{"id":1518,"date":"2014-12-16T09:51:17","date_gmt":"2014-12-16T08:51:17","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/nytt-bygg-ved-uio\/"},"modified":"2022-09-26T15:05:45","modified_gmt":"2022-09-26T13:05:45","slug":"nytt-bygg-ved-uio","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/nytt-bygg-ved-uio\/","title":{"rendered":"Nytt bygg for livsvitenskap ved UiO"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/div><\/figure>

Etter at Erna Solberg tok over som statsminister har investeringene i h\u00f8yere utdanning og forskning f\u00e5tt et kraftig l\u00f8ft.<\/p>

Aldri tidligere har offentlige bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) utgjort en h\u00f8yere andel av BNP. FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett er p\u00e5 sitt nest h\u00f8yeste siden 2000. Andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) er ansl\u00e5tt til 0,93 prosent, h\u00f8yere enn noe tidligere \u00e5r p\u00e5 2000-tallet.<\/p>

M\u00e5 konkurrere p\u00e5 kvalitet<\/strong>
\nDet er ikke noe poeng i seg selv \u00e5 \u00f8ke offentlige utgifter, men det er et viktig poeng \u00e5 investere i kunnskap for \u00e5 styrke norsk n\u00e6ringslivs konkurransekraft og l\u00f8se store samfunnsutfordringer. I Norge nyter vi godt av h\u00f8ye l\u00f8nninger og en godt utbygget velferdsstat. Begge deler koster penger.<\/p>

V\u00e5re h\u00f8ye l\u00f8nninger gj\u00f8r at vi ikke kan konkurrere p\u00e5 pris, vi m\u00e5 jobbe smartere eller konkurrere p\u00e5 kvalitet. V\u00e5re velferdsordninger gj\u00f8r oss avhengig av h\u00f8y verdiskaping for at de skal v\u00e6re b\u00e6rekraftige. Vi f\u00e5r en \u00f8kende andel eldre som trenger mer pleie, samtidig som vi ikke f\u00e5r tilsvarende \u00f8kning i arbeidsstokken.<\/p>

Mens andre land i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har styrket sin satsning p\u00e5 utdanning og forskning, har Norge sakket akterut. Jo, det har v\u00e6rt en \u00f8kning i investeringene i FoU i de siste \u00e5rene, men ikke sammenlignet med mange av v\u00e5re konkurrentland. En rekke land investerer \u00e5rlig mer enn dobbelt s\u00e5 mye i forskning som Norge som andel av BNP, og har utdanningsinstitusjoner i verdensklasse som \u00e5rlig utdanner et overskudd av h\u00f8yt utdannet relevant arbeidskraft for \u00e5 kunne sikre sin fremtidige vekst og konkurransekraft.<\/p>

Taktskifte i forskningspolitikken
<\/strong>Derfor er det bra at vi n\u00e5 ser et takstskifte i forskningspolitikken. Veksten i de offentlige investeringene i forskning og utvikling er i statsbudsjettet for 2014 og 2015 h\u00f8yere enn gjennomsnittet for de forrige \u00e5tte \u00e5rene.<\/p>

Budsjettforliket som er vedtatt i Stortinget inneb\u00e6rer en samlet bevilgning til forskning og utvikling p\u00e5 over 30 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst p\u00e5 4,5 prosent.<\/p>

Noe av det som prioriteres er satsingen p\u00e5 utviklingen av verdensledende fagmilj\u00f8er, flere rekrutteringsstillinger og penger til utstyr og universitetsbygg.<\/p>

Samtidig med budsjettet fremmet regjeringen en Langtidsplan for forskning og h\u00f8yere utdanning. Som en del av satsingen vil regjeringen i l\u00f8pet av perioden 2015-2018 styrke noen av de viktigste innsatsfaktorene innen forskning og h\u00f8yere utdanning med helt konkrete og m\u00e5lbare tiltak:<\/p>