H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 7. september 2022<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 8 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/9\/2022\/09\/4732505351_bfe123eb8b_b.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nDen fjerde januar 2022 skrev H\u00f8yre i Nord-Norge brev til regjeringen St\u00f8re om viktigheten av flere kraftlinjer innad i regionen for \u00e5 styrke utviklingsmulighetene. Det var 100 folkevalgte i H\u00f8yre fra alle regioner av Nord-Norge, som var samlet for \u00e5 snakke om utviklingen av Nord-Norge<\/strong>. I v\u00e5rt brev skrev vi bl.a.: \u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n\u00abKraftlinjer er viktig infrastruktur for \u00e5 muliggj\u00f8re fremtidig vekst og utvikling. Det er s\u00e6rdeles viktig at regjeringen prim\u00e6rt satser ressurser p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for \u00f8nskede utbedringer i Nord-Norge, fremfor \u00e5 satse ressurser p\u00e5 \u00e5 bygge infrastruktur for \u00e5 frakte mer kraft ut av landsdelen. Nord-Norge st\u00e5r overfor betydelige demografiske utfordringer b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tilflytting til landsdelen, men ogs\u00e5 alderssammensetningen for mange av Nord-Norges kommuner. Utviklingen krever at regjeringen igangsetter tiltak som kan bidra til \u00e5 sikre at befolkningen i fremtiden vil f\u00e5 tilbud om basale velferdstilbud. Et slik vektig tiltak er \u00e5 s\u00f8rge for at kraftoverskuddet i Nord-Norge kan anvendes p\u00e5 \u00e5 skape ny virksomhet i hele landsdelen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5r stortingsrepresentant B\u00e5rd Ludvig Thorheim har pliktoppfyllende fulgt opp dette \u00f8nsket fra Nord-Norge. B\u00e5de i Stortinget og innad i eget parti. Han vet hva landsdelen \u00f8nsker og hva som er til det beste for utviklingen i sitt valgdistrikt. \u00a0Det \u00f8nskes at han skal fortsette \u00e5 ivareta b\u00e5de regionens og nasjonale interesser i denne saken som er betent i flere partier.<\/p>\n\n\n\n
I det siste \u00e5ret har det etter hvert som prisene har \u00f8kt, blitt mer fokus p\u00e5 str\u00f8mpriser som belaster \u00f8konomien uforholdsmessig mye for store deler av befolkningen og n\u00e6ringslivet. Noen partier \u00f8nsker \u00e5 utjevne forskjellene mellom nord og s\u00f8r i Norge. Budskapet som formidles er at Nord-Norge b\u00f8r betale det samme som s\u00f8r i landet. \u00abDet er urettferdig at det er billigere i Nord, enn i S\u00f8r!\u00bb Det innbyggerne og n\u00e6ringsakt\u00f8rene i Norge \u00f8nsker er \u00e5 betale den samme lave prisen som alle i Nord-Norge har gjort det siste halve \u00e5ret. De 10 foreg\u00e5ende \u00e5r, hvor energiutgiftene for husholdningene har v\u00e6rt h\u00f8yere i Nord-Norge, har ikke dette v\u00e6rt tema. Det styrker ikke landets konkurransekraft \u00e5 f\u00e5 l\u00f8ftet energiprisene i Nord-Norge. Et av Norges konkurransefortrinn for innenlands industri har alltid v\u00e6rt tilgang p\u00e5 rimelig energi. Det konkurransefortrinnet b\u00f8r ikke Norge gi fra seg uten kamp.<\/p>\n\n\n\n
