![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/9\/2020\/11\/helesalen.jpg\")
<\/div><\/figure>1. Veil\u00f8sningeri nordre Nordland<\/strong><\/h2><\/p>
Regjeringen har gjennomf\u00f8rt tidenes samferdselssatsing i nord, og skal starte Nord Norges st\u00f8rste samferdselsprosjekt i 2019 – H\u00e5logalandsveien til 9,2 mrd.<\/p>
<\/p>
H\u00e5logalandsbrua nord for Narvik \u00e5pner 9 desember, og veipakke Lofoten ligger inne for oppstart i neste NTP-periode. Prosjektet er av sv\u00e6rt stor betydning for H\u00e5logalandsregionen og binder sammen hele landsdelen.<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil p\u00e5peke viktigheten av mest mulig sammenhengende veiutbedringer og viser i denne sammenheng til gjenst\u00e5ende prosjekter med undersj\u00f8isk kryssing av Tjeldsundet og armer til Evenes, gjennom Narvik, Harstad og Sortland.<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil jobbe aktivt for at helhetlig gjennomf\u00f8ring av veiprosjekter i nordre Nordland vektlegges og innarbeides ved neste rullering av NTP.<\/p>
<\/p>
2. Skaff balanse i vernepolitikken forNordland<\/b><\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre er bekymret for den p\u00e5g\u00e5ende utvikling og arbeide for at stadig mer av fylkets land- og sj\u00f8areal vernes. Ulike vernebestemmelser setter n\u00e5 arbeidsplasser og bedrifters fremtid p\u00e5 spill. <\/p>
<\/p>
I den senere tid har Nordland H\u00f8yre registrert at sentrale myndigheter har sagt nei til konsekvensutredning for olje- og gassaktiviteter p\u00e5 Nordland VI og VII. Vi har sett at det er innf\u00f8rt omfattende vernebestemmelser for vest-Lofoten. Nordland H\u00f8yre registrerer at det i forslaget til statsbudsjett ligger forslag om \u00e5 gi Klima- og Milj\u00f8departementet fullmakt til \u00e5 h\u00e5ndtere laksefjordsp\u00f8rsm\u00e5lene. <\/p>
<\/p>
N\u00e5r det gjelder skogvern er allerede Nordland nesten helt i landstoppen samtidig som det foreligger planer for ytterligere skogvern som kan ramme n\u00e6ringslivet og sysselsetting brutalt i fylket. <\/p>
Nordland H\u00f8yre mener derfor at lokale og regionale myndigheter i fylket i langt st\u00f8rre grad m\u00e5 h\u00f8res og gis anledning til \u00e5 ut\u00f8ve innflytelse i vernesaker. Nordland H\u00f8yre har registrert at n\u00e5r det gjelder skogvern, arealutnyttelse for oppdrett, mineralutvinning og petroleumsaktiviteter er handlingsrom for n\u00e6ringsaktivitet og vern langt strammere gjennomf\u00f8rt enn for sammenlignbare fylker p\u00e5 Vestlandet.<\/p>
<\/p>
Etter Nordland H\u00f8yres oppfatning finns det mange eksempler p\u00e5 bedrifter og regioner i fylket som rammes av vernebestemmelsene. I denne omgang vil Nordland H\u00f8yre trekke frem treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal og Br\u00f8nn\u00f8y Kalk i Br\u00f8nn\u00f8y. For begge disse selskapene \u2013 med rundt 70 direkte ansatte – er det skogvern som truer selskapenes rammevilk\u00e5r og utvikling. Selv om Arbor er lokalisert i en typisk utkantkommune, har den i mange \u00e5r v\u00e6rt en hj\u00f8rnestensbedrift i et omr\u00e5de med fylkets mest produktive skogomr\u00e5de. P\u00e5 tross av dette, m\u00e5 selskapet hente en betydelig del av sitt virke i Tr\u00f8ndelag, med de merkostnader blant annet transport inneb\u00e6rer. <\/p>
<\/p>
