H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 24. august 2021<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/9\/2021\/08\/BLT-MDK.jpg\")
<\/div>Nordland H\u00f8yres 1. og 2. kandidat bes\u00f8ker en gr\u00fcnderbedrift i Nesna.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nVi har tatt oss god tid til \u00e5 snakke med ulike lag av befolkningen p\u00e5 Nesna. Det gj\u00f8r inntrykk n\u00e5r man m\u00f8ter Folkeaksjonen og andre som vil kjempe for et godt studietilbud p\u00e5 Nesna. Som politikere mener vi at vi har en plikt til se helheten, ikke bare jatte med det siste taler har sagt. Lytte til innspillene, men ogs\u00e5 stake ut en ny kurs og bidra til en god fremtidig samfunnsutvikling.<\/p>\n\n\n\n
Det krever et helhetlig overblikk \u00e5 ha ambisjoner p\u00e5 Nesnas vegne. Nesna ligger under en times kj\u00f8ring fra Mo i Rana hvor det vil skapes opptil 1500 nye industriarbeidsplasser. Man forventer en befolkningsvekst p\u00e5 10 000 mennesker der. Boligmarkedet p\u00e5 Mo er allerede hett. Det vil trengs b\u00e5de flere steder \u00e5 bosette seg i omkringliggende omr\u00e5der, og det er et stort behov for kompetanse og arbeidsfolk som skal dekkes opp.<\/p>\n\n\n\n
Utviklingen p\u00e5 Mo kan heller ikke ses adskilt fra Nesnas egen industri med utgangspunkt i Westcon. Det ligger store muligheter for oppdrag knyttet til havvind kun noen \u00e5r frem i tid. Dette har vi hatt samtaler med Tina Bru om. N\u00e5 skal det settes i gang nye utredninger av omr\u00e5der for fremtidig \u00e5pning, og det ser vi frem til. Helgelandskysten skal ogs\u00e5 vurderes p\u00e5 nytt. Fellesnevneren for industriutviklingen i regionen er at klimautslippene skal ned, jobbskapingen opp.<\/p>\n\n\n\n
Ute i skj\u00e6rg\u00e5rden fra Nesna ligger Lur\u00f8y, et kraftsentrum for havbruk selv i nasjonal m\u00e5lestokk. Der ute har de ikke opplevd noen befolkningsnedgang men trenger flere mennesker med rett kompetanse til et n\u00e6ringsliv som satser. Industrimilj\u00f8ene i Mosj\u00f8en og Sandnessj\u00f8en melder ogs\u00e5 om behov for mer kompetent arbeidskraft. I Nesna selv er man overrepresentert med lovende gr\u00fcnderbedrifter og et reiseliv i vekst.<\/p>\n\n\n\n
Alt dette vil de fleste nordlandspolitikerne helst ikke snakke om. De foretrekker elendighetsbeskrivelsen. Men hva betyr alt dette egentlig for Nesna? Jo, det er en sterk vekst i hele regionen. Det skapes masse jobber og hovedutfordringen er folk med rett kompetanse. Nesna har en godt utbygd campus og erfaring med \u00e5 tilby kompetanse og studietilbud.<\/p>\n\n\n\n
Regjeringen la i juni frem en strategi for desentralisert utdanning. Man skulle tro den var skreddersydd for utfordringene i Helgelandsregionen. Et hovedtiltak er \u00e5 st\u00f8tte opp om lokale studiesentere som skal svare p\u00e5 behovet for kompetanse som det lokale n\u00e6ringslivet ettersp\u00f8r. Et slikt studiesenter kan tilby hva det m\u00e5tte v\u00e6re, men tilbudet m\u00e5 gis i samarbeid med et anerkjent universitet, h\u00f8gskole eller teknisk fagskole for \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet.<\/p>\n\n\n\n