Kraftbalansen i Nord-Norge er positiv, og overskuddskraften i fra nord l\u00f8per over til Sverige, Finland og Russland i overf\u00f8ringskabler. Alts\u00e5 utenlandskabler! I perioder med underskudd p\u00e5 kraft i Nord, l\u00f8per det kraft over utenlandskablene fra Sverige til Nord-Norge. Sverige har meget stor overf\u00f8ringskapasitet nord-s\u00f8r, noe som vil utgj\u00f8re en utfordring n\u00e5r det skal bygges overf\u00f8ringslinjer mellom Nord og S\u00f8r i Norge. \u00abMonstermastene\u00bb som vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for at nordnorsk str\u00f8m skal str\u00f8mme langs en ny overf\u00f8ringsvei, vil m\u00e5tte v\u00e6re enorme. Eller s\u00e5 m\u00e5 nordnorsk leveringssikkerhet og samarbeid over landegrensen med Sverige, ofres ved \u00e5 blokkere overf\u00f8ringskablene inn i Sverige, dersom str\u00f8m skal str\u00f8mme sydover i nye forbindelser i Norge.<\/p>\n\n\n\n
I Sverige og Finland har det blitt bygget ut industriarbeidsplasser i nord, selv om de har mye ledig overf\u00f8ringskapasitet s\u00f8rover. Den lave energiprisen har skapt flere industrieventyr \u2013 og som Norge b\u00f8r ta l\u00e6rdom fra. I Nord -Norge arbeides det med 18 kjente hydrogenproduksjons prosjekter, fra Berlev\u00e5g i nord til Mosj\u00f8en i s\u00f8r. I tillegg er man i Narvik i gang med planer for batteriproduksjon og brenselceller, p\u00e5 Mo med batteriproduksjon og i Mosj\u00f8en ogs\u00e5 med karbonfangst. Det finnes sv\u00e6rt mange slike utviklingsinitiativ i hele Nord-Norge. Statnett skal godkjenne hver ny abonnent som trenger 1 MWh \u2013 selv om Nord-Norge har et overskudd p\u00e5 7-8 TWh, og det tar tid med \u00e5 f\u00e5 godkjenningene.<\/p>\n\n\n\n
Utgiftene for str\u00f8mst\u00f8tteordning av husholdningenes h\u00f8ye str\u00f8mutgifter m\u00e5 flyttes fra forbrukeren til produsentene av kraft. Kraftprodusentene i s\u00f8r henter ut en enorm superprofitt fra str\u00f8mproduksjonen fra den oppst\u00e5tte prissituasjonen. Dette ble p\u00e5pekt av Nordkraft-direkt\u00f8r. Vi mener hans forslag b\u00f8r tas opp til vurdering om \u00e5 snarest p\u00e5legge kraftselskaper en midlertidig \u00abomsetningsavgift\u00bb som henter inn dette overskuddet til fellesskapet, og benyttes til \u00e5 dekke kostnadene med \u00e5 subsidiere forbrukerne sine h\u00f8ye str\u00f8mutgifter. Hvis ikke, er det som n\u00e5 foreg\u00e5r tidenes formuesoverf\u00f8ring fra hele landet sine penger, til noen f\u00e5 kommuner, som eier de regionale kraftprodusentene. F.eks. midlertidig avgift p\u00e5 90% av inntektene fra str\u00f8msalg fra en pris p\u00e5 mer enn 70 \u00f8re pr kwh, skulle akkurat kunne dekke kostnaden forbundet med den nye str\u00f8mst\u00f8tteordningen som er vedtatt. Da forsvinner ikke incitament til \u00e5 produsere str\u00f8m, eller for \u00e5 spare str\u00f8m, men de regionale kraftprodusentene f\u00e5r ikke overf\u00f8rt store formuer fra fellesskapet, og den vedtatte str\u00f8mst\u00f8tteordningen blir selvfinansierende innen kraftsektoren.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Det gr\u00f8nne skiftet medf\u00f8rer bruk av mer elektrisk str\u00f8m innenfor mange omr\u00e5der. Men skal dette skiftet v\u00e6re b\u00e6rekraftig m\u00e5 vi bygge ut mer str\u00f8mproduksjon i hele landet! Norsk fornybar energi skal benyttes til \u00e5 kutte Co2 utslipp i Norge. Energimiksen til Norge inneholder allerede mye fornybar energi. Dermed vil arbeidet med \u00e5 kutte Co2 v\u00e6re mer kostbare i Norge. Vi skal kutte 50% av v\u00e5rt Co2 utslipp med basis i en energimiks som i utgangspunktet kun har 37% karbonbasert energi. De fleste andre land har mer enn 85% karbonbasert energikilder i sin energimiks, som de skal kutte sine Co2 utslipp fra.<\/p>\n\n\n\n