Br\u00f8nn\u00f8y Kalk AS har v\u00e6rt en hj\u00f8rnesteinsbedrift i Br\u00f8nn\u00f8y Kommune i over 20 \u00e5r. Br\u00f8nn\u00f8y Kalk produserer \u00e5rlig 2 millioner tonn kalkspatmarmor fra dagbrudd p\u00e5 Akselberg, og dekker med det 90 prosent av r\u00e5stoffbehovet til OMYA Hustadmarmor i Fr\u00e6na kommune i M\u00f8re og Romsdal. Samlet representerer Br\u00f8nn\u00f8y Kalk AS og OMYA Hustadmarmor AS 300 arbeidsplasser og en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 rundt NOK 1,5 milliarder. Dagens reserver rekker til 20-25 \u00e5rs videre drift. Dette er kort horisont i mineraln\u00e6ringen, og derfor har Br\u00f8nn\u00f8y Kalk AS har investert 10 millioner i prospektering i Velfjord-omr\u00e5det i 2013-2018, og det er funnet tre forekomster i omr\u00e5det Vassbygda i Velfjord. Den mest unders\u00f8kte er i samme st\u00f8rrelsesorden som Akselberg (100 millioner tonn). <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre viser til at en eiendom i dette omr\u00e5det er kommet til enighet med Staten for vern gjennom ordningen med frivillig skogvern. Eiendommen ligger strategisk plassert mellom forekomstene og tilgang til sj\u00f8. Et vern uten avgrensning vil derfor blokkere utskipningsmuligheter. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre viser til at Fylkesmannen i Nordland p\u00e5 tross av ulike innspill i sakens h\u00f8ringsprosess har anbefalt skogvernet. Saken ligger n\u00e5 til behandling i Milj\u00f8direktoratet. Saken vil deretter behandles av regjeringen f\u00f8r et vern vedtas av Kongen i Statsr\u00e5d.<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil sterkt advare mot de konsekvenser et skogvern i omr\u00e5de kan medf\u00f8re.<\/p>
Et vern som blokkerer adgang til sj\u00f8 vil sette en stopper for prosjektet.<\/p>
Et vern vil ikke v\u00e6re i tr\u00e5d med mineralstrategi p\u00e5 statlig og regionalt plan.<\/p>
Nordland H\u00f8yre kan ikke akseptere at en statlig bruk av 5 millioner kroner p\u00e5 enda mer skogvern i Nordland skal kunne stoppe et prosjekt med en verdi p\u00e5 60-65 milliarder kroner i fremtidig verdiskapning samt 12 000 \u00e5rsverk i produksjonsperioden. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre forventer at regjeringen snarlig avklarer Br\u00f8nn\u00f8y Kalks fremtid.<\/p>
<\/p>
3. Norske barn m\u00e5 kunne sv\u00f8mme<\/strong><\/p><\/p>
S\u00e5 sent som i fjor viste Norges Sv\u00f8mmeforbund til at omtrent halvparten av norske ti\u00e5ringer kan sv\u00f8mme. Norge er desidert verst i Norden. For \u00e5 v\u00e6re sv\u00f8mmedyktig i Norden m\u00e5 man kunne sv\u00f8mme 200 meter uten stopp. Island er best i Norden, hvor 96 % av ti\u00e5ringer er sv\u00f8mmedyktige. I Sverige 92 %, Danmark 79 % og Finland 72 %, Norge er alts\u00e5 langt bak med sine 53 %. Likevel ser vi at kommunene nedprioriterer sv\u00f8mmeundervisning ved \u00e5 legge ned flere basseng i kommunene. Satsningen sentralisertsv\u00f8mmeundervisning<\/i>, hvor ett basseng i kommunen opprettholdes fungerer ikke i kommuner med spredd beboelse. