fra 1.1. 2020. Oppgavene er ikke vedtatt og derfor ikke innarbeides i Nordland H\u00f8yres Program, men orienteres om i dette kapittelet.<\/p>
Nyeoppgaver<\/b><\/p>
Fylkeskommunen f\u00e5r forvaltningsansvar for relevante tilskudd- og prosjektmidler innenfor de oppgaveomr\u00e5dene som foresl\u00e5s overf\u00f8rt. Samlet overf\u00f8res om lag 24 mrd. kroner fra staten til fylkeskommunene. Herav overf\u00f8ringer til drift av institusjoner som foresl\u00e5s overf\u00f8rt i sin helhet til fylkeskommunene p\u00e5 om lag 9 mrd. kroner<\/p>
Utvalgets forslag medf\u00f8rer nedleggelse av fem statlige institusjoner: IMDi, Kompetanse Norge, Statped, Distriktssenteret og Siva. Bufetat nedlegges, mens Bufdir opprettholdes og flere av oppgavene til departementer og direktorater reduseres vesentlig<\/p>
N\u00e6ring,kompetanse og integrering<\/b><\/p>
Oppgaver og ansvar som overf\u00f8res regionene <\/p>
- Offentlige midler som i dag g\u00e5r til virkemiddelapparatet, kanaliseres via
- Minst halvparten av midlene til Innovasjon Norge. Fylkeskommunenes eierandel i IN \u00f8kes til mellom 50 og 66 prosent.<\/li>
- Halvparten av midlene til n\u00e6ringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsr\u00e5det. Midlene forvaltes etter modell av Regionale forskingsfond.<\/li><\/ul><\/li>
- Oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Siva overf\u00f8res fylkeskommunene.<\/li>
- Regionalt n\u00e6ringsprogram, inkl. ansvar for midler til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene).<\/li>
- Ansvar og oppgaver i Distriktssenteret overf\u00f8res fylkeskommunen.<\/li>
- Deler av Nordomr\u00e5desatsingen som omfatter fylkeskommunene i Nord-Norge.<\/li>
- Oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og NAV.<\/li>
- Tilskudd til voksenoppl\u00e6ring og livslang l\u00e6ring fra Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overf\u00f8res til Utdanningsdirektoratet.<\/li>
- Tilskudd til etablerersentre, trainee-ordninger, oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap, Jobbsjansen, m.m. som ligger i IMDi. <\/li><\/ul>
Klima, milj\u00f8 ognaturressurser<\/b><\/p>
Oppgaver og ansvar som foresl\u00e5s overf\u00f8rt: <\/p>
- Ansvar for klima- og milj\u00f8oppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsomr\u00e5det og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage:
- Artsforvaltning<\/li>
- Verneomr\u00e5deforvaltning<\/li>
- Friluftsliv<\/li>
- Klima\/klimatilpasning<\/li><\/ul><\/li>
- Relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Milj\u00f8direktoratet (tilskudd til ulike klimatiltak).<\/li><\/ul>
Samferdsel<\/b><\/p>
Oppgaver og ansvar som foresl\u00e5s overf\u00f8rt <\/p>
- Kj\u00f8p av fylkesinterne togruter og kj\u00f8p av togruter mellom henholdsvis \u00d8stfold\/Akershus\/Buskerud, Telemark\/Vestfold, Hedmark\/Oppland og Oslo.<\/li>
- Ansvar for forvaltning av tilskudd til utbygging av bredb\u00e5nd.<\/li><\/ul>
<\/p>
Kultur og kulturminnevern<\/b><\/p>
Ansvar og oppgaver som foresl\u00e5s overf\u00f8rt: <\/p>
- Samtlige institusjoner med regionalt nedslagsfelt innenfor musikk, scenekunst og opera som i dag ligger til Kulturdepartementet.<\/li>
- Prosjektmidler og driftsst\u00f8tte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter som i dag ligger til Norsk Kulturr\u00e5d.<\/li>
- Flertallet av mus\u00e9ene.<\/li>
- Forvaltning av spillemidler til kultur og idrett.<\/li><\/ul>
Helse og levek\u00e5r <\/b><\/p>
<\/p>
Ansvar og oppgaver som foresl\u00e5s overf\u00f8rt: <\/p>
- Folkehelseoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn.<\/li>
- Tilskuddsordninger med relevans for lokalt og regionalt folkehelsearbeid som i dag ligger til Helsedirektoratet og fylkesmannen.<\/li>
- Barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, samt familievernet, som alle ligger i Bufetat.<\/li><\/ul>
<\/p>
Regional planlegging<\/b><\/p>
Bakgrunn <\/p>
- Regional planlegging er et sentralt samordningsverkt\u00f8y \u2013 men er i dag lite forpliktende.<\/li>
- Utvalget st\u00f8tter regjeringens forslag til tiltak for \u00e5 styrke regional planlegging som virkemiddel.<\/li><\/ul>
Utvalgets strategi <\/p>
- Forpliktelsen til deltakelse i og oppf\u00f8lging av regionale planprosesser m\u00e5 styrkes.<\/li>
- Regionale planer m\u00e5 i st\u00f8rre grad ligge i grunnlaget for beslutninger i staten. <\/li><\/ul>
<\/p><\/div>\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
Kommunene og fylkeskommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet og spiller en viktig rolle p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. Nordland H\u00f8yre vil ha trygge lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati.<\/p>
Gode velferdstjenester er viktig. Nordland H\u00f8yre vil at vi alle skal ha gode tjenester innenfor skole, folkehelse, tannhelse, kultur, b\u00e5t, ferge, buss og vei. Skal vi lykkes med det, m\u00e5 det ligge en trygg og ansvarlig politikk i bunnen.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil ha en effektiv, \u00e5pen og brukervennlig offentlig sektor som setter det enkelte menneske i sentrum, og som tilpasser seg den enkeltes behov. Vi \u00f8nsker en fylkeskommune som ivaretar sine roller som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsut\u00f8ver og demokratisk arena p\u00e5 en god m\u00e5te for sine innbyggere.<\/p>
For Nordland H\u00f8yre er det grunnleggende \u00e5 bygge samfunnet nedenfra og opp. Vi lever i et samfunn der spesialisert fagkompetanse vil bli viktig for \u00e5 l\u00f8se fremtidens utfordringer, b\u00e5de med tanke p\u00e5 klima og milj\u00f8 og antallet mennesker utenfor arbeidsdyktig alder, for \u00e5 nevne noe.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Alltid begrense bruk av offentlig inngrep og ekspropriasjon til et minimum.<\/li>
- Sette enkeltmenneskets behov i sentrum, fordi ulike mennesker har ulike behov.<\/li>
- Ha tro p\u00e5 mangfoldet og kvaliteten som skapes ved at flere leverand\u00f8rer, private og organisasjoner, kan yte sine tjenester for v\u00e5re innbyggere.<\/li>
- V\u00e6re rause, moderate og l\u00f8sningsorienterte.<\/li>
- Stille seg positiv til \u00e5 la kommuner som \u00f8nsker det, overta fylkeskommunale oppgaver.<\/li><\/ul>
- Skape flere arbeidsplasser<\/b><\/li><\/ol>
Trygge arbeidsplasser er en forutsetning for velferden i samfunnet v\u00e5rt. Et godt, b\u00e6rekraftig og innovativt n\u00e6ringsliv er ogs\u00e5 en god medspiller i klima- og milj\u00f8politikken.<\/p>
P\u00e5 tross av gode tider i n\u00e6ringslivet har mesteparten av fylket store demografiske utfordringer. Alt for f\u00e5 unge familier bosetter seg i Nordland. Det m\u00e5 derfor satses p\u00e5 \u00e5 utvikle lokalsamfunn som er attraktive for unge familier. Dette arbeidet m\u00e5 skje i n\u00e6rt samarbeid med kommunene og frivillige akt\u00f8rer.<\/p>
