Reform av Nav som forenkler stønadssystemet og styrker arbeidslinjen

Om lag 650 000 personer i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Og det er særlig bekymringsfullt når det gjelder økningen av unge mennesker på uførestatistikken. Dette er en kilde til ulikhet. Vi må være opptatt av hvor mange Nav får tilbake i jobb. En reform vil bety slutt på sentralistisk detaljstyring av NAV og at vi stiller høyere krav til dem som leverer tiltaksplasser. Ett annet sentralt punkt i reformen er å utrede muligheten for å slå sammen dagpenger og arbeidsavklaringspenger til en felles ytelse. Vi er opptatt av systemet skal være utformet på måte som bidrar til at flere får hjelp til å komme tilbake i arbeid, i stedet for å bli satt på en ytelse. Vi vil senke tersklene for sosialhjelpsmottageres adgang til statlige arbeidsmarkedstiltak, for å sikre at brukere får den hjelpen de skal ha.

Noen konkrete tiltak:

  1. Gjennomføre en harmonisering og forenkling av ledighetstrygdene, herunder å utrede muligheten for en sammenslåing av dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) for å sikre fleksibilitet og hindre negative incentiveffekter i trygdesystemet.
  2. Ha mindre sentral detaljstyring og gi NAV større ansvar for å sikre brukerne riktig tiltak til riktig tid.
  3. Innføre et mål om at ingen NAV-brukere under 30 år skal gå ledige i mer enn åtte uker uten å få et tilbud om arbeid eller utdanning, arbeidstrening eller annen aktivitet.
  4. Innføre forsøk der en andel av det statlige trygdebudsjettet til kommunene, slik at de får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde pengene de ville brukt på å utbetale trygd dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.
  5. Innføre forsøk med velferdsobligasjoner for å mobilisere sosiale entreprenører.
  6. Senke tersklene for sosialhjelpsmottageres adgang til statlige arbeidsmarkedstiltak, for å sikre at brukere får den hjelpen de skal ha.
  7. Stille strengere krav til NAVs tiltaksleverandører og sørge for at dårlige resultater får konsekvenser for tiltaksleverandøren.

Raskere integrering av innvandrere i arbeidslivet

De siste tiårene har Norge blitt et mer mangfoldig samfunn. Høyre mener mangfold er en styrke. Samtidig må vi holde på noen ufravikelige felles verdier. Asylsøkere som får innvilget opphold, må inkluderes på en god måte i det norske samfunnet basert på verdier som demokrati, tillit, likestilling og likeverd. Vi har også ansvar for å gi dem som kommer hit, et best mulig utgangspunkt for å etablere et nytt liv i Norge. Samtidig har de som kommer til Norge, også selv et ansvar for å bli en del av samfunnet. Yrkesdeltakelsen er lavere hos innvandrere enn befolkningen for øvrig, særlig gjelder dette flyktninger og familiegjenforente fra ikke-vestlige land. Vi vil styrke muligheten for at innvandrere kan få brukt sin kompetanse, både gjennom godkjenningsordninger og supplerende opplæringstilbud for dem som har utdannelse fra hjemlandet. For at asylsøkere skal komme raskere i arbeid vil vi at kommunen, lokalt næringsliv og NAV samarbeider med mottakene, for eksempel med å tilby ulike arbeidsrettede tiltak.

Noen konkrete tiltak:

  1. At kommunen, lokalt næringsliv og NAV samarbeider med mottakene slik at asylsøkere kan komme raskere ut i arbeid, for eksempel gjennom ulike arbeidsrettede tiltak i samarbeid med lokale arbeidsgivere.
  2. Starte med obligatorisk norskopplæring og samfunnskunnskap allerede i mottakene.
  3. Styrke introduksjonsprogrammet for nyankomne slik at det blir fleksibelt, individuelt tilpasset og får folk raskere ut i arbeid.
  4. Utvikle ordninger hvor introduksjonsstønaden kan følge den enkelte og overføres til en arbeidsgiver som et lønnstilskudd i forbindelse med arbeidspraksis.
  5. Styrke muligheten for at innvandrere kan få brukt sin kompetanse, både gjennom godkjenningsordninger og supplerende opplæringstilbud for dem som har utdannelse fra hjemlandet.


Gå tilbake til programsiden

Gi ditt innspill