Gjenkjennelig Høyre?

Redaktør Harald Stanghelle har en interessant betraktning av Høyre og Erna Solberg i Aftenposten av 2. September. Han mener Statsministeren ikke har tatt skikkelig grep om Sylvi Listhaugs utspill som ansvarlig regjeringsmedlem på den ene side og FrP’s stortingsgruppe som høylytt har gått sine egne veier i flere viktige saker stikk i strid med deres egne statsråders anbefalinger.


Stanghelle hevder i samme kommentar at Høyre er blitt et pengebrukerparti og er ikke lenger det økonomisk forsvarlige parti som Høyre har vært i alle år.

 

Stanghelle har nok rett i flere av sine betraktninger. Det jeg savner er hvilken situasjon partiene har taklet i inneværende 4-års periode og som muligens har gjort at sammenligning med det tidligere Høyre vil måtte fravikes. Her noen momenter som savnes:

 

Høyre gikk til valg i 2013 på at det virkelig var et borgerlig alternativ. Det ble det. Åpne diskusjoner mellom samarbeidspartiene har gjort det mulig å følge med de forskjellige partienes standpunkter. Før avgjørelse i Stortinget har hele Norge fulgt med på hvordan kompromisser ble dannet for å få til et borgerlig flertall ved avstemning i Stortinget. Ettersom ingen av partiene på Stortinget har flertall, må det dannes allianser. Dette må åpne for kompromisser. Dette har Erna Solberg klart å styre etter min oppfatning på en svært god måte. I løpet av stortingsperioden har det ikke blitt stilt et kabinettspørsmål overfor regjeringen, kun overfor enkelte statsråder.

 

Regjeringssamarbeidet har fungert. Det kan sikkert uttrykkes slik som Stanghelle gjør, en svak statsminister som ikke holder orden i egne rekker. Imidlertid, det er stortingsvalg, ikke regjeringsvalg. Det er partiene som representerer demokratiet og som kjemper om størst mulig oppslutning om sin politikk for å  få flest mulig av sine representanter inn på Stortinget. Det er partienes programmer og velgernes sympatier til et parti som er grunnlaget for  sammensetningen av Stortinget. Deretter starter regjeringskabalen. Mange setter FrP og Høyre sammen som et regjeringsparti, men her må hvert enkelt partis ledelse og partienes programmer være bestemmende for hvilke utspill deres stortingskandidater vil gjøre. Sylvi Listhaugs måte å fremføre innvandringspolitikk på er ikke Høyres innvandringspolitikk. Derfor er det Siv Jensen som FRP’s partileder, som er ansvarlig for hvilke utspill partiet gjør. I en valgkamp blir det feil å gi statsministeren ansvaret for den type utspill.

 

Det andre hovedmomentet som fremkommer i kommentaren er at Høyre har sluppet bremsene slik at  pengebruket har økt sterkt. Dette har sin bakgrunn i en situasjon med betydelige endringer i den økonomiske situasjon for landet. Tiltak for å redusere den negative effekten av sterkt redusert oljepris ville være uforsvarlig ikke å sette i gang. Slike tiltak koster. I dag ser vi at dette har vært fornuftig bruk av ”egenkapitalen” i selskapet Norge. Reserver er til for å brukes bl.a. når det skjer uforutsette hendelser. Allerede nå signaliserer statsministeren en strammere linje i opplegget for statsbudsjettet for 2018.

 

Det har vært nødvendig for alle fire samarbeidspartier å gi og ta for å unngå et regjeringsskifte. Erna Solberg har klart å føre en samlende borgerlig politikk. Hvilket alternativ ville vært mulig? Antagelig en rød/grønn mindretallsregjering som bak lukkede dører hadde kommet frem til forslag uten alternativer. Gjennom de borgerlige partienes samarbeid har Norge unngått en slik situasjon med usikkerhet og frustrasjon.

 

Etter 11. September vil regjeringsdiskusjonen starte med basis i hvordan det norske folk har stemt. Er det grunnlag for fortsatt borgerlig samarbeid med Høyre og FrP og mulig flere i regjering er min anbefaling at noen statsråder bør skiftes ut, deriblant de mest ytterliggående som Sylvi Listhaug. Når partiarbeidet er avsluttet i en valgkamp, skal de politiske partier tilbake til hverdagen og kjempe for sine programmer. Det må skje i et samarbeid hvor kompromisser i mange tilfeller vil være nødvendig.  Da er det som Stanghelle uttrykker det ikke plass til privatpraktiserende statsråder i en borgerlig regjering!

 

Tor Prøitz

Fylkestingsmedlem for Høyre