Nordland H\u00f8yre mener:<\/strong><\/p>\n\n\n\n- Vi er krystallklare p\u00e5 at en kraftig fremskyndelse av overf\u00f8ringslinjer inn til det nordligste prisomr\u00e5det vil v\u00e6re sv\u00e6rt skadelig for industribygging og samfunnsutviklingen i nord, som for tiden er sv\u00e6rt positiv.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Det er ikke er en fordel for Norge samlet sett dersom Nordland mister sin unike mulighet til \u00e5 tiltrekke oss store gr\u00f8nne industriprosjekter, som har konkurrerende alternativer i de nordlige str\u00f8mprisomr\u00e5dene nord i Sverige og Finland. Norge st\u00e5r i fare for \u00e5 miste denne utviklingen til v\u00e5re naboland.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Vi er tydelig b\u00e5de innad i eget parti og utad p\u00e5 at overf\u00f8ringskabler inn i det nordlige prisomr\u00e5det m\u00e5 komme etter hvert, men ikke f\u00f8r i et 2030-tidsperspektiv, slik Statnett sine planer foreskriver.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Vi st\u00f8tter en forsert nettutbygging i hele landet, spesielt er det viktig at regionalnettet som sikrer overf\u00f8ringene til alle regionene av Nord-Norge styrkes, men den viktige industrialiseringen i nord m\u00e5 ikke spilles bort eller skapes usikre rammevilk\u00e5r for. <\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Innad i Nord-Norge er det betydelige og veldokumenterte behov for styrket overf\u00f8ringskapasitet, b\u00e5de for forsyningssikkerhet og gode vilk\u00e5r for n\u00e6ringsutvikling. Dette b\u00f8r v\u00e6re Statnetts fremste prioritet de neste \u00e5rene, sammen med nettutviklingen i S\u00f8r-Norge.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Det m\u00e5 snarest iverksette nye utbyggingstiltak for kraftproduksjon slik at kraftbalansen i Nord-Norge fortsatt vil v\u00e6re positiv etter 2027.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- M\u00e5let for det norske samfunnet skal v\u00e6re gode og forutsigbare rammevilk\u00e5r for \u00e5 st\u00f8tte opp om fortsatt industribygging i Nord-Norge. Eksportverdiene fra Nord-Norge er ventet \u00e5 tredobles frem til 2030 noe som gir inntekter, jobber og velferd for hele landet<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Nett tariffen b\u00f8r utjevnes minimum 90%, slik at prisulempene p\u00e5 transport mange i distriktene av Norge opplever utjevnes. Det er langt dyrere \u00e5 bygge nett der hvor befolkningen er spredt og geografien krevende. Likevel har mange slike omr\u00e5der h\u00f8y verdiskaping og er avhengig av bosetting for \u00e5 ta ut potensialet.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Forslaget fra Nordkraft-direkt\u00f8ren om innf\u00f8ring av midlertidig avgift p\u00e5 omsetning av str\u00f8m b\u00f8r vurderes, fra pris p\u00e5 over 70 \u00f8re p\u00e5 90%.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- H\u00f8yre lanserte sin egen energimelding i mars 2022 \u2013 \u00abEnergi for fremtiden\u00bb som bl.a. peker p\u00e5 behovet og mulige tiltak for \u00e5 hurtig kunne produsere mer energi. H\u00f8yre i Nordland st\u00e5r fullt bak denne meldingen og dets mange gode forslag for raskere utbygging av mer fornybar kraft. <\/li><\/ul>\n\n\n\n
