Pasienter skal få raskere og bedre behandling

I regjering har vi satt i gang arbeidet med å utvikle og utvide pasientens helsetjeneste. Det betyr raskere hjelp, mindre kø, tilpasset behandling, og flere pakkeforløp. Dette arbeidet skal vi fortsette. Vi vil prioritere kvalitet i behandlingen og følge opp de mest sårbare pasientgruppene. Det viktigste i helsetjenesten er ikke systemet, men pasienten. Vi bryr oss først og fremst om behandlingen som tilbys, ikke hvem som tilbyr den. Vi vil ha korte køer, uansett hvor pasienten henvender seg. Derfor må vi legge til rette for et godt samarbeid mellom det offentlige, det private og det ideelle helsetilbudet. Pasientens helsetjeneste innebærer valgfrihet.

Noen konkrete tiltak:

  1. Innføre pakkeforløp som reduserer ventetiden og gir pasientene bedre behandling, på flere områder, og jobbe mer helhetlig i tenkning om pasientforløp i hele helsetjenesten.
  2. Sykehusene skal i større grad styres etter kvalitetsmål og resultater for pasientene, og med mer åpenhet enn i dag.
  3. Sikre valgfrihet og mangfold for pasientene, og utvide fritt behandlingsvalg til nye områder.
  4. Ha mer åpenhet om ventetider og gi pasientene bedre informasjon om rettighetene deres.
  5. Ha økt samarbeid og mer bruk av private avtalespesialister, med flere hjemler og bedre arbeidsdeling mellom sykehus, poliklinikker og avtalespesialister.

Psykisk helse og rusmisbrukere skal prioriteres

Vi skal sørge for de løsningene som gjør at økt behov ikke medfører lavere kvalitet, spesielt ikke for de mest sårbare pasientgruppene. Vi blir nødt til å prioritere slik at pasienter med alvorlige sykdommer, rusmisbrukere og psykiatriske pasienter får et verdig tilbud. Vårt mål er at ingen i Norge skal dø av overdose. Vi ønsker også at psykisk helse løftes fra i alle leddene av helsetilbudet, fra folkehelse til fritt behandlingsvalg. Vi ønsker å innføre flere pakkeforløp, også for psykisk helse.

Noen konkrete tiltak:

  1. For å sikre raskere behandling og mer forutsigbarhet vil vi innføre pakkeforløp også innen psykisk helse.
  2. Utvidelse av fritt behandlingsvalg til flere områder innen psykisk helse.
  3. Innføre kommunal betalingsplikt for utskrevne pasienter innen psykisk helse, for å sikre forpliktende samarbeid og bedre oppfølgning etter behandling.
  4. Bruke arbeid som virkemiddel og innføre "jobberesept" for å aktivisere pasienter, og bruke det som en del av behandlingstilbud.
  5. Styrke tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene innen psykisk helse og rus, bl.a. for bedre ettervern.
  6. Innføre pakkeforløp innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp for kreft.
  7. Sikre mangfold og valgfrihet i behandlingen av rusproblemer, ved å videreføre fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, supplert av offentlige anbud fra ideelle og private på rusfeltet.
  8. Åpne mottakssentre i de største byene. Der det sikres at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter avrusning.
  9. Etablere lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO i alle helseregioner innen 2020.

Eldre skal få omsorg som møter den enkeltes behov

Den lenge varslede aldersbølgen kommer til å treffe oss i løpet av de nærmeste årene. Det vil sette våre helsetjenester på prøve. Gjennom en mer individorientert eldreomsorg og økt bruk av nyvinninger innenfor omsorgsteknologi, kan flere eldre bo hjemme lengre. Samtidig vil dette øke valgfriheten i omsorgen og en verdig alderdom.

Noen konkrete tiltak:

  1. Ta et større nasjonalt ansvar for at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet i omsorgstjenesten fremover, både med tanke på personer som bor hjemme og de med behov på institusjonsplass eller andre boformer.
  2. Gjøre om tilskuddsordningene i Husbanken for i større grad legge til rette for kommunal og privat utbygging av trygghetsboliger, sykehjemsplasser, hospice, demenslandsbyer og private bofellesskap.
  3. Legge til rette for at praktisk bistand i hjemmet og i hjemmesykepleien kan organiseres som en felles tjeneste, og dermed sikre at hverdagsrehabilitering blir en integrert del av de ordinære tjenestene.
  4. Utdanne flere med kompetanse på de eldres mer komplekse og sammensatte sykdomsbilde.
  5. Ha flere tverrfaglige oppfølgningsteam som skal bidra med koordinering og yte tilrettelagte, flerfaglige tjenester. Teamene skal kartlegge brukernes mål og behov og tilrettelegge og skreddersy et tilbud ut fra dette.


Gå tilbake til programsiden

Gi ditt innspill