Høyres Kvinneforum er en integrert del av partiorganisasjonen. Det innebærer at det er Høyre du melder deg inn i, men at du ved innmeldingen får tilbud om å bli en del av Kvinneforumet. Høyres kvinneforum arrangerer seminarer og konferanser både sentralt og i fylkene.

Styret:


Leder:              Tina Bru (valgt av landsmøtet, Rogaland)            

Nestledere:       Grethe Ellingsen, (gjenvalg, Nordland)

Heidi N. Lunde, (ny, Oslo)

               

Medlemmer:     Olin Johanne Henden (gjenvalg, Sogn og Fjordane), Hilde Gravnås (gjenvalg Østfold), Guro Angell Gimse (gjenvalg Sør-Trøndelag), Mette F. Rooth (ny Vest Agder), Sandra Bruflot (ny Buskerud), Anne-Mette Øvrum (ny Hedmark), Sunniva Ihle Steinstad (ny Oslo/Oppland), Anne Berit Figenschau (Troms), Elisabeth N. Blix (Nordland)

 

Sekretærer:       Liv Aanby, kampanjeavdelingen


Høyres arbeidsutvalg kan supplere styret ved behov.

Den enkelte bestemmer selv om en bare ønsker informasjon tilsendt jevnlig eller om en ønsker å spille en aktiv rolle i nettverket. Kvinner og menn skal selvsagt ha de samme mulighetene og rettighetene til å delta i og påvirke Høyres politikk og arbeid. Skal dette fungere i praksis, krever det imidlertid bevisst engasjement og innsats på alle nivåer i partiorganisasjon og fra både kvinner og menn.

Hva?

Målsetningen med arbeidet i Høyres Kvinneforum kan sammenfattes i følgende punkter:

  • Være en aktiv bidragsyter til å utvikle Høyres politikk
  • Få flere kvinner til å stemme Høyre
  • Rekruttere kvinner til aktiv deltakelse i Høyre
  • Legge til rette møteplasser for kvinner i Høyre
  • Tilby kvinner opplæring og inspirasjon til det politiske arbeidet

Hvem?

Landsmøtet velger kvinnepolitisk leder, som sitter i sentralstyret og arbeidsutvalget. Hun er og så leder av Styret i Høyres Kvinneforum. For perioden 2012- 2014 er dette Julie M. Brodtkorb som også er statsekretær for statsministeren. Hun ble valgt til kvinnepolitisk leder på Høyres landsmøte i mai 2010. Sentralstyret oppnevner resten av medlemmene i styret i Høyres kvinneforum. Hvert fylke velger en representant for kvinneforum, som sitter i fylkesstyret og arbeidsutvalget i fylket. Høyres lokalforeninger står fritt til å velge om de ønsker å ha en egen kvinneforum representant i sitt styre.

Marie Gjelsvik er Kvinneforums sekretær, hun kan nås på kvinne@hoyre.no.

Hvordan?

Høyres Kvinneforum tar initiativ til en rekke møter, seminarer og konferanser med kvinner i partiet som målgruppe. Kvinneforum tilbyr dessuten relevant informasjon, primært via internett. Kvinneforum er en aktiv deltager i partiets politikkutforming gjennom innspill til bl.a. programprosessene. Dessuten står det sentralt å bidra til å synliggjøre partiet generelt og det kvinnepolitiske arbeidet spesielt utad, gjennom media og gjennom å ta initiativ til arrangement og samarbeid der andre enn partiets egne er målgruppe.

Det varierer hva som gjøres av kvinnepolitisk arbeid på fylkes- og lokalforeningsnivå. Dersom du ønsker informasjon om hva som skjer der du bor, kan du ta kontakt med sekretariatet for kvinneforum på kvinne[at]hoyre.no.

Litt historikk

Den aller første kvinnen på Stortinget, var valgt inn på en fellesliste fra Høyre og Frisinnede Venstre. Anna Rogstad var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 - 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og "frøken Rogstad" ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, fra Kristiania og Høyre, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965 og de andre partiene enda lenger.

