{"id":1170,"date":"2016-10-07T16:05:23","date_gmt":"2016-10-07T14:05:23","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/"},"modified":"2022-09-26T15:04:33","modified_gmt":"2022-09-26T13:04:33","slug":"maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/","title":{"rendered":"Maktfordeling og kontroll i Stortinget"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/div><\/figure>

Det vi tar for gitt, er ofte det som er vanskeligst \u00e5 definere.<\/p>

I forfatningsretten er maktfordelingsl\u00e6ren en av de mest grunnleggende prinsippene.<\/p>

Maktfordelingsl\u00e6ren er i en viss forstand Grunnlovens grunnvoll, fordi den uttrykker et prinsipp som p\u00e5 samme tid konstituerer de \u00f8verste statsorganer og fordeler deres innbyrdes kompetanse.<\/p>

Prinsippet om at statens makt skal fordeles p\u00e5 flere personer eller organer er p\u00e5 en eller annen m\u00e5te innarbeidet i de fleste lands statsforfatninger.<\/strong><\/p>

Det er en fleksibel figur, og en popul\u00e6r figur. Men det betyr ikke at man kan legge hva man vil i begrepet.<\/p>

Maktoppdeling<\/h3>

Maktfordelingens konsept er maktoppdeling.<\/p>

Dette skjer b\u00e5de ved en organisatorisk og funksjonell oppsplitting av de forskjellige makter eller kompetanser i staten.<\/strong><\/p>

B\u00e5de John Locke, Montesquieu og Rousseau omtaler funksjoner som, n\u00e6rmest i f\u00f8lge deres natur, skulle adskilles. Lovgiver kan bare gi lover som gjelder generelt for borgerne. N\u00e5r disse lovene skal brukes overfor borgerne, skal det skje gjennom andre organer.<\/p>

Det er overraskende lite juridisk litteratur om emnet b\u00e5de i Norge og Skandinavia.\u00a0Men vi har Alf Ross\u2019 Essay Om statsmagterne og deres organisatoriske fordeling fra 1959,og, fra nyere tid, Henrik Palmer Olsen.<\/strong><\/p>

Norske forfattere som Anden\u00e6s, Fliflet, Smith, Opsahl og Eckhoff, som har behandlet forfatningsretten, har alle omtalt eller henvist til prinsippet, men gjerne innen en st\u00f8rre kontekst.<\/p>

Aktuelt n\u00e5<\/h3>

Diskusjonen om maktfordelingsl\u00e6ren b\u00f8r ha st\u00f8rre aktualitet i dag enn p\u00e5 lenge, av flere grunner:<\/p>

  1. Domstolene har f\u00e5tt en mer sentral plass i den politiske diskurs.<\/strong><\/li><\/ol>

    Internasjonal rettsutvikling har g\u00e5tt fremover, og den skjer ved domstolenes rettsskapende virksomhet. Menneskerettighetskonvensjonen, der EMD avsier flere dommer mot nasjonalstatenes myndigheter, f\u00f8rer til en debatt om grenser for lovgivningsmakten i den enkelte stat.<\/p>

    Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt notert at enkelte av v\u00e5re hjemlige dommere i H\u00f8yesterett, uansett v\u00e5re konvensjonsforpliktelser, legger til grunn et mer aktivistisk syn p\u00e5 H\u00f8yesteretts rolle i den rettsskapende virksomhet.<\/p>

    1. EMK, herunder Artikkel 6 som p\u00e5legger statene uavhengige domstoler, er ogs\u00e5 et supplerende rettsgrunnlag for norsk forfatningsrett.<\/strong><\/li><\/ol>

      Den s\u00e5kalte tredelingsl\u00e6ren (Rt. 1976, 1), der H\u00f8yesterett uttaler l\u00e6ren om noe mindre intens pr\u00f8ving av den organisatoriske fordeling mellom statsorganene, betyr likevel ikke at et statsorgan kan t\u00f8mme et annet for innhold, uten \u00e5 bryte Grunnloven.<\/p>

      N\u00e5r Stortinget tilslutter seg internasjonale konvensjoner, og skriver inn overordnede rettsnormer i v\u00e5r Grunnlov, f\u00e5r man selvsagt H\u00f8yesterett med p\u00e5 kj\u00f8pet som rettsh\u00e5ndhever. \u00a0H\u00f8yesterett blir samtidig vokter av at annen lovgivning respekterer grensene.<\/p>

      1. I lys av erfaringene fra annen verdenskrig har den forfatningsrettslige teori vektlagt rettssikkerhet og demokrati som de b\u00e6rende elementene i statens legitimitet.<\/strong><\/li><\/ol>

        Parlamentet har v\u00e6rt omdreiningspunktet for det demokratiske elementet. Politikkens styringsgrunnlag er legitimitet som begrunnes gjennom tilslutning til verdier, mens legalitet er avgj\u00f8relser begrunnet i lov.<\/p>

        Derfor har domstolenes uavhengighet, deres kompetanse til \u00e5 avgj\u00f8re forvaltningsavgj\u00f8relsers lovlighet, samt ogs\u00e5 \u00e5 angi n\u00e6rmere grensen for lovgivningen Stortinget vedtar i forhold til Grunnloven, og i \u00f8kende grad ogs\u00e5 vis a vis menneskerettighetene \u2013 understreket H\u00f8yesterett som omdreiningspunktet for rettssikkerheten.<\/p>

        Les ogs\u00e5: Hva er opp og ned i Telenorsaken?<\/a><\/strong><\/p>

        Et historisk tilbakeblikk p\u00e5 maktfordelingsl\u00e6ren.<\/h3>

        F\u00f8r Montesquieu var d\u00f8mmende makt oppfattet \u00e5 v\u00e6re en del av ut\u00f8vende makt.<\/p>

