NATO trygger Norge

I Trønder-Avisa den 29.juli fremfører Torgeir Strøm i Nord-Trøndelag SV noen synspunkter på norsk sikkerhetspolitikk som flere enn SVs kjernetropper burde merke seg. Strøm lager sin egen historiefortelling og går langt i å anklage Norge for å være en krigsnasjon.

I den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen Norge, Europa og våre allierte befinner seg i siden den kalde krigen, argumenterer Strøm også for norsk utmeldelse av NATO. Han vil altså gamble med Norges sikkerhet. Heldigvis står Strøm og SV nokså alene om et slikt standpunkt i norsk politikk.

Det er riktig at det er lenge siden Trygve Lie ble FNs første generalsekretær, men det er ikke mange måneder siden utenriksminister Børge Brende var på Cuba for å markere at den blodige borgerkrigen i Colombia mellom FARC-EP og myndighetene nærmer seg en fredelig slutt. Mye takket være Norges innsats som fredsmekler.

Det er også riktig at det er en god stund siden Oslo-avtalene, men det er ikke mange ukene siden regjeringen og kommunistbevegelsen på Filippinene ble enige om å gjenoppta formelle fredsforhandlinger. Mye takket være at Norge siden 2001 har drevet skytteldiplomati mellom partene.

Listen kunne vært lenger og omfattet den humanitære innsatsen, bistandsarbeidet, giverlandskonferansen for Syria, mv. Norge høster bred anerkjennelse for vår rolle som aktiv deltager i internasjonale fora og i fredsprosesser.

Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Dette målet sikres gjennom et bredt sett av politiske, militære, folkerettslige, diplomatiske og økonomiske virkemidler.

Det sikkerhetspolitiske landskapet har de siste årene gjennomgått dyptgripende endringer. Internasjonale spilleregler settes under press. Utviklingstrekk og hendelser utenfor Norge påvirker vår sikkerhet mer direkte enn før. Avstand er ikke lenger en garanti for trygghet.

Vår tids utfordringer krever mer internasjonalt samarbeid og alliansesolidaritet, ikke mindre. Vi står overfor et svært uforutsigbart og uoversiktlig trusselbilde. Russlands brudd på folkeretten, radikalisering og fremvekst av ekstrem fundamentalisme ofte finansiert av kriminelle nettverk, gjentatte terroranslag i hjertet av Europa, cyberangrep, migrasjonsutfordringer, et belte av ustabile stater rundt Europa og endringer i globale maktforhold er trusler som krever bred tilnærming. Et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar i kombinasjon med internasjonalt politisk samarbeid og alliansesamarbeid er derfor avgjørende for å ivareta Norges sikkerhet.

NATO er grunnpilaren i norsk sikkerhetspolitikk og en garantist for vår sikkerhet. Med vår strategiske beliggenhet, enorme havområder og betydelige maritime kapasiteter er Norge «NATO i nord». Å fylle den rollen på en troverdig og god måte i nært samspill med våre allierte, er noe regjeringen tar på største alvor. I forslaget til langtidsplan for Forsvaret ligger en styrking av vårt nasjonale forsvar og gjennom det en militær styrking som også er viktig for NATO og som kommer hele alliansen til gode.

Vi må stå sammen med våre venner og allierte i kampen for fred og for å sikre de universelle verdiene vi bygger våre samfunn på: demokrati, menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene. Samtidig vil det kreve mer av oss. Vi må ta større ansvar for vår egen sikkerhet. Verken Norge eller de øvrige europeiske NATO-landene kan eksempelvis forvente at USA også i årene som kommer skal bære over 70% av kostnadene i alliansen.

Deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner med et klart folkerettslig grunnlag basert på FN-mandat gjennom vedtak i FNs sikkerhetsråd, har gjennom det siste halve seklet vært en sentral del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hovedformålet er å bidra til internasjonal fred og stabilitet og dermed til vår egen sikkerhet. Engasjementet i Afghanistan er den eneste artikkel 5-operasjoen som er iverksatt i NATOs historie.

En beslutning om norsk militært engasjement ute skjer ikke uten en forutgående grundig prosess og innebærer alltid krevende avveininger. Å velge ikke å gjøre noe er imidlertid også et valg. Det har sin pris å delta i internasjonale operasjoner, men det har også potensielt store konsekvenser ikke å gjøre det. Vi må heller ikke glemme at det personellet som tjenestegjør for Norge ute tar en stor personlig risiko. Det må derfor ikke etterlates tvil om støtten fra det hjemlige politiske miljø.

Hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. NATO er Norges sikkerhetspolitiske ankerfeste. At SV vil melde seg ut får stå for deres egen regning, men en ting er klinkende klart: Høyre vil aldri bryte med NATO.