En historisk Østfold-dag!

Endelig får vi en skikkelig reduksjon i antall kommuner. Valget handler om Høyre skal få fortsette denne jobben, eller om kommunetallet skal begynne å øke igjen med Ap og Sp ved roret.  

Når neste 100 kommuner går sammen frivillig, er det fordi de ønsker å gjøre velferden bedre for folk.


Støre har vinglet og Vedum har bremset og vi må unngå at de får sjansen til å reversere en kommunereform som vil medføre bedre velferd til innbyggerne.

 

Valget i september står mellom modernisering og reversering. Høyre tror på Norge, og vi gjennomfører endringer som må til for at vi fortsatt skal være verdens beste land å bo i.

 

I juni ble ny kommunestruktur vedtatt i Stortinget. Antall kommuner reduseres nå fra 426 til 354 - en reduksjon på 17 prosent, klart mest på 50 år.

 

Moss og Rygge blir en ny kommune. Det samme med Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad – til én ny stor kommune i Østfold. Rømskog bytter fylke fra Østfold til Akershus. Alt fra 1. januar 2020. 

 

Kommunene har levert rekordgode økonomiske resultater de siste årene. Gode og stabile overføringer fra staten, kombinert med høy skatteinngang og god styring i kommunene har gitt økt politisk handlingsrom lokalt.

 

Jeg vil også gi ros til de 47 Ap-ordførerne og 22 Sp-ordførerne som har arbeidet for at sin kommune skal gå sammen med naboen. Det er godt å se at gode lokale løsninger trumfer partipolitiske taktikkeri som Støre og Vedum har stått for i Stortinget.

 

Vinnerne i kommunereformen er innbyggerne. Nye sterke kommuner kan sikre bedre tjenester. De aller fleste sammenslåingene er frivillige, og kommunene skal ha honnør for at reformen har kommet så langt.


Det er behov for fortsatt kommunereform i Norge, det stikk motsatte av Sps linje med reversering av sammenslåinger om de skulle komme til makten.

 

Reformen er ikke over – vi forventer at flere kommuner ønsker å slutte seg til reformen, og det må de få lov til. Derfor skal det fortsatt være gode økonomiske gulrøtter for de som går sammen.

 

Den mest negative rollen i arbeidet med kommunereformen er det Arbeiderpartiet har hatt. Historisk har partiet vært et reformparti som har stått sammen med Høyre om store, viktige og kontroversielle reformer. Dette til tross for at kontrakten med velgerne i valget 2013 sa noe helt annet. Da ville de med frivillighet ha endret kommunestruktur – og tvang i unntakssituasjoner der kommuner hindret en fornuftig løsning. Glemt er løfter til velgerne i valgting.

 

I kommunereformen har Ap vært en bremsekloss, og det er toppet med at de har gjort felles sak med Senterpartiet. Reformpartiet har blitt et reverseringsparti.

 

Vi flytter mer makt nærmere der folk bor, mindre skal kunne omgjøres av fylkeskommunen og staten. Vi styrker lokaldemokratiet: Kommunene får flere oppgaver å bestemme over; staten overstyrer mindre, slik at kommunens vedtak gjelder oftere; vi styrker kommuneøkonomien så kommunene har mer å rutte med – slik legger vi grunnlaget for bedre kommuner, bedre lokalsamfunn og bedre velferd.

 

Høyre ønsker kommuner som kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Dette er bedre enn det som åpenbart har blitt Senterpartiets nye ideal: At kommunestyrene outsourcer tjenestene fra kommunen til interkommunale ordninger

 

Penger som før gikk til kommunale lederlønninger skal nå gi billigere og bedre eldreomsorg, skole og barnehager - Mindre penger til administrasjon, mer til tjenester.

 

Ingen lokalsamfunn blir nedlagt når kommunen blir større og sterkere, det er ingen regler som man må ha kun ett kommunesenter dersom det er behov for flere. Flere kommuner har vedtatt delt lokalisering som en del av sammenslåingen.