        Men allerede f\u00f8r borgerkrigen i England var det uttrykt bekymring for kongens mulighet til \u00e5 blande seg inn i den d\u00f8mmende makt.<\/strong><\/p>

        Chief Justice Coke uttalte allerede i 1607 i saken Prohibitions del Roy, slik:<\/p>

        \u00abThe King (James I) was not learned in the laws of England\u00bb , og med det antydet han at kongen, uansett sin dyktighet i regjeringsledelse, ikke ville v\u00e6re i stand til \u00e5 treffe riktige juridiske avgj\u00f8relser. Coke \u00f8nsker \u00e5 avskj\u00e6re kongen en egentlig selvstendig innflytelse p\u00e5 konkrete saker og uttrykte en bekymring for domstolenes integritet.<\/p>

        Dette er det f\u00f8rste fragmentet av en maktfordelingsl\u00e6re.<\/p><\/blockquote>

        Hvis kongen tiltar seg makt som dommer, kan man frykte at de saker han d\u00f8mmer i, vil bli avgjort med andre begrunnelser og hensyn som ikke var juridisk relevante. Det ble i f\u00f8rste omgang et utviklet prinsipp om domstolens upartiskhet, senere forsterket til et krav om organisatorisk adskillelse.<\/p>

        Dette er det f\u00f8rste fragmentet av en maktfordelingsl\u00e6re.<\/p>

        Reell, uavhengig makt<\/h3>

        Enkelt sagt er maktfordelingsprinsippet at de forskjellige statsfunksjoner ut\u00f8ves av forskjellige statsorganer p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer en reell og uavhengig makt for de enkelte statsorganer.<\/p>

        Det f\u00f8rste uttrykk for dette basale elementet kan antagelig tilskrives John Lilburne, som under den engelske borgerkrig ble fengslet uten rettssak av parlamentet (The Long Parliament) i forlengelsen av vedtaket om en s\u00e5kalt Bill of Attainder, en lov han motarbeidet.<\/p>

        Under sitt opphold i Newgatefengslet (!), argumenterer han i skrift for at parlamentsmedlemmer ikke samtidig b\u00f8r v\u00e6re statsansatte og dermed opparbeide identifikasjon med staten.<\/strong><\/p>

        Han merket selv p\u00e5 sin egen kropp hvordan konsentrasjonen av all statsmakt i parlamentet var problematisk. Dette ga han mer generelt uttrykk for i januar 1648, da han i The Earnest Petition of Many Free-born People tegnet et portrett av det parlamentariske tyranni.<\/p>

        Slik gjensidig kontroll kalles i nyere tid Checks and Balances, det vil si at statsmaktene kontrollerer hverandre og, om n\u00f8dvendig, setter grenser for maktut\u00f8velsen.<\/p><\/blockquote>

        I punkt 4 i dette dokumentet p\u00e5peker han det urettferdige i at parlamentsmedlemmer gjennom de parlamentariske komiteer: \u00abare determining particular matters, which properly appertains to the Cognizance of the ordinary Courts of Justice\u00bb.<\/p>

        Det interessante er at Lilburne, selv om han naturlig nok vektlegger den konkrete urimeligheten han lider under, gj\u00f8r et selvstendig poeng av \u00e5 kritisere m\u00e5ten makten er organisert p\u00e5.<\/strong><\/p>

        En ting er at uskyldige mennesker blir forfulgt og fengslet, men i tillegg er det ekstra ille at medlemmer av parlamentet bruker deres lovgivende kompetanse til \u00e5 d\u00f8mme enkeltpersoner uten rettergang.<\/p>

        Enkelt sagt er maktfordelingsprinsippet at de forskjellige statsfunksjoner ut\u00f8ves av forskjellige statsorganer p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer en\u00a0reell og uavhengig makt for de enkelte statsorganer.<\/p><\/blockquote>

        Uavhengighet m\u00e5 til for \u00e5 realisere idealet om upartiskhet i rettsanvendelsen.\u00a0 Lilburne argumenterer ogs\u00e5 i sin begynnende form for at domstolene skal kunne sette grenser for lovgivningsmakten, pr\u00f8velsesretten og forbud mot enkeltsakslovgivning.<\/p>

        Ved reetableringen av kongemakten i England i 1660, var denne maktfordelingsl\u00e6ren for radikal til \u00e5 bli godtatt, fordi teorien muliggjorde en styringsform uten konge og adel.<\/strong><\/p>

        Derimot gikk man inn p\u00e5 en ordning som tok noen av elementene fra maktfordelingsl\u00e6ren opp i seg: The Balanced Constitution, kjennetegnet ved en viss porsjon mixed Government, prinsippet om maktfordeling, og dels ved at det skulle ut\u00f8ves en viss gjensidig kontroll mellom statsmaktene.<\/p>

        Slik gjensidig kontroll kalles i nyere tid Checks and Balances, det vil si at statsmaktene kontrollerer hverandre og, om n\u00f8dvendig, setter grenser for maktut\u00f8velsen.<\/p>

        V\u00e5r tid og v\u00e5rt samspill mellom statsmaktene<\/h3>

        De forfatningsmessige funksjoner oppdeles i den lovgivende funksjon, som er \u00e5 utforme generelle rettsregler, den ut\u00f8vende funksjon, som er \u00e5 treffe konkrete beslutninger innen rammene som reglene setter, og den d\u00f8mmende funksjon, som er \u00e5 avgj\u00f8re rettstvister og p\u00e5legge straff for lovovertredelser.<\/p>

        I Norge har vi en organisatorisk og personellmessig oppdeling av makten. Det kommer for eksempel til uttrykk n\u00e5r et medlem av Stortinget m\u00e5 tre ut av Stortinget for \u00e5 bli medlem av regjeringen.<\/strong><\/p>

