{"id":1955,"date":"2004-09-17T19:44:26","date_gmt":"2004-09-17T19:44:26","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/2004-fakta-om-eu-og-eos\/"},"modified":"2022-09-26T15:07:16","modified_gmt":"2022-09-26T13:07:16","slug":"2004-fakta-om-eu-og-eos","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/2004-fakta-om-eu-og-eos\/","title":{"rendered":"2004 \u2013 Fakta om EU og E\u00d8S"},"content":{"rendered":"
\"H\u00f8yrehjerter\"<\/div><\/figure>

Fakta om EU og E\u00d8S<\/h1>\n[framed_box width=»300px» align=»right»]\n

Gammel sak<\/h2>

Denne saken er kopiert fra den gamle siden til Frogner H\u00f8yre og er ikke lengre aktuell. Vi tar vare p\u00e5 den av historiske grunner.<\/p>\n[\/framed_box]\n

I denne artikkelen kan du oppdatere deg p\u00e5 viktige fakta om EU og E\u00d8S<\/strong><\/p>

**E\u00d8S samarbeidet**<\/p>

Dette tr\u00e5dte i kraft 1. januar 1994. Med E\u00d8S avtalen ble Norge fullt integrert i EUs indre marked og omfattet av de fire friheter. Disse inneb\u00e6rer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. E\u00d8S avtalen erstattet Norges frihandelsavtale fra 1973, og omfatter p\u00e5 EFTA siden ogs\u00e5 Liechtenstein og Island. Med EU best\u00e5r E\u00d8S f\u00f8r utvidelsen den 1. mai 2004 av 18 medlemsland og 380 millioner innbyggere og er verdens st\u00f8rste hjemmemarked. De samme konkurranseregler gjelder for alle personer og \u00f8konomiske akt\u00f8rer. E\u00d8S avtalen inkluderer ogs\u00e5 politisk samarbeid samt mulighet for deltagelse i programmer. I dag deltar EFTA medlemslandene i E\u00d8S i mer enn 30 ulike programmer p\u00e5 omr\u00e5der som forskning, milj\u00f8, utdannelse, energi og kultur.<\/p>

Det er egne organer og beslutningsprosedyrer som sikrer at nye EU regler blir vedtatt og implementert i norsk lov. Avtalen inneb\u00e6rer ikke formelt at Norge avgir suverenitet, men i praksis har Norge heller ikke nevneverdig innflytelse p\u00e5 EUs vedtak. I realiteten avgir Norge mer suverenitet og makt som E\u00d8S land enn hvis vi hadde v\u00e6rt medlem i EU. Norge har sv\u00e6rt begrenset innflytelse p\u00e5 utformingen av de lover og bestemmelser som blir laget i EU, og som Norge m\u00e5 gjennomf\u00f8re gjennom E\u00d8S avtalen. Det betyr at prinsippet om like vilk\u00e5r for alle innen det indre marked virker slik for Norges del at Norge m\u00e5 gjennomf\u00f8re vedtak som allerede er gjort i EU.<\/p>

Et eget EFTA overv\u00e5kningsorgan, ESA, s\u00f8rger for at reglene blir fulgt opp. Dersom det oppst\u00e5r tvister behandles disse i den felles E\u00d8S komiteen og av EF-domstolen eller EFTA-domstolen.<\/p>

P\u00e5 omr\u00e5der som E\u00d8S avtalen ikke dekker, har Norge forhandlet frem tosidige eller bilaterale avtaler. Dette gjelder for eksempel Schengenavtalen og deltakelse i programmer som ikke er omfattet av E\u00d8S avtalen.<\/p>

Den Europeiske Union<\/strong><\/p>

Den Europeiske Union, EU, er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom europeiske land. Det ble opprettet for \u00e5 hindre at europeiske stater noen gang igjen skulle g\u00e5 til krig mot hverandre. EU skiller seg fra andre internasjonale samarbeidsprosjekter \u2013 som Europar\u00e5det \u2013 ved at man har en egen m\u00e5te \u00e5 fatte felles beslutninger p\u00e5, at man har bygget opp felles institusjoner, et felles rettssikkerhetssystem for konfliktl\u00f8sninger og for at felles beslutninger etterleves av medlemslandene. EU er ogs\u00e5 s\u00e6regent ved at det er i stadig utvikling b\u00e5de i form og innhold.<\/p>

\u00d8konomisk samarbeid var sentralt fra begynnelsen som en viktig drivkraft. Men i kj\u00f8lvannet av dette ble EU som et politisk prosjekt stadig viktigere. Omr\u00e5der som milj\u00f8, forbrukerinteresser, arbeid og rettigheter for borgerne st\u00e5r i dag i sentrum for EUs politiske arbeid. Ikke minst er dette viktig for Norge, med v\u00e5rt lands tilknytning til EU gjennom E\u00d8S avtalen.<\/p>

