Hva har skjedd med Arbeiderpartiet?

I flere saker den senere tid har vi sett at Ap hopper fra standpunkt til standpunkt. De tre siste, og største, eksemplene er i forsvarspolitikken hvor de ikke lenger står ved langtidsplanen for Forsvaret som de stemte for i desember 2016. Sist uke hadde de minst to meninger hva gjelder hjemsending av grunnløse asylsøkere til Afghanistan, og sist ute var deres alternative statsbudsjett hvor de åpenbart hadde glemt hva de lovet i valgkampen for noen få måneder siden.

La oss se litt på Aps alternative budsjett. Her vingler de videre i skattepolitikken hvor de prøver å være både for og mot skattelette på samme tid. Nå vil de beholde lettelser de tidligere har vært mot og kalt usosiale. Det tar jeg som et tegn på at Ap nå er enig med Høyre i at lavere skatt kan gi mer velferd.  

Ap mener likevel at mer penger er løsningen på alt. De gir litt her og litt der til mange formål – uten nye ideer eller reformer som kan gi et mer bærekraftig velferdssamfunn. Høyre har vist at vi kan få til både skattelette og mer velferd, fordi vi fornyer og forbedrer samfunnet.

I valgkampen hadde Ap ett svar på alle spørsmål: 15 mrd i skatteøkning. Nå reduserer Ap økningen av skatter og avgifter til totalt ca 8 mrd i forhold til regjeringens forslag. Aps leder Gahr Støre presiserte i valgkampen både hvordan 15 mrd i økte skatter og avgifter skulle gjennomføres og nøyaktig hva de 15 milliardene skulle gå til. Trond Giske reduserer nå skatteøkningen og avlyser dermed mange av Støres valgløfter. Ap kan ikke love satsinger for 15 milliarder i valgkampen og etter valgkampen mene at man skal få til det samme med halvparten. Det blir som å selge en Tesla til prisen av en Lada. 

Hele Aps veisatsing fra juni-måned er borte. Dette viser at det vi kalte for Aps valgbløff stemmer. Det er satt av null kroner til veibygging. 60 millioner er kuttet i selskapet Nye Veier. Sammenlignet med regjeringens 2018-budsjett, foreslår Ap å øke skatter og avgifter med 8,3 mrd kroner. De holder deler av løftet sitt om økt fradrag for fagforeningskontingent. Dette koster 185 millioner. Formuesskatten øker de med 3,2 milliarder og de bilrelaterte avgifter øker de med 1,8 milliarder.

Retningsvalget de neste årene vil stå mellom de som evner å utvikle nye politiske løsninger som sikrer velferden, og de som tviholder på at folk skal betale mer fordi politikerne ikke klarer å løse statens oppgaver på en bedre måte. Dersom opposisjonens eneste politiske svar fremover skal være skatteøkninger og fortsatt vekst i offentlige utgifter, vil de bli svar skyldig. Da holder det nemlig ikke å øke skatten bare én gang.