        Grunnloven, langvarig praksis (sedvane) og en del prosedyreregler i Stortingets forretningsorden fastlegger konkrete arbeids- og samvirkeformer mellom statsorganene.<\/p>

        Les ogs\u00e5: Hva er opp og ned i Telenorsaken?<\/a><\/strong><\/p>

        Rettssikkerhet<\/h3>

        Det b\u00e6rende hensyn bak maktfordelingen er rettssikkerhet. Et viktig hensyn er ogs\u00e5 effektivitet i styringen.<\/p>

        Dette tilsier at Stortinget ikke b\u00f8r overta administrasjonen av landet fra regjeringen.\u00a0 Men rettssikkerhet forblir kjernen i maktfordelingsl\u00e6ren.\u00a0 Det inneb\u00e6rer at den enkelte borgers rettsstilling fastsettes i henhold til lov, ikke ved lov<\/em>.<\/strong><\/p>

        Det ville v\u00e6rt en fare for rettssikkerheten om lovgiver bestemmer domstolens eller regjeringens eller forvaltningens konkrete rettsanvendelse. Dette betyr at lovgiver ikke har kompetanse til \u00e5 fastlegge enkeltindividers eller andre individuelle rettssubjekters rettsstilling.<\/p>

        Rettssikkerhetsgarantiene skal sikre upartiskhet, likebehandling og forutberegnelighet. N\u00e5 er det ikke maktfordelingen alene som virkeliggj\u00f8r rettssikkerhetsidealet. Men det bidrar stort i riktig retning.<\/strong><\/p>

        Man kan selvsagt tenke seg at en d\u00e5rlig lovgivning, i materiell forstand, kombinert med samvittighetsfull h\u00e5ndhevelse av denne gjennom domstoler og forvaltning, kan finne sted uten \u00e5 krenke prinsippet om maktfordeling.<\/p>

        Derfor er ogs\u00e5 andre regler viktige for rettssikkerheten, for eksempel prosessuelle regler om habilitet, som sikrer at beslutningstagere med personlige interesser i en sak blir avsk\u00e5ret fra \u00e5 delta i behandlingen av denne.<\/strong><\/p>

        Rettssikkerhetsargumentet tilsier maktfordeling som en n\u00f8dvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning.<\/p>

        Lovgivende og d\u00f8mmende makt<\/h3>

        Rettssikkerhetsargumentet er s\u00e6rlig knyttet til utskillelsen av den d\u00f8mmende makt som selvstendig statsmakt. Og den mest omfattende omtalen av maktfordelingsprinsippet i juridisk teori er tradisjonelt viet forholdet mellom lovgivende og d\u00f8mmende makt.<\/p>

        I en rettsstat er maktoppdelingen,<\/strong> som jeg her vil kalle maktfordelingen, den avgj\u00f8rende forskjellen mellom fastsettelse av generelle rettsregler og rettsanvendelsen p\u00e5 konkrete tilfeller, som skjer p\u00e5 bakgrunn av bekjentgjorte lover.<\/p>

        Gjeldende rett er alts\u00e5 fastsatt og kjent f\u00f8r rettsanvendelsen.<\/strong><\/p>

        Domstolene er bundet av loven, men ogs\u00e5 av juridisk metode, i tillegg til saksbehandlingsregler som sikrer uavhengighet, habilitet, upartiskhet, ensartede avgj\u00f8relser i ensartede tilfeller, og forutberegnelighet i maktut\u00f8velsen.<\/p>

        Unng\u00e5 frykt for en annen borger<\/h3>

        For et \u00f8yeblikk \u00e5 g\u00e5 tilbake til Montesquieu: Maktfordelingens id\u00e9 var at regjeringsformen ble innrettet p\u00e5 en slik m\u00e5te at en borger ikke beh\u00f8vde \u00e5 frykte en annen borger.<\/p>

        I et demokratisk system kan en jo tenke gjennom hvilke situasjoner det skulle v\u00e6re. (Jeg ser her bort fra frykt som f\u00f8lger av andre borgeres kriminelle aktiviteter.)<\/strong><\/p>

        Montesquieu er inne p\u00e5 den frykt som kan v\u00e6re knyttet til bruken av de offentlige maktstrukturer p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er forenlig med enkeltindividenes frihet, idet frihet her defineres som retten til \u00e5 gj\u00f8re alt hva loven tillater.<\/p>

        Gjensidig kontroll<\/h3>

        En gjennomf\u00f8rt maktfordeling gj\u00f8r det mulig \u00e5 institusjonalisere en gjensidig kontroll mellom statsmaktene for \u00e5 verne borgerne mot uberettigede inngrep.<\/p>

        Utskillelsen av d\u00f8mmende makt fra den lovgivende og ut\u00f8vende makt sikrer at ingen av de sistnevnte foretar handlinger overfor borgerne som de ikke har hjemmel til.<\/strong><\/p>

        Dette skjer ved at den d\u00f8mmende makt f\u00e5r kompetanse til \u00e5 etterpr\u00f8ve forvaltningsavgj\u00f8relsers hjemmelsgrunnlag og sikre individene mot grunnlovsstridig lovgivning.<\/p>

        Ansvar, makt og kontroll<\/h3>

        Kontrollkomiteens m\u00e5te \u00e5 arbeide p\u00e5 kan underst\u00f8tte maktfordelingsprinsippet, men kan ogs\u00e5 i praksis undergrave det.<\/p>

        For \u00e5 h\u00e5ndheve maktfordelingsprinsippet m\u00e5 prinsippet ha en viktig grenseflate mot begrepene ansvar og kontroll.<\/strong><\/p>

