![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/9\/2020\/11\/hoyt-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>Egenrapporterte psykiske helseplager har \u00f8kt dramatisk blant unge de siste \u00e5r. Man finner samme \u00f8kning i behandling av depresjon og angstlidelser i psykisk helsevern. <\/p>
Sv\u00e6rt mye av helsebudsjettet for psykisk helse brukes p\u00e5 \u00e5 behandle oppst\u00e5tt psykisk sykdom. Det m\u00e5 snu. Kommunene er ansvarlige for de viktigste forebyggingsarenaene: Helsestasjonen, barnehagen, skolen, SFO, fritidsarenaer, PPT, oppf\u00f8lgingstjenesten, barnevernet osv. Behandling av psykiske lidelser er ikke s\u00e5 kostnadseffektive som vi kunne \u00f8nske oss. Samfunns\u00f8konomisk skal det lite til for at psykisk helsefremmende arbeid blir betydelig mer l\u00f8nnsomt enn det kurative. <\/p>
Tiltak rettet mot hele befolkningen, uavhengig av risiko, har vist seg \u00e5 ha god forebyggende effekt. N\u00e5r noe er veldig utbredt, som eksempelvis psykiske helseplager blant barn og unge, s\u00e5 vil det store antallet med middels og lav risiko produsere flere sykdomstilfeller enn det den lille gruppen med h\u00f8y risiko vil gj\u00f8re. Derfor m\u00e5 initiativene rettes inn mot alle barn, uavhengig av risiko. <\/p>
Etater som jobber med barn og unge har ulik og komplement\u00e6r kompetanse. Denne kompetansen m\u00e5 man i st\u00f8rre grad dele p\u00e5 tvers av niv\u00e5ene, gjerne underst\u00f8ttet av ei samlokalisering av tjenestene. Helsestasjonen har h\u00f8y kompetanse p\u00e5 lavterskeltilbud hos ungdom. Det er derfor et godt og viktig forebyggende tiltak at helsestasjonens lavterskeltilbud styrkes. <\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Innf\u00f8re rutinemessig kartlegging av alle gravide og to \u00e5rs oppf\u00f8lging av nybakte m\u00f8dre med s\u00e6rlig sikte p\u00e5 depresjon<\/li>
- Tilby kurs i sped- og sm\u00e5barnspsykologi og veiledning i holdninger og handlinger til alle som skal bli eller nylig er blitt foreldre<\/li>
- Innf\u00f8re KID-kurs ( kurs i depresjonsmestring) i alle 10.klasser slik at elevene l\u00e6rer seg \u00e5 tidlig identifisere symptomer og kan ta i bruk l\u00e6rte verkt\u00f8y eller etablere kontakt med helsevesenet<\/li>
- Styrke lavterskeltilbudet med helsestasjon i videreg\u00e5ende skoler og gi elever i videreg\u00e5ende tilgang til helsesykepleier flere dager i uka<\/li><\/ul>
I f\u00f8lge Bufdir blir hver 20. person utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, f\u00f8r fylte 18 \u00e5r. Jenter opplever dobbelt s\u00e5 ofte som gutter \u00e5 bli utsatt for seksuelle overgrep og seksuelle krenkelser. Barn som opplever traumatiske opplevelser i barndommen presterer ofte d\u00e5rligere p\u00e5 skolen enn andre barn, og har ofte atferdsproblemer som aggressiv adferd og depresjon. Det sies at en god barndom varer livet ut, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 en d\u00e5rlig. <\/p>
Regjeringas handlingsplan mot voldtekt sl\u00e5r fast at man skal ha en m\u00e5lrettet forebyggende innsats mot voldtekt og overgrep, og viser til det forebyggende programmet \u00ab\u00c6 e m\u00e6\u00bb som Sortland kommune har tatt i bruk med gode resultater. Nasjonale statistikker viser at barn og unge som tar del i slike forebyggende programmer dobler sin evne til \u00e5 forsvare seg i overgrepssituasjoner.<\/p>
M\u00f8rketallene er store, og ved \u00e5 styrke barns kunnskap om emnet, er det lettere \u00e5 oppdage og forebygge tilfeller for seksuell trakassering og overgrep. Dette er noe alle barn i Norge burde f\u00e5 oppl\u00e6ring i gjennom utdanningsl\u00f8pet.<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- At alle kommuner og fylkeskommuner iverksetter tilsvarende program som \u00ab\u00e6 e m\u00e6\u00bb, som en del av det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep.<\/li>
- Sikre en god oppf\u00f8lging av dette programmet med god kommunikasjon mellom kommune og fylkeskommune slik at man f\u00e5r en s\u00f8ml\u00f8s overgang fra grunnskole til videreg\u00e5ende skole.<\/li><\/ul>
<\/p><\/div>\n