Nordland fylkeskommune skal oppfattes som \u00abJa-fylkeskommune\u00bb og m\u00f8te nye ideer og utfordringer med et positivt grunnsyn. Et moderne og fremtidsrettet samfunn er tuftet p\u00e5 en positiv fylkeskommune som er l\u00f8sningsorientert i m\u00f8te med sine innbyggere og n\u00e6ringslivet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil at Nordland skal styrke og befeste seg som en regional og nasjonal motor for n\u00e6rings- og samfunnsutvikling. For a\u030a fa\u030a dette til vil vi arbeide for \u00e5 ha en moderne og n\u00e6ringsfremmende infrastruktur og gode samferdselsl\u00f8sninger. Vi vil bidra til samarbeid om et rikt kulturliv og arrangementer med ringvirkninger for n\u00e6ringslivet. Dette vil kreve at vi styrker samarbeidet innen og mellom n\u00e6ringslivet, offentlig sektor og kunnskapsmilj\u00f8ene.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil arbeide for at Nordland fylkeskommune og n\u00e6ringslivet i regionen tilbys gode m\u00f8teplasser og et verdiskapende samarbeid. Vi vil ha en n\u00e6ringspolitikk der fylkeskommunen er en lyttende og aktiv tilrettelegger for eksisterende og fremtidig n\u00e6ringsliv i byene og regionen slik at man f\u00e5r utl\u00f8st prosjekter som skaper vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor i Nordland. Nordland H\u00f8yre vil at kommunen skal v\u00e6re en innovativ offentlig innkj\u00f8per og v\u00e6re en god samarbeidspartner for n\u00e6ringslivet.<\/p>
Vi \u00f8nsker en fullstendig gjennomgang av eierskapet i fylkeskommunen med sikte p\u00e5 at man reduserer sitt eierskap i n\u00e6ringslivet, der det ikke er spesielle strategiske grunner for eierskapet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil<\/p>
- At det utarbeides et godt planverk som viser vilje til \u00f8kt satsing p\u00e5 privat n\u00e6ringsliv og skaper bedre forutsigbarhet for n\u00e6ringslivet.<\/li>
- Utvikle planer og rammevilk\u00e5r som sikrer forutsigbarhet og attraktivitet for n\u00e6ringsvirksomhet b\u00e5de p\u00e5 land og i vann.<\/li>
- Videreutvikle reiseliv som satsingsomr\u00e5de, og satse sterkt p\u00e5 \u00e5 bygge landsdelen som en enda st\u00f8rre internasjonal destinasjon.<\/li>
- Ha en m\u00e5lrettet og offensiv reiselivssatsing innenfor tiltak som \u00f8ker l\u00f8nnsomheten i n\u00e6ringen gjennom sesongutvidelse og hel\u00e5rsturisme. Et viktig element for \u00e5 lykkes med dette er en \u00f8kt profesjonalisering av bransjen.<\/li>
- St\u00f8tte prosjekter og tiltak som fremmer h\u00f8yere kvalitet i reiselivsprodukter og -tjenester.<\/li>
- At utnyttelsen av fylkets rike naturressurser i st\u00f8rst mulig grad danner grunnlag for aktivitet, innovasjon og n\u00e6ringsutvikling i fylket.<\/li>
- Arbeide for en konsekvensutredning Nordland VI, VII og Troms II for \u00e5 sikre et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for eventuell petroleumsaktivitet i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. Petroleumsvirksomhet i disse omr\u00e5dene m\u00e5 v\u00e6re underlagt de strengeste krav til helse, sikkerhet og milj\u00f8. Positiv sameksistens med fiskerin\u00e6ringen i omr\u00e5det vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for petroleumsaktivitet i disse omr\u00e5dene.<\/li>
- Den kraftintensive industrien i Nordland m\u00e5 sikres stabil tilgang p\u00e5 n\u00f8dvendige kraft til videre drift og utvikling. Vi vil ogs\u00e5 arbeide for at det legges til rette for mer industriell utnyttelse av kraftproduksjonen.<\/li>
- Skape rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r Nordland enda sterkere som en internasjonal akt\u00f8r med en konkurransedyktig sj\u00f8matn\u00e6ring. Nordland er landets st\u00f8rste og viktigste sj\u00f8matfylke.<\/li>
- Ta i bruk nye muligheter innenfor teknologi og utvikling i marine n\u00e6ringer gjennom en variert fiskefl\u00e5te. Nordland H\u00f8yre vil legge til rette for at en st\u00f8rst mulig del av denne veksten skjer i Nordland.<\/li>
- Legge til rette for at en st\u00f8rre andel av r\u00e5stoffet som produseres og ilandf\u00f8res i Nordland blir videreforedlet i Nordland og dermed bidrar til \u00f8kt verdiskaping i mange lokalsamfunn langs Nordlandskysten.<\/li>
- V\u00e6re p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 utarbeidet kystsoneplaner i hele Nordland.<\/li>
- Nordland H\u00f8yre er skeptisk til innf\u00f8ring av grunnrenteavgift i havbruks- og fiskerin\u00e6ringen.<\/li>
- Fiskerin\u00e6ringen m\u00e5 leve med svingninger i kvoter, marked, rente og valuta. Det er viktig at de politiske rammene ligger fast, slik at n\u00e6ringen fortsatt kan investere og ha en positiv utvikling. L\u00f8nnsomheten i fiskefl\u00e5ten gir grunnlag for fornying og \u00e5 ta i bruk ny teknologi. Dette f\u00f8rer til mer attraktive arbeidsplasser og redusert milj\u00f8p\u00e5virkning.<\/li>
- Nordland H\u00f8yre vil st\u00f8tte ungdom som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg som fiskere.<\/li>
- \u00c5 aktivt st\u00f8tte opp om n\u00e6ringslivets arbeid med \u00e5 f\u00e5 etablert eksportl\u00f8sninger av sj\u00f8mat fra flyplasser i Nordland.<\/li>
- Utvikle landbruket i Nordland videre og skape optimisme og fremtidstro. Utviklingen g\u00e5r mot st\u00f8rre bruk der det er naturlig.<\/li>
- Arbeide m\u00e5lrettet for \u00f8kt rekrutering til landbruket. Et av virkemidlene vil v\u00e6re \u00e5 s\u00f8rge for et godt og attraktivt utdanningstilbud.<\/li>
- Utvikle egne merkevarer fra Nordland og sammen med en satsing p\u00e5 bygdeturisme kan dette v\u00e6re et utgangspunkt for \u00e5 gi landbruket i Nordland et bredere eksistensgrunnlag.<\/li>
- Ha et aktivt skogbruk og legge grunnlaget for st\u00f8rre verdiskapning.<\/li>
- Holde rovdyrbestanden p\u00e5 et niv\u00e5 som trygger husdyrhold over hele fylket.<\/li>
- Legge til rette for \u00f8kologisk og b\u00e6rekraftig landbruks- og reindriftsvirksomhet.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 gj\u00f8re Nordland attraktiv for offentlige arbeidsplasser som flyttes ut fra Oslo omr\u00e5det.<\/li>
- Nordland har unike kompetansemilj\u00f8er innen h\u00f8yteknologi og Space. En etablering av et internasjonalt satellittskytefelt p\u00e5 And\u00f8ya kan bidra til at kompetansemilj\u00f8ene i hele Nordland kan videreutvikles. Nordland H\u00f8yre vil aktivt jobbe for at satellittskytefeltet skal realiseres.<\/li>