        Utgangspunktet er at statsr\u00e5dene og deres myndighetsut\u00f8velse skal skje innen rammene av et i forveien fastsatt regelsett, som skal v\u00e6re m\u00e5lestokken for ansvarsbed\u00f8mmelsen.<\/p>

        Dette forutsetter oppdelt makt. Hvis statsr\u00e5dene hadde all makt, ville ingen kunne stille dem til ansvar.<\/strong><\/p>

        For \u00e5 holde regjeringen ansvarlig m\u00e5 Stortinget ha kompetanse til \u00e5 kontrollere, p\u00e5tale og eventuelt \u00a0p\u00e5d\u00f8mme statsr\u00e5dens handlinger.<\/p>

        Hvis den lovgivende statsmakt p\u00e5tar seg selv \u00e5 v\u00e6re ut\u00f8vende eller d\u00f8mmende, vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 etterpr\u00f8vd om denne maktut\u00f8velsen er rettmessig, fordi det vil v\u00e6re det samme statsorgan, og til dels ogs\u00e5 de samme mennesker, som kontrollerer seg selv.<\/p>

        For \u00e5 holde regjeringen ansvarlig m\u00e5 Stortinget ha kompetanse til \u00e5 kontrollere, p\u00e5tale og eventuelt \u00a0p\u00e5d\u00f8mme statsr\u00e5dens handlinger.<\/p><\/blockquote>

        Demokrati som skinnargument?<\/h3>

        Den lovgivende makt har fordelen av s\u00e6rlig sterk demokratisk legitimering ved at det ikke eksisterer noen innskrenkning i lovgiverkompetansen, med mindre slike begrensninger fremg\u00e5r av Grunnloven.<\/p>

        Det sterkeste argument er at forsamlingen gjenspeiler folket, og at folket gjennom denne institusjonen lovgir seg selv.<\/strong><\/p>

        Men dermed kan man ikke slutte at lovgiver skal v\u00e6re omnipotent, det vil si altomfattende \u00a0eller maktfullkommen.<\/p>

        Demokrati er ikke n\u00f8dvendigvis ensbetydende med flertallsstyre, da flertallet kan vedta udemokratiske lover og undergrave demokratiet.<\/p>

        Derav f\u00f8lger at et vern av demokratiet like mye kan tenkes som en begrensning for lovgivningsmakten.<\/p>

        Demokrati er ikke n\u00f8dvendigvis ensbetydende med flertallsstyre, da flertallet kan vedta udemokratiske lover og undergrave demokratiet.<\/p><\/blockquote>

        P\u00e5 noen punkter vil det v\u00e6re mer demokratisk \u00e5 sette grenser for hva lovgiver kan vedta, enn \u00e5 innr\u00f8mme lovgiver fritt armslag. Derfor blir det ogs\u00e5 en oppgave \u00e5 se p\u00e5 hvilke kompetanser det ville v\u00e6re udemokratisk \u00e5 legge til lovgiver.<\/p>

        En n\u00f8dvendig buffer<\/h3>

        For det f\u00f8rste m\u00e5 det f\u00f8lge en begrensning i lovgivers kompetanse, slik at den ikke gir rom for \u00e5 gi lov om en enkelt (juridisk) persons rettsforhold, etter at denne har anvendt gjeldende rett.<\/p>

        Tanken er at det skal v\u00e6re et ledd mellom lovgiver og borger, og i denne mellomstilling er regelanvenderen en helt n\u00f8dvendig buffer<\/strong>.<\/p>

        De tilfeller hvor lovgiver overtar konkret regelanvendelse fra ut\u00f8vende makt, vil v\u00e6re \u00e5 sidestille med de tilfeller hvor lovgiver overtar domstolenes regelanvendelse.<\/p>

        Og det er ytterligere grunn til \u00e5 sidestille disse tilfellene. Der lovgiver har overtatt forvaltningens regelanvendelse, vil domstolspr\u00f8ving v\u00e6re avsk\u00e5ret.<\/p>

        Gjensidig avhengighetsforhold<\/h3>

        B\u00e5de den personlige og organisatoriske oppdeling av lovgivermakt og domsmakt bidrar til \u00e5 skape et gjensidig avhengighetsforhold.<\/p>

        Det kan uttrykkes som den virkning at ingen innehaver av statlig makt skal kunne ut\u00f8ve de endelige konsekvenser av egne beslutninger.<\/strong><\/p>

        Kravet til lovgiver er \u00e5 treffe beslutninger i form av generelle rettsnormer, hvis n\u00e6rmere innhold realiseres av den ut\u00f8vende forvaltningsmakt og\/eller den d\u00f8mmende makt gjennom konkret lovanvendelse i enkelttilfeller.<\/p>

        Jo sterkere oppdeling og gjensidig avhengighet i samvirket for \u00e5 realisere beslutninger, desto mer gjensidig kontroll vil det v\u00e6re.<\/p><\/blockquote>

        Domstolenes beslutninger er dommer som kun kan h\u00e5ndheves av den ut\u00f8vende makt. Ut\u00f8vende makt kan bare ut\u00f8ves med hjemmel i loven, og grensene for de fullmakter som er gitt ut\u00f8vende makt, settes av domstolene.<\/p>

        Den ene statsmaktens beslutninger settes ut i livet av en annen statsmakt.<\/p>

        Ingen statsmakt kan bestemme grensene for sin egen kompetanse, fordi gjennomf\u00f8ringen krever medvirkning og samvirke fra de andre statsmaktene.<\/strong><\/p>

        Ved \u00e5 oppdele maktut\u00f8velsen p\u00e5 forskjellige organisasjonsledd, fremmes rettssikkerheten, fordi de medvirkende organer m\u00e5 overholde visse formalia for \u00e5 f\u00e5 de andres medvirkning, og rommet for vilk\u00e5rlighet blir tilsvarende mindre.<\/p>

