Mer om Senterpartiet og handel

EU har betydelige tollbarrierer for norsk sjømat. Årlig blir norsk sjømat belastet med toll på ca. 1 mrd. kroner inn til EU-markedet. Rundt regnet utgjør toll på laks halvparten av dette - det er nemlig 2 pst. toll på både rund laks og filet av laks inn til EU.

Ja, Liv Signe Navarsete, det er riktig at torsk, hyse og sei har null-toll inn til EU. Men hvorfor nevner du ikke de fiskeslagene som har toll i ditt innlegg i Dagsavisen 2. mai? I tillegg til oppdrettslaksen vår, møter f. eks. hvitfiskartene lyr, lange, hvitting, steinbit og breiflabb ulike tollsatser i EU. Og det er for sild, makrell, laks, ørret og reker norsk sjømat møter de største tollhindrene i EU. 



Én milliard kroner i årlig toll for å selge fisk til EU er ikke ubetydelig. Snarere tvert imot - én milliard er mye penger! Det er grunn til å tro at eksporten til EU hadde blitt større med lavere satser. Og tollen inn til EU påvirker norsk sjømatindustri. Det er ikke uten grunn at det i årene etter 1994 er bygd opp en betydelig norskeid industri langs vestkysten av Sverige, der norske råvarer bearbeides for det nordiske markedet. Norge hadde med utgangspunkt i bearbeiding i Norge 85 pst. av det svenske markedet for røkelaks i 1994. Nå er bearbeidingsarbeidsplassene lokalisert til Sverige.  Norge har ikke klart å forhandle ned en eneste tollsats med EU etter at EØS-avtalen trådte i kraft. Vi har derimot klart å forhandle oss frem til en del tollfrie kvoter. Det er selvsagt både bra og gledelig. Men det gir ikke egentlig bearbeidingsindustrien i Norge særlig bedre vilkår. Og dersom USA og EU gjennom TTIP blir enige om bedre vilkår for handel seg imellom, blir det vanskeligere for oss å selge vår fisk til begge disse viktige markedene. Ikke fordi våre vilkår inn i EU i seg selv blir dårligere av dette. Men fordi vilkårene for handel mellom USA og EU blir bedre. Og det gjør vår relative posisjon svakere. Vi har ikke sagt at vi vil knytte Norge til TTIP-avtalen. Men vi har sagt at Norge er en aktør som ikke er stor nok til å bestemme vilkårene for den internasjonale handelen. Best ville det vært om WTO-sporet bar frukter, men det ser vanskelig ut. Som et lite land avhengig av internasjonal handel er vi da tjent med at vilkårene for handelen settes av land som har en standard som er mest mulig lik vår. Her er EU nærmere oss enn mange andre regioner og land. Alternativet til at standarden for fremtidens internasjonale handel settes gjennom TTIP-avtalen, er at den settes gjennom andre store avtaler. For eksempel gjennom avtalen mellom USA og Asia. Det tror vi er en dårligere løsning for Norge.  Sjømatnæringens verdiskaping utgjør om lag 3 pst. av Fastland-Norges samlede verdiskaping. Verdien av norsk sjømateksport var i 2015 på ca. 74,5 milliarder kroner. Det er en viktig næring for Norge med mange arbeidsplasser særlig langs kysten vi snakker om. Den trenger markedsadgang for sine produkter, slik at både sjømatbedriftene og den gryende teknologiske leverandørindustrien til denne sektoren får viktig vekststimulans. Det er ikke minst viktig nå.

Se opprinnelig artikkel om dette temaet ved å klikke her