- Ha fokus p\u00e5 innovasjon og entrepren\u00f8rskap. Innenfor et globalisert kunnskapssamfunn, med \u00f8kende grad av turbulens og kompleksitet vil dette bli stadig viktigere for b\u00e6rekraftig verdiskaping og velferd. Verdiene som skapes gjennom innovasjon og entrepren\u00f8rskap legger grunnlaget for den norske velferdsstaten.<\/li>
- Bedre samspillet mellom videreg\u00e5ende utdanning og n\u00e6ringslivet gjennom \u00e5 oppmuntre til innovasjonsarbeid og involvering i lokale utviklingsplaner.<\/li>
- Legge til rette for flere VTA plasser og styrking og framsnakking av vekstbedriftene i Nordland.<\/li><\/ul>
- Kunnskap iskolen<\/b><\/li><\/ol>
Kunnskap gir muligheter for alle. Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 skape en videreg\u00e5ende skole som gir elevene n\u00f8dvendige ferdigheter for at de kan realisere evnene, dr\u00f8mmene og ambisjonene sine uavhengig av bostedsadresse og sosial bakgrunn. Derfor m\u00e5 skolen v\u00e6re bygget rundt hver enkelt elev. For \u00e5 f\u00e5 til det m\u00e5 Nordland fylkeskommune som skoleeier legge til rette for et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og dyktige l\u00e6rere med relevant kompetanse.<\/p>
Yrkesoppl\u00e6ring i bedrift kan settes i gang flere steder i fylket hvor befolkningsgrunnlaget for en egen videreg\u00e5ende skole ikke er tilstede. Steigen-modellen er et godt verkt\u00f8y for \u00e5 sikre at enda flere kan bli det de \u00f8nsker. For de som ikke passer helt inn i det tradisjonelle skolel\u00f8pet, vil utradisjonelle skolel\u00f8p kunne fungere bedre. Mer tid i en bedrift enn p\u00e5 skolebenken er akkurat det noen elever trenger. Derfor \u00f8nsker H\u00f8yre \u00e5 utvide Steigen-modellen til \u00e5 gjelde flere plasser.<\/p>
Selv om det er mye som g\u00e5r bra i videreg\u00e5ende skole, er det fortsatt noen utfordringer. For mange elever, s\u00e6rlig gutter, blir hengende etter tidlig i skolel\u00f8pet og alt for mange faller i fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. <\/p>
Alle elever skal m\u00f8te kvalifiserte l\u00e6rere. En bedre videreg\u00e5ende skole forutsetter en<\/p>
sterkere satsing p\u00e5 l\u00e6reren som vi vet er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes l\u00e6ring. Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker gode og kvalifiserte l\u00e6rere som har mulighet til \u00e5 utvikle seg selv med flere karrieremuligheter i skolen og faglig p\u00e5fyll gjennom etter- og videreutdanning. Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er det utdanningsniv\u00e5et som har st\u00f8rst bruk av ukvalifiserte l\u00e6rere. Behovet for \u00e5 sikre at l\u00e6rerne er kvalifiserte og for \u00e5 gi videreutdanning i flere fag er stort. Blant annet m\u00e5 fylkeskommunen s\u00f8rge for at flere yrkesfagl\u00e6rere f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta tre\u00e5rig yrkesfagl\u00e6rerutdanning.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil opprettholde en skolestruktur for videreg\u00e5ende skoler med sterke og robuste fagmilj\u00f8er. Elever b\u00f8r ha mulighet til full fordypning i sentrale fag. I naturressursfylket Nordland har realfagene en sv\u00e6rt viktig rolle i samfunnsutviklingen. Fylket trenger elever som er best mulig rustet til \u00e5 ta h\u00f8yere realfaglig utdanning.<\/p>
Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker en styrket skolehelsetjeneste og en kontinuerlig jobbing for \u00e5 sikre at ingen utsettes for mobbing, rus og vold. Elever skal f\u00f8le seg trygge p\u00e5 skolen, og vite at de har noen \u00e5 prate med hvis de trenger. Vi trenger flere helses\u00f8stre, i tillegg til skolepsykologer p\u00e5 st\u00f8rre skoler. Ungdom sin psykiske helse vil v\u00e6re en prioritet for H\u00f8yre.<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Forbedre overgangen mellom ungdomsskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og videre til h\u00f8yere utdanning.<\/li>
- Jobbe m\u00e5lrettet for at flere elever fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og ha som m\u00e5l om at innen 2030 skal minst ni av ti elever som begynner i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, fullf\u00f8re og best\u00e5 enten de g\u00e5r p\u00e5 studiespesialiserende eller yrkesfag.<\/li>
- Jobbe for flere l\u00e6rlingeplasser b\u00e5de i offentlig og privat sektor, gjennom offentlig innkj\u00f8p og ved \u00e5 g\u00e5 foran som et godt forbilde i fylkeskommunen.<\/li>
- Evaluere kvaliteten i skolen og gjennomf\u00f8re brukerunders\u00f8kelser blant elevene b\u00e5de p\u00e5 skolen og i l\u00e6rebedriften.<\/li>
- Ha full \u00e5penhet om resultatene av nasjonale pr\u00f8ver og andre brukerunders\u00f8kelser og legge til rette for at skoler kan l\u00e6re av hverandres erfaringer.<\/li>
- Satse p\u00e5 en god r\u00e5dgivningstjeneste og sikre en felles standard for karriereveiledning mellom grunnskole og videreg\u00e5ende skole.<\/li>
- Innf\u00f8re fritt skolevalg.<\/li>
- Sikre et bredt og desentralisert fagskoletilbud til innbyggerne i Nordland gjennom \u00e5 styrke finansieringen og \u00f8ke antallet studieplasser p\u00e5 fagskolene. Opprettelse av nye studieplasser m\u00e5 skje i tett dialog med lokalt arbeids- og n\u00e6ringsliv spesielt innen fiskeri og industri.<\/li>
- Intensivere arbeidet mot mobbing i skolen, inkludert digital mobbing.<\/li>
- Tilby frivillig sommerskole f\u00f8r skolestart.<\/li>
- Inng\u00e5 samarbeid mellom videreg\u00e5ende skoler og h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner for \u00e5 sikre at elever som \u00f8nsker det, skal kunne ta fag p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5.<\/li>
- Legge til rette for at flere l\u00e6rere er kvalifiserte og f\u00e5r tilbud om videreutdanning.<\/li>
- Jobbe for at flere videreg\u00e5ende skoler kan tilby ekstra fordypning i realfag, spr\u00e5k og \u00f8konomi etter modell av Forskerlinja.<\/li>
- Legge til rette for bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuner som \u00f8nsker \u00e5 utvikle et tettere samarbeid mellom grunnskole og videreg\u00e5ende skoler.<\/li>
- Opprette flere l\u00e6rlingplasser i fylkeskommunen.<\/li>
- Sikre l\u00e6replasser til de som s\u00f8ker om det. De som ikke f\u00e5r tilbud om l\u00e6replass, m\u00e5 f\u00e5 rett til tilsvarende praktisk oppl\u00e6ring \u2013 over to \u00e5r \u2013 i regi av skolen.<\/li>
- Legge til rette for konkurranse om utvikling av digitale l\u00e6remidler i skolen, for \u00e5 f\u00e5 bedre kvalitet og flere tilbydere.<\/li>
- Se p\u00e5 muligheten for raskere kontinuasjonseksamen for elever som har str\u00f8ket til eksamen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/li>