        Jo sterkere oppdeling og gjensidig avhengighet i samvirket for \u00e5 realisere beslutninger, desto mer gjensidig kontroll vil det v\u00e6re.<\/p>

        \"kontrollkomiteen\"<\/a>
        Erik Skutle og Michael Tetzschner er representatner fra H\u00f8yre i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Morten Brakestad \/ Stortinget<\/figcaption><\/figure>

        Hvordan passer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9 inn i dette bildet?<\/h3>

        Stortinget har fordelt alle sine medlemmer p\u00e5 12 fagkomiteer (og presidentskap), og kontrollkomiteen er en av disse. Ingen av fagkomiteene har selvstendig avgj\u00f8relsesmyndighet, heller ikke kontrollkomiteen.<\/p>

        Komiteen adskiller seg noe fra de andre komiteene ved at den behandler \u00e5rsrapporter og meldinger fra eksterne hjelpeorganer opprettet av Stortinget, og forbereder disse meldingene for plenumsbehandling.<\/strong><\/p>

        Det gjelder Sivilombudsmannens \u00e5rsmelding og \u00e5rsmeldingene fra Ombudsmannen for forsvaret, EOS-utvalget m.v. Viktigste bidragsyter er saker fra Riksrevisjonen, b\u00e5de finansielle rapporter og forvaltningsrevisjon, samt oversikt over oppf\u00f8lging av anmodningsvedtak.<\/p>

        Kontrollkomiteens faglig velforberedte saker underst\u00f8tter den parlamentariske kontrollen med regjeringen og forvaltningen, og underst\u00f8tter en fornuftig og kritisk kontrollfunksjon, som forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 f\u00f8rer til l\u00e6ring og dermed en bedre statsforvaltning.<\/p>

        Mer problematisk blir det n\u00e5r det gjelder de s\u00e5kalte initiativsaker, det vil si de sakene som fire medlemmer av komiteen kan igangsette.<\/strong><\/p>

        Slik praksis har utviklet seg, avviker denne delen av virksomheten fra maktfordelingsprinsippet, men lever ogs\u00e5 noks\u00e5 l\u00f8srevet fra andre saksbehandlingsregler, som skal sikre kvalitet og rettssikkerhet for de involverte.<\/p>

        Les ogs\u00e5: Hva er opp og ned i Telenorsaken?<\/a><\/strong><\/p>

        Svakheter, ut fra et maktfordelingsperspektiv<\/h3>

        For det f\u00f8rste er ikke kontrollkomiteen p\u00e5 dette omr\u00e5det \u2013 i motsetning til hva jeg mener er tilfellet p\u00e5 de omr\u00e5der der hjelpeorganene leverer faglig underbygde saksfremstillinger \u2013 orientert mot institusjonell avbalansering, men mer mot opposisjonens naturlige \u00f8nske om \u00e5 innvirke p\u00e5 eller endog motvirke regjeringens arbeid.<\/p>

        Fra \u00e5 v\u00e6re en komit\u00e9 opptatt av \u00e5 sette gode standarder for styring og videreutvikling av parlamentariske spilleregler med tverrpolitisk preg, er komiteen, n\u00e5r det gjelder initiativsakene, langt p\u00e5 vei en tumleplass for partipolitiske markeringer mot regjeringen.<\/p>

        Det hadde kanskje ikke v\u00e6rt s\u00e5 farlig, hvis ikke denne virksomheten ogs\u00e5 direkte hadde lagt veien \u00e5pen for \u00e5 svekke maktfordelingsprinsippet, ikke minst p\u00e5 omr\u00e5der hvor det kan ha virkninger for rettssikkerheten for enkeltpersoner og ikke-statlige institusjoner.<\/p>

        Fra \u00e5 v\u00e6re en komit\u00e9 opptatt av \u00e5 sette gode standarder for styring og videreutvikling av parlamentariske spilleregler med tverrpolitisk preg, er komiteen, n\u00e5r det gjelder initiativsakene, langt p\u00e5 vei en tumleplass for partipolitiske markeringer mot regjeringen.<\/p><\/blockquote>

        Huskeregler for komiteen<\/h3>

        En viktig huskeregel f\u00f8r komiteen tar opp et mindretallsinitiativ burde v\u00e6rt: Hva ser man for seg at Stortinget skal uttale seg om i saken? Er det snakk om \u00e5 g\u00e5 utover den kompetansebegrensning som Stortinget selv har forutsatt gjennom maktfordelingsprinsippet?<\/p>

        For eksempel som n\u00e5r staten organiserer sine eierinteresser i selskaper med blandet eierskap og dermed har forpliktet seg til \u00e5 f\u00f8lge aksjelovgivningen, til \u00e5 virke gjennom eierfellesskapet, til overlate personalpolitikken og valg av tillitspersoner til selskapets lovbestemte organer og s\u00e5 videre?<\/p>

        Hva er under statlig instruks?<\/h3>

        Det har v\u00e6rt et tilbakevendende problem at komiteens prosessdrivende mindretall ikke har hatt klart for seg hvilke rettssubjekter som ligger under statlig instruks og hvilke som ikke gj\u00f8r det.<\/p>

        Denne aktivismen har f\u00f8rt komiteen inn i et direkte parts- og\/eller motsetningsforhold til enkeltpersoner som ikke st\u00e5r ansvarlig for Stortinget, eller, for den saks skyld, overfor noe annet politisk organ.<\/strong><\/p>

