{"id":331,"date":"2022-09-20T17:05:49","date_gmt":"2022-09-20T15:05:49","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/?page_id=331"},"modified":"2022-09-23T15:45:18","modified_gmt":"2022-09-23T13:45:18","slug":"klima","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/","title":{"rendered":"Klima"},"content":{"rendered":"\n

Ta ansvar for fremtiden!<\/h1>

H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 overlate en klode til barna v\u00e5re som er friskere, gr\u00f8nnere og i bedre stand enn i dag. Derfor vil vi kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030 og innen 2050 skal Norge v\u00e6re et lavutslippssamfunn.<\/p>\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t

H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 23. september 2022<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 19 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t
\"Skog\"<\/div><\/figure><\/div><\/div>\n\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Kutte utslippene, ikke utviklingen<\/h3>\n\n\n\n

Vi trenger t\u00f8ffe prioriteringer, forskning, nytenkning, teknologi og internasjonalt samarbeid for \u00e5 f\u00e5 ned klimautslippene.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yre har i regjering lagt frem en plan for \u00e5 redusere klimautslippene med minst 50 prosent innen 2030. Planen inneholder forpliktende tiltak som vil gi varige utslippskutt.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Er du bekymret over at jorda blir varmere, havet stiger, isbreene smelter og ekstremv\u00e6r blir stadig vanligere? Klimaendringene er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring \u2013 og det skjer n\u00e5. H\u00f8yres plan for kraftige kutt i klimautslippene vil gj\u00f8re Norge til et lavutslippssamfunn og skape nye, gr\u00f8nne og b\u00e6rekraftige jobber.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er mulig \u00e5 redusere klimautslippene. Med Erna Solberg som statsminister har utslippene g\u00e5tt ned for femte \u00e5ret p\u00e5 rad. Klimautslippene i Norge har ikke v\u00e6rt lavere siden 1993. Dette til tross for at vi har blitt mange flere mennesker og at den norske \u00f8konomien har doblet seg. Men vi m\u00e5 kutte mye mer. H\u00f8yre vil gjennomf\u00f8re klimakuttene Norge har forpliktet seg til i Paris-avtalen.<\/p>\n\n\n\n

Alle m\u00e5 bidra hvis vi skal redusere klimautslippene. Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 ta klimavennlige valg, og det skal bli dyrere \u00e5 forurense. For \u00e5 f\u00e5 med hele befolkningen i kampen for \u00e5 kutte utslippene, m\u00e5 tiltakene som gjennomf\u00f8res v\u00e6re rettferdige og bidra til varige utslippskutt. <\/p>\n\n\n\n

Norge kan ikke l\u00f8se klimakrisen alene, men vi kan v\u00e6re en p\u00e5driver for globale utslippskutt. Samtidig som vi gjennomf\u00f8rer kraftige kutt i klimautslippene i Norge, vil vi jobbe for mer forpliktende internasjonalt samarbeid. Klimakrisen l\u00f8ses ikke gjennom symbolpolitikk, men gjennom tiltak som bidrar til varige kutt i utslippene av klimagasser.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yres plan for \u00e5 kutte klimautslippene:<\/h2>\n\n\n\n

(Du kan klikke p\u00e5 hvert enkelt punkt nedenfor for \u00e5 lese mer om v\u00e5re l\u00f8sninger.)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n

Det skal bli dyrere \u00e5 forurense<\/h4>
\n

H\u00f8yre vil gradvis firedoble CO\u2082-avgiften, slik at den blir 2000 kr per tonn i 2030. Dette vil gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 utvikle ny teknologi og velge utslippsfrie transportmidler for personer og gods til land og til havs. Samtidig vil det bli dyrere \u00e5 kj\u00f8re biler, busser og b\u00e5ter som bruker bensin, vanlig diesel eller andre fossile drivstoffer. De \u00f8kte inntektene fra avgifter p\u00e5 CO\u2082 vil H\u00f8yrel bruke til \u00e5 redusere andre skatter og avgifter.<\/p>\n\n\n\n

Dette tiltaket er alene beregnet til \u00e5 kutte Norges klimautslipp med 7,5 millioner tonn \u00e5rlig. Det tilsvarer 15 prosent av Norges samlede klimautslipp. .<\/p>\n\n\n\n

