Universitetet i Bergen og Bergens Tidende ser på «De store samfunnsutfordringene» fra EUs Horizon2020. Lørdag 5. mars gikk det tredje arrangement av stabelen. Tema var helsehjelp for papirløse.

UDI anslår at det oppholder seg om lag 32 000 såkalte papirløse mennesker i Norge. Udokumenterte flyktninger og andre uten lovlig opphold er ikke medlemmer av Folketrygden og har derfor svært få rettigheter i velferdsstaten. Hva skjer når disse blir syke?

Etter pasient- og brukerrettighetsloven har de krav på «øyeblikkelig hjelp» og helsehjelp som er «helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter». Etter behandlingen blir de sendt hjem med en regning, ofte på mange tusen kroner, de må betale selv.

Det opp til helsepersonellet selv å avgjøre hva som er «helt nødvendig». Dette skaper store dilemmaer mellom legegjerning og politikk, og viser hvordan leger i stor grad også er portvoktere i velferdsstaten. 

Er norsk lov rettferdig, og er den i samsvar med menneskerettighetene?

Professor ved det juridiske fakultet, Karl Harald Søvig, innledet med en presentasjon om temaet.

Etter foredraget stilte nylig avgått kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik fra Bergens Tidende spørsmålet til et panel: Hvilke konsekvenser har folkevandringen for prioriteringene i helsevesenet?

Paneldeltakerne var Marry-Anne Karlsen, som forsker på helse, velferd og migrasjon ved Rokkansenteret, Ingebjørn Bleidvin, fastlege og kommentator i BT, Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, og Jana Midelfart Hoff, lege og i programkomiteen for Høyre. 

Les Ingebjørn Bleidvins kommentar i BT her