Høyre leverer i regjering

Nasjonal beredskap og sikkerhet er den viktigste oppgavene for politiske beslutningstagere i en stat. Etter at Høyre kom i regjering har det blitt 2000 flere politifolk, en forbedret helikopterberedskap gjennom investeringer i tre nye politihelikopter og mer kampkraft i Forsvaret.

Samtidig tar det tid å snu 20 års nedbygging av Forsvaret – noe ikke minst de rødgrønne må ta en stor del av skylden for. Tiltakene Høyre i regjering har gjennomført for å snu den gamle utviklingen har begynt å virke.

Mens AP og SP kuttet over 300 millioner kroner av Heimevernets budsjett, har denne regjeringen økt HV-budsjettet hvert eneste år. Bare i 2017 økte det med 16 %. Samtidig investeres det en halv milliard i nye feltvogner, beredskapslagre fylles opp og det trenes mer. I 2009, på AP og SPs vakt, øvde ingen av HVs områdestyrker. Det er vedtatt en egen utredning av landmakten som del av langtidsplanen. Det er satt av nærmere 6 milliarder kroner til investeringer i Hæren bare de neste fire årene. Vi skal sikre at de investeringene brukes på riktig måte og følge opp resultatene av landmaktutredningen. Høyre har i regjering økt forsvarsbudsjettet for 2017 med 2,2 milliarder kroner, og vil bruke over 1 billion på det norske Forsvaret over en 20 års periode.

 

Den sittende regjeringen har også prioritert sivil beredskap. Vi har gjennomført en politireform som blant annet flytter politiet fra kontoret og ut i gatene. Å bruke ressurser på å holde kontorer åpne noen timer i uken gir ikke god beredskap. Politiet skal ut på hjul og bruke bilen som kontor i større grad. Vi får flere patruljer, og et mer synlig og nært politi ute i distriktene. Politiets fagmiljø er større, og politiets sikkerhetstjeneste er styrket. Politiet har også fått nye metoder for å avdekke kriminalitet og terrorplanlegging. Samarbeid mellom politi og Forsvar er styrket gjennom en ny instruks for Forsvarets bistand til politiet. Disse tiltakene er fulgt opp etter anbefaling fra blant annet 22. juli-kommisjonen. En slik prioritering gjør vårt samfunn sterkere og tryggere.

 

Selv om det er lagt ned mye arbeid i landets beredskap har vi fortsatt mye å gjøre. Flere forsøker å slå politisk mynt på Riksrevisjonens rapport om objektsikring fra 2016. De forsøker å bruke rapporten som et bevis på at regjeringen ikke har levert resultater for den nasjonale beredskapen. Riksrevisjonens rapport fra 2016 fokuserer kun på en isolert del av beredskapen, og omhandler forhold fra 2015. Høyre bruker rapportens anbefalinger for å gjøre landets beredskap enda bedre.

 

APs stortingsrepresentant Svein Roald Hansen skriver i en kronikk i flere aviser at Høyre ikke har levert på «egen vakt» når det kommer til å styrke det norske Forsvaret. Det er interessant å snu spørsmålet tilbake til Hansen. Hva gjorde Arbeiderpartiet i regjering på «egen vakt»? Det er lett å se hvordan forsvar og beredskap ble nedprioritert i den rødgrønne regjeringen. Forsvarssektoren var blant de departementene som med AP og SP i regjering hadde lavest vekst i perioden fra 2005 til 2012. Når det kommer til HV reduserte den rødgrønne regjeringen antall distrikt fra 13 til 11, og sentrale militære funksjoner som eliteavdelingen HV-016 og kommandostrukturen til Sjøheimevernet ble lagt ned eller flyttet. Den rødgrønne regjeringen førte og en forsvarspolitikk som var preget av lite åpenhet, og de unnlot å fortelle om den reelle situasjonen i forsvaret over flere år.

 

Tidligere statsråder bruker den sikkerhetspolitiske situasjonen i tidsperioden 2005-2013 som unnskyldning for å unndra seg sin del av ansvaret for nedbyggingen av Forsvaret. SPs Liv Signe Navarsete sa i 2016, «vi tenkte ikke det var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret». En slik ansvarsfraskrivelse er meget uheldig. Det norske Forsvaret kan ikke styres etter svingninger i det sikkerhetspolitiske bilde, men skal styrkes kontinuerlig som vår viktigste sikkerhetsventil. De utfordringene vi observerer i norsk forsvarssektor oppsto ikke ved regjeringsskiftet i 2013, men er et resultat av forsvarspolitikken gjennom de siste 20 år.

 

Høyre har i regjering vært åpen om de utfordringene norsk forsvarssektor opplever, og vi skal fortsette vårt arbeid med å forbedre mangler og dekke behovene til sektoren. Dette er noe som krever systematisk politisk arbeid og prioritering over lang tid. Derfor er beredskap og sikkerhet viktig for Høyre.