        Telenor- og Vimpelcomsakene gir mange eksempler p\u00e5 dette.<\/p>

        Avgrense kontroll<\/h3>

        P\u00e5 samme m\u00e5te som staten er bundet til \u00e5 respektere dommer som g\u00e5r staten mot som part, er den ogs\u00e5 bundet av likhetsgrunnsetningen og egen lovgivning, for eksempel aksjeloven, eventuelle vedtekter i selskapet og verdipapirhandelloven, n\u00e5r staten engasjerer seg i \u00f8konomisk virksomhet.<\/p>

        Komiteen (flertallsbeslutningene tas av opposisjonen, i tillegg til mindretallsinitiativene) har hatt \u00e5penbare problemer med \u00e5 avgrense kontrollen fra det man skal ha konstitusjonell og politisk kontroll med, nemlig om statsr\u00e5den gjennom sin embetsf\u00f8rsel realiserer overordnede beslutninger truffet av Stortinget.<\/p>

        Rettsforf\u00f8lgning av kriminelle handlinger h\u00f8rer under politimyndighetene, som igjen ikke skal f\u00e5 sine f\u00f8ringer fra politisk hold, enten det er Stortinget eller regjeringen.<\/strong><\/p>

        Derfor blir det pinlig for en komit\u00e9, som skulle interessere seg for korrekt konstitusjonell opptreden, n\u00e5r Riksadvokaten, som leder av landets p\u00e5talemyndighet, m\u00e5 be komiteen trekke seg fra sin maktoverskridende aktivitet og avst\u00e5 fra \u00e5 invitere enkeltpersoner, noen til og med siktede, til \u00e5 forklare seg i egen sak, av hensyn til etterforskningen.<\/p>

        Kontrollsak om forvaltningsvedtak<\/h3>

        Et annet eksempel: Et mindretallsforslag, som ogs\u00e5 resten av opposisjonen sluttet seg til, fikk reist en kontrollsak om et fullt ut gyldig forvaltningsvedtak.<\/p>

        Og om det hadde v\u00e6rt rettslige mangler ved vedtaket var det uansett ikke Stortingets oppgave, men domstolenes, \u00e5 ta stilling til p\u00e5standene og anvende loven konkret uten at Stortinget kortslutter prosessen.<\/p><\/blockquote>

        Helseministeren traff en beslutning om lokalisering av nytt sykehus i M\u00f8re. Helseforetaksloven \u2013 det vil si Stortinget – hadde entydig lagt avgj\u00f8relseskompetansen til foretaksm\u00f8tet, som riktignok m\u00e5 \u00a0settes i visse former, men med statsr\u00e5den som eneste stemmeberettigede.<\/p>

        En normal og korrekt fremgangsm\u00e5te for de som vil angripe et forvaltningsvedtak, er \u00e5 klage over avgj\u00f8relsen og\/eller anlegge sak.\u00a0<\/strong><\/p>

        Likevel brukte kontrollkomiteen verdifull arbeidstid og ressurser p\u00e5 et lovlig fattet vedtak, som Stortinget selv, gjennom lov, hadde lagt vedtakskompetanse for til helseministeren.<\/p>

        Og om det hadde v\u00e6rt rettslige mangler ved vedtaket var det uansett ikke Stortingets oppgave, men domstolenes, \u00e5 ta stilling til p\u00e5standene og anvende loven konkret uten at Stortinget kortslutter prosessen.<\/p>

        Kompetanseoverskridelse<\/h3>

        Overskridelse av kompetanse ses ogs\u00e5 kontrollsaken om eksportkontrollforskriften. (Nigeriab\u00e5tsaken).<\/p>

        Saken ble reist etter flere artikler i Dagbladet om tidligere milit\u00e6rmateriell som skulle ha endt i omr\u00e5der Norge ikke \u00f8nsker \u00e5 selge utstyr til.<\/p>

        Selv om temaet var berettiget, siden temaet kunne v\u00e6re en unders\u00f8kelse av om Stortingets politikk ble satt ut i livet, ble b\u00e5de h\u00f8ringen og innstillingen til Stortinget skjemmet av verbale angrep p\u00e5 forsvarssjefen.<\/strong><\/p>

        Det er klart utenfor etablert funksjonsfordeling \u00e5 rette kritikk mot enkeltpersoner som ikke er statsr\u00e5den, selv om forholdene skrev seg fra en tidligere forsvarsminister som ikke var tilgjengelig som huggestabbe.<\/p>

        Skulle man summert kritikken av forsvarssjefen fra de ulike partifraksjonene, som til og med representerte et stortingsflertall, kunne det ikke leses som annet enn Stortingets uttrykte mistillit til en etatssjef.<\/strong><\/p>

        Imidlertid ble flertallet reddet av B\u00e5rd Vegar Solhjell, som i stortingsdebatten frafalt SVs merknader p\u00e5 dette punktet, og dermed kunne ikke Stortingets flertallsvilje utlegges som mistillit mot landets forsvarssjef.<\/p>

        Dette eksemplet p\u00e5 Stortingets kompetanseoverskridelse blir ikke d\u00e5rligere av at Stortinget, med kontrollkomiteen som veiviser, var p\u00e5 kanten til \u00e5 gripe inn i den milit\u00e6re kommandostruktur, som ligger til regjeringen (Kongen) i henhold til grunnlovsumiddelbar kompetanse, og dermed stridende mot prerogativbestemmelsene, i dette tilfellet Grl. \u00a7 31.<\/p>

        Problematisk praksis<\/h3>

        Problemet med kontrollkomiteens n\u00e5v\u00e6rende praksis er at den ut fra et maktfordelingssynspunkt har tatt opp saker som Stortinget enten b\u00f8r avvise eller ha en avventende holdning til s\u00e5 lenge saken er under behandling i forvaltning eller domstoler.<\/p>

