Bilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune

Kommunereform i Inderøy

Visste innbyggerne i Inderøy nok da de tok stilling til kommunens fremtid? Tidligere fylkesordfører i Nord-Trøndelag, Gunnar Viken (H), stiller spørsmålet i dette innlegget.

I Inderøyningen 23. mars 2016 presenterte jeg mine tanker under temaet; «Har vi sluttet å tenke?» Dette med tanke på kommunestyrets vedtak om å velge å stå utenfor kommunereformen, det såkalte 0-alternativet. Jeg presiserte at utredningsplikten ovenfor folket som var involvert i en innbyggerundersøkelse, var svært mangelfull. Denne innbyggerundersøkelsen skulle gi svar på om Inderøy skulle bestå som egen kommune for fremtiden. Dersom folket sa ja til å bestå som egen kommune, så skulle saken legges død, uansett hva som skjedde med nabokommunene.

I innbyggerundersøkelsen sa folket et tydelig ja til å bestå som egen kommune. Men jeg spør meg; var folket opplyst om de konsekvensene det medfører for kommunens økonomi, utvikling og tjenestetilbud?

Var dette opplysninger som bare kommunestyrerepresentantene kjente eller burde kjenne til gjennom rådmannens 74 siders saksfremlegg?

I saksfremlegget viser rådmannen til at 0-alternativet forutsetter en betydelig kostnads- og inntektsforbedring. Det latente omstillingsbehovet – med dagens oppgaver – stipuleres til rundt 30 mill. kroner.

10 mill. kroner i inntektsforbedring som eiendomsskatt mm.

20 mill. kroner i effektivitetsbedring, herunder strukturomlegging både på skole- og bistandsområdet.

Rådmannen peker på at noe av dette vil komme uansett som en del av den normale utviklingen.

Samtidig pekes det på i saksfremlegget at dersom Inderøy velger sammenslåing, nordover eller sørover, så vil det ikke ha noen klare negative følger for Inderøy kommune.

Dette er viktig å merke seg, når en i tillegg vet at det gis et omstillingstilskudd fra staten på 20 mill. kroner til hver kommune som velger å slå seg sammen. I tillegg vet vi at det nye inntektssystemet vil gi en reduksjon i rammen på ca. 8 mill. kroner for Inderøy sitt vedkommende.

Er det da riktig å betale så høy pris for alenealternativet? Er ordfører og kommunestyret verdt den prisen? Blir tjenestene bedre med innstrammingsalternativet pålydende 38 mill., enn å få et tilskudd på 20 mill., og samtidig beholde inndelingstilskuddet i 15 år?

Rådmannen sier videre i sitt saksfremlegg at det fortsatt er noe usikkerhet knyttet til bærekraften i 0-alternativet. Noe som taler for at det bør innledes forhandlinger om intensjonsavtaler.

Jeg deler rådmannens bekymringer og spør meg; hvorfor er ikke det gjort?

Samtidig sier han også til de politikere som ikke har politisk vilje til å være med på denne innstrammingen på 30 mill., at de snarest må gå inn i forhandlinger om sammenslåing – mot nord eller sør.

Høyre tok signalet og fulgte rådmannens råd, men ble nedstemt (jfr Høyres program om eiendomsskatt).

Kommunereformen er en demokratireform der det er tiltenkt nye oppgaver til robuste kommuner.

Inderøy svarer med at nye oppgaver skal de ta gjennom utvidet interkommunalt arbeid.

Er det noen som virkelig tror at staten vil gi nye oppgaver til interkommunale selskaper eller vertskommuner?

Det er i tilfelle langt fra noen demokratireform og det er heller ikke Stortingets intensjon.

Når jeg leser Sp sin gruppeleders kommentarer på min første omtale, der han blant annet påstår at store kommuner vil ramme utkantene, spør jeg meg selv; Er Sp sin påstand også gjeldende politikk for sammenslåinga av Mosvik og Inderøy? Vi gikk inn for sammenslåing med motsatt hensikt, nemlig at det skulle styrke oss. Inderøy Høyre har skjønt dette og stemt for videre forhandlinger om en intensjonsavtale. Dessverre var de alene om dette forslaget.

Kanskje har Inderøy Sp noe å lære av storkommunen Stjørdal som har maktet levende bygdesentre både i Lånke, Hegra og Skatval. Dette har de utviklet uten eiendomsskatt, selv om rådmannen ved hvert budsjett anbefalte å innføre dette.

Det kaller jeg for politisk styring med mot og kraft det står respekt av. Ønsker meg flere slike helter også i Inderøy kommunestyre. Husk at vi fikk fjernet eiendomsskatten i Inderøy ved kommunesammenslåinga mellom Mosvik og Inderøy, til tross for en del motstand fra rådmann med flere. Man må tørre å gjøre et forsøk.

Hele reformen har til hensikt at vi skal få et bedre samfunn i fremtiden. Jeg klarer ikke etter beste evne å se at Inderøy alene makter dette, med mindre økonomiske rammer. Jo flere vi er i fellesskapet, jo flere er vi til å dele på utfordringene. Det bør da ikke minst Ap være enige i.

Med den uro som hersker rundt oss for tiden, med intensjonsavtaler som inngås, med brudd både før og etter, så er det ikke for sent å komme i gang med arbeidet om intensjonsavtaler. Det er der man virkelig stiller krav på ulike områder, og blir enige til det beste for alle.

Er ikke dette mulig også for Inderøy? Det kan være greit å ha noe å falle tilbake på i tiden som kommer.

Jeg forsøker meg igjen og ønsker Inderøy lykke til inn i fremtiden, i et større fellesskap.