- Investere for \u00e5 sikre forsvarlig og oppdatert utstyr i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/li>
- Starte pilotfors\u00f8k med f\u00e6rre karakterer i norskfagene.<\/li>
- Legge til rette for mer tilpasset undervisning.<\/li>
- Innf\u00f8re anonym retting av sentrale pr\u00f8ver.<\/li>
- Utvide Steigen-modellen til \u00e5 gjelde flere plasser.<\/li>
- Ha flere helses\u00f8stre og skolepsykologer inn i skolen.<\/li>
- Vurdere \u00e5 etablere bemannede hybelhus for borteboende elever flere steder i fylket.<\/li>
- Sikre elevenes digitale kompetanse gjennom tilrettelegging og bruk av digitale verkt\u00f8y og l\u00e6remidler.<\/li><\/ul>
H\u00f8yere utdanning, forskning oginnovasjon<\/b><\/p>
Nord universitet og UiT Norges Arktiske Universitet er viktige strategiske samarbeidspartnere for \u00e5 utvikle kunnskapsgrunnlaget i regionen, og samtidig gir universitetene viktige bidrag til samfunnsutviklingen i regionen. Nord universitet omfatter de gamle h\u00f8gskolene i Nord – Tr\u00f8ndelag samt studiesteder p\u00e5 Helgeland og i Vester\u00e5len, noe som gir muligheter for Nordland. Gjennom \u00e5 utdanne gode og relevante kandidater til arbeidslivet, \u00f8ker de regionens innovative muligheter, samtidig som de bidrar til velfungerende og gode lokalsamfunn.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil bidra til at Nord universitet og UiT Norges Arktiske Universitet f\u00e5r gode rammebetingelser, og inviteres inn i fora som dr\u00f8fter regional utvikling og prosjekter som har som m\u00e5l \u00e5 styrke verdiskapingen i fylket. Nordland H\u00f8yre vil ogs\u00e5 utvikle en god dialog med universitetene n\u00e5r det gjelder faglig profil b\u00e5de p\u00e5 forskning og utdanningsprogram, og innretningen p\u00e5 regionale utviklingsprogrammer, med en m\u00e5lsetning om \u00e5 styrke forskningsbasert n\u00e6ringsutvikling.<\/p>
Nordland stiller svakere n\u00e5r det gjelder registrert forskningsaktivitet b\u00e5de innenfor institusjonene og i n\u00e6ringslivet. Begge sektorene konkurrer d\u00e5rligere i forhold til det Nasjonale forskningsprogrammet. Nordland H\u00f8yre vil ha en aktiv politikk for \u00e5 rette opp denne skjevheten og styrke muligheten for \u00e5 \u00f8ke forskningsmidler til landsdelen. Innovasjonssystemer som klynger og nettverk blir stadig mer aktuelle for \u00e5 styrke relasjonen mellom forskning og nyskaping i n\u00e6ringslivet eller i en mer innovativ offentlig sektor.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil<\/p>
- Bidra til at Nordland skal bli det beste stedet \u00e5 studere, blant annet ved at kommuner og fylkeskommunen opptrer som gode vertskap for de studenter som vil studere i fylket.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 \u00f8ke utdanningsniv\u00e5et i fylket ved etablering av flere desentraliserte studietilbud, gjennom godt samarbeid med Nord Universitet og UiT Norges Arktiske Universitet.<\/li>
- Sterkere satsing p\u00e5 n\u00e6ringsrettet forskning og utnyttelse av fylkets naturgitte fortrinn, ved stimulering til deltakelse i flere nasjonale og internasjonale forskningsprogram.<\/li>
- Formalisere samarbeidet med studentdemokratiene tilknyttet utdanningsinstitusjonene i fylket.<\/li>
- Gi studentene en gitt tidsperiode med gratis kollektivkort mot at de melder flytting til Nordland.<\/li>
- Legge til rette for \u00f8kt studentboligutbygging gjennom god dialog med studentsamskipnaden og andre private akt\u00f8rer.<\/li>
- Styrke forskning og utdanningene rettet mot n\u00e6ringslivet og offentlig tjenesteyting.<\/li>
- Styrke bruken av internasjonale virkemidler innen utdanning i og forskning.<\/li><\/ul>
- Tannhelse<\/b><\/li><\/ol>
Nordland H\u00f8yre mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 styrke satsingen p\u00e5 forebyggende tannhelse, slik at Nordlands barn og unge ikke f\u00e5r hull i tennene. Alle i Nordland m\u00e5 ha tilgang til like god tannbehandling og v\u00e5re brukere m\u00e5 bli m\u00f8tt med moderne tannklinikker som er universelt utformet. Samtidig skal tannklinikkene v\u00e6re gode arbeidsplasser for de ansatte, med mer enn \u00e9n tannbehandler per klinikk. Dette vil sikre n\u00f8dvendig rekruttering og \u00f8nsket stabilitet i den offentlige<\/p>
tannhelsetjenesten.<\/p>
If\u00f8lge KOSTRA-tall (Kommune-stat-rapportering) for 2017 er tannhelsen blant barn og ungdom i Nordland under landsgjennomsnittet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- At tannhelsen for barn og unge i Nordland i aldersgruppene 5, 12 og 18 \u00e5r skal v\u00e6re blant de 3 beste fylkene i landet.<\/li>
- God tannhelse hos barn har stor innvirkning for deres livskvalitet som voksne. Det er ingen \u00e5penbare grunner til at tannhelsen blant barn og unge i Nordland skal v\u00e6re d\u00e5rligere enn i resten av landet.<\/li>
- Dette kan oppn\u00e5s ved at det arbeides ut fra f\u00f8lgende tre effektm\u00e5l:
- Forekomsten av karies (\u00abhull i tennene\u00bb) reduseres gjennom systematisk forebyggende arbeid.<\/li>
- Tannklinikkene i Nordland skal v\u00e6re moderne, og det skal sikres at de ansatte har et arbeidsmilj\u00f8 som bidrar til stabil bemanning og kompetanseutvikling.<\/li>
- Flest mulig pasienter skal innenfor gitte \u00f8konomiske rammene ha kortest mulig reiseavstand.<\/li><\/ul><\/li><\/ul>
- Integrering<\/b><\/li><\/ol>
Integrering er en toveisprosess hvor myndighetene skal sikre gode muligheter og den enkelte<\/p>
innvandrer m\u00e5 stille opp med egeninnsats.<\/p>
Den norske velferdsmodellen er avhengig av h\u00f8y arbeidsdeltakelse, og flere innvandrere m\u00e5 inkluderes i arbeidslivet. En god integreringsprosess og et velfungerende samfunn forutsetter en felles forst\u00e5else for norsk samfunn og kultur.<\/p>
Det er en selvf\u00f8lge at det stilles krav til norskkunnskap og forst\u00e5else for det norske samfunnet for de som oppholder seg i Norge over tid. Dette krever en s\u00e6rlig innsats fra hver enkelt av de som skal leve i Norge. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og H\u00f8yre vil legge til rette for at disse har gode rammevilk\u00e5r for virksomheten sin.<\/p>
En viktig del av integreringen er mer kunnskap. For asyls\u00f8kere som enda ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5 s\u00f8knaden er det bedre at de bruker tiden sin p\u00e5 noe meningsfullt, fremfor \u00e5 kaste bort dyrebar tid p\u00e5 \u00e5 kjede seg i et asylmottak. Flere unge asyls\u00f8kere skal f\u00e5 rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og uavhengig av hvor de kommer til \u00e5 ende opp vil de ha tilegnet seg dyrebar kunnskap.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Ha gode videreg\u00e5ende skoletilbud med norskoppl\u00e6ring for elever med innvandrerbakgrunn.<\/li>