Norge er ogs\u00e5 med i EUs kvotesystem for klimautslipp. Det betyr at norsk industri, flyselskaper og oljen\u00e6ringen m\u00e5 kj\u00f8pe utslippskvoter for klimagassene de slipper ut. Prisene for utslippskvoter vil gradvis \u00f8ke, noe som gj\u00f8r at det blir mer l\u00f8nnsomt for bedriftene \u00e5 utvikle ny teknologi som kutter utslippene av klimagasser. Det er beregnet at klimakvotene vil redusere utslippene med 4,3 millioner tonn \u00e5rlig i 2030. Det betyr en \u00e5rlig reduksjon av klimautslippene p\u00e5 8,5 prosent.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n

Det skal bli lettere \u00e5 velge klimavennlig<\/h4>
\n

H\u00f8yre vil gj\u00f8re det lettere for deg som forbruker \u00e5 handle klimavennlig n\u00e5r du kj\u00f8per varer. Derfor vil vi merke alle varer med hvor mye CO\u2082-utslipp produksjonen av varen har f\u00f8rt til.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n

Utslippene fra transport skal halveres innen 2030<\/h4>
\n

H\u00f8yre vil halvere utslippene fra personbiler,  vare- og lastebiler, busser og skipsfart innen 2030. I tillegg til \u00e5 \u00f8ke CO\u2082-avgiften skal vi f\u00e5 til dette gjennom \u00e5:<\/p>\n\n\n\n

  • Bruke avgiftene p\u00e5 biler til \u00e5 sikre at det fortsatt vil v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 kj\u00f8pe nullutslippsbiler. Det er et m\u00e5l at alle nye personbiler som selges i 2025 skal v\u00e6re nullutslippsbiler.<\/li>
  • Fortsette storsatsingen p\u00e5 utbygging av buss, bane og tog slik at det blir enklere \u00e5 reise kollektivt. Mer av godstrafikken skal flyttes fra vei til jernbane. Med H\u00f8yre i regjering har den \u00e5rlige statlige st\u00f8tten til kollektivtrafikken i Oslo og Akershus blitt femdoblet.<\/li>
  • \u00d8ke kravet til hvor stor andel av drivstoffene i veitrafikken som skal v\u00e6re biodrivstoff.<\/li>
  • Gi statlig st\u00f8tte til forskning og utvikling av ny teknologi som reduserer utslippene fra veitransport og skipstrafikk.<\/li>
  • Stille krav om at staten, fylkene og kommunene kun kj\u00f8per personbiler og lette varebiler med nullutslipp fra 2022, og at alle nye bybusser skal v\u00e6re utslippsfrie senest i 2025.<\/li>
  • Sikre utbygging av ladestasjoner for elektriske kj\u00f8ret\u00f8y i hele landet.<\/li>
  • Styre utbygging i befolkningstette str\u00f8k til omr\u00e5der med godt kollektivtilbud slik at det reduserer behovet for biltrafikk.<\/li>
  • St\u00f8tte utvikling av batteriteknologi og hydrogenbasert drivstoff for \u00e5 utvikle fossilfrie alternativer til ferjer og annen skipstrafikk.<\/li>
  • Vi skal halvere utslippene fra innenriks sj\u00f8fart og fiske innen 2030. Vi vil ha null- og lavutslippsl\u00f8sninger for alle typer b\u00e5ter og skip.<\/li>
  • Vi innf\u00f8rer krav om lav- eller nullutslipp i nye anbud for passasjer- og bilferger l\u00f8pet av 2023 og for hurtigb\u00e5ter i l\u00f8pet av 2025<\/li>
  • Servicefart\u00f8y i havbruksn\u00e6ringen vil f\u00e5 krav om lav- og nullutslipp fra 2024, med en trinnvis innfasing. Det kommer ogs\u00e5 lav- og nullutslippsl\u00f8sninger for offshorefart\u00f8y i petroleumsproduksjon.<\/li>
  • Stille krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026.<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
    \n