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre mener at dette er et problem kommunene i kystfylket Nordland burde ta p\u00e5 st\u00f8rste alvor. Sentralisertsv\u00f8mmeundervisning<\/i> resulterer i nesten samtlige tilfeller redusering i antallet sv\u00f8mmetimer i l\u00f8pet av et skole\u00e5r. Barn klarer som regel ikke \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 sv\u00f8mme med slik sporadisk undervisning, derfor burde de bassengene som kan holdes \u00e5pne for barn, holdes \u00e5pen. Basseng er dyre i drift, men n\u00e5r nabolandene v\u00e5re har opp mot dobbelt s\u00e5 h\u00f8y sv\u00f8mmedyktighet enn det vi har, burde vi investere. Sommeren som gikk var en av de verste n\u00e5r det gjelder drukningsulykker, og Nordland b\u00f8r g\u00e5 som en frontfigur for \u00e5 sikre at barn l\u00e6rer seg \u00e5 sv\u00f8mme tidlig. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Jobbe aktivt for \u00e5 gjen\u00e5pne basseng som er mulig \u00e5 holde i drift<\/li>
- Satse og investere mer i sv\u00f8mmeundervisning for barn<\/li>
- Ha som m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re best i Norden p\u00e5 sv\u00f8mmeundervisning<\/li>
- Satse mer p\u00e5 sv\u00f8mming i tidlig alder f\u00f8r mellomtrinnet<\/li><\/ul>
<\/p>
<\/p>
4. Desentraliser de nye fylkeskommunale oppgavene<\/strong><\/p><\/p>
Nordland H\u00f8yre er forn\u00f8yd med de foresl\u00e5tte overf\u00f8ringene av oppgaver i forbindelse med regionreformen, og mener det vil styrke fylkeskommunens mulighet til \u00e5 bidra til positiv, regional samfunnsutvikling. Forslagene vil styrke demokratiet, desentralisere makt til det beste for innbyggerne, og f\u00f8re til bedre og mer effektiv bruk av virkemidler.<\/p>
Saken behandles i Stortinget i H\u00f8stsesjonen 2018. Den nye strukturen skal v\u00e6re p\u00e5 plass fra 1.1. 2020. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre mener de nye oppgavene og arbeidsplassene som f\u00f8lger med, b\u00f8r fordeles p\u00e5 flere av regionsentrene i Nordland. Det m\u00e5 gj\u00f8res en utredning p\u00e5 hvilke av dagens og fremtidens fylkeskommunale oppgaver som ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 ligge i fylkeshovedstaden. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:
– S\u00e5 langt det er hensiktsmessig legge nye, fylkeskommunale arbeidsplasser ut i flere regionsentre i Nordland. <\/p>
<\/p>
<\/p>
5. Bod\u00f8 someuropeisk kulturhovedstad<\/b><\/p>
<\/p>
Bod\u00f8 kommune har n\u00e5 levert sin f\u00f8rste prekvalifiseringss\u00f8knad om \u00e5 bli Europeisk kulturhovedstad. I l\u00f8pet av tiden f\u00f8r jul vil en jury avgj\u00f8re om Bod\u00f8 kvalifiserer til \u00e5 sende en endelig s\u00f8knad neste \u00e5r.<\/p>
<\/p>
Prosjektet har tittelen \u00abArctiulation\u00bb, som henspeiler b\u00e5de til det arktiske, til det \u00e5 kommunisere, til kultur og til kunst. Prosjektet skal trekke de lange linjene omkring endringer i Bod\u00f8 og Nordland, om hvordan fiske og b\u00e5ter har v\u00e6rt en viktig del av historien, og hvordan natur og kunst spiller p\u00e5 lag i v\u00e5r landsdel. <\/p>
<\/p>
Om Bod\u00f8 og Nordland f\u00e5r status om Europeisk kulturhovedstad vil det v\u00e6re det f\u00f8rste omr\u00e5det nord for polarsirkelen som oppn\u00e5r en slik status. En slik status vil bidra til at vi kan bringe kunnskap om det nordnorske hverdags- og kulturliv ut i Europa, samt bidra til \u00e5 koble det europeiske perspektivet enda n\u00e6rmere Nordland og de som bor her. <\/p>
<\/p>