Russland var st\u00f8rste handelspartner for enkelte lokalsamfunn i nord, men deres invasjon av Krim i 2014, og n\u00e5 deres krig med Ukraina, har fjernet det meste av handel og samarbeid i nord. Den nye sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at Norge m\u00e5 styrke v\u00e5r tilstedev\u00e6relse i nord. Det kreves et robust samfunn med levedyktig bosetting for \u00e5 trygge Norges suverenitet og ressurser i nord. Lave energipriser og fornuftig pris p\u00e5 nettleie, bidrar til \u00e5 styrke attraktiviteten for \u00e5 bosette seg og drive n\u00e6ring i Nord-Norge.<\/p>\n\n\n\n
Nord-Norge trenger noen konkurransefortrinn som kan snu befolkningsutviklingen, tiltrekke seg nye innbyggere og industriarbeidsplasser som \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 han av i en landsdel med vakker natur, fantastiske mennesker, og mange ubenyttede muligheter. Det er viktig at det bor folk i nord \u2013 n\u00e6r grensen til Russland, og for \u00e5 utnytte de enorme naturressursene som finnes i nord.<\/p>\n\n\n\n
Vi har stor forst\u00e5else for frustrasjonen over h\u00f8ye str\u00f8mpriser i s\u00f8r. Men p\u00e5 kort sikt m\u00e5 str\u00f8mpriskrisen i s\u00f8r f\u00f8rst og fremst l\u00f8ses med utviklingen av mer kraft i S\u00f8r-Norge, og energi\u00f8konomiserende tiltak.<\/p>\n\n\n\n
Med vennlig hilsen<\/p>\n\n\n\n
Nordland H\u00f8yre <\/p>\n\n\n\n
Beate B\u00f8 Nilsen <\/p>\n\n\n\n
Gruppeleder p\u00e5 fylkestinget <\/p>\n\n\n\n
Eivind Holst <\/p>\n\n\n\n
Fylkesleder <\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nDen fjerde januar 2022 skrev H\u00f8yre i Nord-Norge brev til regjeringen St\u00f8re om viktigheten av flere kraftlinjer innad i regionen for \u00e5 styrke utviklingsmulighetene. Det var 100 folkevalgte i H\u00f8yre fra alle regioner av Nord-Norge, som var samlet for \u00e5 snakke om utviklingen av Nord-Norge<\/strong>. I v\u00e5rt brev skrev vi bl.a.: \u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n \u00abKraftlinjer er viktig infrastruktur for \u00e5 muliggj\u00f8re fremtidig vekst og utvikling. Det er s\u00e6rdeles viktig at regjeringen prim\u00e6rt satser ressurser p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for \u00f8nskede utbedringer i Nord-Norge, fremfor \u00e5 satse ressurser p\u00e5 \u00e5 bygge infrastruktur for \u00e5 frakte mer kraft ut av landsdelen. Nord-Norge st\u00e5r overfor betydelige demografiske utfordringer b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tilflytting til landsdelen, men ogs\u00e5 alderssammensetningen for mange av Nord-Norges kommuner. Utviklingen krever at regjeringen igangsetter tiltak som kan bidra til \u00e5 sikre at befolkningen i fremtiden vil f\u00e5 tilbud om basale velferdstilbud. Et slik vektig tiltak er \u00e5 s\u00f8rge for at kraftoverskuddet i Nord-Norge kan anvendes p\u00e5 \u00e5 skape ny virksomhet i hele landsdelen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n V\u00e5r stortingsrepresentant B\u00e5rd Ludvig Thorheim har pliktoppfyllende fulgt opp dette \u00f8nsket fra Nord-Norge. B\u00e5de i Stortinget og innad i eget parti. Han vet hva landsdelen \u00f8nsker og hva som er til det beste for utviklingen i sitt valgdistrikt. \u00a0Det \u00f8nskes at han skal fortsette \u00e5 ivareta b\u00e5de regionens og nasjonale interesser i denne saken som er betent i flere partier.