Litt historie<\/strong><\/p>

1957: Romatraktaten ble undertegnet av Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia og Tyskland. Dette er de opprinnelige medlemmene av dagens EU. Dette \u00e5ret opprettet de Det europeiske \u00f8konomiske fellesskap (E\u00d8F) og Det europeiske atomenergifelleskap (EURATOM).<\/p>

1961: Danmark, Irland, Norge og Storbritannia s\u00f8kte f\u00f8rste gang om medlemskap i EF, men Frankrike nedla veto mot nye medlemmer.<\/p>

1967: Danmark, Irland, Norge og Storbritannia s\u00f8kte for andre gang om medlemskap i EF, men ble ogs\u00e5 n\u00e5 stanset av Frankrike.<\/p>

1968: Tollunionen ble etablert i EF; all toll mellom de seks medlemslandene ble fjernet samtidig som det ble fastsatt felles tollsatser overfor tredjeland.<\/p>

1972: I en r\u00e5dgivende folkeavstemning i Norge den 25. september stemte 53,5 % av befolkningen nei til medlemskap i EF.<\/p>

1973: Danmark, Irland og Storbritannia ble medlemmer av EF, mens Norges frihandelsavtale med EF ble sluttforhandlet og tr\u00e5dte i kraft 1. juli.<\/p>

1981: Hellas ble medlem.<\/p>

1985: EF vedtok \u00e5 opprette Det indre marked fra 1. januar 1993. Man vedtok ogs\u00e5 en endring av Romatraktaten ved den s\u00e5kalte Enhetsakten, som innf\u00f8rte flertallsbeslutninger i Ministerr\u00e5det i saker som ang\u00e5r Det indre marked. Enhetsakten tr\u00e5dte i kraft i 1987.<\/p>

1986: Portugal og Spania ble medlemmer.<\/p>

1989: EFTA og EF ble enige om \u00e5 forhandle om \u00e5 opprette et felles \u00f8konomisk samarbeidsomr\u00e5de \u2013 E\u00d8S. Samme \u00e5r falt Berlinmuren.<\/p>

1992: Maastrichttraktaten, eller Traktaten om den Europeiske Union ble undertegnet. 25. november s\u00f8kte Norge om medlemskap i EF.<\/p>

1994: E\u00d8S-avtalen tr\u00e5dte i kraft. Den 28. november sa 52,3 % av befolkningen nei til norsk medlemskap i EU i en r\u00e5dgivende folkeavstemning.<\/p>

1995: Sverige, \u00d8sterrike og Finland ble medlemmer av EU.<\/p>

1999: Den europeiske \u00f8konomiske og monet\u00e6re union tr\u00e5dte i kraft. Euroen ble innf\u00f8rt som elektronisk valuta \u2013 Euromyntene og \u2013sedlene kom i oml\u00f8p fra 1. januar 2002. Amsterdam-traktaten tr\u00e5dte i kraft 1. mai.<\/p>

2000: Lisboatoppm\u00f8tet vedtok en strategi for \u00f8konomisk reform og sosial utjevning i EU. I desember ble Charteret om Grunnleggende Rettigheter vedtatt. I desember ble ogs\u00e5 Nice-traktaten vedtatt.<\/p>

2001: Norge ble med i Schengen-samarbeidet.<\/p>

2004: EU blir utvidet med 10 nye medlemsland den 1. mai.<\/p>

EUs institusjoner<\/strong><\/p>

Europakommisjonen<\/strong>\u00a0Dette er EUs ut\u00f8vende organ. Kommisjonen har enerett p\u00e5 \u00e5 foresl\u00e5 ny lovgivning. Den har ogs\u00e5 ansvaret for at det endelige vedtaket blir iverksatt og etterlevet og har myndighet til \u00e5 fatte vedtak innenfor enkelte omr\u00e5der, for eksempel innen konkurransepolitikk. I dag har Kommisjonen 20 kommiss\u00e6rer som blir utpekt for 5 \u00e5rs perioder av medlemslandene, og godkjennes av Europaparlamentet. De 5 st\u00f8rste EU landene har 2 kommiss\u00e6rer, mens de \u00f8vrige har 1. Fra 2005 vil alle medlemslandene ha 1 hver. Kommisjonen leder forvaltningen av EU i Brussel og har ca. 17 000 ansatte. Kommisjonen ledes av en president som siden 1999 har v\u00e6rt Romano Prodi. Kommisjonen har mange ekspertgrupper der bl.a. representanter fra Norge kan delta. Det er ogs\u00e5 mulig for nordmenn \u00e5 arbeide i Kommisjonen for avgrensede perioder som nasjonale eksperter.<\/p>