    Kutte utslipp fra flytrafikken<\/h4>
    \n

    H\u00f8yre vil gradvis firedoble CO\u2082-avgiften. Dette sammen med h\u00f8yere pris for utslippskvoter vil gj\u00f8re det dyrere for flyselskapene \u00e5 benytte fossilt drivstoff, og vil bel\u00f8nne de selskapene som tar i bruk mer klimavennlige alternativer. Vi vil s\u00f8rge for at det blir mulig \u00e5 ta i bruk lav- og nullutslippsfly ved norske lufthavner og legge til rette for at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av slike fly.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Offentlig sektor skal velge klimavennlige l\u00f8sninger<\/h4>
    \n

    Staten, fylkene og kommunene kj\u00f8per inn varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeid for om lag 560 milliarder kroner hvert \u00e5r. Det er viktig at det offentlige g\u00e5r foran for \u00e5 skape en ettersp\u00f8rsel etter null- og lavutslippsteknologi. H\u00f8yre vil at det offentlige skal bruke denne innkj\u00f8psmakten til \u00e5 stile klima- og milj\u00f8krav til de varene og tjenestene som kj\u00f8pes inn. Dette vil premiere de bedriftene som leverer varer og tjenester som f\u00f8rer til lavest mulige utslipp.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Erstatte diesel med biogass<\/h4>
    \n

    Biogass lages fra slakte- og matavfall, kloakkslam og avfall fra fiskeoppdrett. Biogass er en fornybar energikilde som er kliman\u00f8ytral. I dag er det billigere for tungtransport p\u00e5 vei og skipsfart \u00e5 benytte diesel fremfor biogass.  H\u00f8yre vil f\u00f8re gjennomf\u00f8re tiltak, krav og reguleringer som gj\u00f8r at det blir mer l\u00f8nnsomt \u00e5 benytte biogass istedenfor diesel.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Kutte klimagassutslippene fra landbruket<\/h4>
    \n

    H\u00f8yre har i regjering inng\u00e5tt en avtale med b\u00f8ndene om p\u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som skal redusere klimautslippene fra norsk landbruk med 5 millioner tonn \u00e5rlig innen 2030. Det tilsvarer et kutt p\u00e5 10 prosent av Norges \u00e5rlige klimautslipp.<\/p>\n\n\n\n

    Vi skal s\u00f8rge for reduserte utslipp fra landbruket bl.a. ved \u00e5 erstatte dieseldrevne traktorer og landbruksmaskiner med biodiesel og annen nullutslippsteknologi, bedre gj\u00f8dselh\u00e5ndtering, halvering av matsvinnet i offentlig sektor og tiltak for \u00e5 redusere forbruket av r\u00f8dt kj\u00f8tt i befolkningen.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Utvikle ny karbonfangstteknologi som reduserer klimagassutslippene fra energi- og industriproduksjon<\/h4>
    \n

    H\u00f8yre vil gi statlig st\u00f8tte p\u00e5 inntil 17 milliarder kroner for \u00e5 utvikle teknologi for fullskala fangst av CO\u2082-utslipp ved Norcems sementfabrikk i Brevik og ved Fortums forbrenningsanlegg ved Klemetsrud.<\/p>\n\n\n\n

    Dette er en helt ny teknologi som gj\u00f8r at CO\u2082 blir omdannet til flytende gass istedenfor \u00e5 bli sluppet ut i atmosf\u00e6ren. Den flytende gassen blir deretter pumpet og lagret under havbunnen. <\/p>\n\n\n\n

    CO\u2082-fangst ved forbrenningsanlegget p\u00e5 Klemetsrud vil kunne redusere Oslos klimautslipp med 12 prosent \u00e5rlig. Dersom teknologien fungerer, vil den kunne benyttes til \u00e5 kutte klimautslippene ved forbrenningsanlegg og fabrikker over hele verden. Det var mens H\u00f8yre styrte Oslo at planleggingen av karbonfangst p\u00e5 Klemetsrud ble startet. N\u00e5 har prosjektet st\u00f8tte av alle partiene i Oslo bystyre.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Fossilfrie byggeplasser og klimavennlige bygg<\/h4>
    \n

    Byggsektoren st\u00e5r for 30 prosent av de globale klimautslippene. H\u00f8yre vil legge til rette for at alle bygg- og anleggsplasser skal v\u00e6re fossilfire innen 2025. Det offentlige skal ogs\u00e5 g\u00e5 foran ved \u00e5 gjenbruke bygningsmaterialer og velge bygningsmaterialer med lavt klimaavtrykk. Kravene til energieffektiviteteten i nybygg vil bli ytterligere forsterket. <\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Mer fornybar energi<\/h4>
    \n

