{"id":451,"date":"2022-01-23T21:54:13","date_gmt":"2022-01-23T19:54:13","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/oslo-skal-vaere-en-trivelig-by-for-alle\/"},"modified":"2022-09-26T15:03:03","modified_gmt":"2022-09-26T13:03:03","slug":"oslo-skal-vaere-en-trivelig-by-for-alle","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/oslo\/aktuelt\/oslo-skal-vaere-en-trivelig-by-for-alle\/","title":{"rendered":"Oslo skal v\u00e6re en trivelig by for alle"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/div><\/figure>
\n\n\n\t
<\/div>

Vedtatt p\u00e5 Oslo H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8te 22. januar 2022<\/em><\/p>

I 2024 er det 400 \u00e5r siden den store bybrannen i hovedstaden, og 100 \u00e5r siden vi skiftet navn fra Christiania til Oslo. Oslo H\u00f8yre mener at byjubil\u00e9et er riktig anledning for et stort vedlikeholdsl\u00f8ft og en s\u00e5rt tiltrengt estetisk oppgradering av Oslos fellesarealer. Samtidig skal vi bygge Oslo for fremtiden, hvor vi tar klima p\u00e5 alvor og setter gode prinsipper for fin by hvor flere kan eie egen bolig<\/p>

Oslo skal v\u00e6re en milj\u00f8vennlig, trivelig og fin by<\/u><\/strong><\/p>

Dersom vi skal n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 kutte klimautslippene med 95 prosent i 2030, sammenlignet med 1990, er vi helt avhengige av \u00e5 f\u00e5 til store kutt i utslipp fra veitrafikk og avfallsforbrenning, som utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen av de totale utslippene i Oslo. Vi m\u00e5 f\u00f8lgelig fortsette den vellykkede satsingen p\u00e5 elbiler, og elektrifisere kollektivtrafikken, tungtrafikken og fergene. For \u00e5 begrense utslipp knyttet til privat bilbruk, m\u00e5 flest mulig velge kollektivl\u00f8sninger i hverdagen. Hvis Ruter skal klare \u00e5 f\u00e5 tilbake passasjerene som forsvant under pandemien, m\u00e5 kollektivtilbudet opprettholdes eller styrkes eller styrkes, s\u00e6rlig p\u00e5 h\u00f8yt trafikkerte strekninger.<\/p>

Vi m\u00e5 ogs\u00e5 satse ytterligere p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ned lokale utslipp, bedre kommunens rutiner for avfallsh\u00e5ndtering, og ivareta milj\u00f8 og biologisk mangfold. S\u00e6rlig er Oslofjorden truet av kraftig forurensing og mindre artsmangfold. Utslipp fra anleggssektoren medf\u00f8rer ogs\u00e5 store utslipp av klimagasser. Oslo m\u00e5 svare p\u00e5 denne utfordringen gjennom \u00e5 stille tydelige krav til anleggsbransjen om kliman\u00f8ytrale anleggsplasser.<\/p>

Oslo H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>

  • Sette inn \u00f8konomiske ressurser p\u00e5 tiltak som har st\u00f8rst effekt sett i forhold til b\u00e6rekraftsm\u00e5lene.<\/li>
  • Legge forholdene til rette for at g\u00e5ende og syklende blir prioritert i bybildet samt at man prioriterer helhetlige ruter og strekninger for g\u00e5gater og sykkelveier.<\/li>
  • Bygge en ny T-banetunnel mellom \u00f8st og vest som inkluderer sentrale omr\u00e5der som \u00f8vre Grunerl\u00f8kka, Sagene, Ullev\u00e5l sykehus og Bislett.<\/li>
  • Bevare Oslos bl\u00e5gr\u00f8nne struktur, gjennom \u00e5 sikre parker, torg, m\u00f8teplasser og gr\u00f8ntomr\u00e5der, samt tilgangen til fjorden og byens elver og bekker.<\/li>
  • At det ved nybygg stilles krav til klimavennlig materialbruk, holdbarhet, sirkularitet og livsl\u00f8psstandarder. Byggeplasser i Oslo skal v\u00e6re fossilfrie der det er mulig og p\u00e5 sikt utslippsfrie.<\/li>
  • Bidra \u00f8konomisk til \u00e5 gjennomf\u00f8re karbonfangst og -lagring fra forbrenningsanlegget p\u00e5 Klemetsrud.<\/li>
  • Prioritere arbeidet med opprydding av plast og fiskeredskaper i indre Oslofjord.<\/li>
  • Ta initiativ til et gjenvinningsanlegg for plast som kan ta imot plastavfallet for Oslos innbyggere.<\/li>
  • Oslo H\u00f8yre vil at ny str\u00f8mforsyning gjennom B\u00e6rum og deler av Oslo skal legges i kabel i bakken<\/li>
  • Tilrettelegge for et yrende, men sikkert og milj\u00f8vennlig b\u00e5tliv, inkludert omlegging til gr\u00f8nt b\u00e5thold.<\/li>
  • Etablere flere t\u00f8mmestasjoner for b\u00e5ttoalett<\/li><\/ul>