De store kulturinstitusjonene i Nordland har v\u00e6rt involvert i s\u00f8knadsskrivingen s\u00e5 langt, og alle byregionene i Nordland har gitt sine innspill. Prosjektet har Bod\u00f8 kommune som formell s\u00f8ker, men hele Nordland skal involveres og en eventuell status skal gi et kulturelt l\u00f8ft for hele Nordland. Nordland fylkeskommune, storbynettverket for kultur og en rekke andre byer har uttalt sin st\u00f8tte til s\u00f8knaden. Med status som Europeisk kulturhovedstad vil Europas blikk bli vendt mot Nordland og Bod\u00f8. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:
<\/p>
- St\u00f8tte Bod\u00f8s s\u00f8knad om \u00e5 bli europeisk kulturhovedstad.<\/li>
- Jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass n\u00f8dvendig statlig garanti for \u00e5 sikre finansieringen av prosjektet. <\/li><\/ul>
<\/p>
<\/p>
6. Avgiftenem\u00e5 ned og kortbanenettet styrkes <\/b><\/p>
<\/b><\/p>
Nordland H\u00f8yre er bekymret for utviklinga og fremtiden til kortbanenettet. Staten kj\u00f8per flyruter p\u00e5 kortbanenettet for vel 700 millioner. <\/p>
<\/p>
Sm\u00e5flyplassene er avgj\u00f8rende viktig for befolkning og n\u00e6ringslivet i Nordland, og ofte er kortbanenettet eneste transportalternativ og kollektivtilbud mellom lokalsamfunn og til resten av landet. <\/p>
<\/p>
Wider\u00f8e legger n\u00e5 ned en rekke kommersielle flyruter i fylket – med begrunnelse i ul\u00f8nnsomhet som f\u00f8lge av h\u00f8yt avgiftsniv\u00e5, og at Wider\u00f8e i h\u00f8st har hatt sv\u00e6rt mange kanselleringer som f\u00f8lge av teknisk svikt og mannskapsmangel. Nordland H\u00f8yre vil p\u00e5peke at dette er sv\u00e6rt uheldig og f\u00e5r store konsekvenser for befolkning og lokalsamfunn. <\/p>
De senere \u00e5rene har avgiftsniv\u00e5et p\u00e5 kortbanenettet \u00f8kt betydelig, og p\u00e5 toppen av dette kom innf\u00f8ringen av flypassasjeravgiften. I statsbudsjettet foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 senke flypassasjeravgiften fra 83 til 75 kroner. Nedgangen er etter Nordland H\u00f8yres oppfatning for liten til \u00e5 f\u00e5 effekt. <\/p>
<\/p>
Folk og n\u00e6ringsliv i store deler av Nord Norge opplever i sum at de har f\u00e5tt et mye d\u00e5rligere flytilbud p\u00e5 kortbanenettet og at dette g\u00e5r utover aktiviteten i samfunnslivet. Nordland H\u00f8yre opplever dette som et hinder for fortsatt vekst i en landsdel som g\u00e5r s\u00e5 det suser. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- At det snarlig m\u00e5 foretas en reduksjon i avgiftsbelastningen for fly med mindre enn 50 seter som operer p\u00e5 kortbanenettet.<\/li>
- At det skal foretas en gjennomgang og tilpassing av virkemidler p\u00e5 kortbanenettet for \u00e5 oppn\u00e5 l\u00f8nnsom kommersiell drift, med moderne materiell, lavere priser og et bedre flytilbud for befolkningen. <\/li>
- At det vurderes hvorvidt statlig kj\u00f8p av flere fot- ruter kan v\u00e6re et alternativ til kommersiell drift av flyruter p\u00e5 kortbanenettet. <\/li>
- Jobbe for at framtidens fly p\u00e5 kortbanenettet blir b\u00e5de effektive, rimelige i drift og milj\u00f8 og klimavennlige \u2013 for eksempel ved \u00e5 ta i bruk milj\u00f8vennlig drivstoff, nye energikilder som elektrisitet, hydrogen og\/eller hybridl\u00f8sninger.<\/li><\/ul>
<\/p>
<\/b><\/p>
7. Ja til utvikling i nordomr\u00e5dene<\/b><\/p>
<\/p>