    H\u00f8yre vil ha et skatte- og avgiftssystem som gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt \u00e5 modernisere gamle vannkraftverk slik at de kan produsere mer utslippsfri og fornybar energi, og ogs\u00e5 legge til rette for utbygging av nye vannkraftverk.<\/p>\n\n\n\n

    Vi vil legge til rette for batteriproduksjon i Norge hvor batteriene produseres p\u00e5 fornybar energi.<\/p>\n\n\n\n

    Vindkraft  til havs er et av omr\u00e5dene med stort potensial for utbygging av utslippsfri fornybar energi. H\u00f8yre vil legge til rette for utbygging av havvind, og gjennom Enova har vi startet byggingen av verdens st\u00f8rste flytende havvindpark.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Utvikle gr\u00f8nne n\u00e6ringer<\/h4>
    \n

    Norge m\u00e5 bli mindre avhengig av inntekter fra oljen\u00e6ringen. Vi m\u00e5 satse p\u00e5 andre og nye n\u00e6ringer som skaper nye, klimavennlige arbeidsplasser og bidrar til \u00e5 betale for v\u00e5re velferdstilbud.<\/p>\n\n\n\n

    H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 de store gr\u00f8nne n\u00e6ringene, som blant annet karbonfangst og lagring, hydrogen og havvind. Samtidig som vi skal v\u00e6re med p\u00e5 de store industrisatsningene skal vi ogs\u00e5 satse p\u00e5 de norskegr\u00fcnderne og de mindre prosjektene. Vi vil fortsette satsningen forskningsprogrammer som bidrar til \u00e5 finne gr\u00f8nnere teknologi slik som Forskningssentre for milj\u00f8vennlig energi (FME-senterne) og energiprogrammet til forskningsr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

    Vi vil fortsette \u00e5 styrke Enova og Nysn\u00f8 som statlige motorer i det gr\u00f8nne skiftet. Dette er statlige programmer som bidrar med \u00e5 st\u00f8tte bedrifter som l\u00f8ser klimautfordringer p\u00e5 en smart og l\u00f8nnsom m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

    Vi vil ogs\u00e5 opprette et pr\u00f8veprosjekt etter modell fra Danmarks Gr\u00f8nne Investeringsfond der piloten skal gi ut l\u00e5n til gr\u00f8nne oppstartsbedrifter.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n

    Norge m\u00e5 ta ansvar for eget plastavfall<\/h4>
    \n

    I dag sendes nesten alt plastavfall samlet inn fra norske hjem ut av landet, hovedsakelig til Tyskland. H\u00f8yre mener Norge m\u00e5 ta ansvar for v\u00e5rt eget plastavfall, og vi vil st\u00f8tte etableringen av flere gjenvinningsanlegg for plast i Norge. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi sikre \u00f8kt resirkulering av plast,reduserte klimautslipp og mindre fors\u00f8pling av havomr\u00e5dene.<\/p>\n\n\n\n

    Vi vil ogs\u00e5:<\/p>\n\n\n\n

    • innf\u00f8re strengere straff for fors\u00f8pling og sikre effektiv h\u00e5ndheving av forbudet. <\/li>
    • endre avgiftene p\u00e5 flasker, kartonger og bokser som brukes til drikkevarer slik at jo h\u00f8yere andel av plasten som benyttes er fossilfri, jo lavere blir avgiftene.<\/li>
    • utvikle bel\u00f8nningsordninger som gj\u00f8r det l\u00f8nnsom og attraktivt \u00e5 utvikle teknologi og l\u00f8sninger som kan bidra til \u00e5 minimalisere plastforurensing.<\/li>
    • jobbe for at Norge skal ha en lederrolle innen forskning, bekjempelse, oppsamling og h\u00e5ndtering av mikroplast, plast og annen fors\u00f8pling av havet.<\/li>
    • s\u00f8rge for at Norge fortsatt skal ha en ledende rolle i internasjonalt arbeid i kampen mot plast i havet.<\/li>
    • forby mikroplast i kosmetikk og husholdningsprodukter.<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
      \n