<\/p>\n\n\n\n I det siste \u00e5ret har det etter hvert som prisene har \u00f8kt, blitt mer fokus p\u00e5 str\u00f8mpriser som belaster \u00f8konomien uforholdsmessig mye for store deler av befolkningen og n\u00e6ringslivet. Noen partier \u00f8nsker \u00e5 utjevne forskjellene mellom nord og s\u00f8r i Norge. Budskapet som formidles er at Nord-Norge b\u00f8r betale det samme som s\u00f8r i landet. \u00abDet er urettferdig at det er billigere i Nord, enn i S\u00f8r!\u00bb Det innbyggerne og n\u00e6ringsakt\u00f8rene i Norge \u00f8nsker er \u00e5 betale den samme lave prisen som alle i Nord-Norge har gjort det siste halve \u00e5ret. De 10 foreg\u00e5ende \u00e5r, hvor energiutgiftene for husholdningene har v\u00e6rt h\u00f8yere i Nord-Norge, har ikke dette v\u00e6rt tema. Det styrker ikke landets konkurransekraft \u00e5 f\u00e5 l\u00f8ftet energiprisene i Nord-Norge. Et av Norges konkurransefortrinn for innenlands industri har alltid v\u00e6rt tilgang p\u00e5 rimelig energi. Det konkurransefortrinnet b\u00f8r ikke Norge gi fra seg uten kamp.<\/p>\n\n\n\n Kraftbalansen i Nord-Norge er positiv, og overskuddskraften i fra nord l\u00f8per over til Sverige, Finland og Russland i overf\u00f8ringskabler. Alts\u00e5 utenlandskabler! I perioder med underskudd p\u00e5 kraft i Nord, l\u00f8per det kraft over utenlandskablene fra Sverige til Nord-Norge. Sverige har meget stor overf\u00f8ringskapasitet nord-s\u00f8r, noe som vil utgj\u00f8re en utfordring n\u00e5r det skal bygges overf\u00f8ringslinjer mellom Nord og S\u00f8r i Norge. \u00abMonstermastene\u00bb som vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for at nordnorsk str\u00f8m skal str\u00f8mme langs en ny overf\u00f8ringsvei, vil m\u00e5tte v\u00e6re enorme. Eller s\u00e5 m\u00e5 nordnorsk leveringssikkerhet og samarbeid over landegrensen med Sverige, ofres ved \u00e5 blokkere overf\u00f8ringskablene inn i Sverige, dersom str\u00f8m skal str\u00f8mme sydover i nye forbindelser i Norge.<\/p>\n\n\n\n I Sverige og Finland har det blitt bygget ut industriarbeidsplasser i nord, selv om de har mye ledig overf\u00f8ringskapasitet s\u00f8rover. Den lave energiprisen har skapt flere industrieventyr \u2013 og som Norge b\u00f8r ta l\u00e6rdom fra. I Nord -Norge arbeides det med 18 kjente hydrogenproduksjons prosjekter, fra Berlev\u00e5g i nord til Mosj\u00f8en i s\u00f8r. I tillegg er man i Narvik i gang med planer for batteriproduksjon og brenselceller, p\u00e5 Mo med batteriproduksjon og i Mosj\u00f8en ogs\u00e5 med karbonfangst. Det finnes sv\u00e6rt mange slike utviklingsinitiativ i hele Nord-Norge. Statnett skal godkjenne hver ny abonnent som trenger 1 MWh \u2013 selv om Nord-Norge har et overskudd p\u00e5 7-8 TWh, og det tar tid med \u00e5 f\u00e5 godkjenningene.