Handel trengs for omstilling

Norge er en handelsnasjon. Gjennom import, eksport og grensekryssende investeringer utvikler vi våre konkurransefortrinn, øker levestandarden, skaper rasjonell næringsstruktur og konkurransekraftige arbeidsplasser. Derfor er Norge ikke bare avhengig av handel, men også av en aktiv, strategisk handelspolitikk som vektlegger norske interesser.

En samlet utenriks- og forsvarskomité på Stortinget har pekt på at få land er mer avhengige av handel enn Norge. Norge er et lite land med en mellomstor, åpen økonomi og er trolig ett av de landene i OECD-området som har tjent mest på den globale liberaliseringen av verdenshandelen. Kjernen i Norges interesser er å sikre like og rettferdige spilleregler i dagens åpne, globale økonomi. Det er helt nødvendig at regjeringen tar en aktiv holdning til handel og WTO, til TTIP og TISA-forhandlingene. Dessuten er EØS-avtalen av sentral og fundamental interesse for Norge.

De siste ti årene har vært en gullalder for norsk økonomi. Høy oljepris og høy aktivitet i petroleumssektoren har bidratt til vekst og velstand. Fallet i oljeprisen tilsier at oljenæringen ikke lenger vil trekke opp veksten i fastlandsøkonomien slik vi har vært vant til gjennom de siste ti-årene. Det vil kreve omstillinger for bedrifter og arbeidstakere. De nye arbeidsplassene og den nye verdiskapingen må komme i andre næringer med internasjonal konkurransekraft.

Eksport av sjømat utgjør en betydelig andel av fastlandseksporten: målt i verdi er Norge nå verdens nest største sjømateksportør etter Kina.  Med den fallende oljeprisen er nå en laks verdt mer enn et oljefat. Sjømatnæringen er i sterk vekst, med 7 % økning fra i fjor. I globaliseringsmeldingen anslås potensialet å være en 5-dobling innen 2060. Markedsadgangen for norsk sjømateksport blir avgjørende for om potensialet kan nås. I dag er markedsadgang ikke basert på EØS-avtalen, men på et lappeteppe av avtaler og tidsbegrensede kvoter. Om TTIP, en frihandelsavtale mellom EU og USA, realiseres, blir dette enda viktigere. Norske interesser vil være å sikre utviklingspotensialet for sjømatnæringen.

I tiden fremover er vi nødt til å skape flere, og ikke minst lønnsomme arbeidsplasser. Våre inntekter fra eksport av tjenester er økende og utgjør om lag 400 milliarder kroner, det vil si ca. 25 prosent av samlet eksport. Derfor er det bra at verden endelig også nærmer seg en moderne internasjonal avtale om handel med tjenester – TISA. Da får tjenestemarkedene samme forutsigbarhet i rammebetingelsene som varemarkedene har hatt i flere tiår. Norge har betydelige interesser innen sjøfart og kunnskapsintensive næringer, og denne avtalen gir disse næringene langt bedre forutsigbarhet knyttet til internasjonale muligheter. Det er feil å si at TISA truer offentlige tjenester og velferdstilbud. Norge har tatt unntak blant annet for sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale tjenester og andre sektorer der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom. TISA berører ikke muligheten til å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, sikkerhet og miljø eller arbeidstaker-rettigheter.  Kritiske røster hevder TISA-forhandlingene er lukkede og preget av hemmelighold. Norge er et av få land som har offentliggjort eget åpningstilbud for markedsadgang, og det finnes omfattende informasjon om TISA på regjeringen.no. Stortinget holdes informert på ordinært vis og når behov oppstår, og dette er i tråd med vanlig praksis i Norge, også under den rød-grønne regjeringen som Senterpartiet var en del av.

Det er ingen tvil om at handel bidrar til økonomisk vekst og utvikling. Handel er viktig for å skape arbeidsplasser, velferdsvekst og redusert fattigdom. Norge står nå uten frihandelsavtaler med seks av verdens ti største økonomier, blant disse USA, Kina, Japan og India. Vi bør derfor glede oss over WTO-avtalen som ble ferdigforhandlet i Nairobi i desember, men også øke trykket for å få forhandlinger med viktige handelspartnere vi ikke har avtale med  i gang.

Landbruksnæringen er viktig for sysselsetting og verdiskaping i Norge. Høyre er opptatt av forutsigbarhet for landbruket, og av matsikkerhet- og trygghet. Samtidig har vi tro på at det finnes større markeder også ute for norsk kvalitetsmat. Vi bruker lite sprøytemidler og har kontroll på antibiotikabruk. Norsk kvalitetsmat er ren! Det er gode salgsargumenter.  Norsk landbruk har en rekke fortrinn, der god mattrygghet, et kjøpesterkt hjemmemarked og en rekke produkter av høy internasjonal kvalitet vil kunne bidra til å gjøre landbruket i stand til å tåle omstilling og endrede handelspolitiske vilkår. Høyre mener at landbrukspolitikken må gjøre norsk landbruk best mulig rustet til å møte fremtidens rammevilkår. Norsk økonomi er i omstilling, og vi må legge til rette for en fremtidsrettet handels- og landbrukspolitikk.