Nordomr\u00e5dene gir store utviklingsmuligheter med betydning for hele landet. Norges havomr\u00e5der er mange ganger st\u00f8rre en landarealet, og utgj\u00f8r en betydelig ressurs og verdi for landets vekst og utvikling. Om lag 80 prosent av Norges havarealer ligger nord for polarsirkelen. Nordland og And\u00f8ya har et unikt kompetansemilj\u00f8 innen h\u00f8yteknologi og space<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre skal f\u00f8re en kunnskaps- og forskningsbasert klima- og milj\u00f8politikk som tar vare p\u00e5 naturmangfoldet, naturressursene og som n\u00e5r m\u00e5lene i Paris-avtalen. Det er det viktigste l\u00f8ftet vi kan gi til neste generasjon. <\/p>
<\/p>
Sj\u00f8matn\u00e6ringen har et stort vekstpotensial. Vi forsker ogs\u00e5 p\u00e5 nye havn\u00e6ringer, som Norge har lang tradisjon for \u00e5 drive forsvarlig og b\u00e6rekraftig ressursforvaltning og n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5. V\u00e5re veivalg for framtidig utvikling i nord skal legge til rette for \u00f8kt aktivitet innenfor milj\u00f8messig forsvarlige rammer.<\/p>
<\/p>
Havomr\u00e5dene utenfor Lofoten,Vester\u00e5len og Senja er av de mest unike, ressursrike og verdifulle omr\u00e5deneNorge har, og m\u00e5 forvaltes med klokskap for de kommende generasjoner. H\u00f8yresetter sin stolthet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re kunnskapspartiet, lytte til faglige r\u00e5d og f\u00f8rekunnskapsbasert politikk. Vi kan da heller ikke se bort ifra advarslene frafagmilj\u00f8er innen klima og milj\u00f8.<\/p>
<\/p>
Det er mulig \u00e5 kombinere hensynettil klima- og milj\u00f8hensyn med gode rammebetingelser for norskpetroleumsvirksomhet i tiden fremover. Norge har store arealer for utvinning avpetroleum, som Nordland H\u00f8yre er positiv til \u00e5 drifte og utvikle. NordlandH\u00f8yre mener det finnes argumenter for hvorfor norsk gass kan v\u00e6re en del avklimal\u00f8sningen. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 argumentere for hvorfor petroleumsn\u00e6ringenskal f\u00e5 tilgang til nye letearealer. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Satse sterkt p\u00e5 fornybare ressurser, maritime og marine n\u00e6ringer, bioprospektering og mineralutvinning p\u00e5 havbunnen i nordomr\u00e5dene<\/li>
- Satse p\u00e5 fornybare og gr\u00f8nne n\u00e6ringer som fiskeri, havbruk, havvind, mineralutvinning og marin biomasseproduksjon.<\/li>
- Bruke omr\u00e5dene i LoVeSe som Norges beste eksempel b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt p\u00e5 hvordan bygge en sj\u00f8mat og marin n\u00e6ring p\u00e5 ypperste kvalitet og b\u00e6rekraft.<\/li>
- Det etableres et nasjonalt dronesenter p\u00e5 And\u00f8ya<\/li>
- Det etableres et internasjonalt satelittoppskytingsfelt for sm\u00e5satelitter p\u00e5 And\u00f8y<\/li><\/ul>
<\/p>
<\/p><\/div>\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
<\/p>
<\/p>
<\/p>
S\u00e5 sent som i fjor viste Norges Sv\u00f8mmeforbund til at omtrent halvparten av norske ti\u00e5ringer kan sv\u00f8mme. Norge er desidert verst i Norden. For \u00e5 v\u00e6re sv\u00f8mmedyktig i Norden m\u00e5 man kunne sv\u00f8mme 200 meter uten stopp. Island er best i Norden, hvor 96 % av ti\u00e5ringer er sv\u00f8mmedyktige. I Sverige 92 %, Danmark 79 % og Finland 72 %, Norge er alts\u00e5 langt bak med sine 53 %. Likevel ser vi at kommunene nedprioriterer sv\u00f8mmeundervisning ved \u00e5 legge ned flere basseng i kommunene. Satsningen sentralisertsv\u00f8mmeundervisning<\/i>, hvor ett basseng i kommunen opprettholdes fungerer ikke i kommuner med spredd beboelse. