Under hans ledelse ble viktige prinsipper for Høyres arbeid trukket opp: Høyre skulle være et sosialt reformparti som arbeidet innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter.

Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4% stemte Høyre. Høyre har dermed aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973. Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7% var Høyres beste siden valget i 1924. Ved valget i 2005 fikk Høyre 14,1% - det dårligste siden 1945 (i 1997 fikk Høyre forøvrig 14,3%). Oppslutningen ble 17,2 % i 2009, noe som ga 30 representanter på Stortinget. I 2013 ble det regjeringsdannelse med Frp etter et valgresultat på 26,8 % og 48 stortingsrepresentanter.

Høyre har i alle år søkt å vinne gehør for en politikk som vil stimulere til vekst slik at landet unngår arbeidsledighet og får økonomisk styrke til å løse aktuelle samfunnsoppgaver. Økonomisk styrke er ikke minst nødvendig for å kunne bygge ut et tilstrekkelig helsevesen og sosialapparat, og derved gi alle en nødvendig trygghet.

I årene rundt århundreskiftet tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk. Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.

Som det ledende opposisjonsparti første Høyre i etterkrigstiden an i kampen mot Arbeiderpartiets dirigeringspolitikk, og gikk inn for en stimuleringslinje med sterkere oppfordring til privat initiativ og skapende krefter. Høyre har vært en pådriver i arbeidet med å bygge ut landets trygdesystem, og har ved flere anledninger tatt initiativ til å rette opp skjevheter i sosialomsorgen. Dessuten har Høyre reist krav om at Statens virksomhet måtte konsentreres om dens egentlige oppgaver.

Høyre har i etterkrigstiden befestet sin posisjon som et nasjonalt folkeparti. Borgerlig samarbeid som et alternativ til sosialismen har hele tiden vært et av Høyres siktemål.


Tilbake til "om høyre"