    Oslo skal v\u00e6re en fin og trivelig by. Politikere har en viktig rolle i \u00e5 sette krav til lokal tilpasning for nye bygg, samtidig som andre hensyn som lys, uteareal og innsyn hensyntas.\u00a0<\/p>

    Mange av innbyggerne i Oslo er spesielt glad i de eldre byggene og byg\u00e5rdene i byen. \u00c5 holde disse i god stand kan derimot by p\u00e5 utfordringer over tid. Mange beboerne holder kun til der i noen f\u00e5 \u00e5r og unng\u00e5r derfor utgifter til langsiktig vedlikehold. En annen viktig faktor for trivsel er god belysning. Dette kan v\u00e6re belysning av flotte bygg, plasser eller statuer og det kan v\u00e6re opplysning av parker, stier eller kirkeg\u00e5rder hvor vi ferdes.<\/p>

    Oslo H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>

    • Gjennomf\u00f8re et felles l\u00f8ft for en generell opprustning av nedslitte byrom og prioritere midler til renhold av byens gater og \u00f8vrige fellesarealer.\u00a0<\/li>
    • Utforme bydels- og str\u00f8kstilpassede retningslinjer for utbygging, som tar hensyn til karakter, historie og arkitektur<\/li>
    • Gjennomg\u00e5 belysning av offentlige bygg, kirkeg\u00e5rder, plasser og andre omr\u00e5der av spesiell karakter<\/li>
    • F\u00f8lge opp bygges\u00f8knader med spesielt fokus p\u00e5 tilpasning til gate og str\u00f8k<\/li>
    • L\u00f8fte sp\u00f8rsm\u00e5l om vedlikehold og avsetningsregler for sameier til rette instans\u00a0<\/li>
    • Utrede behov for egen byg\u00e5rdspolitikk<\/li>
    • Stille krav til staten om snarest \u00e5 avklare fremtidig bruk av sine tomme kulturbygg.\u00a0<\/li><\/ul>

      Slik skal vi bygge flere boliger og hjelpe flere til \u00e5 eie egen bolig<\/u><\/strong><\/p>

      I f\u00f8lge SSB er Finnmark og Oslo de eneste to fylkene hvor mer enn en av fem innbyggere bor i en bolig som leies. I Oslo \u00f8kte andelen som leier bolig fra 25,1 prosent i 2015 til 26,5 prosent i 2020. Oslo H\u00f8yre \u00f8nsker en b\u00e6rekraftig bolig- og byutvikling som hjelper flere mennesker inn p\u00e5 boligmarkedet.\u00a0<\/p>