- St\u00f8tte prosjekter som idrettslag og andre frivillige organisasjoner setter i gang for \u00e5 f\u00e5 flere<\/li><\/ul>
innvandrerungdom med i idrett og andre fritidsaktiviteter.<\/p>
- Gi asyls\u00f8kere under 25 \u00e5r rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/li><\/ul>
- Gr\u00f8nt skifte<\/b><\/li><\/ol>
Klima- og milj\u00f8utfordringene krever internasjonal, nasjonal og lokal innsats. Bedre ressursutnyttelse kan gi store gevinster for milj\u00f8et, \u00f8konomien og samfunnet. R\u00e5varenes maksimale levetid m\u00e5 nyttiggj\u00f8res, og den totale avfallsmengden m\u00e5 reduseres. Det skaper arbeidsplasser, samtidig som det gir bedre milj\u00f8 og \u00f8kt verdiskaping for samfunnet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Ha en klimastrategi med konkrete forslag til utslippskutt i fylket.<\/li>
- Prioritere tiltak med st\u00f8rst mulig reduksjon i klimagassutslipp pr. brukte krone, b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt.<\/li>
- Legge tilrette for etablering av nye og klimavennlige energikilde prosjekter som hydrogen og biogass kraftverk i Nordland. Dette for \u00e5 kutte utslipp ved \u00e5 benytte allerede eksisterende n\u00e6ringer for \u00e5 danne l\u00f8nnsomme sirkul\u00e6r\u00f8komiske prosjekter som reduserer klimagassutslipp.<\/li>
- Stille krav til redusert bruk av plast hos fylkeskommunens enheter samt leverand\u00f8rer av tjenester og l\u00f8sninger.<\/li>
- Stille krav til redusert matsvinn i fylkeskommunale tjenester som videreg\u00e5ende skoler, i tr\u00e5d med m\u00e5let om \u00e5 redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030.<\/li>
- Legge til rette for sykkelparkeringer p\u00e5 skoler. Sikre at nye offentlige bygg holder n\u00e6r nullenerginiv\u00e5.<\/li>
- Legge til rette for at fylkeskommuner bruker mest mulig trevirke og andre lav og nullutslippsl\u00f8sninger i offentlige nybyggingsprosjekt.<\/li>
- Stille krav om energimerke A i alle nye offentlige leiekontrakter, med en opptrappingsplan fra 2022 frem til 2025.<\/li>
- Innf\u00f8re lav- eller nullutslippsstandard ved kj\u00f8p av alle nye tjenestebiler, med mindre teknologien ikke er tilgjengelig for form\u00e5let.<\/li>
- S\u00f8rge for at det blir etablert flere ladestasjoner for elbiler.<\/li>
- Stille milj\u00f8krav i alle fylkeskommunens anbud og innkj\u00f8p.<\/li>
- Innf\u00f8re et klimabestemt anskaffelsesreglement<\/li>
- Arbeide for reduksjon av grunnrente p\u00e5 vannkraft.<\/li>
- G\u00e5 inn for \u00e5 etablere «Nye Veier a\/s» etter modell fra S\u00f8r-Norge<\/li>
- Fylkeskommunen f\u00e5r overf\u00f8rt ansvaret for planlegging og utbygging av fiskerihavner.<\/li>
- For \u00e5 utf\u00f8re det faglige ansvaret for dette vil Nordland fylkeskommune samarbeide n\u00e6rt med Kystverket, gjerne ved kj\u00f8p av tjenester fra denne statlige etaten<\/li><\/ul>
- Samferdsel og infrastruktur<\/b><\/li><\/ol>
Et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv og trygge arbeidsplasser er avhengig av gode samferdselsl\u00f8sninger, kommunikasjon og infrastruktur.<\/p>
Vi \u00f8nsker gjennom samferdselstilbudet \u00e5 styrke bo-, arbeids- og serviceregioner (BAS-regioner) i Nordland. En sterkere sammenknytning b\u00e5de mellom regionene og innad i regionene er viktig. Gjennom styrkingen av BAS-regionene legger vi ogs\u00e5 til rette for spredt bosetting og n\u00e6ringsutvikling i hele fylket.<\/b>Samferdsel er grenseoverskridende. Gode grenseoverganger og tilgang til internasjonale transportnettverk er viktige for \u00e5 sikre god markedstilgang for eksportrettet n\u00e6ringsliv, og utvikle nye muligheter for reiselivsn\u00e6ringen.<\/p>
Fylkeskommunen er h\u00f8ringsinstans \u2013 i noen tilfeller ogs\u00e5 samarbeidspartner – i statlige samferdselsprosjekter i Nordland. Nordland har et stort behov for vesentlige utbedringer og kapasitets\u00f8kning for gods- og persontransport p\u00e5 fylkets jernbanestrekninger. Det er ogs\u00e5 behov for en gjennomg\u00e5ende opprusting av europaveiene og en lufthavnstruktur tilpasset nordlandssamfunnets fremtidige behov. Et velfungerende n\u00e6ringsliv og samfunn m\u00e5 ha en tilfredsstillende rutefrekvens p\u00e5 fly. Nordland H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 fjerne seteavgiften.<\/p>
Vi er opptatt av et godt samferdselstilbud som legger til rette for nyskaping, arbeidsplasser og et godt velferdstilbud. Nordland H\u00f8yre vil se p\u00e5 muligheter for \u00e5 benytte andre anbudsmodeller enn de tradisjonelle. En prioritert oppgaver er \u00e5 jobbe for \u00f8kte nasjonale samferdselssatsinger innenfor vei, jernbane, sj\u00f8veien og luftfarten.<\/p>
Kollektivtrafikk og fylkesveier<\/b><\/p>
Transportsektoren st\u00e5r for en tredel av utslippene i Norge. Kommuner og fylkeskommuner har en stor mulighet til \u00e5 p\u00e5virke milj\u00f8et. Blant annet ved \u00e5 se byutvikling, arealplanlegging og transport i sammenheng, bruke sin innkj\u00f8psmakt til \u00e5 velge gr\u00f8nne alternativer og legge til rette for at persontransportveksten i byomr\u00e5dene kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Da er det avgj\u00f8rende at kollektivtransporten oppleves som rask, behagelig og punktlig.<\/p>
Nordland H\u00f8yre er prinsipielt imot at fylkesveier i Nordland skal finansieres med bompenger. Flere strekninger har nasjonale funksjoner, b\u00e5de reiselivsmessig og ikke minst som s\u00e6rdeles viktige strekninger for industri-, fiskeri- og havbruksmilj\u00f8er i regionen. Plasseringer av innkrevingspunkt vil etter all sannsynlighet ogs\u00e5 dele kommuner. Flere fylkesveistrekninger har fergesamband, krevende fjelloverganger, tunneler og en rekke rasutsatte strekninger. Nordland H\u00f8yre mener disse strekningene b\u00f8r tilbakef\u00f8res til statlig eie.<\/p>
Utviklingen av digitale l\u00f8sninger er en del av fremtiden. Betalings-appen \u201dNordland\u201d er ett godt eksempel p\u00e5 at man kan l\u00f8se oppgaver lettere med hjelp av digitalisering.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Prioritere drift og vedlikehold av fylkesveiene og f\u00e5 fast dekke.<\/li>
- Stemme prinsipielt imot bompengefinansiering av fylkesveier.<\/li>
- Tilrettelegge for nullutslippsteknologi i fergesektoren og s\u00f8rge for tilstrekkelig kapasitet og hyppighet.<\/li>
- Videref\u00f8re tilskuddsordninger og legge til rette for videreutbygging av bredb\u00e5nd i omr\u00e5der der det ikke er kommersielt l\u00f8nnsomt.<\/li>
- Videreutvikle drosjen\u00e6ringen som en viktig del av kollektivtransporten og med et sterkt kundeperspektiv.<\/li>