        H\u00f8ringene tilbyr en dramaturgi som l\u00e5ner noen av rettssalens former, men ingen av dens kvaliteter.<\/p><\/blockquote>

        Komiteens egen arbeidsmetodikk, slik en kan f\u00f8lge av h\u00f8ringene, sikrer ikke deltagerne fair behandling, for eksempel\u00a0adgang til umiddelbar kontradiksjon, eller ved at de p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00e5r vite hvilke p\u00e5stander som skal unders\u00f8kes eller standarder som skal v\u00e6re m\u00e5lestokk for eventuell kritikk.<\/p>

        H\u00f8ringene tilbyr en dramaturgi som l\u00e5ner noen av rettssalens former, men ingen av dens kvaliteter.<\/p>

        Komiteen har ingen prosedyreregler utover fordeling av taletid, ingen kontradiksjon, ingen bevisbyrderegler, den har ikke metodikk til \u00e5 avgj\u00f8re noe faktum av den art som en rett tar stilling til, og den kan f\u00f8lgelig ikke med autoritativ virkning fastsl\u00e5 noe annet gjennom sin \u00a0prosess enn det som allerede er avklart av andre.<\/strong><\/p>

        Komiteen er ikke noe konkluderende kollegium, men fanger opp de meninger som enkeltrepresentanter og fraksjoner m\u00e5tte uttrykke i innstillingen i saken til Stortinget i plenum.<\/p>

        Kontrollkomiteen er en arena for partipolitikk, og det er jo i og for seg ikke galt, det er slik de 11 andre komiteene fungerer ogs\u00e5.<\/p>

        Men ved henvisningen s\u00e6rlig mindretallet bruker n\u00e5r de setter komiteen i arbeid, uttaler de seg p\u00e5 vegne av komiteen, og l\u00e5ner dermed av Stortingets autoritet.<\/strong><\/p>

        Jeg vil hevde at mer av den politiske kontrollen med oppf\u00f8lging av politikk b\u00f8r skje i fagkomiteene, og bare involvere kontrollkomiteen, hvis det er snakk om rette bebreidelser mot statsr\u00e5den som kan f\u00f8re til mistillit eller kritikk av konstitusjonell art, som for eksempel hvorvidt statsr\u00e5den har overholdt informasjonsplikten, jfr Grl. \u00a7 82.<\/p>

        Endringer b\u00f8r gj\u00f8res<\/h3>

        Tiden er moden for \u00e5 vurdere kontrollkomiteens rammeverk og dens sammensetning.<\/p>

        I dag er det slik at de partiene som har minst oppslutning blant velgerne, har dobbeltrepresentasjon. De deltar i de ordin\u00e6re fagkomiteene og f\u00e5r ogs\u00e5 plass i kontrollkomiteen.<\/p>

        Tiden er moden for \u00e5 vurdere kontrollkomiteens rammeverk og dens sammensetning.<\/p><\/blockquote>

        Ordningen bygget p\u00e5 \u00f8nsket om at alle avskygninger skal v\u00e6re med i kontrollkomiteen, ogs\u00e5 fordi man la til grunn at kontrollen ville v\u00e6re mindre preget av partipolitikk.<\/p>

        Slik komiteens arbeidsform har utviklet seg i den siste perioden, er det behov for \u00e5 ta opp til vurdering om ikke en komit\u00e9, som prim\u00e6rt virker etter en partipolitisk logikk, ogs\u00e5 b\u00f8r sammensettes p\u00e5 en m\u00e5te som bedre reflekterer Stortingets sammensetning.<\/strong><\/p>

        Ut\u00f8velsen av mindretallsrettigheter b\u00f8r av samme grunn forankres i Stortinget, ikke i komiteen selv.<\/p>

        Strammere arbeidsmetodikk<\/h3>

        Komiteen m\u00e5 gis en strammere arbeidsmetodikk og en klarere uttrykt avgrensning mot andre statsorganers virke.\u00a0Statsr\u00e5dens embetsf\u00f8rsel m\u00e5 v\u00e6re i sentrum for den parlamentariske kontroll, og det m\u00e5 gjelde saker som statsr\u00e5den har direkte innflytelse p\u00e5.<\/p>

        Komiteen skal heller ikke foreta konkret rettsanvendelse overfor enkeltpersoner, hverken fysiske eller juridiske.<\/p><\/blockquote>

        Det betyr avgrensing mot private rettssubjekter som ikke ligger under politisk ansvar. Andre saker som er under etterforskning eller under p\u00e5d\u00f8mmelse i retten, og hvis utfall har betydning for vurdering av politisk ansvar, m\u00e5 vente.<\/p>

        Komiteen skal heller ikke foreta konkret rettsanvendelse overfor enkeltpersoner, hverken fysiske eller juridiske. Det gjelder sivile tvistesaker, og det gjelder straffesaker. Dette er et fellestrekk ved alle forfatninger som bygger p\u00e5 maktfordelingsprinsippet, og det ville v\u00e6re oppsiktsvekkende om ikke Stortinget p\u00e5 et tidspunkt bringer komiteens virke inn i mer betryggende former.<\/p>

        I dag er alt som minner om et r\u00e5d om at komiteen b\u00f8r vise tilbakeholdenhet \u00a0med \u00e5 g\u00e5 inn i saker som verserer for retten, gitt som en p\u00e5minnelse i informasjonspermen til komiteen, som skilleark 11.<\/strong><\/p>

        Men selv om veiledningen er et sitat over flere sider fra Stortingets behandling av Fr\u00f8ilandutvalgets innstilling om Stortingets kontrollvirksomhet med mer, og derfor har karakter av \u00e5 v\u00e6re lovmotiver og slik sett er en rettskilde, er det n\u00e5 behov for \u00e5 utforme dette prinsippet skarpere og innlemme det i Stortingets forretningsorden.<\/p>