Europaparlamentet<\/strong>\u00a0Dette er verdens st\u00f8rste flernasjonale parlament. Det velges hvert femte \u00e5r med direkte valg fra medlemslandene. F\u00f8r utvidelsen har parlamentet 626 representanter. De vedtar lover, godkjenner EUs budsjett, nye medlemsland og Europakommisjonen. Etter at Amsterdamtraktaten tr\u00e5dte i kraft er medbestemmelsesprosedyren blitt den mest brukte beslutningsprosedyren. N\u00e5r denne brukes har Ministerr\u00e5det og Europaparlamentet like stor makt. Parlamentet kan da forkaste forslag de ikke vil godkjenne. Parlamentet m\u00f8tes i Strasbourg og i Brussel. Parlamentets innflytelse har \u00f8ket de siste \u00e5rene. Norge har som ikke-medlemsland ingen medlemmer i Europaparlamentet men H\u00f8yre er medlem av EPP (European Peoples\u2019 Party) som er den st\u00f8rste partigrupperingen i parlamentet. Kristelig Folkeparti er observat\u00f8r i EPP. Likeledes er Arbeiderpartiet med i den sosialdemokratiske partigrupperingen i parlamentet.<\/p>

**Ministerr\u00e5det** R\u00e5det er EUs besluttende og lovgivende organ sammen med Europaparlamentet. Det best\u00e5r av en minister fra hvert medlemsland; for eksempel m\u00f8tes sosialministrene i sosialpolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Vedtak fattes med simpelt flertall (51 %), kvalifisert flertall (71 %) eller ved enstemmighet (100 %). Landenes stemmevekt bestemmes av deres st\u00f8rrelse. F\u00f8r utvidelsen er det totalt 87 stemmer, dvs. at kvalifisert flertall krever 62 stemmer. Fra 1. januar 2005 trer en ny stemmefordeling, bygget p\u00e5 Nice-traktaten, i kraft. Gjennom de ulike traktatendringene (se historieavsnittet) har bruken av kvalifisert flertall blitt utvidet. Noen omr\u00e5der krever imidlertid fremdeles enstemmige avgj\u00f8relser. Formannskapet i EU g\u00e5r p\u00e5 omgang mellom medlemslandene hvert halv\u00e5r.<\/p>

**Det europeiske r\u00e5d** Dette best\u00e5r av stats- og regjeringssjefene fra EUs medlemsland, ved siden av Kommisjonens president. Det europeiske r\u00e5d trekker opp de politiske retningslinjene og s\u00f8rger for fremdrift i EU samarbeidet. R\u00e5det tar ogs\u00e5 avgj\u00f8relser i de viktigste sakene, samt der hvor fagministrene ikke har klart \u00e5 oppn\u00e5 enighet.<\/p>

EF-domstolen<\/strong>\u00a0Denne har som rolle \u00e5 tolke traktatene og lovverket (Acquis Communautaire) i EU. Den kan d\u00f8mme i alle typer saker som dekkes av EUs felles lover og regler, og kan d\u00f8mme enkeltpersoner, bedrifter og land som bryter disse. Kommisjonen kan anlegge saker og selv bli d\u00f8mt. EF-domstolen har i dag femten dommere (en fra hvert medlemsland f\u00f8r 1. mai 2004) som blir utnevnt for 6 \u00e5r ad gangen. Dommerne utpekes av regjeringene i fellesskap. De blir assistert av ni generaladvokater. P\u00e5 grunn av den \u00f8kende saksmengden ble F\u00f8rsteinstansretten opprettet i 1989 for \u00e5 avhjelpe. EF-domstolen har sete i Luxembourg.<\/p>

**Den \u00d8konomiske og Sosiale Komite** Denne best\u00e5r av representanter for fagbevegelsene og organisasjonslivet i EU. Den avgir synspunkter i saker om arbeidsliv og sosialpolitikk.<\/p>

Ombudsmannen<\/strong>\u00a0Ombudsmannen mottar klager fra EU borgere som f\u00f8ler seg urettmessig behandlet av administrasjonen i EUs organer.<\/p>

EU-lovgivning<\/strong><\/p>

I dag vedtar EU felles lovgivning for \u00e5 sikre like vilk\u00e5r for konkurranse innen EUs indre marked. Man vedtar ogs\u00e5 enhetlige tekniske standarder for varer og tjenester. Minimumsregler for vilk\u00e5r innen arbeidslivet hindrer sosial dumping. I dag finner det ogs\u00e5 sted en koordinering for \u00e5 sikre velferdssystemet i EU. P\u00e5 samme m\u00e5te arbeides det med felles milj\u00f8standarder. En stor mengde lover og regler gjelder ogs\u00e5 i Norge gjennom E\u00d8S avtalen. Det er fire typer beslutninger som fattes:<\/p>