      Internasjonalt samarbeid<\/h4>
      \n

      H\u00f8yre vil s\u00f8rge for at Norge gjennomf\u00f8rer sine forpliktelser til utslippskutt etter Paris-avtalen. Vil vil styrke klimasamarbeidet med EU og gjennomf\u00f8ringen av EUs kvotesystem for klimautslipp.<\/p>\n\n\n\n

      H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 dreie hoveddelen av norsk bistand mot klimatiltak i utviklingsland, slik at vi b\u00e5de bidra til gr\u00f8nn verdiskapning og utvikling gjennom bistandsarbeidet v\u00e5rt. Samtidig vil vi ogs\u00e5 jobbe globalt for \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen og havet v\u00e5rt. Vi vil videref\u00f8re regnskogssatsningen og vi vil at Norge skal beholde den globale ledertr\u00f8yen i kampen mot plast i havet.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

      \n

      Stoppe nedbygging av skog og plante flere tr\u00e6r<\/h4>
      \n

      Skogen hindrer at CO\u2082 blir sluppet ut i atmosf\u00e6ren ved at den tar opp CO\u2082 og lagrer karbon i levende biomasse og jordsmonn. H\u00f8yre vil hindre nedbyggingen av skogomr\u00e5der og \u00f8ke den \u00e5rlige treplantingen med 10 millioner tr\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

      Uttak av torv fra myromr\u00e5der slipper store mengder CO\u2082 ut i atmosf\u00e6ren. H\u00f8yre vil forbud mot nydyrking av myr for torvproduksjon.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

      \n

      Mer gjenbruk og utbygging av sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/h4>
      \n

      H\u00f8yre vil gj\u00f8re den norske \u00f8konomien mer sirkul\u00e6r. Det betyr at vi vil s\u00f8rge for at flere av de materialene som brukes, brukes igjen, brukes lenger eller resirkuleres og blir til noe annet. For \u00e5 lykkes med dette m\u00e5 vi ha et regelverk som gj\u00f8r det lettere \u00e5 gjenbruke materialer enten det er bygningsmaterialer eller avfall. Vi vil ogs\u00e5 utvide produsentansvaret og innf\u00f8re et livssyklusperspektiv p\u00e5 produksjon, bruk og utfasing av produkter slik at det blir dyrere og vanskeligere \u00e5 forbruke mer materialer og l\u00f8nnsomt \u00e5 ta i bruk alternativer som skaper mindre avfall eller varer lengre.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

      Dette har vi allerede startet eller gjennomf\u00f8rt:<\/h2>\n\n\n\n
      \n

      Den norske elbilsatsingen<\/h4>
      \n
      •  Elbilfordelene. Elektrifisering av transportsektoren er et av de viktigste tiltakene vi gj\u00f8r for \u00e5 n\u00e5 Norges klima- og milj\u00f8m\u00e5l.<\/li>
      • Norge har den h\u00f8yeste elbilandelen i verden. Mellom 60 og 70 prosent av oss velger n\u00e5 ny elbil fremfor en fossilbil.<\/li>
      • Det skal fortsatt l\u00f8nne seg \u00e5 kj\u00f8pe nullutslippsbiler, vi skal videref\u00f8re de viktigste elbilfordelene samtidig som CO2-avgiften trappes opp.<\/li>
      • St\u00f8tte til hurtigladere gjennom Enova. Blant annet ble det i 2020 gitt tilsagn p\u00e5 64,5 millioner kroner til 25 ladesteder (50 hurtigladere) i Troms og Finnmark<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
        \n