      Oslo H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>

      • Gjennomg\u00e5 ledige kommunale og statlige bygg for \u00e5 se hvilke som egner seg til, og kan \u00e5pnes for, boligform\u00e5l eller boligutvikling<\/li>
      • Gjennomg\u00e5 industritomter, parkeringsplasser og andre omr\u00e5der med begrenset bruk i dag og vurdere hvilke som kan omreguleres til boligform\u00e5l<\/li>
      • Fjerne leilighetsnormen for \u00e5 tillate flere og mindre leiligheter i egnede omr\u00e5der som sentrum, bydelssentra og rundt fagskoler, h\u00f8yskoler og universiteter<\/li>
      • Vurdere \u00e5 \u00f8ke tillatt h\u00f8yde p\u00e5 bygg rundt kollektivpunkt, i sentrumsomr\u00e5der og bydels-sentrumsomr\u00e5der<\/li>
      • Gjennomg\u00e5 alle st\u00f8rre prosjekterte utbygginger sammen med ansvarlige selskaper og vurdere tiltak for raskere progresjon<\/li>
      • Gjennomg\u00e5 utkanten av byen opp mot markagrensa og vurderer om det er omr\u00e5der her som er godt egnet for utbygging uten skade p\u00e5 natur<\/li>
      • Legge til rette for flere leie-til-eie-boliger gjennom \u00e5 stille krav til at en viss prosentandel av byggeprosjekter er slike boliger<\/li>
      • Ta i bruk digitale verkt\u00f8y for \u00e5 redusere saksbehandlingstiden i plan- og byggesaker<\/li>
      • Gjennomf\u00f8re en mulighetsstudie av potensialet for \u00e5 bygge mer i Kvadraturen<\/li><\/ul>

        Oslo H\u00f8yre sier nei til fortausskatten<\/u><\/strong><\/p>

        H\u00f8yre vil hindre at vanlige folk m\u00e5 ta utbyggernes regninger.<\/p>

        • Oslo kommune m\u00e5 umiddelbart stanse praksisen med \u00e5 kreve infrastrukturtiltak som utbygger kan skyve over p\u00e5 naboer til nye utbyggingsprosjekter. Dette m\u00e5 gjelde inntil nytt regelverk foreligger.<\/li><\/ul>

          En god og helhetlig byutviklingspolitikk<\/u><\/strong><\/p>

          Oslo er en moderne by og Oslo H\u00f8yre mener vi m\u00e5 legge til rette for en god og helhetlig byutvikling, som bevarer Oslos s\u00e6rpreg samtidig som vi l\u00f8fter byen opp til en moderne og velfungerende hovedstad.\u00a0<\/p>

          Oslo H\u00f8yre mener f\u00f8lgende punkter s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5:<\/p>

          • S\u00f8rge for at barnetr\u00e5kk og sikre skoleveier blir ivaretatt<\/li>
          • Forholde seg til den gjeldende sm\u00e5husplanen<\/li>
          • Stille krav til arkitektonisk kvalitet, variasjon, estetikk og innovasjon b\u00e5de i byrom og p\u00e5 fasader. Kommunen m\u00e5 tenke helhetlig og sette nybygg i kontekst med omr\u00e5dets historiske eller moderne identitet.<\/li>
          • Bevare kulturminner og kulturbygg, samt s\u00f8rge for at de ikke forfaller, men f\u00e5r en sentral plass i n\u00e6rmilj\u00f8et<\/li>
          • V\u00e6re restriktive til \u00e5 rive bygg som samfunns\u00f8konomisk og milj\u00f8messig kan forsvares \u00e5 restaureres.<\/li>
          • S\u00f8rge for effektiv tomteutnyttelse ved utvikling av \u00abN\u00e6rhetsbyen\u00bb, der gode lokalmilj\u00f8er skaper et helhetlig servicetilbud i n\u00e6rmilj\u00f8ene<\/li>
          • N\u00f8dvendig sosial infrastruktur som f.eks skole, barnehager og sykehjemsplasser skal f\u00f8lge med som en integrert del av enhver godkjennelse av ny byutvikling<\/li>
          • N\u00f8dvendig Infrastruktur som veier og kollektivtrafikk m\u00e5 f\u00f8lge og dimensjoneres enhver st\u00f8rre utbygging\u00a0<\/li>
          • S\u00f8rge for at reguleringsmyndighetene har ett konstruktiv samarbeid med utviklere<\/li>
          • Ha en kritisk holdning til hva kommunen selv skal eie utover sentrale form\u00e5ls og kulturbygg<\/li>
          • Jobbe for en oppmyking av parkeringsnormen. Plasser for delebiler, og ulik bruk av samme parkeringsplass p\u00e5 dag- og kveldstid b\u00f8r det for eksempel gis rom for<\/li>
          • Sette h\u00f8ye krav til aktivt byliv p\u00e5 grunnplan i nybygg, gjennom n\u00e6ring eller annen utadrettet aktivitet.<\/li>
          • Etablere flere ladeplasser for elbiler.\u00a0\u00a0<\/li><\/ul><\/div><\/div><\/div><\/div>