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre mener at dette er et problem kommunene i kystfylket Nordland burde ta p\u00e5 st\u00f8rste alvor. Sentralisertsv\u00f8mmeundervisning<\/i> resulterer i nesten samtlige tilfeller redusering i antallet sv\u00f8mmetimer i l\u00f8pet av et skole\u00e5r. Barn klarer som regel ikke \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 sv\u00f8mme med slik sporadisk undervisning, derfor burde de bassengene som kan holdes \u00e5pne for barn, holdes \u00e5pen. Basseng er dyre i drift, men n\u00e5r nabolandene v\u00e5re har opp mot dobbelt s\u00e5 h\u00f8y sv\u00f8mmedyktighet enn det vi har, burde vi investere. Sommeren som gikk var en av de verste n\u00e5r det gjelder drukningsulykker, og Nordland b\u00f8r g\u00e5 som en frontfigur for \u00e5 sikre at barn l\u00e6rer seg \u00e5 sv\u00f8mme tidlig. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Jobbe aktivt for \u00e5 gjen\u00e5pne basseng som er mulig \u00e5 holde i drift<\/li>
- Satse og investere mer i sv\u00f8mmeundervisning for barn<\/li>
- Ha som m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re best i Norden p\u00e5 sv\u00f8mmeundervisning<\/li>
- Satse mer p\u00e5 sv\u00f8mming i tidlig alder f\u00f8r mellomtrinnet<\/li><\/ul>
<\/p>
<\/p>4. Desentraliser de nye fylkeskommunale oppgavene<\/strong><\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre er forn\u00f8yd med de foresl\u00e5tte overf\u00f8ringene av oppgaver i forbindelse med regionreformen, og mener det vil styrke fylkeskommunens mulighet til \u00e5 bidra til positiv, regional samfunnsutvikling. Forslagene vil styrke demokratiet, desentralisere makt til det beste for innbyggerne, og f\u00f8re til bedre og mer effektiv bruk av virkemidler.<\/p>
Saken behandles i Stortinget i H\u00f8stsesjonen 2018. Den nye strukturen skal v\u00e6re p\u00e5 plass fra 1.1. 2020. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre mener de nye oppgavene og arbeidsplassene som f\u00f8lger med, b\u00f8r fordeles p\u00e5 flere av regionsentrene i Nordland. Det m\u00e5 gj\u00f8res en utredning p\u00e5 hvilke av dagens og fremtidens fylkeskommunale oppgaver som ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 ligge i fylkeshovedstaden. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:
– S\u00e5 langt det er hensiktsmessig legge nye, fylkeskommunale arbeidsplasser ut i flere regionsentre i Nordland. <\/p>
<\/p>
<\/p>5. Bod\u00f8 someuropeisk kulturhovedstad<\/b><\/p>
<\/p>
Bod\u00f8 kommune har n\u00e5 levert sin f\u00f8rste prekvalifiseringss\u00f8knad om \u00e5 bli Europeisk kulturhovedstad. I l\u00f8pet av tiden f\u00f8r jul vil en jury avgj\u00f8re om Bod\u00f8 kvalifiserer til \u00e5 sende en endelig s\u00f8knad neste \u00e5r.<\/p>
<\/p>Prosjektet har tittelen \u00abArctiulation\u00bb, som henspeiler b\u00e5de til det arktiske, til det \u00e5 kommunisere, til kultur og til kunst. Prosjektet skal trekke de lange linjene omkring endringer i Bod\u00f8 og Nordland, om hvordan fiske og b\u00e5ter har v\u00e6rt en viktig del av historien, og hvordan natur og kunst spiller p\u00e5 lag i v\u00e5r landsdel. <\/p>
<\/p>
