Er nullvekst i personbiltrafikken et mål eller en visjon?

Det har i den siste tiden vært flere leserinnlegg, artikler og kommentarer til trafikk, ulykker, personbiltrafikk og kollektivtrafikk. 

Vegdirektoratet har fastsatt at det ikke skal være vekst i personbiltrafikken selv med en beregnet befolkningsvekst på ca 17000 frem til 2030. Det politiske miljø i nedre Glomma skal fastsette hvilke virkemidler som skal benyttes for å unngå personbilvekst. I det minste kan det sies at dette er en svært så ambisiøs målsetting.

 

Tiltakene  som skal settes i verk for å nå målet, fremstår som en blanding av planlegging med lange tidshorisonter i form av fortetting og opprettelse av bomringer i tillegg til kortsiktige parkeringsrestriksjoner. I alle disse tiltakene er det lett å finne paradokser.

 

Nullvekst i personbiltrafikken er motivert ut fra mindre utslipp av miljøskadelige stoffer som for eksempel CO2. Dette høres fornuftig ut. En reduksjon i personbiltrafikken vil naturlig nok føre til mindre utslipp. Kjøp av nullutslippsbiler er mye høyere enn først antatt slik at mål om mindre utslipp vil nås tidligere enn først beregnet.  

 

Når RV 111 fra Ørebekk til Simo er ferdig, etableres bomringen rundt Fredrikstad som den første delen av veifornyelsen i nedre Glomma. Bompenger  vil virke hindrende på biltrafikken, i alle fall i starten etter  innføringen. Innkrevde penger fra bilistene benyttes til å nedbetale de nybygde veiene. Nullutslippsbiler betaler ikke bompengeavgift. Den biltype som øker mest, er derfor ikke med på nedbetaling av veiene. Konsekvens over tid vil være lengre nedbetalingstid, innføring av avgift på nullutslippsbiler eller betydelig dyrere bompengeavgift. Målet med veifornyelse er å kunne takle veitrafikk etter dagens behov og å få ned antall ulykker. Hvor lenge skal nullutslippsbilene få slippe unna sin del av dette?  Økes avgiftene kan det redusere kjøpet av el-biler og dermed kan vi stå overfor en situasjon at veifinansieringen går tregere og reduksjon i utslipp vil ta lenger tid.

 

Høyre vil tilby et realistisk alternativ til annen transport  enn personbilen. Mange er avhengig av egen bil basert på den levestandard vi har tilegnet oss.  Med en relativ økning av antallet eldre vil satsing på mer gang og sykkel ha store utfordringer for å nå oppsatte mål. Det er ikke mulig å sørge for kollektivt tilbud over alt i nedre Glomma. Unge foreldre med småbarn, bevegelseshemmede, både unge og gamle må ikke få et forringet tilbud.  Bilen ble allemannseie fra 1960. Nå skal vi snu våre tilegnede vaner mhp bruk. Det vil ta lenger tid enn kortsiktige 4-års kampanjer fra Samferdselsdepartementet å endre folks bruk av bilen.  

 

Fortetting av hvor vi skal bo i fremtiden har flere kommuner allerede lagt inn i sine kommuneplaner. Helst skal næringseiendommer også ligge i fortettingsområder. Det vil gi best effekt for effektiv utnyttelse av kollektivtrafikken, for gående og syklende og dermed redusere behovet for bruk av bil. Dette vil være en prosess som vil gå over svært mange år, om det er det vi ønsker. Dette brukes som et viktig argument for å få ned bruken av personbil – i dag, virkningen vil ligge langt frem i tid.

 

Færre biler og mer folk som bruker kollektiv, sykkel og gange gir et triveligere sentrum, hevdes det. Her er det et misforhold. Trivsel i sentrum skapes av de menneskene som er i sentrum. Da må vi gi dem mulighet til å komme dit på sin egen måte. Fredrikstad har etablert utmerkede parkeringsområder i fjell og i parkeringshus. Gjennom en endret parkeringsstrategi og mer liberal parkeringspolitikk ser vi hvordan aktiviteten har kommet tilbake i sentrum. Her har vi dilemmaet igjen. Personbilhindring og lavere aktivitet i sentrum eller en mer liberal holdning til personbilen og større trivsel i sentrum.

 

Vegdirektoratet har nå lagt frem sin modell. De folkevalgte organer skal ta stilling til hvilke aktuelle tiltak som er nødvendig for at personbiltrafikken ikke skal økes.  Bilen har kommet for å bli. Likevel må det satses fullt på økt tilbud på kollektivtilbud og på gode gang og sykkelveier. Men hva er det som fortsatt driver oss til å ”fordømme” bilen når vi om få år har utslippsfrie biler?

 

Arbeidet med reduksjon av personbilbruk hadde blitt mer realistisk ved å gjøre mål om mindre personbilbruk til en visjon på lik linje med visjonen om ingen drepte i trafikken. Arbeidet hadde da gått fra en prosjektorientering til et varig arbeide, med større samsvar mellom tidfesting av tiltak og effekt av tiltakene.

 

Tor Prøitz

Fylkestingsmedlem for Høyre