        Frigj\u00f8r komiteens kapasitet<\/h3>

        Komiteen b\u00f8r \u00f8ke oppmerksomheten mot forhold der dagens kontroll er kommet i bakgrunnen, ja faktisk ikke er utbygget.<\/p>

        Forvaltningen er gitt delegert lovgivningsmyndighet til \u00e5 utstede forskrifter som er like bindende for borgerne som lov.<\/strong><\/p>

        Ikke minst hensynet til maktfordeling og kontroll tilsier at det er en systemsvakhet at det ikke er oversikt over den delegerte lovgivningsmyndighet, og at den dermed unndrar seg en vurdering av om den holder seg innen de grenser Stortinget har satt.<\/p>\n<\/div>\n

        \n\t<\/div>\n
        \n\t
        \n\t\t

        Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t
        \n\t
        \n\t\t\n\n\t\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t
        \n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t14. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tHar lagt frem ny KPA:<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t

        Raskere og enklere \u00e5 bygge boliger og skape arbeidsplasser i Oslo <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
        \n\t
        \n\t\t\n\n\t\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\"Julie\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t
        \n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t26. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t

        Bedre elevresultater og en skole\u00f8konomi i balanse med bl\u00e5gr\u00f8nt byr\u00e5d <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
        \n\t
        \n\t\t\n\n\t\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\"Ingeborg\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t
        \n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t20. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t

        H\u00f8yres bystyregruppe fornyer laget mot 2027\u00a0 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div><\/div>\t<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":0,"featured_media":1162,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"teft_cards_image_url":"","teft_cards_custom_pretitle":"","teft_cards_image_id":1162,"teft_cards_image_focal_point_x":0,"teft_cards_image_focal_point_y":0,"teft_cards_title":"","teft_cards_excerpt":"","teft_show_chapters":false,"author_display_name":"Oslo H\u00f8yre","footnotes":""},"category":[1],"post_tag":[],"hoyre-visibility":[],"article-type":[],"politician":[],"class_list":["post-1170","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyheter"],"yoast_head":"\nMaktfordeling og kontroll i Stortinget - Oslo H\u00f8yre<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Maktfordeling og kontroll i Stortinget\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Oslo H\u00f8yre\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2016-10-07T14:05:23+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-09-26T13:04:33+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1024\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"475\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/\"},\"author\":{\"name\":\"\",\"@id\":\"\"},\"headline\":\"Maktfordeling og kontroll i Stortinget\",\"datePublished\":\"2016-10-07T14:05:23+00:00\",\"dateModified\":\"2022-09-26T13:04:33+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/\"},\"wordCount\":4229,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg\",\"articleSection\":[\"Nyheter\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"NewsArticle\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/\",\"name\":\"Maktfordeling og kontroll i Stortinget - Oslo H\u00f8yre\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg\",\"datePublished\":\"2016-10-07T14:05:23+00:00\",\"dateModified\":\"2022-09-26T13:04:33+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg\",\"width\":1024,\"height\":475},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Til hoyre.no\",\"item\":\"https:\/\/hoyre.no\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Maktfordeling og kontroll i Stortinget\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/\",\"name\":\"Oslo H\u00f8yre\",\"description\":\"\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization\",\"name\":\"Oslo H\u00f8yre\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png\",\"width\":1000,\"height\":1000,\"caption\":\"Oslo H\u00f8yre\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/\"},\"sameAs\":[\"https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Maktfordeling og kontroll i Stortinget - Oslo H\u00f8yre","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Maktfordeling og kontroll i Stortinget","og_url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/","og_site_name":"Oslo H\u00f8yre","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre","article_published_time":"2016-10-07T14:05:23+00:00","article_modified_time":"2022-09-26T13:04:33+00:00","og_image":[{"width":1024,"height":475,"url":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/"},"author":{"name":"","@id":""},"headline":"Maktfordeling og kontroll i Stortinget","datePublished":"2016-10-07T14:05:23+00:00","dateModified":"2022-09-26T13:04:33+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/"},"wordCount":4229,"publisher":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg","articleSection":["Nyheter"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"NewsArticle","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/","url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/","name":"Maktfordeling og kontroll i Stortinget - Oslo H\u00f8yre","isPartOf":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website"},"image":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg","datePublished":"2016-10-07T14:05:23+00:00","dateModified":"2022-09-26T13:04:33+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#primaryimage","url":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg","contentUrl":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/09\/Stortinget-CB.jpg","width":1024,"height":475},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/maktfordeling-og-kontroll-i-stortinget\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Til hoyre.no","item":"https:\/\/hoyre.no"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hjem","item":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Maktfordeling og kontroll i Stortinget"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#website","url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/","name":"Oslo H\u00f8yre","description":"","publisher":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization"},"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#organization","name":"Oslo H\u00f8yre","url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png","contentUrl":"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/408\/2022\/11\/Hoyres-logo.png","width":1000,"height":1000,"caption":"Oslo H\u00f8yre"},"image":{"@id":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/oslo.hoyre"]}]}},"distributor_meta":false,"distributor_terms":false,"distributor_media":false,"distributor_original_site_name":"Oslo H\u00f8yre","distributor_original_site_url":"https:\/\/hoyre.no\/oslo","push-errors":false,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1170","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1170"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1170\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2460,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1170\/revisions\/2460"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1162"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1170"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/category?post=1170"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/post_tag?post=1170"},{"taxonomy":"hoyre-visibility","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/hoyre-visibility?post=1170"},{"taxonomy":"article-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/article-type?post=1170"},{"taxonomy":"politician","embeddable":true,"href":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/wp-json\/wp\/v2\/politician?post=1170"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}