- Legge til rette for trygg skolevei ved \u00e5 bygge ut gang- og sykkelveier rundt skolene.<\/li>
- Bruke nye l\u00f8sninger, slik som offentlig-privat samarbeid (OPS), for \u00e5 bygge mer effektivt.<\/li>
- Ta initiativ for en mye bedre samkj\u00f8ring av rutetidspunkter for b\u00e5t, buss, tog og fly ogs\u00e5 over fylkesgrensene.<\/li>
- Videreutvikle ordningen med sanntidsinformasjon p\u00e5 buss til \u00e5 gjelde hele fylket.<\/li>
- Utrede muligheten for reklame p\u00e5 buss.<\/li>
- Videreutvikling av appen \u00abNordland\u00bb til \u00e5 gjelde alle reiser med fylkeskommunens akt\u00f8rer i hele fylket.<\/li><\/ul>
B\u00e5t og ferge<\/b><\/p>
Fergestreknin\u00adgene er en integrert del av veien. Nordland H\u00f8yre mener det er avgj\u00f8rende at fergene og rutetilbudet har en standard, kapasitet og frekvens som gj\u00f8r at de ikke op\u00adpleves som un\u00f8dige flaskehalser i veinettet, men bidrar til god fremkommelighet. Vi vil derfor arbeide for \u00e5 modernisere fergefl\u00e5ten ytterligere og s\u00f8rge for at folk og n\u00e6ringsliv f\u00e5r et godt og forutsigbart rutetilbud.<\/p>
Mange av v\u00e5re lokalsamfunn – med fastboende og et aktivt n\u00e6ringsliv – er avhengig av sj\u00f8veis transport for \u00e5 f\u00e5 tilgang til resten av fylket og landet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre mener samferdselstilbudet langs sj\u00f8en i Nordland har store rom for forbedringer, og ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg hvilke utfordringer kystbefolkningen i Nordland har.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Tilpasse samferdselstilbudet til sj\u00f8s i samr\u00e5d med b\u00e5de befolkningen og n\u00e6ringslivet gjennom en grundig prosess for \u00e5 f\u00e5 etablert et ferge- og hurtigb\u00e5tkartet for Nordland.<\/li>
- At hurtigb\u00e5tmateriellet har den standard som kreves, blant annet ved at det har kapasitet til gode samdriftsl\u00f8sninger \u2013 eksempelvis ved at fart\u00f8yene kan frakte mindre mengder gods, i tillegg til passasjerer.<\/li>
- At livskraftige lokalsamfunn langs Nordlandskysten utvikles gjennom \u00e5 ha et helhetlig ferge- og hurtigrutetilbud. <\/li>
- Gjennomf\u00f8re et pr\u00f8veprosjekt med gratis ferge\/hurtigb\u00e5t.<\/li><\/ul>
- En innbyggerorientert fylkeskommune<\/b><\/li><\/ol>
Fylkeskommunen skal v\u00e6re effektiv, \u00e5pen og serviceinnstilt og skal tilpasse seg den enkeltes behov, og gi innbyggere og n\u00e6ringsliv tjenester med h\u00f8yt serviceniv\u00e5. De skal oppleve fylkeskommunen som tilgjengelig og effektiv og de skal kunne ta gode og informerte valg for seg og sine n\u00e6rmeste.<\/p>
Nordland fylkeskommunen skal bruke mindre tid p\u00e5 administrasjon og mer tid p\u00e5<\/p>
mennesker og tjenesteproduksjon. Om flere innbyggerhenvendelser l\u00f8ses digitalt vil kommunikasjon med innbyggere og n\u00e6ringsliv bli enklere, raskere og mindre ressurskrevende. Det er utelukkende positivt for alle parter. Innbyggere sparer tid og ressurser. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 fylkeskommunen, som kan flytte ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil<\/p>
- Gj\u00f8re det enklere for innbyggerne og n\u00e6ringsliv \u00e5 kontakte fylkeskommunen gjennom \u00e5 etablere et prinsipp om \u00ab\u00e9n d\u00f8r inn\u00bb til fylkeskommunen.<\/li>
- Ha som hovedregel at all kommunikasjon mellom innbyggere og fylkeskommunen skal skje digitalt. Som igjen betyr at det m\u00e5 legges til rette for \u00e5 styrke den digitale kompetansen til ansatte i offentlig sektor.<\/li>
- At saksbehandling som ikke krever betydelig skj\u00f8nnsut\u00f8velse skal automatiseres i st\u00f8rst mulig grad.<\/li>
- Basere offentlig innhenting av informasjon p\u00e5 \u00abbare \u00e9n gang\u00bb-prinsippet.<\/li>
- Etablere en egen \u00abMin side\u00bb hvor innbyggeren kan se status p\u00e5 sine saker og henvendelse, og ha tilgang til all korrespondanse mellom seg og fylkeskommunen.<\/li>
- Gjennom innkj\u00f8p av IKT- systemer bidra til konkurranse, mangfold og utvikling av privat n\u00e6ringsliv, fremfor \u00e5 utvikle egne kommunale IKT- systemer eller tjenester.<\/li>
- Gjennomf\u00f8re nye digitaliseringsprosjekter og fornye gamle digitale l\u00f8sninger, og vurdere nye digitale l\u00f8sninger som kan styrke innbyggernes medvirkningsmulighet.<\/li>
- Innf\u00f8re flere helelektroniske tjenester hvor innbyggerne f\u00e5r l\u00f8st sin henvendelse der og da.<\/li>
- Ta mer i bruk nasjonale komponenter og fellesregistre som Altinn, ID-porten, Matrikkelen, Enhetsregistret og Folkeregisteret i utviklingen av elektroniske tjenester.<\/li>
- Utvikle nye nettsider som er brukerorientert og mer tilgjengelige, og man m\u00e5 s\u00f8rge for at nettsidene og elektroniske tjenester er universell utformet.<\/li>
- Frigi offentlig data, som kartdata, slik at andre akt\u00f8rer kan bruke dem.<\/li>
- Redusere aktiviteter som svekker konkurransen og \u00f8ker sysselsettingen i det offentlige, og slippe til flere sm\u00e5 og mellomstore akt\u00f8rer som kan levere digitale l\u00f8sninger.<\/li>
- V\u00e6re positiv til at aggregerte anonyme data kan brukes til \u00e5 forbedre kvaliteten p\u00e5 offentlige tjenester.<\/li>
- Vurdere \u00e5 tilby m\u00f8ter og konsultasjoner utenfor kommunens normale kontortid, slik at innbyggerne ikke m\u00e5 v\u00e6re borte fra jobb eller skole for \u00e5 f\u00e5 bistand.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 gj\u00f8re fylkeskommunens arbeids- og publikumsbygg universelt utformet.<\/li>
- Arbeide for \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re kultur, idrett og friluft for alle gjennom universell utforming.<\/li>
- Sikre at LHBTIQ-perspektivet er innarbeidet i rutiner for varsling og en integrert del av HR-systemet<\/li><\/ul>
Trygg styringog bedre fylkes\u00f8konomi<\/b><\/p>
H\u00f8yre behandler skattebetalernes penger med respekt, og unng\u00e5r \u00e5 belaste husholdninger og arbeidsplasser med un\u00f8dige skatteregninger.<\/p>
Derfor skal vi hele tiden sette t\u00e6ring etter n\u00e6ring, og s\u00f8ke etter nye m\u00e5ter \u00e5 drive fylkeskommunen p\u00e5, s\u00e5 vi f\u00e5r bedre tjenester for de pengene vi har. Nordland H\u00f8yre vil f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk gjennom \u00e5 prioritere bedre, jobbe smartere og konsentrere seg om fylkeskommunens kjerneoppgaver. H\u00f8yre mener fylkeskommunen m\u00e5 driftes mest mulig kostnadseffektivt slik at kvaliteten p\u00e5 tjenestetilbudet er god. H\u00f8yre \u00f8nsker en effektiv og \u00e5pen offentlig sektor, slik at innsatsen kan n\u00e5 frem til de som trenger den mest. En stor del av velferdsstatens tjenester ytes av kommunene og fylkeskommunene, som opplever \u00f8kte forventninger og krav til kvalitet. Fylkeskommunene vil st\u00e5 overfor de samme pr\u00f8velsene som staten med stigende utgifter og avtagende inntekter. Den fylkeskommunale gjelden m\u00e5 holdes under kontroll. Smartere l\u00f8sninger vil ikke si kutt, men en like god tjeneste p\u00e5 en bedre m\u00e5te.<\/p>
