Fremtidens forsvar skapes nå

Forsvaret må endres for å bli sterkere. Soldatene våre må øve mer, fregattene må seile mer og flyene må fly mer. Større deler av Forsvaret skal være tilgjengelig og klar til innsats på kort varsel. Regjeringens langtidsplan gir et bedre forsvar, og Trøndelag spiller en nøkkelrolle. 

Stortinget skal denne høsten behandle forslaget til langtidsplan for Forsvaret (LTP). Aldri før har det vært lagt frem en tilsvarende sterk plan for å styrke forsvaret av landet. Økningen på totalt 15,6 milliarder kroner i perioden 2017-20 og 165 milliarder kroner over de neste 20 årene innebærer et historisk løft for Forsvaret og vil sikre Norge og vår posisjon som vokter av NATOs yttergrense.

Siden murens fall har forsvarsdebatten vært preget av for stor sikkerhetspolitisk optimisme og for liten økonomisk realisme. Det har ikke vært balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Kostnadene ved å drive Forsvaret er langt høyere enn hva som ligger inne av finansiering. En analyse av den reelle situasjonen i Forsvaret har avdekket et vedlikeholdsetterslep, mangel på reservedeler, ammunisjon og drivstoff på om lag 2,3 mrd kr. Slik kan det ikke fortsette.

Dagens uforutsigbare sikkerhetspolitiske bilde krever et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar, i kombinasjon med et nært alliansesamarbeid. Vi må øke den operative evnen og vi må bygge en troverdig forebyggende avskrekking, en ny normalsituasjon for Forsvaret.

Vi er ‘NATO i nord’ og må ha kontroll over all aktivitet og sikre suverenitetshevdelse i havområdene gjennom økt tilstedeværelse, etterretning og situasjonsforståelse.

Alt dette gjør at vi må tenke annerledes, tenke nytt. Derfor innebærer LTP en historisk og helt nødvendig styrking av Forsvaret og en rekke endringer for å sikre økt kampkraft og bærekraft. Dette er i tillegg den første LTP der det er kalkulert med erfart kostnadsvekst i Forsvaret. Det langsiktige målet må være et forsvarsbudsjett på 2% av BNP slik vi har forpliktet oss til som NATO-medlem.

Økt operativ evne

I første omgang prioriteres økt tilgjengelighet og utholdenhet i alle forsvarsgrener. Vi skal bygge lagre, øke beredskapsbeholdninger og komme ut av den kritiske reservedelssituasjonen. Vi skal sikre et høyt trenings- og aktivitetsnivå.  Vi skal ta i bruk det materiellet vi allerede har anskaffet og øke besetningene så vi kan seile mer med fregatter, u-båter og Kystvakt.  Vi skal fase inn nye kampfly, maritime helikoptre og nytt materiell til Hæren og HV. Samtidig skal den operative logistikken forbedres, understøttelse og mottak av allierte forsterkninger skal styrkes. Nytt logistikkfartøy Maud skal tas i bruk.

Fra 2019 kommer nye, store materiellinvesteringer. Kampflyinvesteringen videreføres. Vi trenger nye overvåkningsfly og nye u-båter. Det er behov for nytt artilleri, kampluftvern og stridsvogner til Hæren og alle pengene til disse investeringene ligger inne i LTP i påvente av landmaktstudien.

Basetrukturen skal understøtte operasjoner i hele landet, være mer beskyttet og kostnadseffektiv. Videre skal etatene understøtte operativ evne. Her er det betydelig å hente, og stabs- og støttefunksjoner skal slankes. Vi skal i størst mulig grad bruke det vi har av eiendom, bygg og anlegg og sikre at pengene brukes bedre, at de går til den spisse enden og kanaliseres til operativ evne.

Solid løft for Trøndelag

Trøndelag står sentralt i fremtidens forsvar. Det er Norge, NATO og forsvarets slagkraft som er viktigst når fremtidens forsvar skal formes. Militærfaglig er det derfor anbefalt å satse tungt på Ørland og Værnes. Hovedflystasjonen på Ørland og de store forhåndslagrene i Trøndelag gjør vår region til et av fire strategiske tyngdepunkt. Arbeidene går nå for fullt for å gjøre kampflybasen på Ørland klar til å ta imot de første F-35-kampflyene i løpet av neste år.

Regjeringen foreslår å etablere Luftforsvarets skolesenter på Værnes. Med dette lokaliseres hovedtyngden av Luftforsvarets skoleaktivitet til Trøndelagsregionen. Kraftsamlingen av Luftforsvarets aktiviteter gir Trøndelagsregionen rundt 350 nye stillinger i Forsvaret frem mot 2025.

I tillegg er forhåndslagrene og NATO-basen for AWACS på Ørland viktig for et styrket samarbeid med NATO og våre allierte. Luftkrigsskolen i Trondheim videreføres også.

Norges sikkerhet bygges ikke alene. Den bygges sammen med våre allierte. En alvorlig sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt vil kreve at vi evner å motta støtte fra allierte styrker. Å benytte baser og øvingsområder der norske avdelinger allerede er stasjonert, gir et større utbytte for egne og allierte styrker. Trøndelag er også i denne sammenheng viktig geografisk, og øvelsen ‘Cold Response’ i vinter viste at vi er et godt vertskap for våre allierte.

Vi står nå foran en høst der langtidsplanen skal behandles av Stortinget. Valget vi reelt sett står overfor er enten å beholde dagens forsvarsstruktur, eller å øke forsvarsevnen vår. Det må ikke være tvil om at Forsvarets behov skal styre prioriteringene. Høyre er allerede i god dialog med de øvrige partiene, og vi er helt avhengige av en bred forståelse for at Forsvaret må styrkes og moderniseres. Signalene fra opposisjonen om et forlik er lovende. Med ansvarlighet trygger Høyre Norge for fremtiden.