Regionen trenger folk som kan automasjon til prosesser i batteriproduksjon. Fagarbeidere og ingeni\u00f8rer til leverand\u00f8rindustrien og aluminiumsproduksjon. Kompetanse innen havbruk og reiseliv. I tillegg trengs kanskje et modulbasert tilbud for rollen som distriktsskolel\u00e6rer, i tr\u00e5d med Campus Nensas lange tradisjoner.<\/p>\n\n\n\n
Rapporten utgitt av Jenny Myklebust og Aino Olaisen er inne p\u00e5 mye av dette. Men ingen har plukket det opp. Som de eneste nordlandspolitikerne tar vi n\u00e5 til orde for \u00e5 skape noe nytt med utgangspunkt i Campus Nesna. Noe som er fremtidsrettet og svarer p\u00e5 det store behovet for kompetanse som n\u00e6ringslivet i regionen ettersp\u00f8r. Noe som faktisk kan skape vekst i lokalsamfunnet b\u00e5de i studier, jobber, befolkning og muligheter. Campus Nesna b\u00f8r utvikles til et flerdisiplin\u00e6rt lokalt studiesenter som utformes i tett samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv i Helgelandsregionen. Et slikt initiativ er overmodent for \u00e5 tas.<\/p>\n\n\n\n
Alle som har satt seg inn i Nesna-saken vet at en selvstendig l\u00e6rerh\u00f8gskole vil streve hardt med de nye kvalitetskravene som er fastsatt nasjonalt. Dette er kvalitetskrav som er like viktige for elever i bygd som i by, men som til gjengjeld gj\u00f8r det krevende \u00e5 v\u00e6re et lite, selvstendig studiested. \u00c5 gjenopprette akkurat det som var, vil hverken utvikle Nesna, endre befolkningsutviklingen, eller tappe inn p\u00e5 den fenomenale utviklingen som regionen rundt n\u00e5 gjennomg\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Derfor sier vi: Det Nesna trenger er st\u00f8rre ambisjoner. Eller sagt med Olav Duuns klokskap: \u00abNye ting m\u00e5 ha lov \u00e5 skje dei og\u00bb.<\/p>\n\n\n
<\/div>Vi har tatt oss god tid til \u00e5 snakke med ulike lag av befolkningen p\u00e5 Nesna. Det gj\u00f8r inntrykk n\u00e5r man m\u00f8ter Folkeaksjonen og andre som vil kjempe for et godt studietilbud p\u00e5 Nesna. Som politikere mener vi at vi har en plikt til se helheten, ikke bare jatte med det siste taler har sagt. Lytte til innspillene, men ogs\u00e5 stake ut en ny kurs og bidra til en god fremtidig samfunnsutvikling.<\/p>\n\n\n\n
Det krever et helhetlig overblikk \u00e5 ha ambisjoner p\u00e5 Nesnas vegne. Nesna ligger under en times kj\u00f8ring fra Mo i Rana hvor det vil skapes opptil 1500 nye industriarbeidsplasser. Man forventer en befolkningsvekst p\u00e5 10 000 mennesker der. Boligmarkedet p\u00e5 Mo er allerede hett. Det vil trengs b\u00e5de flere steder \u00e5 bosette seg i omkringliggende omr\u00e5der, og det er et stort behov for kompetanse og arbeidsfolk som skal dekkes opp.<\/p>\n\n\n\n
Utviklingen p\u00e5 Mo kan heller ikke ses adskilt fra Nesnas egen industri med utgangspunkt i Westcon. Det ligger store muligheter for oppdrag knyttet til havvind kun noen \u00e5r frem i tid. Dette har vi hatt samtaler med Tina Bru om. N\u00e5 skal det settes i gang nye utredninger av omr\u00e5der for fremtidig \u00e5pning, og det ser vi frem til. Helgelandskysten skal ogs\u00e5 vurderes p\u00e5 nytt. Fellesnevneren for industriutviklingen i regionen er at klimautslippene skal ned, jobbskapingen opp.<\/p>\n\n\n\n