Nordland H\u00f8yre tilr\u00e5r ikke at parlamentarisk styringsordning videref\u00f8res etter fylkestingsvalget i 2019. Bakgrunnen for dette er at styringsformen har f\u00f8rt til en svekkelse av demokratiet ved at opposisjonen mister innsyn i behandling av saker, og at flere saker behandles uten offentlig innsyn. Styringsmodellen har ogs\u00e5 utviklet seg til \u00e5 bli mer kostbar enn formannskapsmodellen.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Drive en n\u00f8ktern og forutsigbar \u00f8konomistyring som holder kontroll p\u00e5 kostnader og gjeld.<\/li>
- Bruke innovative offentlige anskaffelser for \u00e5 velge de smarte l\u00f8sningene for fylkeskommunen og styrke konkurranseevnen for n\u00e6ringslivet.<\/li>
- Stimulere til effektiv drift slik at mer ressurser kan brukes til \u00e5 styrke kvaliteten p\u00e5 tjenestene.<\/li>
- Gjennomg\u00e5 interne regler og rutiner i samarbeid med fylkeskommunens ansatte for \u00e5 fange un\u00f8dvendige \u00abtidstyver\u00bb.<\/li>
- Avholde digitale m\u00f8ter der det er mer hensiktsmessig enn \u00e5 m\u00f8tes fysisk.<\/li>
- Bli en klarspr\u00e5k-fylkeskommune som kommuniserer med innbyggerne p\u00e5 en enkel og tilgjengelig m\u00e5te, og unng\u00e5r misforst\u00e5elser og merarbeid.<\/li>
- Programfeste en aktiv holdning mot diskriminering fra samarbeidspartnere, og revurdering av avtale med eller st\u00f8tte til samarbeidspartnere som ikke f\u00f8lger opp dette.<\/li>
- Ha formannskapsmodell som styringsform av fylkeskommunen.<\/li><\/ul>
- Frivillighet<\/b><\/li><\/ol>
Frivillighet, kultur og fritid er det som skaper mening i hverdagen, m\u00f8teplasser mellom mennesker, og tilh\u00f8righet til lokalsamfunnet.<\/p>
\u00c5 delta i frivillig aktivitet, har samtidig store folkehelsegevinster for alle lag av folket, fysisk<\/p>
s\u00e5 vel som psykisk. H\u00f8yre-fylkeskommuner skal v\u00e6re \u00abja-fylkeskommuner\u00bb og v\u00e6re positive til at<\/p>
initiativer fra det sivile samfunnet kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se utfordringer som kommuner og fylkeskommuner m\u00f8ter. Frivillige organisasjoner kan bidra p\u00e5 mange omr\u00e5der, men det m\u00e5 skje<\/p>
p\u00e5 frivillighetens premisser.<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Innf\u00f8re \u00ab\u00e9n d\u00f8r inn\u00bb i fylkeskommunen for frivillige organisasjoner.<\/li>
- Basere offentlig innhenting av informasjon p\u00e5 \u00abbare \u00e9n gang\u00bb-prinsippet for frivillige organisasjoner.<\/li>
- Gj\u00f8re fylkeskommunale lokaler tilgjengelige for frivilligheten n\u00e5r fylkeskommunen ikke bruker dem.<\/li>
- Etablere en portal for utl\u00e5n av lokaler i fylkeskommunen for frivillige organisasjoner.<\/li>
- Legge til rette for at flyktninger og innvandrere f\u00e5r m\u00f8te bredden av frivilligheten for \u00e5 finne aktiviteter som passer deres interesser.<\/li>
- Samordne fylkeskommunens samarbeid med frivilligheten gjennom en egen plan.<\/li><\/ul>
<\/p>- Folkehelse<\/b><\/li><\/ol>
Godt folkehelsearbeid og samarbeid med frivilligheten i kommunen og fylket er effektiv forebygging av fremtidige helseplager. Det m\u00e5 legges aktivt til rette for at flere kan v\u00e6re mer fysisk aktive i hverdagen s\u00e6rlig for det stadig voksende antall eldre i fylket.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Sikre godt tilrettelagte omr\u00e5der for idrett og friluftsliv i all arealplanlegging.<\/li>
- V\u00e6re st\u00f8ttespiller til frivillige organisasjoner og for sikring, drift og tilrettelegging av friluftsomr\u00e5der.<\/li>
- Bygge ut bedre og sikrere sykkel og gangstiforbindelser, b\u00e5de for \u00e5 tilrettelegge bedre for sykkel og gangtransport til og fra jobb, og for rekreasjon og mosjon.<\/li>
- Legge til rette for \u00f8kt rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg. I tillegg jobbe for utbygging av flere idrettsanlegg, og spesielt st\u00f8tte opp om regionale anlegg som flere kommuner samarbeider om og flerbruksanlegg.<\/li><\/ul>
- Kultur,museer, kulturminnevern og bibliotek<\/b><\/li><\/ol>
Kultur er selve basisen i et samfunn. Kulturen er limet som gj\u00f8r at vi f\u00f8ler tilh\u00f8righet og stolthet. Kultur er summen av de verdiene vi har utviklet gjennom \u00e5rhundrer og \u00e5rtusener og som m\u00e5 tas vare p\u00e5 og utvikles videre. Kultur henger tett sammen med folkehelse, kreativitet, livskvalitet, l\u00e6ring og helse, men viktigst av alt er kulturens egenverdi. Kulturen bidrar til \u00e5 foredle livskvaliteten v\u00e5r og skaper de \u00f8yeblikkene som gir oss stolthet og et glimt av storhet.<\/p>
Museene er sentrale institusjoner for \u00e5 ta vare p\u00e5 og formidle v\u00e5r kulturarv. Uten historien blir vi fattige og mister fort v\u00e5r identitet.<\/p>
Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5r kulturarv i form av kulturminner. Fylkeskommunen har en sentral oppgave gjennom fylkeskonservatoren. Vern av kulturminner gir oss mulighet til \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle tradisjoner, gi estetiske opplevelser og skape b\u00e5nd mellom generasjonene. Eiendommer som omfattes av kulturminnevern vil ofte kunne ha h\u00f8y attraksjonsverdi og kan benyttes aktivt for \u00e5 \u00f8ke Nordlands tiltrekningskraft, s\u00e6rlig for reiselivet. <\/p>
Et bibliotek skal v\u00e6re et inspirasjonssted for nye tanker og ideer, et sted man kan f\u00e5 tilfredsstilt sin kunnskapst\u00f8rst og et sted man kan forlate beriket.<\/p>
Samene er Norges urbefolkning, og samisk har en s\u00e6rstilling ved siden av norsk. Nordland H\u00f8yre mener det er viktig \u00e5 bevare den samiske kulturen.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Ha et mangfoldig og sterkt kulturliv. Det vil gj\u00f8re Nordland til et attraktivt sted \u00e5 leve og p\u00e5 sikt kunne v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re fylket v\u00e5rt til et mer innovativt og skapende samfunn.<\/li>
- Vil l\u00f8fte frem den nordnorske kulturarven som er nordlendingenes privilegium.<\/li>
- Styrke museenes rolle som kunnskapsformidler og kulturarvforvalter.<\/li>
- Vil benytte den kulturelle skolesekken og bidra til at museene skal v\u00e6re tilgjengelig for alle, blant annet gjennom bruk av digitale medier.<\/li>