Om Bod\u00f8 og Nordland f\u00e5r status om Europeisk kulturhovedstad vil det v\u00e6re det f\u00f8rste omr\u00e5det nord for polarsirkelen som oppn\u00e5r en slik status. En slik status vil bidra til at vi kan bringe kunnskap om det nordnorske hverdags- og kulturliv ut i Europa, samt bidra til \u00e5 koble det europeiske perspektivet enda n\u00e6rmere Nordland og de som bor her. <\/p>
<\/p>
De store kulturinstitusjonene i Nordland har v\u00e6rt involvert i s\u00f8knadsskrivingen s\u00e5 langt, og alle byregionene i Nordland har gitt sine innspill. Prosjektet har Bod\u00f8 kommune som formell s\u00f8ker, men hele Nordland skal involveres og en eventuell status skal gi et kulturelt l\u00f8ft for hele Nordland. Nordland fylkeskommune, storbynettverket for kultur og en rekke andre byer har uttalt sin st\u00f8tte til s\u00f8knaden. Med status som Europeisk kulturhovedstad vil Europas blikk bli vendt mot Nordland og Bod\u00f8. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:
<\/p>- St\u00f8tte Bod\u00f8s s\u00f8knad om \u00e5 bli europeisk kulturhovedstad.<\/li>
- Jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass n\u00f8dvendig statlig garanti for \u00e5 sikre finansieringen av prosjektet. <\/li><\/ul>
<\/p>
<\/p>6. Avgiftenem\u00e5 ned og kortbanenettet styrkes <\/b><\/p>
<\/b><\/p>Nordland H\u00f8yre er bekymret for utviklinga og fremtiden til kortbanenettet. Staten kj\u00f8per flyruter p\u00e5 kortbanenettet for vel 700 millioner. <\/p>
<\/p>Sm\u00e5flyplassene er avgj\u00f8rende viktig for befolkning og n\u00e6ringslivet i Nordland, og ofte er kortbanenettet eneste transportalternativ og kollektivtilbud mellom lokalsamfunn og til resten av landet. <\/p>
<\/p>Wider\u00f8e legger n\u00e5 ned en rekke kommersielle flyruter i fylket – med begrunnelse i ul\u00f8nnsomhet som f\u00f8lge av h\u00f8yt avgiftsniv\u00e5, og at Wider\u00f8e i h\u00f8st har hatt sv\u00e6rt mange kanselleringer som f\u00f8lge av teknisk svikt og mannskapsmangel. Nordland H\u00f8yre vil p\u00e5peke at dette er sv\u00e6rt uheldig og f\u00e5r store konsekvenser for befolkning og lokalsamfunn. <\/p>
De senere \u00e5rene har avgiftsniv\u00e5et p\u00e5 kortbanenettet \u00f8kt betydelig, og p\u00e5 toppen av dette kom innf\u00f8ringen av flypassasjeravgiften. I statsbudsjettet foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 senke flypassasjeravgiften fra 83 til 75 kroner. Nedgangen er etter Nordland H\u00f8yres oppfatning for liten til \u00e5 f\u00e5 effekt. <\/p>
<\/p>Folk og n\u00e6ringsliv i store deler av Nord Norge opplever i sum at de har f\u00e5tt et mye d\u00e5rligere flytilbud p\u00e5 kortbanenettet og at dette g\u00e5r utover aktiviteten i samfunnslivet. Nordland H\u00f8yre opplever dette som et hinder for fortsatt vekst i en landsdel som g\u00e5r s\u00e5 det suser. <\/p>
<\/p>Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- At det snarlig m\u00e5 foretas en reduksjon i avgiftsbelastningen for fly med mindre enn 50 seter som operer p\u00e5 kortbanenettet.<\/li>
- At det skal foretas en gjennomgang og tilpassing av virkemidler p\u00e5 kortbanenettet for \u00e5 oppn\u00e5 l\u00f8nnsom kommersiell drift, med moderne materiell, lavere priser og et bedre flytilbud for befolkningen. <\/li>
- At det vurderes hvorvidt statlig kj\u00f8p av flere fot- ruter kan v\u00e6re et alternativ til kommersiell drift av flyruter p\u00e5 kortbanenettet. <\/li>