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania, den første kvinnen i Norge som ble formannskapsmedlem. Betydningen av å få kvinner med vant etter hvert forståelse over hele landet, og på Høires landsmøte i 1922 ble det besluttet å opprette et representantskap, og i partilovens § 10 kom det inn at det skulle velges tre kvinnelige representanter.

Høirekvinders Landsforbund ble stiftet i 1925. Det konstituerende møtet fant sted i Kristiania 12. mars. Sara Christie fra Trondhjem, møtende vararepresentant på Stortinget, ble Høirekvinnenes første leder.

I 1924 tok Høyre inn følgende programformulering: “Høire vil arbeide for at sikre kvinders retslige og økonomiske stilling” som første parti.

I 1928 vedtok Oslo bystyre at kommunene ikke skulle ansette gifte kvinner, og at gifte kvinner skulle sies opp først ved enhver nedbemanning. Flere kvinneorganisasjoner protesterte, men ikke Arbeiderpartiets. Først i 1933, da byen hadde høyreflertall, ble bestemmelsen opphevet, mot sosialistenes stemmer. Ikke før i 1936/37 opphevet LO og AP forbudet.  APs diskriminering av gifte kvinners rett til arbeid også i dårlige tider hadde store konsekvenser og må ta mye av skylden for at kvinner i lang tid ble betraktet som en arbeidskraftreserve som ofte bare jobbet deltid (Kilde: Bare en kvinne?; blå feminisme, hersketeknikker og likeverdige liv av Julie M. Brodtkorb)

Høyre har en stolt historie som likestillingsparti, ikke bare for kvinner. Første stortingsrepresentant med ikke-vestlig bakgrunn på Stortinget var Høyres Afshan Rafiq som ble valgt inn fra Oslo Høyre i 2001. 

Høyrekvinner har også spilt en viktig rolle for den universelle likestillingsinnsatsen for homofile:

  • Astrid Nøklebye Heibergs store innsats fikk Norsk psykiatriskforening til å fjerne homofili som sykdomsdiagnose i 1977.
  • Karin Hafstad engasjerte seg i 1981 i Europarådet for skeives levekår, og arbeidet for at WHO skulle fjerne diagnosen homofili som mental forstyrrelse.
  • Else Bugge Fougner gikk inn for særskilt rettsvern for homofile i straffelovrådet i 1981, Annelise Høegh talte for forslaget.
  • Mona Røkke var den aller første justisminister som ga en positiv tilbakemelding da homobevegelsen i 1982 overleverte forslag om lovregulering av homofilt samliv (som i 1993 ble Partnerskapsloven).
  • Astrid Gjertsen endret samboerdefinisjonen med familiemeldingen i 1984 for å åpne for lovregulering av homofile parforhold

Likestillingsloven av 1978 ble vedtatt med Høyre som viktig drivkraft. Et Høyre-utvalg med Jo Benkow som leder la vinteren 1977 frem en omarbeidet tekst som la grunnlaget for det endelige kompromisset. Høyre ønsket en lov som tok utgangspunkt i likestilling som kjønnsnøytralt begrep for å sikre likestilling for alle.

I 1994 besluttet Høyres landsmøte, etter innstilling fra Høyrekvinnene selv, å legge ned Høyrekvinnenes Landsforbund og erstatte organisasjonen med Høyres Kvinnenettverk. Endringene hadde som mål å vitalisere det kvinnepolitiske arbeidet slik at det omfattet alle kvinner i partiet og bidro til en sterkere ansvarliggjøring av partiets egen rolle i det kvinnepolitiske arbeidet. Formålet med endringene var en politisk styrking. En klar målsetting med det kvinnepolitiske arbeidet i Høyre er å være pådriver i likestillingsarbeidet og sikre at saker som kvinner er opptatt av blir satt på den politiske dagsordenen. I 2006 ble det foretatt en navneendring fra Høyres kvinnenettverk til Høyres kvinneforum.

Velkommen til Høyres kvinneforum!