<\/p>\n\n\n\n Utgiftene for str\u00f8mst\u00f8tteordning av husholdningenes h\u00f8ye str\u00f8mutgifter m\u00e5 flyttes fra forbrukeren til produsentene av kraft. Kraftprodusentene i s\u00f8r henter ut en enorm superprofitt fra str\u00f8mproduksjonen fra den oppst\u00e5tte prissituasjonen. Dette ble p\u00e5pekt av Nordkraft-direkt\u00f8r. Vi mener hans forslag b\u00f8r tas opp til vurdering om \u00e5 snarest p\u00e5legge kraftselskaper en midlertidig \u00abomsetningsavgift\u00bb som henter inn dette overskuddet til fellesskapet, og benyttes til \u00e5 dekke kostnadene med \u00e5 subsidiere forbrukerne sine h\u00f8ye str\u00f8mutgifter. Hvis ikke, er det som n\u00e5 foreg\u00e5r tidenes formuesoverf\u00f8ring fra hele landet sine penger, til noen f\u00e5 kommuner, som eier de regionale kraftprodusentene. F.eks. midlertidig avgift p\u00e5 90% av inntektene fra str\u00f8msalg fra en pris p\u00e5 mer enn 70 \u00f8re pr kwh, skulle akkurat kunne dekke kostnaden forbundet med den nye str\u00f8mst\u00f8tteordningen som er vedtatt. Da forsvinner ikke incitament til \u00e5 produsere str\u00f8m, eller for \u00e5 spare str\u00f8m, men de regionale kraftprodusentene f\u00e5r ikke overf\u00f8rt store formuer fra fellesskapet, og den vedtatte str\u00f8mst\u00f8tteordningen blir selvfinansierende innen kraftsektoren.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Det gr\u00f8nne skiftet medf\u00f8rer bruk av mer elektrisk str\u00f8m innenfor mange omr\u00e5der. Men skal dette skiftet v\u00e6re b\u00e6rekraftig m\u00e5 vi bygge ut mer str\u00f8mproduksjon i hele landet! Norsk fornybar energi skal benyttes til \u00e5 kutte Co2 utslipp i Norge. Energimiksen til Norge inneholder allerede mye fornybar energi. Dermed vil arbeidet med \u00e5 kutte Co2 v\u00e6re mer kostbare i Norge. Vi skal kutte 50% av v\u00e5rt Co2 utslipp med basis i en energimiks som i utgangspunktet kun har 37% karbonbasert energi. De fleste andre land har mer enn 85% karbonbasert energikilder i sin energimiks, som de skal kutte sine Co2 utslipp fra.<\/p>\n\n\n\n Nordland H\u00f8yre mener:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Russland var st\u00f8rste handelspartner for enkelte lokalsamfunn i nord, men deres invasjon av Krim i 2014, og n\u00e5 deres krig med Ukraina, har fjernet det meste av handel og samarbeid i nord. Den nye sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at Norge m\u00e5 styrke v\u00e5r tilstedev\u00e6relse i nord. Det kreves et robust samfunn med levedyktig bosetting for \u00e5 trygge Norges suverenitet og ressurser i nord. Lave energipriser og fornuftig pris p\u00e5 nettleie, bidrar til \u00e5 styrke attraktiviteten for \u00e5 bosette seg og drive n\u00e6ring i Nord-Norge.<\/p>\n\n\n\n Nord-Norge trenger noen konkurransefortrinn som kan snu befolkningsutviklingen, tiltrekke seg nye innbyggere og industriarbeidsplasser som \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 han av i en landsdel med vakker natur, fantastiske mennesker, og mange ubenyttede muligheter. Det er viktig at det bor folk i nord \u2013 n\u00e6r grensen til Russland, og for \u00e5 utnytte de enorme naturressursene som finnes i nord.<\/p>\n\n\n\n Vi har stor forst\u00e5else for frustrasjonen over h\u00f8ye str\u00f8mpriser i s\u00f8r. Men p\u00e5 kort sikt m\u00e5 str\u00f8mpriskrisen i s\u00f8r f\u00f8rst og fremst l\u00f8ses med utviklingen av mer kraft i S\u00f8r-Norge, og energi\u00f8konomiserende tiltak.<\/p>\n\n\n\n Med vennlig hilsen<\/p>\n\n\n\n Nordland H\u00f8yre <\/p>\n\n\n\n Beate B\u00f8 Nilsen <\/p>\n\n\n\n Gruppeleder p\u00e5 fylkestinget <\/p>\n\n\n\n Eivind Holst <\/p>\n\n\n\n Fylkesleder <\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/9\/2026\/04\/Dokument-uten-navn-09.02.2026-1-1536x804-1-768x402.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t