- Jobbe for at framtidens fly p\u00e5 kortbanenettet blir b\u00e5de effektive, rimelige i drift og milj\u00f8 og klimavennlige \u2013 for eksempel ved \u00e5 ta i bruk milj\u00f8vennlig drivstoff, nye energikilder som elektrisitet, hydrogen og\/eller hybridl\u00f8sninger.<\/li><\/ul>
<\/p>
<\/b><\/p>7. Ja til utvikling i nordomr\u00e5dene<\/b><\/p>
<\/p>
Nordomr\u00e5dene gir store utviklingsmuligheter med betydning for hele landet. Norges havomr\u00e5der er mange ganger st\u00f8rre en landarealet, og utgj\u00f8r en betydelig ressurs og verdi for landets vekst og utvikling. Om lag 80 prosent av Norges havarealer ligger nord for polarsirkelen. Nordland og And\u00f8ya har et unikt kompetansemilj\u00f8 innen h\u00f8yteknologi og space<\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre skal f\u00f8re en kunnskaps- og forskningsbasert klima- og milj\u00f8politikk som tar vare p\u00e5 naturmangfoldet, naturressursene og som n\u00e5r m\u00e5lene i Paris-avtalen. Det er det viktigste l\u00f8ftet vi kan gi til neste generasjon. <\/p>
<\/p>
Sj\u00f8matn\u00e6ringen har et stort vekstpotensial. Vi forsker ogs\u00e5 p\u00e5 nye havn\u00e6ringer, som Norge har lang tradisjon for \u00e5 drive forsvarlig og b\u00e6rekraftig ressursforvaltning og n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5. V\u00e5re veivalg for framtidig utvikling i nord skal legge til rette for \u00f8kt aktivitet innenfor milj\u00f8messig forsvarlige rammer.<\/p>
<\/p>
Havomr\u00e5dene utenfor Lofoten,Vester\u00e5len og Senja er av de mest unike, ressursrike og verdifulle omr\u00e5deneNorge har, og m\u00e5 forvaltes med klokskap for de kommende generasjoner. H\u00f8yresetter sin stolthet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re kunnskapspartiet, lytte til faglige r\u00e5d og f\u00f8rekunnskapsbasert politikk. Vi kan da heller ikke se bort ifra advarslene frafagmilj\u00f8er innen klima og milj\u00f8.<\/p>
<\/p>
Det er mulig \u00e5 kombinere hensynettil klima- og milj\u00f8hensyn med gode rammebetingelser for norskpetroleumsvirksomhet i tiden fremover. Norge har store arealer for utvinning avpetroleum, som Nordland H\u00f8yre er positiv til \u00e5 drifte og utvikle. NordlandH\u00f8yre mener det finnes argumenter for hvorfor norsk gass kan v\u00e6re en del avklimal\u00f8sningen. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 argumentere for hvorfor petroleumsn\u00e6ringenskal f\u00e5 tilgang til nye letearealer. <\/p>
<\/p>
Nordland H\u00f8yre vil:<\/p>
- Satse sterkt p\u00e5 fornybare ressurser, maritime og marine n\u00e6ringer, bioprospektering og mineralutvinning p\u00e5 havbunnen i nordomr\u00e5dene<\/li>
- Satse p\u00e5 fornybare og gr\u00f8nne n\u00e6ringer som fiskeri, havbruk, havvind, mineralutvinning og marin biomasseproduksjon.<\/li>
- Bruke omr\u00e5dene i LoVeSe som Norges beste eksempel b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt p\u00e5 hvordan bygge en sj\u00f8mat og marin n\u00e6ring p\u00e5 ypperste kvalitet og b\u00e6rekraft.<\/li>
- Det etableres et nasjonalt dronesenter p\u00e5 And\u00f8ya<\/li>
- Det etableres et internasjonalt satelittoppskytingsfelt for sm\u00e5satelitter p\u00e5 And\u00f8y<\/li><\/ul>
<\/p>
<\/p><\/div>\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/9\/2026\/04\/Dokument-uten-navn-09.02.2026-1-1536x804-1-768x402.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t