        Full fart for gr\u00f8nn skipsfart<\/h4>
        \n
        • Satsingen p\u00e5 gr\u00f8nn skipsfart er et tydelig og godt grep i klimapolitikken. Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker v\u00e5r maritime n\u00e6ring og vi bidrar til \u00e5 utvikle teknologi som kan eksporteres globalt.<\/li>
        •  Av alle skip i verden som driftes helt eller delvis med batterier, opererer over 40% i Norge!!! Vi leder an i utviklingen, men ytterligere krafttak m\u00e5 til om vi skal n\u00e5 m\u00e5lsetningene om utslippsreduksjoner.<\/li>
        •  Norge har siden 2015 g\u00e5tt fra 0 til over 70 ferger med batteripakker installert p\u00e5 vannet. Neste \u00e5r kommer de f\u00f8rste hydrogenfergene p\u00e5 vannet. Dette er et resultat av bruk av milj\u00f8krav i anbud og st\u00f8tte fra blant annet Enova, Klimasats og \u00f8kte overf\u00f8ringer til fylkeskommunene fra regjeringen. Snart kommer ogs\u00e5 de gr\u00f8nne hurtigb\u00e5tene!<\/li>
        •  For lasteskip trenger vi en langsiktig fornyelse av fl\u00e5ten. Derfor startet vi et arbeid med gr\u00f8nn fl\u00e5tefornyelse under Gr\u00f8nt skipsfartsprogram i 2020. Arbeidet retter seg inn mot b\u00e5de rederier og vareeiere og har allerede resultert i prosjekter som Askos autonome nullutslippssj\u00f8droner som skal g\u00e5 over Oslofjorden fra 2022 og Heidelberg Cement og Felleskj\u00f8pets felles utlysning om verdens f\u00f8rste nullutslipps bulkskip.<\/li>
        • Enova har med st\u00f8tte p\u00e5 om lag 3,5 mrd. kroner siden 2015 bidratt til den betydelige utviklingen innen elektriske ferger, batterier p\u00e5 fart\u00f8y og landstr\u00f8m til b\u00e5de skip i havn og oppdrettsanlegg. Enova har ordninger for batteriinstallering og etablering av landstr\u00f8msystem i b\u00e5de nye og eksisterende fart\u00f8y. Enova st\u00f8tter ogs\u00e5 utvikling av l\u00f8sninger med hydrogen og ammoniakk, eksemplifisert sist f\u00f8r jul med tildeling p\u00e5 219 mill. til to hydrogendrevne lasteskip.<\/li>
        • Internasjonalt: Norge har forhandlet frem nye klimakrav i FNs sj\u00f8fartsorganisasjon, IMO. Blant annet nye krav til energieffektivitet for den eksisterende skipsfl\u00e5ten. De nye kravene skal s\u00f8rge for at skipsfartens transportarbeid i 2030 utf\u00f8res med 40 prosent lavere CO2-utslipp sammenlignet med tilsvarende transportarbeid i 2008.<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
          \n

          Rekordsatsing p\u00e5 kollektivtransport<\/h4>
          \n
          • Oslo og Akershus mottar \u00e5rlig 5 ganger s\u00e5 mye i st\u00f8tte til kollektivtrafikken som de fikk da de r\u00f8dgr\u00f8nne styrte landet.<\/li>
          • Fornebubanen er under bygging fordi H\u00f8yre i regjering har s\u00f8rget for at staten tar 2\/3 av regningen. Regjeringen vil ogs\u00e5 gi st\u00f8tte til bygging av ny t-banetunnel i Oslo. <\/li>
          • Follobanen med 22 km nye dobbeltspor ferdigstilles i 2022. Follobanen halverer reisetiden og gj\u00f8r at dobbelt s\u00e5 mange passasjerer kan benytte toget mellom Oslo og Ski.<\/li>
          • Regjeringen fortsetter satsingen p\u00e5 jernbane, og kollektivtransport, sykling og gange i i 2021-budsjettet. De omr\u00e5dene som er mest styrket i budsjettet er jernbaneinvesteringer og tilskudd til store kollektivprosjekter i de fire st\u00f8rste byomr\u00e5dene.<\/li>
          • Til investeringer og planlegging av jernbane er det satt av 17,3 mrd. kroner, som er en \u00f8kning p\u00e5 4,2 mrd. kroner fra 2020-budsjettet.<\/li>
          • Vestfoldbanen f\u00e5r flere avganger og kortere reisetid.<\/li>
          • Til oppf\u00f8lging av byvekstavtalene og bel\u00f8nningsavtalene i de ni st\u00f8rste byomr\u00e5dene har regjeringen satt av om lag 6,5 milliarder kroner. Om lag 2,6 milliarder kroner g\u00e5r til \u00e5 dekke kostnadene for store kollektivprosjekter i de fire st\u00f8rste byomr\u00e5dene.<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
            \n