Ute i skj\u00e6rg\u00e5rden fra Nesna ligger Lur\u00f8y, et kraftsentrum for havbruk selv i nasjonal m\u00e5lestokk. Der ute har de ikke opplevd noen befolkningsnedgang men trenger flere mennesker med rett kompetanse til et n\u00e6ringsliv som satser. Industrimilj\u00f8ene i Mosj\u00f8en og Sandnessj\u00f8en melder ogs\u00e5 om behov for mer kompetent arbeidskraft. I Nesna selv er man overrepresentert med lovende gr\u00fcnderbedrifter og et reiseliv i vekst.<\/p>\n\n\n\n
Alt dette vil de fleste nordlandspolitikerne helst ikke snakke om. De foretrekker elendighetsbeskrivelsen. Men hva betyr alt dette egentlig for Nesna? Jo, det er en sterk vekst i hele regionen. Det skapes masse jobber og hovedutfordringen er folk med rett kompetanse. Nesna har en godt utbygd campus og erfaring med \u00e5 tilby kompetanse og studietilbud.<\/p>\n\n\n\n
Regjeringen la i juni frem en strategi for desentralisert utdanning. Man skulle tro den var skreddersydd for utfordringene i Helgelandsregionen. Et hovedtiltak er \u00e5 st\u00f8tte opp om lokale studiesentere som skal svare p\u00e5 behovet for kompetanse som det lokale n\u00e6ringslivet ettersp\u00f8r. Et slikt studiesenter kan tilby hva det m\u00e5tte v\u00e6re, men tilbudet m\u00e5 gis i samarbeid med et anerkjent universitet, h\u00f8gskole eller teknisk fagskole for \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet.<\/p>\n\n\n\n
Regionen trenger folk som kan automasjon til prosesser i batteriproduksjon. Fagarbeidere og ingeni\u00f8rer til leverand\u00f8rindustrien og aluminiumsproduksjon. Kompetanse innen havbruk og reiseliv. I tillegg trengs kanskje et modulbasert tilbud for rollen som distriktsskolel\u00e6rer, i tr\u00e5d med Campus Nensas lange tradisjoner.<\/p>\n\n\n\n
Rapporten utgitt av Jenny Myklebust og Aino Olaisen er inne p\u00e5 mye av dette. Men ingen har plukket det opp. Som de eneste nordlandspolitikerne tar vi n\u00e5 til orde for \u00e5 skape noe nytt med utgangspunkt i Campus Nesna. Noe som er fremtidsrettet og svarer p\u00e5 det store behovet for kompetanse som n\u00e6ringslivet i regionen ettersp\u00f8r. Noe som faktisk kan skape vekst i lokalsamfunnet b\u00e5de i studier, jobber, befolkning og muligheter. Campus Nesna b\u00f8r utvikles til et flerdisiplin\u00e6rt lokalt studiesenter som utformes i tett samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv i Helgelandsregionen. Et slikt initiativ er overmodent for \u00e5 tas.<\/p>\n\n\n\n
Alle som har satt seg inn i Nesna-saken vet at en selvstendig l\u00e6rerh\u00f8gskole vil streve hardt med de nye kvalitetskravene som er fastsatt nasjonalt. Dette er kvalitetskrav som er like viktige for elever i bygd som i by, men som til gjengjeld gj\u00f8r det krevende \u00e5 v\u00e6re et lite, selvstendig studiested. \u00c5 gjenopprette akkurat det som var, vil hverken utvikle Nesna, endre befolkningsutviklingen, eller tappe inn p\u00e5 den fenomenale utviklingen som regionen rundt n\u00e5 gjennomg\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Derfor sier vi: Det Nesna trenger er st\u00f8rre ambisjoner. Eller sagt med Olav Duuns klokskap: \u00abNye ting m\u00e5 ha lov \u00e5 skje dei og\u00bb.<\/p>\n\n\n