Under hans ledelse ble viktige prinsipper for Høyres arbeid trukket opp: Høyre skulle være et sosialt reformparti som arbeidet innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter.

Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4% stemte Høyre. Høyre har dermed aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973. Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7% var Høyres beste siden valget i 1924. Ved valget i 2005 fikk Høyre 14,1% - det dårligste siden 1945 (i 1997 fikk Høyre forøvrig 14,3%). Oppslutningen ble 17,2 % i 2009, noe som ga 30 representanter på Stortinget. I 2013 ble det regjeringsdannelse med Frp etter et valgresultat på 26,8 % og 48 stortingsrepresentanter.

Høyre har i alle år søkt å vinne gehør for en politikk som vil stimulere til vekst slik at landet unngår arbeidsledighet og får økonomisk styrke til å løse aktuelle samfunnsoppgaver. Økonomisk styrke er ikke minst nødvendig for å kunne bygge ut et tilstrekkelig helsevesen og sosialapparat, og derved gi alle en nødvendig trygghet.

I årene rundt århundreskiftet tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk. Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.

Som det ledende opposisjonsparti første Høyre i etterkrigstiden an i kampen mot Arbeiderpartiets dirigeringspolitikk, og gikk inn for en stimuleringslinje med sterkere oppfordring til privat initiativ og skapende krefter. Høyre har vært en pådriver i arbeidet med å bygge ut landets trygdesystem, og har ved flere anledninger tatt initiativ til å rette opp skjevheter i sosialomsorgen. Dessuten har Høyre reist krav om at Statens virksomhet måtte konsentreres om dens egentlige oppgaver.

Høyre har i etterkrigstiden befestet sin posisjon som et nasjonalt folkeparti. Borgerlig samarbeid som et alternativ til sosialismen har hele tiden vært et av Høyres siktemål.


Høyres partiledere:

  • Erna Solberg 2004–d.d.
  • Jan Petersen 1994–2004
  • Kaci Kullmann Five 1991–1994
  • Jan P. Syse 1988–1991
  • Kaci Kullmann Five 1988
  • Rolf Presthus 1986–1988
  • Erling Norvik 1984–1986
  • Jo Benkow 1980–1984
  • Erling Norvik 1974–1980
  • Kåre Willoch 1970–1974
  • Sjur Lindebrække 1962–1970
  • Alv Kjøs 1954–1962
  • C.J. Hambro 1950–1954
  • Arthur Nordlie 1945–1950
  • Ole Bærøe 1937–1940
  • Johan H. Andresen 1934–1937
  • C.J. Hambro 1926–1934
  • Ivar Lykke 1923–1926
  • Otto B. Halvorsen 1919–1923
  • Jens Bratlie 1911–1919
  • Fredrik Stang d.y. 1907–1911
  • Edmund Harbitz 1905–1907
  • Ole Larsen Skattebøl 1902–1905
  • Francis Hagerup 1899–1902
  • Emil Stang d.e. 1896–1899
  • Christian Schweigaard 1893–1896
  • Emil Stang d.e. 1891–1893
  • Christian Schweigaard 1889–1891
  • Emil Stang d.e. 1884–1889


Parlamentariske ledere:

  • Trond Helleland 2013–d.d.
  • Erna Solberg 2005–2013
  • Oddvard Nilsen 2001–2005
  • Jan Petersen 1994–2001
  • Anders Talleraas 1989–1994
  • Jan P. Syse 1985–1989
  • Jo Benkow 1981–1985
  • Kåre Willoch 1970–1981
  • Svenn Stray 1965–1970
  • John Lyng 1957–1965
  • C.J. Hambro 1926–1958
  • Ivar Lykke 1923–1926
  • Otto B. Halvorsen 1922–1923
  • Ivar Lykke 1920–1921
  • Otto B. Halvorsen 1919–1920
  • Edvard Hagerup Bull 1912–1918
  • Jens Bratlie 1910–1912
  • Fredrik Stang d.y. 1906–1909
  • Johan Thorne 1904–1906
  • Francis Hagerup 1901–1903
  • Emil Stang d.e. 1898–1900
  • Christian Schweigaard 1894–1897
  • Emil Stang d.e. 1892–1893
  • Christian Schweigaard 1889–1891
  • Emil Stang d.e. 1884–1889


Generalsekretærer:

  • John-Ragnar Aarset 2016-d.d.
  • Lars Arne Ryssdal 2009–2016
  • Trond Reidar Hole 2001–2009
  • Eirik Moen 1995–2001
  • Svein Grønnern 1986–1995
  • Fridtjov Clemet 1974–1986
  • Erling Norvik 1970–1974
  • Gudvin Låder Ve 1965–1970
  • Kåre Willoch 1963–1965
  • Holger Ursin 1956–1963
  • Leif Helberg 1946–1956
  • Birger Gotaas 1945–1946
  • Herman Smitt Ingebretsen 1936–1940
  • Harald Gram 1914–1936
  • J. Rose Deist 1913
  • Adolph Helwig 1907–1913
  • Johannes Marten 1899–1906
  • Thorstein Diesen 1898–1899
  • Hakon Berger 1898
  • Paul Benjamin Vogt 1892–1897
  • Fredrich H. Steffens 1884–1892

Statsministre fra Høyre:

  • Emil Stang d.e. 1889–1891, 1893–1895
  • Francis Hagerup 1895–1898, 1903–1905
  • Jens Bratlie 1912–1913
  • Otto B. Halvorsen 1920–1921, 1923
  • Ivar Lykke 1926–1928
  • John Lyng 1963
  • Kåre Willoch 1981–1986
  • Jan P. Syse 1989–1990
  • Erna Solberg 2013-d.d.

Høyres deltagelse i regjeringer:


Tilbake til "om høyre"