            Mer avansert biodrivstoff<\/h4>
            \n
            •  Vi f\u00f8rer en biodrivstoffpolitikk som fremmer avansert biodrivstoff med god klimaeffekt. Avansert biodrivstoff er produsert av rester og avfall fra n\u00e6ringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk, alts\u00e5 r\u00e5stoff som ikke \u00f8ker presset p\u00e5 regnskog.<\/li>
            • Vi har \u00f8kt omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk. Det gj\u00f8r at muligheten til \u00e5 blande inn biodrivstoff med h\u00f8y avskogingsrisiko er kraftig strammet inn.<\/li>
            • Det funker: I 2020 utgjorde avansert biodrivstoff nesten to tredjedeler av alt biodrivstoff i veitrafikken.<\/li>
            • Omsetningen av biodrivstoff fra palmeolje ble kraftig redusert i 2020. Palmeolje og biprodukter utgjorde 0,4 pst. av alt biodrivstoffet i Norge.<\/li>
            • Vi har innf\u00f8rt et omsetningskrav p\u00e5 0,5 prosent avansert biodrivstoff i luftfart. Norge er et av de f\u00f8rste landene i verden til \u00e5 innf\u00f8re dette.\"\u2708\"<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
              \n

              Forbud mot oljefyring<\/h4>
              \n
              • Det er n\u00e5 forbudt \u00e5 bruke mineralolje til oppvarming av bygninger (oljefyrforbudet). Forbudet tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2020. Mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025, og i sykehusbygninger med d\u00f8gnkontinuerlig pasientbehandling.<\/li>
              •  Vi har vedtatt \u00e5 forby bruk av mineralolje til midlertidig byggt\u00f8rk og byggvarme for bygg under oppf\u00f8ring og rehabilitering (byggeplasser).<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
                \n

                Klima- og skoginitiativet<\/h4>
                \n
                •  Gjennom over 10 \u00e5r har Klima- og skoginitiativet til sammen betalt 10 milliarder kroner for 320 millioner tonn reduserte utslipp av CO2 i Brasil, Guyana, Colombia og Ecuador. De samlede utslippsreduksjonene disse landene har bidratt med i samme periode er p\u00e5 mer enn 4 milliarder tonn, om lag 80 \u00e5r med norske utslipp. Norge gjennomf\u00f8rer n\u00e5 den f\u00f8rste betalingen for redusert avskoging i Gabon, og snarlig ogs\u00e5 i Indonesia.<\/li>
                • P\u00e5 president Biden sitt klimatoppm\u00f8te i april lanserte Norge, sammen med USA, Storbritannia og en rekke internasjonale selskaper LEAF-koalisjonen. Koalisjonen skal sikre storskala finansiering til tropiske skogland som vil bevare sine regnskoger. Dette er et gjennombrudd for finansering av skoglandenes innsats, og noe Norge, gjennom Klima- og skoginitiativet, har jobbet for i 12 \u00e5r.<\/li>
                •  I 2020 inngikk Klima- og milj\u00f8departementet kontrakt om innkj\u00f8p av h\u00f8yoppl\u00f8selige satellittbilder som er gjort tilgjengelig for all tropisk skog hver m\u00e5ned gratis til alle. Dette setter myndigheter i stand til \u00e5 prioritere innsatser, m\u00e5le resultater, og reagere p\u00e5 ulovligheter. Og det setter s\u00e5rbare urfolksgrupper og lokalsamfunn bedre i stand til \u00e5 beskytte sine rettigheter. Dette er et gjennombrudd i kampen mot tropisk avskoging.<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
                  \n

                  Annen klima- og milj\u00f8rettet bistand<\/h4>
                  \n
                  • Klima har v\u00e6rt et viktig innsatsomr\u00e5de i norsk utviklingssamarbeid i flere \u00e5r, og klima- og milj\u00f8bistanden har \u00f8kt de siste \u00e5rene. Det gr\u00f8nne klimafondet (GCF) er hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge har forpliktet seg til \u00e5 bidra til Det gr\u00f8nne klimafondet med hele 3,2 milliarder kroner for perioden 2020-2023. <\/li>
                  • I 2021 bevilges det dr\u00f8ye 6,4 mrd. kroner til bistandsrelaterte tiltak innen klima og skog, fornybar energi, milj\u00f8 og hav.<\/li>
                  • Regjeringen har nylig lansert en strategi for \u00e5 styrke innsatsen for klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse. Viktige innsatsomr\u00e5der er blant annet varslingssystemer, klimatjenester og klimatilpasset matproduksjon.<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
                    \n