- At kommunene selv er best til \u00e5 avveie mellom bruk og vern, men fylkeskommunen m\u00e5 tilby kompetanse og r\u00e5d til enkeltpersoner og kommuner.<\/li>
- Jobbe for bedre st\u00f8tteordninger for finansiering av ivaretakelse av eldre kulturminner som enkeltpersoner har i sitt eie.<\/li>
- At Fylkesbiblioteket skal fylle rollen som p\u00e5driver overfor folkebibliotekene. Vi \u00f8nsker at bibliotek skal v\u00e6re kunnskapsfremmende, men ogs\u00e5 gi glede og leselyst for lesingens egen del. Fylkesbibliotekets rolle som p\u00e5driver og bibliotekutvikler blir derfor s\u00e6rdeles viktig.<\/li>
- Bevare og videreutvikle samisk spr\u00e5k og kultur som en viktig del av norsk kulturarv.<\/li><\/ul>
- Nyeoppgaver for fylkeskommunen<\/b><\/li><\/ol>
Nordland H\u00f8yre er forn\u00f8yd med de foresl\u00e5tte overf\u00f8ringer av oppgaver som vil styrke fylkeskommunens mulighet til \u00e5 bidra til positiv, regional samfunnsutvikling. Forslagene vil styrke demokratiet, desentralisere makt til det beste for innbyggerne, og f\u00f8re til bedre og mer effektiv bruk av virkemidler.<\/p>
Saken behandles i Stortinget i H\u00f8stsesjonen 2018. Den nye strukturen skal v\u00e6re p\u00e5 plass fra 1.1. 2020. Oppgavene er ikke vedtatt og derfor ikke innarbeides i Nordland H\u00f8yres Program, men orienteres om i dette kapittelet.<\/p>
Nyeoppgaver<\/b><\/p>
Fylkeskommunen f\u00e5r forvaltningsansvar for relevante tilskudd- og prosjektmidler innenfor de oppgaveomr\u00e5dene som foresl\u00e5s overf\u00f8rt. Samlet overf\u00f8res om lag 24 mrd. kroner fra staten til fylkeskommunene. Herav overf\u00f8ringer til drift av institusjoner som foresl\u00e5s overf\u00f8rt i sin helhet til fylkeskommunene p\u00e5 om lag 9 mrd. kroner<\/p>
Utvalgets forslag medf\u00f8rer nedleggelse av fem statlige institusjoner: IMDi, Kompetanse Norge, Statped, Distriktssenteret og Siva. Bufetat nedlegges, mens Bufdir opprettholdes og flere av oppgavene til departementer og direktorater reduseres vesentlig<\/p>
N\u00e6ring,kompetanse og integrering<\/b><\/p>
Oppgaver og ansvar som overf\u00f8res regionene <\/p>
- Offentlige midler som i dag g\u00e5r til virkemiddelapparatet, kanaliseres via
- Minst halvparten av midlene til Innovasjon Norge. Fylkeskommunenes eierandel i IN \u00f8kes til mellom 50 og 66 prosent.<\/li>
- Halvparten av midlene til n\u00e6ringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsr\u00e5det. Midlene forvaltes etter modell av Regionale forskingsfond.<\/li><\/ul><\/li>
- Oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Siva overf\u00f8res fylkeskommunene.<\/li>
- Regionalt n\u00e6ringsprogram, inkl. ansvar for midler til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene).<\/li>
- Ansvar og oppgaver i Distriktssenteret overf\u00f8res fylkeskommunen.<\/li>
- Deler av Nordomr\u00e5desatsingen som omfatter fylkeskommunene i Nord-Norge.<\/li>
- Oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og NAV.<\/li>
- Tilskudd til voksenoppl\u00e6ring og livslang l\u00e6ring fra Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overf\u00f8res til Utdanningsdirektoratet.<\/li>
- Tilskudd til etablerersentre, trainee-ordninger, oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap, Jobbsjansen, m.m. som ligger i IMDi. <\/li><\/ul>
Klima, milj\u00f8 ognaturressurser<\/b><\/p>
Oppgaver og ansvar som foresl\u00e5s overf\u00f8rt: <\/p>
- Ansvar for klima- og milj\u00f8oppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsomr\u00e5det og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage:
- Artsforvaltning<\/li>
- Verneomr\u00e5deforvaltning<\/li>
- Friluftsliv<\/li>
- Klima\/klimatilpasning<\/li><\/ul><\/li>
- Relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Milj\u00f8direktoratet (tilskudd til ulike klimatiltak).<\/li><\/ul>
Samferdsel<\/b><\/p>
Oppgaver og ansvar som foresl\u00e5s overf\u00f8rt <\/p>
- Kj\u00f8p av fylkesinterne togruter og kj\u00f8p av togruter mellom henholdsvis \u00d8stfold\/Akershus\/Buskerud, Telemark\/Vestfold, Hedmark\/Oppland og Oslo.<\/li>
- Ansvar for forvaltning av tilskudd til utbygging av bredb\u00e5nd.<\/li><\/ul>
<\/p>
Kultur og kulturminnevern<\/b><\/p>
Ansvar og oppgaver som foresl\u00e5s overf\u00f8rt: <\/p>
- Samtlige institusjoner med regionalt nedslagsfelt innenfor musikk, scenekunst og opera som i dag ligger til Kulturdepartementet.<\/li>
- Prosjektmidler og driftsst\u00f8tte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter som i dag ligger til Norsk Kulturr\u00e5d.<\/li>
- Flertallet av mus\u00e9ene.<\/li>
- Forvaltning av spillemidler til kultur og idrett.<\/li><\/ul>
Helse og levek\u00e5r <\/b><\/p>
<\/p>
Ansvar og oppgaver som foresl\u00e5s overf\u00f8rt: <\/p>
- Folkehelseoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn.<\/li>
- Tilskuddsordninger med relevans for lokalt og regionalt folkehelsearbeid som i dag ligger til Helsedirektoratet og fylkesmannen.<\/li>
- Barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, samt familievernet, som alle ligger i Bufetat.<\/li><\/ul>
<\/p>
Regional planlegging<\/b><\/p>
Bakgrunn <\/p>
- Regional planlegging er et sentralt samordningsverkt\u00f8y \u2013 men er i dag lite forpliktende.<\/li>
- Utvalget st\u00f8tter regjeringens forslag til tiltak for \u00e5 styrke regional planlegging som virkemiddel.<\/li><\/ul>
Utvalgets strategi <\/p>
- Forpliktelsen til deltakelse i og oppf\u00f8lging av regionale planprosesser m\u00e5 styrkes.<\/li>
- Regionale planer m\u00e5 i st\u00f8rre grad ligge i grunnlaget for beslutninger i staten. <\/li><\/ul>
<\/p><\/div>\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
- Ansvar for klima- og milj\u00f8oppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsomr\u00e5det og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage:
- Offentlige midler som i dag g\u00e5r til virkemiddelapparatet, kanaliseres via
- Nyeoppgaver for fylkeskommunen<\/b><\/li><\/ol>
- Kultur,museer, kulturminnevern og bibliotek<\/b><\/li><\/ol>
- Folkehelse<\/b><\/li><\/ol>
- Frivillighet<\/b><\/li><\/ol>
- En innbyggerorientert fylkeskommune<\/b><\/li><\/ol>
- Samferdsel og infrastruktur<\/b><\/li><\/ol>
- Gr\u00f8nt skifte<\/b><\/li><\/ol>
- Gi asyls\u00f8kere under 25 \u00e5r rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/li><\/ul>
- Integrering<\/b><\/li><\/ol>
- Tannhelse<\/b><\/li><\/ol>
- Kunnskap iskolen<\/b><\/li><\/ol>
- Skape flere arbeidsplasser<\/b><\/li><\/ol>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/9\/2026\/04\/Dokument-uten-navn-09.02.2026-1-1536x804-1-768x402.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t