                    Gr\u00f8nn finans<\/h4>
                    \n
                    • Vi opprettet Nysn\u00f8 Klimainvesteringer AS, et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til \u00e5 redusere klimagassutslipp gjennom investeringer i klimavennlige teknologier. Det er bevilget 700 millioner kroner for 2021. Den totale forvaltningskapitalen til Nysn\u00f8 er p\u00e5 2,4 milliarder kroner.<\/li>
                    • Vi har styrket Milj\u00f8teknologiordningen ved Innovasjon Norge med nesten 500 millioner kroner.<\/li>
                    •  Siden vi innf\u00f8rte i klimasatsordningen i 2016, er det gitt tilsagn om 900 mill. kroner til rundt 1300 prosjekter over hele landet. Ordningen videref\u00f8res med 100 millioner kroner i \u00e5r, og n\u00e5 kan ogs\u00e5 Longyearbyen lokalstyre s\u00f8ke om st\u00f8tte. S\u00e5 langt i \u00e5r har Klimasats mottatt s\u00f8knader om i overkant av 327 millioner kroner.<\/li>
                    • Gr\u00f8nn plattform-samarbeidet er en ordning der Forskningsr\u00e5det, Innovasjon Norge, Siva og Enova skal bidra til m\u00e5lrettede satsinger for gr\u00f8nn omstilling gjennom store koordinerte FoU- og innovasjonsprosjekter. Rammen for satsingen er p\u00e5 1 milliard kroner fordelt over tre \u00e5r (2020 \u2013 2022).<\/li><\/ul>\n<\/div><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":51320,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"teft_cards_image_url":"","teft_cards_custom_pretitle":"","teft_cards_image_id":335,"teft_cards_image_focal_point_x":0.26,"teft_cards_image_focal_point_y":0.37,"teft_cards_title":"Jente ved solcellepanel","teft_cards_excerpt":"","teft_show_chapters":false,"footnotes":""},"class_list":["post-331","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\nKlima - Oslo H\u00f8yre<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Klima\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Oslo H\u00f8yre\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-09-23T13:45:18+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/\",\"name\":\"Klima - Oslo H\u00f8yre\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg\",\"datePublished\":\"2022-09-20T15:05:49+00:00\",\"dateModified\":\"2022-09-23T13:45:18+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Til hoyre.no\",\"item\":\"https:\/\/hoyre.no\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Klima\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/\",\"name\":\"Oslo H\u00f8yre\",\"description\":\"\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization\",\"name\":\"Oslo H\u00f8yre\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png\",\"width\":1000,\"height\":1000,\"caption\":\"Oslo H\u00f8yre\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/\"},\"sameAs\":[\"https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Klima - Oslo H\u00f8yre","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Klima","og_url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/","og_site_name":"Oslo H\u00f8yre","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre","article_modified_time":"2022-09-23T13:45:18+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg","width":"","height":"","type":""}],"twitter_card":"summary_large_image","schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/","url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/","name":"Klima - Oslo H\u00f8yre","isPartOf":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website"},"image":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg","datePublished":"2022-09-20T15:05:49+00:00","dateModified":"2022-09-23T13:45:18+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#primaryimage","url":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg","contentUrl":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/jente-med-solceller-skalert-1920x1080-1-1024x683.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/klima\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Til hoyre.no","item":"https:\/\/hoyre.no"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hjem","item":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Klima"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website","url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/","name":"Oslo H\u00f8yre","description":"","publisher":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization"},"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization","name":"Oslo H\u00f8yre","url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png","contentUrl":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png","width":1000,"height":1000,"caption":"Oslo H\u00f8yre"},"image":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre"]}]}},"distributor_meta":false,"distributor_terms":false,"distributor_media":false,"distributor_original_site_name":"Oslo H\u00f8yre","distributor_original_site_url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo","push-errors":false,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/331","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/users\/51320"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=331"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/331\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":379,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/331\/revisions\/379"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=331"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}